Tag Archives: nok er nok

Når trollene får en telefon…

– Hei, det er Trine Skei Grande som ringer. Jeg ser du kaller meg «fittetryne» på Facebook…

DS7_1614Er du en av dem som tyr til sexistisk sjikane, trusler og grove personangrep i kommentarfeltene på sosiale medier, kan du nemlig forvente deg en sånn telefon fra Venstres partileder.

Da fotograf Xenia Villafranca og jeg besøkte henne på Stortinget for å intervjue henne til neste utgave av Tara som er i salg fra fredag, fortalte hun meg nemlig at hun med  jevne mellomrom setter seg ned, ringer de drøyeste netthaterne og konfronterer dem med egne utsagn.

DS7_1618Jeg syns rett og slett dette er det mest geniale siden slica brød og innførte praksisen sporenstreks med mine egne netthatere. Sånn som når folk skriver at jeg er en pervers Cupido-skribent som fortjener å bli gjengvoldtatt på Grønland siden jeg sikkert vil like det jeg som er polyamorøs og sånn.

Kvinner som ytrer seg offentlig blir utsatt for mye mer seksualisert netthets og voldstrusler enn menn. Jeg er så drittlei av at vi forholder oss som passive, politianmeldene ofre til dette og anbefaler derfor alle å ta en Grande. Ding, dong, jeg ser du mener jeg bør gjengvoldtas på Facebook, kan du utdype dette så jeg kan sitere deg med fullt navn på radio neste gang?

DS7_1620Bare sjekk hvordan det går når Grande gjør det i neste nummer av Tara! Trollene tåler verken dagslys eller å se seg selv i speilet, så her er det ingen grunn til å fortsette å stå med lua i hånda og motta dritt fra ynkelige netthatere.

Det samfunnsdebatten trenger nå, er at flere voksne damer av Grandes kaliber slår neven i bordet, fisker frem mobilen og svarer på tiltale. Det er nok dritt nå, nok trusler, usakligheter og reaksjonær kjønnstereotyping. Vi gidder ikke mer! Piss off!

Leave a Comment

Jeg har opplevd

Da jeg så feministmagasinet Fett lansere hashtaggen #jegharopplevd i går, var min første tanke; bra initiativ, men hvor skal jeg begynne? En tweet har altfor få tegn. Hundre tweets også.

Etter 46 års kvinneliv har det jo hopet seg opp hele berg og daler av seksuelt trakasserende opplevelser, nedlatende kjønnskommentarer, forskjellsbehandling, seksuelt lada ydmykelser, vel, you name it.

De er så mange og så vanlige i et gjennomsnittlig, norsk kvinneliv at de blir til en del av landskapet vi beveger oss i som mennesker. For i dette landskapet vet enhver kvinne at hun først og fremst er kjønn, deretter menneske.

At det er slik, befestet blant annet Kjetil Rollness i en Facebookstatus der han psykeliggjorde Cathrin Svanevik Frøyen for Aftenposten-kronikken som var bakgrunnen for twitterkampanjen #jegharopplevd.

rothman_mansplain_post I kronikken beskriver hun helt vanlige krenkelser i et helt vanlig, norsk kvinneliv. Kjetil Rollness svarte med mistenkeliggjøring og psykeliggjøring i en breial FB-status:

«Dette er et helt vanlig jenteliv», ifølge kronikkforfatteren. Kan dere bekrefte dette, jenter? Kjenner vi gutta oss igjen? Bør vi ta inn over oss denne kvinnevirkeligheten? Eller bør vi heller lure på hvorfor landets største avis setter på trykk paranoide generaliseringer om menn som ville vært totalt uakseptable om de hadde handlet om noen annen menneskegruppe?».

Jeg driter totalt og inderlig i Kjetil Rollness. Jeg trekker ham bare frem her som et eksempel på hele grobunnen for at kvinner behandles som kjønn før de behandles som mennesker. Våger vi å uttrykke oss negativt om våre erfaringer med seksuelt trakasserende menn, er vi altså paranoide, psyke, hysteriske.

50-Shades-Funny-Photo-6-1Fordi vi først er kjønn, føler vi for mye. Fordi vi først er kjønn, er vi for sarte. Fordi vi først er kjønn, bør vi lære oss å tåle såpass. Fordi vi først er kjønn, er vi så intellektuelt svake at vi lett tyr til generaliseringer fremfor fakta.

Jeg sier som likestillingsombud Sunniva Ørstavik sa det i dag: Nok er nok! Det er altså ikke slik at kvinnesyn bare er noe man har i andre kulturer. Vi lever i en kultur der kvinnen fortsatt er objektet mens mannen er subjektet.

let-me-mansplain-this-to-youVi lever i en kultur der #jegharopplevd å sovne på nachspiel for å våkne av at en fyr prøver å putte kjønnsorganet sitt inn i meg. #jegharopplevd å måtte rømme ut av en taxi fordi sjåføren vil klå på meg. #jegharopplevd at menn reagerer med aggresjon når jeg avviser dem. #jegharopplevd å bli beglodd og vurdert kroppslig av mannlige overordnede. #jegharopplevd å bli latterliggjort som menneske fordi jeg ikke har vært attraktiv nok som kjønn.

Listen er uendelig. Men i sum har den bare fortalt meg en ting: At jeg lever i en kultur der jeg først er kjønn og dernest menneske.

Seksuell trakassering er virkelig og den er hverdag. Nå er det nok hverdager. Dette handler om hvilket samfunn småsøstrene mine skal vokse opp i. Hvilket Norge døtrene dine skal leve i. Det handler om å si fra. Hva har du opplevd?

 

Leave a Comment