Tag Archives: nordmenn

Med fremtida bak seg

Som vanlig har jeg tilbragt sommeren i barndomsbyen min Grimstad. Skjønt barndom og barndom fru blomstrende ripsbusk. Jeg bodde bare i byen fra 8. klasse til jeg ble utvist fra gymnaset i andreklasse.

Det var tydeligvis likevel nok til å bli husket svært godt av enkelte. Det kan muligens ha noe med min generelt utagerende adferd og skalperte sveis å gjøre, jeg utelukker ikke det.

379683_10152076496530781_420451126_nFordelen med det var jo imidlertid at jeg hadde god trening i å være skalla før jeg måtte på cellegift i voksen alder og ble skalla igjen.

556787_10151796554430781_153516197_nJeg kan imidlertid ikke gå til byen og handle her i Grimstad uten å bli shanghaia av en eller annen som mener de har gått på ungdomsskolen eller gymnaset sammen med meg.

Heeeeeei! Hvordan går det? Husker du Ole, han ble prest. Og Kari, hun flytta på landet. Og Pål, han som du var så forelska i?

DS7_2393De ramser opp navn og hendelser i frydefullt tempo mens jeg bare står der med glassaktig blikk og tenker: Åh nei, hvem eeer dette mennesket og hva snakker hun om? Det ringer absolutt ingen bjeller.

Nå skal det jo innrømmes at før nevnte cellegift har tatt et seriøst jafs av hukommelsen, men jeg kan ikke huske at jeg husket så mye av ungdomsskoletiden før jeg fikk senskader heller.

For meg er det helt ubegripelig at folk i min alder kan gå rundt å huske alt og alle man hadde rundt seg for over 30 år siden.

Men det aller verste er jo at de blir snyt fornærma og mistenkeliggjør en på det groveste dersom man ikke husker enhver triviell tildragelse fra 16-års alderen. Da er det liksom den som ikke husker det er noe galt med?!

DSC05664Da jeg intervjua Anne Lindmo for Tara i Paris i fjor, sa hun noe jeg syns disse folka kan ta til seg: «Det finnes to typer mennesker. De som hadde russetida som høydepunkt i livet og de som har hatt en betydelig stigning i programmet etter det.»

DSC05556For hvis du sørger for å oppleve litt de neste tretti åra, er det jo rett og slett ikke plass til masse trivia. Alle kan ikke leve med fremtida bak seg.

Jeg syns det er helt greit å leve livet i små sirkler og aldri flytte fra fødebyen, men det er når man forventer at alle andre skal leve etter samme normer og interessefelt at det bærer galt av sted.

Det er litt Norge på sitt verste det der: Å bare være trygg i det små. Er du ikke som meg er det noe galt med deg. Ligner ikke dine livserfaringer på mine, snakker vi ikke samme språk.

Vel, kanskje vi likevel bør vende tilbake til ungdomsskolebenken noen og enhver. Om ikke annet så for å lære oss litt flere språk 😉

Leave a Comment

Ikke din nordmann

Og ikke din kvinne heller. Nå må norske menn nektes muligheten til å bruke likestilling, feminisme og kvinnesak som argument for sine menneskefiendtlige og kvinnehatende holdninger.

Vi må ta til motmæle, snu dem ryggen og sette dem på plass hver gang de patruljerer gatene på vegne av Odin for å trygge kvinners sikkerhet på byen, eller som atskillig mer utbredt er: Når de argumenterer for å sperre flyktninger ute fra Norge fordi «de kommer fra patriarkalske kulturer som vil være skadelig for frigjorte, norske kvinner.»

Eller når de sprer fremmedfrykt og paranoide vrangforestillinger etter massesjikanering i Köln og roper «se, sånn vil alle Europas kvinner bli behandlet hvis vi slipper inn flere flyktninger» i Caps Lock.

12801164_1116491925061567_4459288095915160191_nVi vet jo fortsatt at de aller fleste voldtekter og seksuelle overgrep i Norge ikke er overfall begått av asylsøkere eller innvandrere, men av etnisk norske venner, bekjente eller kjærester som kampanjebildet over illustrer så treffende. Det er hentet fra regjeringens egen innsats mot vold i nære relasjoner; dinutvei.no.

I går rota jeg meg nemlig inn i en debatt på FB-veggen til Marie Simonsen. Det skulle jeg aldri ha gjort. Hun stilte et åpent spørsmål om hva økt innvandring vil gjøre med likestillingen i Norge. Hun utfordret til å tenke utenfor boksen. Det gikk imidlertid ikke lang tid før boksen ramlet i hodet på oss.

I følge enkelte menn i den tråden og rundt omkring på nettet og i kommentarfelt generelt, er det altså bare et spørsmål om tid før det blir niqab, burka og barnepass på oss alle sammen hvis flere flyktninger får passere norske grenser.

tarapib5Jeg vet ikke med dere gutta, men vi andre legger oss i hvert fall ikke ned og trygler etter burka bare fordi noen mener det er en god ide. Vi er vant til å slåss for våre rettigheter. Vi er ikke redde. Vi har alltid sett mye verre før. Det har aldri dere. Det har jo det hvite, mannlige privilegium sørget for. Jeg skjønner det gjør vondt å miste det, men vettu hva? Det gir jeg faen i. Livet er ikke for pyser!

tarapi1Vi andre er rett og slett ikke så pinglete pushovers at vi lar oss diktere. Av noen. Heller ikke av sinte, hvite menn som sitter og webwanker ved tastaturene sine i jakt på en tapt manndom og fornyet ridderstatus i egne øyne.

For vi vet jo at dere er menn som overhode ikke vil kvinner vel. Nå som kvinner og barn flykter etter sine menn gjennom Europa, hører vi ikke annet fra deres kant enn trampeklapp over tåregass og piggtråd. Når norske kvinner voldtas av sine etnisk norske menn, venner og kjærester, er det også rungende taust. Likestilling og kvinnesak er bare et gissel fanget og kneblet i deres mørke gutterom og mancaves.

Akkurat som dere tar hele det norske folk som gissel når dere sier dere vil verne om norsk kultur som dere påstår er truet av utslettelse hvis vi slipper inn for mange folk dere ikke skjønner dere på. Sorry gutta, men jeg er ikke deres nordmann.

Nå er det jo 8. mars og greier. La oss ta Norge tilbake og vise disse mannslingene hva likestilling, solidaritet og norske verdier egentlig handler om. La oss stanse dem nå. Grensen er nådd.

Leave a Comment

Da Syria kom til Frogner

Du tror det ikke før du får høre det i en frisørsalong på Frogner. Men la meg begynne med begynnelsen. For en drøy uke siden satt jeg på en fortauskafe i Beirut og var fly forbanna på Norge og nordmenn.

DSC07711Libanon som er på størrelse med Aust-Agder fylke, har snart tatt imot 1, 5 millioner syriske flyktninger. Da jeg forlot Gardermoen drev Facebook-høyre og norsk offentlighet fortsatt og diskuterte hvor vanskelig det ville bli for Norge å ta imot 8000. Samtidig meldte Amnesty at det nå er over 11 millioner menn, kvinner og barn på flukt som følge av krigen i Syria.

11953256_698249763651939_2235605293934963830_nSå jeg skrev et eitrande forbanna blogginnlegg om verdens bevisstløse overklasse på den fortauskafeen i Beirut. Jeg var rett og slett litt deprimert og hadde nesten mista trua på mine egne landsmenn og kvinner. Jeg var redd all medmenneskelighet og sunn fornuft hadde drukna i det oseanet av velstand vi velter oss i.

Three-year-old-Syrian-boy-Aylan-Kurdi-495x650Men så var det altså en helt annen drukning som skulle få oss til å våkne. Lille Aylan Kurdi som lå død på stranden i Tyrkia, vekket hele Europa. Jeg vet ikke hva det var med akkurat ham, jeg har hatt bilder av drukna, syriske barnelik i Facebookfeeden min lenge nå, men lille Aylan nådde helt frem til avisenes forsider. Takk og lov for det.

11949386_10155986998585223_5130101020455811955_n Jeg er nemlig en av dem som syns det er helt på sin plass å vise slike bilder i sin rette sammenhengen når spekklaget rundt både hjerterot og hjerne er så smellfett at bare den aller hardeste skyts trenger gjennom. Men Lille Aylan trengte gjennom. Han slapp inn. Han fikk oss til å åpne. Det er helt fantastisk å se engasjementet til nordmenn i de mange Refugees Welcome-gruppene nå.

Så var vi ikke helt ødelagt likevel. Så hadde vi kjærlighet å by på. Så kunne vi hvis vi ville. Facebook-høyre ligger tilbake med brukket rygg der medmenneskeligheten nå har tatt over. Vi skjønte at vi hadde latt dem dominere diskusjonen altfor lenge uten at vi gadd å protestere, orket å minne dem på at vi er ikke sånn. Ikke folk flest.

Nå er det ikke bare vi som hjelper flyktninger, men dem som har hjulpet oss med å få troen på medmenneskeligheten tilbake. Nå gjenstår det bare å gjenreise verdigheten til våre politikere. Bruk stemmeretten 14. september.

DSC07760Men så sitter man i en frisørsalong på Frogner da. En god venn er nemlig frisør der og en av veldig få jeg tillater å klippe den julenissehvite sveisen min. Han fikk meg også til å le så tårene trilla midt oppi alt. Han og en kollega fortalte om et par kvinnelige Frogner-beboere som litt uforberedt hadde kjent hjertet tine og donert til flyktningesaken de også.

Hun ene hadde donert et par smelldyre strass-stilletter og hun andre en såkalt «bandasjekjole» fra Hèrve Lèger til tusenvis av kroner. For som de sa: Selv flyktninger fortjener å føle seg fine. Jeg så selvsagt umiddelbart for meg alle flyktingene som er samlet på Tøyen her i nabolaget nå, vakle ned mot Grønland i gallakjoler og stillett med plakater påskrevet «Only in Norway».

Samtidig er det jo enda godt at hjertet befinner seg på rett plass når man har hodet under armen og armen i en bandasjekjole. Det er nemlig ikke «føleri» og «sentimentalisme» å engasjere seg i flyktningesaken nå. Det er grunnleggende menneskelig. Så får vi bare håpe at litt elementær kunnskap om verden rundt oss fester seg hos verdens overklasse etter hvert.

Leave a Comment

Fear and loathing in Sweden

Da VG forleden igjen kunne melde at over halvparten av alle nordmenn ønsket å få slutt på all innvandring til landet grunnet deres dårlige evne til integrering, innså jeg at jeg er altfor dårlig integrert selv. Noe måtte gjøres og det straks ellers risikerer jeg å aldri få lov til å flytte hjem fra Jamaica på permanent basis.

«Stadig flere nordmenn er misfornøyde med integreringspolitikken, og 53,7 prosent av de spurte i en ny undersøkelse vil stenge grensene for innvandrere», meldte VG. Innvandrere er altså ikke norske nok for nordmenn. Men hva innebærer det å være en god nordmann egentlig? spurte jeg bekymret min gode og helnorske venninne Turi på telefonen. Svaret hennes kom spontant og uten nøling: Sverige!

Noe av det aller norskeste nordmenn gjør bortsett fra å dra på hytta er nemlig å dra til Sverige for å handle. Bare i påsken i år handlet nordmenn for 210 millioner kroner på den andre siden av svenskegrensa og knuste dermed alle rekorder fra tidligere. Jeg har aldri vært på harrytur til Sverige og sant og si vært grønn av misunnelse på alle venner og bekjente som stadig frekventerer grensa. For meg har det alltid fortonet seg veldig eksotisk.

Utstyrt med tips om hva det lønner seg å kjøpe fra alle de deilige småtøsene som henger på Tarapi sin Facebook-gruppe, kastet jeg og Turi oss i bilen og kjørte mot grensa. Selv om Turi har vært i Sverige før, ble det raskt klart at hun ikke har kryssa grensa tilstrekkelig mange nok ganger til å bli proff nordmann hun heller. Da vi kom ut med kvota fra systembolaget og skulle legge den i bagasjerommet, oppdaget vi nemlig at Turi hadde vært så uheldig å smugle med seg noen flasker deilig, italiensk årgangsvin INN i Sverige! Flaskene var en gave fra en venninne på feriebesøk i Norge fra sin faste bopel i Italia og Turi hadde aldeles glemt å ta dem ut av bilen.

På vei til Nordby-senteret diskuterte vi heftig hva vi skulle gjøre nå: Risikere å bli arrestert for vinsmugling på grensa (mest sannsynlig bare bot, men likevel), drikke opp den overskytende vinen og bli tatt for fyllekjøring (det ville jo i det minste være en morsommere måte å bli arrestert på) eller bare legge den igjen i Sverige? Som de gode nordmenn vi var i ferd med å trene oss til å bli, landet vi likevel på et fjerde alternativ: Smugle med oss hele driten tilbake over grensa og satse på å ikke bli tatt! Det er tross alt det de fleste gode nordmenn gjør.

Oppildnet av min nye status som blivende proffsmugler, ble jeg aldeles fra meg av begeistring da godtebutikken på Nordby-senteret kunne skilte med en hel disk lavkarbogodterier uten sukker! Jeg trodde et øyeblikk jeg var død og hadde havnet i paradis! Jeg innhalerte umiddelbart ca. en halv kilo gummibjørner, det var jo flere år siden sist en lavkarber som meg hadde spist den slags med god samvittighet.

Men etter et par timers kjøtthandling i nabolokalet til godtebutikken fikk vi endelig svaret på det eldgamle spørsmålet: Hvor lenge var Eva i paradis? Faen ikke lenge! Kvalmen begynte å melde seg allerede da jeg lasset mitt tiende kilo kjøtt opp i handlevogna. En sjekk på innholdsfortegnelsen til gummibjørnene opplyste at de var søtet med malitol, et stoff som kan forårsake akutt gassproduksjon og løs mage hos de sensible. Da kassadamen så spørrende på meg når magen ga fra seg noen buldrende høye lyder som hentet fra skrekkfilmen Exorcisten, ble det klart at jeg var en av de sensible.

Lenge før vi var tilbake ved grensa igjen måtte sjåfør Turi utføre en usving inn på en bensinstasjon slik at jeg kom meg på dass. Ute igjen konstaterte vi nedslått at vi også hadde valgt helt feil kjøretøy for en vaskekte harrytur som dere ser da det desverre er Turi som prøver å få tak i kaffen på taket av vår bil til venstre i bildet og ikke i det amerikanske flaket til høyre.

Nedslått innså vi at vi at vi nok aldri blir gode nok nordmenn for svenskehandel i hvert fall, kastet den overskytende vinen i søpla og kjørte slukøret tilbake til Norge. Resten av helgen har jeg løpt i skytteltrafikk mellom sofaen og toalettet med en mage som produserer mer gass enn kraftverket på Mongstad noen gang vil gjøre. Min eneste trøst er at gassproduksjon i det minste er typisk norsk.

Leave a Comment