Tag Archives: Niqab

Burkini-turist i egen by

I helgen har jeg vært Oslo-guide for to frustrerte franskmenn. Nå tok jo Frankrike til vett og erkjente burkini-forbudet grunnlovsstridig. Det er ikke et sivilisert samfunn verdig å diktere hva kvinner kan og ikke kan kle seg i når de bader, men mine franske venner kjente fortsatt på sjokket.

Snapchat-4099201883365376564 (720x1280)Snapchat-1625717841577043029 (720x1280)Dere som følger meg på Snapchat har jo fått med dere mye av helgens tildragelser fra de mørkeste katakombene av homo-oslo.

Snapchat-1276931580779179226 (720x1280)Jeg tok dem nemlig med på både dragshow på det splitter nye homsestedet Cèsar og svett, sexy dance-party på klubbkonseptet Score. Men ikke før etter at jeg tvang i dem litt heilnorsk råtten fisk. Er man homoturist i Norge med meg som guide så er det ingen vei utenom gravlaksen!

Snapchat-818109766599922591 (720x1280)20160826_231107 (960x1280)Utover lørdagskvelden ble det såpass hardcore at vi fant oss nødt til å kjøre full on burkini-niqab også.

Snapchat-8050576513105968937 (720x1280)For det kan være ganske skjellsettende å se det du tror du kjenner både ut og inn, gjennom andres øyne.

14089047_10209517592110968_4951731687288135387_nOslo er min by, en by jeg føler jeg virkelig kjenner og vet det meste om, men når Olivier og Nicolas så på det jeg ser hver dag, var det helt andre ting som engasjerte, provoserte og fascinerte dem.

14102666_10209508579005646_1525578522511612218_n14063727_10209517591430951_9152167577002550066_n14051813_10209508545524809_6389101323028711052_n14088572_10209508532804491_7549220395919600913_nGjennom deres blikk opplevde jeg det jeg trodde jeg kjente på en helt ny måte.

FB_IMG_1472292277042 (1280x960)Jeg tror vi alle kan ha godt av å være litt turist i eget univers av og til. Om ikke annet så for å se verden fra en annen vinkel enn vanlig. Andres øyne kan jo se de også 😉

Leave a Comment

Ikke din nordmann

Og ikke din kvinne heller. Nå må norske menn nektes muligheten til å bruke likestilling, feminisme og kvinnesak som argument for sine menneskefiendtlige og kvinnehatende holdninger.

Vi må ta til motmæle, snu dem ryggen og sette dem på plass hver gang de patruljerer gatene på vegne av Odin for å trygge kvinners sikkerhet på byen, eller som atskillig mer utbredt er: Når de argumenterer for å sperre flyktninger ute fra Norge fordi «de kommer fra patriarkalske kulturer som vil være skadelig for frigjorte, norske kvinner.»

Eller når de sprer fremmedfrykt og paranoide vrangforestillinger etter massesjikanering i Köln og roper «se, sånn vil alle Europas kvinner bli behandlet hvis vi slipper inn flere flyktninger» i Caps Lock.

12801164_1116491925061567_4459288095915160191_nVi vet jo fortsatt at de aller fleste voldtekter og seksuelle overgrep i Norge ikke er overfall begått av asylsøkere eller innvandrere, men av etnisk norske venner, bekjente eller kjærester som kampanjebildet over illustrer så treffende. Det er hentet fra regjeringens egen innsats mot vold i nære relasjoner; dinutvei.no.

I går rota jeg meg nemlig inn i en debatt på FB-veggen til Marie Simonsen. Det skulle jeg aldri ha gjort. Hun stilte et åpent spørsmål om hva økt innvandring vil gjøre med likestillingen i Norge. Hun utfordret til å tenke utenfor boksen. Det gikk imidlertid ikke lang tid før boksen ramlet i hodet på oss.

I følge enkelte menn i den tråden og rundt omkring på nettet og i kommentarfelt generelt, er det altså bare et spørsmål om tid før det blir niqab, burka og barnepass på oss alle sammen hvis flere flyktninger får passere norske grenser.

tarapib5Jeg vet ikke med dere gutta, men vi andre legger oss i hvert fall ikke ned og trygler etter burka bare fordi noen mener det er en god ide. Vi er vant til å slåss for våre rettigheter. Vi er ikke redde. Vi har alltid sett mye verre før. Det har aldri dere. Det har jo det hvite, mannlige privilegium sørget for. Jeg skjønner det gjør vondt å miste det, men vettu hva? Det gir jeg faen i. Livet er ikke for pyser!

tarapi1Vi andre er rett og slett ikke så pinglete pushovers at vi lar oss diktere. Av noen. Heller ikke av sinte, hvite menn som sitter og webwanker ved tastaturene sine i jakt på en tapt manndom og fornyet ridderstatus i egne øyne.

For vi vet jo at dere er menn som overhode ikke vil kvinner vel. Nå som kvinner og barn flykter etter sine menn gjennom Europa, hører vi ikke annet fra deres kant enn trampeklapp over tåregass og piggtråd. Når norske kvinner voldtas av sine etnisk norske menn, venner og kjærester, er det også rungende taust. Likestilling og kvinnesak er bare et gissel fanget og kneblet i deres mørke gutterom og mancaves.

Akkurat som dere tar hele det norske folk som gissel når dere sier dere vil verne om norsk kultur som dere påstår er truet av utslettelse hvis vi slipper inn for mange folk dere ikke skjønner dere på. Sorry gutta, men jeg er ikke deres nordmann.

Nå er det jo 8. mars og greier. La oss ta Norge tilbake og vise disse mannslingene hva likestilling, solidaritet og norske verdier egentlig handler om. La oss stanse dem nå. Grensen er nådd.

Leave a Comment

Jeg – en løve med redde blodårer

Nå begynner endelig den verste karusell-kvalmen etter mandagens cellegift å gi seg så jeg klarer å svare litt fornuftig på mail og blogge litt og sånn. Etter at jeg var på taco-tv hos sjølveste Lindmo nå på lørdag har det vært helt ville tilstander på nett.

friend 003

Jeg har fått flere hundre venneforspørsler på Facebook, enda flere meldinger, haugevis med tweets og heldigvis mange som har funnet frem til Tarapi sin egen Facebookside også. Nesten alt har vært hyggelige henvendelser. Den aller snodigste responsen har jeg fått irl, som kidsa sier.

Det virker nemlig som en del folk ikke klarer å skille mellom virkeligheten og TV. Oppe i korridorene på Ullevål nå på mandag snakket folk høyt rett bak ryggen min som om jeg ikke skulle hatt ører: «Se det er hun på TV», «Oi, det er hun vi så på lørdag», ledsaget av peking og oppstemt fnising.

Det føltes litt som da jeg gikk med Niqab på Karl Johan for et par år siden, som dere kan lese mer om her. Da ble jeg jo også synlig usynlig på en måte som gjorde at folk følte de kunne snakke høyt om meg rett ved siden av meg som om jeg ikke var i stand til å forstå hva de sa.

tarapib5-390x292

På nett har vi imidlertid snakket sammen og ikke bare til hverandre. Det syns jeg er bedre. Mange har vært usedvanlig opptatt av at jeg nevnte tørr skjede midt i tacoen, men som sagt er jo virkeligheten alltid litt annerledes og der er også bivirkningene av det meste, høyst individuelle.

Jeg fikk for eksempel veldig opptur på Ullevål mandag da flere av de som fikk cellegift sammen med meg måtte ta en valium først, noe jeg aldri har gjort selv om blodårene mine er så tynne og redde at de ofte må stikke meg flere ganger, noe som nesten får meg til å spy av skrekk.

DS7_6465

Da følte jeg meg veldig tøff. Og da onkologen i tillegg sa at imunforsvaret mitt fortsatt lå høyt og at det så ut til at jeg tålte denne cellegiftkuren veldig bra, følte jeg meg som en løve da jeg gikk på butikken og handlet som jeg pleier å gjøre på veien hjem. Da har jeg nemlig et par timers vindu før cellegiften reduserer løven til en kvalm og knekt sofa-mus noen dager.

Da er det veldig fint å ha alle dere å sludre med her på nett, men husk at jeg ikke har noen svar eller fasit og at når jeg byr på åpenhet så er det ikke fordi jeg vil at dere først og fremst skal være åpne med meg, men med hverandre. Jeg er ikke terapeut, men Tara-peut. Sammen tror jeg nemlig vi kan få hverandre til å blomstre!

DS7_6299

 

Leave a Comment

Facebooks nakensensur er også kultur!

Nå har det altså skjedd igjen! Jeg er blitt nakensensurert av Facebook. Det er jo ikke lenge siden sist de sensurerte mine halvnakne menn som kjælte for sin pondus. Det skjedde til alt overmål samme dag som VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø rappa niqab-stuntet mitt og valsa ned Karl Johan til inntekt for trangsynte og navlebeskuende norske holdninger til sløret.

Siden den gang har jeg venta på litt varmere vær så jeg kunne flashe hengepuppene i niqab foran Stortinget i protest mot blinde, norske holdninger som aldri ser kvinnen under kjolen, men bare tekstilene. Man argumenterer jo hele tiden for at det er velferden til niqab-nonner og burka-babes man er så bekymret for, mens det i virkeligheten ofte bare handler om hat. De som hvisket, tisket og snakket høylytt foraktfullt om meg der jeg gikk i niqab på Karl Johan i fjor hadde i hvert fall ikke mitt beste i tankene, det er nå helt sikkert!

Det var derfor med glede jeg sent i går kveld på Facebook kunne registrere at noen kvinner på kontinentet hadde gjennomfør naken-niqab-stuntet mitt allerede. Alle vet jo at det må pupper til for å få riksdekkende oppmerksomhet nå for tiden, det har vi jo både sett av hjemlige tabloiders dekning av «naken-aktivister» under valget i Russland og Dagbladets generelle hang til puppe-forsider.

Derfor lenket jeg altså til bildet av naken-niqab-stuntet på Tarapi sin Facebook-side med følgende tekst: «Fader! Noen har rappa naken-niqab-stuntet jeg har planlagt på Karl Johan! Under kjolen er vi alle kvinner». Men ikke før var diskusjonen i gang i kommentarfeltet, ble vi altså sett av storebror Facebook og sletta med et poff!

Nok en gang utøver altså det amerikanske nettstedet Facebook sine forskrudde og kulturelt belasta holdninger til nakenhet med makt. Dette er kulturimperialisme i praksis. Mens deler av Norge med Siv Jensen i spissen sitter og skjelver i buksene over de siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå som viser at det vil bli nærmere femti prosent mennesker med innvandrerbakgrunn i de store norske byene i 2040, sitter altså det ganske norske folk på Facebook i 2012 og lar seg snik-puritanisere av rabiate internett-milliardærer med verdiene sine dypt grunnfesta i kristenfundamentalismen.

Enda mer foruroligende syns jeg likevel det er at så mye som hjemlige aviser skriver om Facebook så er det altså det at moren din kan legge deg til som var den store Facebook-nyheten i Norge denne uka. Det er ikke innvandrene som kommer til å fordumme nordmenn og lede oss frivillig til skafottet, det er våre egne bevisstløse holdninger! Fuck Facebook!

Leave a Comment

Jeg vil takke akademiet…

Natt til mandag satt jeg oppe helt til klokken seks om morgenen for å få med meg hvert eneste pompøse sekund av Oscar-utdelingen i Lala-land. Det begynte jo som vanlig med kjolene på den røde løperen. Det er nesten gøyest. Pålogget slarvegruppa mi på Gaysir.no hadde både jeg og nettvenninne Nyn skarpladde tastaturfingre klare for å dele ut spydige kommentarer om bekledingen til de tynne, glamorøse og rike.

Selv så jeg ut som en million dollar i meget godt brukte sedler der jeg lå og dvergflodhest-velta meg meg på sofaen i utvaska joggebukser, slåbrok og kanintøfler. Men det forhindret meg seff ikke fra å mene at Angelina Jolie så ut som ei utsulta luksus-hore der hun sto og delte ut pris med beinet demonstrativt stukket ut av kjolen!

Meryl Streep var det store samtale-emnet på nett hos oss. Nominert for gud vet hvilken gang har hun jo ikke vunnet Oscar mer enn to ganger og ikke siden 1983. Men så vant hun jo endelig i natt og leverte kveldens aller mest fabelaktige takketale. Det var tårer, henvisning til døde kolleger med blikket mot himmelen og et kast med armen i samme retning, ektemann og verdien av vennskap i livet – samt selvfølgelig en svulstig og generell takk for en fantastisk karriere. Endelig! Endelig fikk hun brukt alle de takketalene hun har hatt liggende klare, men aldri fått benyttet.

Før Oscar i år vurderte faktisk Meryl å gi ut bok med sine ubrukte takketaler siden hun mente de var altfor gode til å gå til spille. En strålende ide! Og da den norske kortfilmen Tuba Atlantic ikke dro hjem statuetten likevel, ble jeg inspirert til å gjøre det samme. Det er altfor lite takketaler i livet! Jeg mener seriøst: De skuespillerprestasjonene vi hverdagsmennesker avleverer på jevnlig basis er jo flere Oscar-statuetter verdig! Etter å ha våknet langt utpå dagen mandag, trakk jeg derfor i nye, imaginære og litt mer Oscar-vennlige kanintøfler og skrev min egen takketale til livets akademi.

– Åh, guuuud, dette hadde jeg ikke ventet! (Innlagt hikst, prøv å presse frem en tåre hvis mulig).

– Jeg vet altså ikke hvor jeg skal begynne, men jeg må i hvert fall få takke akademiet for anerkjennelsen av mine prestasjoner de gangene jeg har vært så travel om morgenen at jeg har løpt etter bussen med håndkle på hodet og likevel diskret klart å dra det av meg og late som ingenting under et helt møte mens jeg så ut som en hybelkanin på håret! (Slå ut med armene, gestikuler mot hodet og smil kokett – litt humor er viktig sa jo Tom Hanks til Hallvar Witzø bak Tuba Atlantic).

– Jeg må også få takke for at dere har sett mine umenneskelige anstrengelser rundt utallige middagsbord og bardisker når folk, men mest fe, har lirt av seg sine verdensanskuelser og livsangst basert på VGs siste oppslag om svineinfluensa, bedervet kjøttdeig, eller en kvinne observert i Niqab på Karl Johan. Det er fantastisk å endelig motta anerkjennelse for min evne til å holde pokerfjes av hensyn til husfreden og velge mine kamper med omhu! (Bukk lett mot publikum her).

Som singel må jeg selvfølgelig også takke for hederen dere nå gir meg for min evne til enkelte ganger å fake en fabelaktig orgasme – langt bedre enn Meg Ryan i filmen When Harry Met Sally – bare for å bli kvitt et gnagsår av en one-night-stand som overhodet ikke ønsker retningsbeskrivelser mens han strever med å lese kartet opp-ned og insisterer på å kjøre meg lukt inn i Sahara når jeg gjentatte ganger har prøvd å peke ham i retningen av Amazonas.

Jeg er også grepet over at jeg nå endelig anerkjennes for mine prestasjoner ovenfor barnefamilier ombord på fly da jeg utallige ganger har klart å unngå både å kapre flyet og utøve vold mot samtlige av verdens fremtidige despoter under åtte år som har løst billett til en slik maraton-forestillling over Atlanteren som den jeg hadde til New York i fjor for eksempel.

Aller mest rørt er jeg selvfølgelig likevel over å motta denne prisen for min evne til å beherske meg alle de gangene jeg selv bare har lyst til å legge meg ned på gulvet som en trassig og illsint fireåring i et møterom, på gata, eller kanskje aller helst på morgenbussen, slå med hendene og rope «Neeeeei» før jeg skriker «Jeg vil ikke!»

Takk! (Husk slengkyss mot publikum mens prisutdelerne dytte-går deg av scenen og pausemusikken spiller høyere og høyere).

Se bilder av flere skuespillerprestasjoner på Tarapis Facebookside.

Leave a Comment

Den feminine fallgruve

Til å ha laget en såpass elendig musikkvideo har Tone Damli fått ufortjent mye oppmerksomhet denne uka. Til og med i Debatten på NRK torsdag fikk hun massiv reklame i beste sendetid da de diskuterte ungdomskulturens nakensex-utfordringer. After all blir man jo ganske puteflau når Tone sammenligner videoen sin med proffe og påkostede mykpornoartister som Rihanna og Lady Gaga – sistnevnte har jo til og med opptil flere budskap!

La nå jenta gjøre som hun vil, sier flere på Tarapi sin Facebook-side der vi har diskutert Tone de siste dagene. Det sier også Cosmopolitan-redaktør Ingeborg Heldal som mener Tone er så fin at det hadde vært en skandale om hun ikke spilte på kroppen, som hun sier til kjendis.no.

Det fabelaktige tidskriftet Fett – for oss femi med mer enn bare fitte – repliserte raskt med å kåre Heldal til «månedens bakstrever». For som redaktør Charlotte Myrbråten i Fett så treffende påpeker: «Alle jenter kan kle seg og gjøre som de vil, men det hadde vært fint om de ikke gjorde som alle andre.»

At Tone ikke gjør som hun selv vil, men som det forventes av kvinnekjønn på utstilling i dagens populærkultur, illustreres kanskje best ved å snu på flisa. Det er først når deilige Terje Sporsem bretter seg ut i samme positurer som Tone at man til fulle kan nyte det faktum at både det Tone selv og Ingeborg Heldal definerer som «kvinnelig skjønnhet» i det store og det hele handler om kjønnsroller!

Kvinner skal være tagbare objekt og menn må være subjekt skal det bli penger i kassa, og det handler ikke om å gjøre som man selv vil, men som andre vil. Jeg er helt for at man skal få være objekt – problemet oppstår jo når kvinner MÅ være objekt og mannen subjekt. Hvordan hadde det blitt mottatt om vi tvang gutta til å vifte litt med stjerten også?

Jeg henger jo med homsene på Gaysir, og noe av det mest stigmatiserende for menn i homomiljøet er for mange å bli kalt femi. Femi er feil. Samtidig er det den friserende og gardinopphengende femihomsen som storsamfunnet har trykket til sitt bryst.

Femihomsen er jo avmaskulinisert og avseksualisert og derfor ufarliggjort som objekt for latter og interiørkos. Men homsene selv vil altså ofte betakke seg for å bli sammenligna med et jævla kvinnfolk. Jeg forstår dem godt. Jeg har ikke lyst til å bli sammenligna med et jævla kvinnfolk jeg heller. I hvert fall ikke før vi tar femi tilbake og Tone Damlie stiller kliss naken i full macho-positur og dasker en tagbart krypende mann på stumpen i neste video!

Men dette med klær og nakenhet er ikke lett i vår kultur fikk vi jo demonstrert på mandag da VG rappa og misbrukte Niqab-stuntet mitt på det groveste. Enten har vi for lite klær på oss eller så har de andre for mye. Betegnende nok gjelder denne tekstildebatten kun oss femier. Jeg sier som @GrusommeMarit sa det på Twitter forleden: Nei, nå er det nok. Fra nå av blir det naken og Niqab annenhver dag!

God helg!

Leave a Comment

Fuck Facebook!

Fytti katta, denne uka starta med et par skikkelige wakeup-calls hva øvrighetas overgrep angår, altså! Mandag hele uka hva idioter, svinepelser og reaksjonære tullinger angår, det er nå helt sikkert!

Det begynte med at VG flesket til med et noe reaksjonært Niqab-stunt som toppsak på nett, og selv om konklusjonene VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø synes å trekke om at alt er burkababes sin egen feil når de blir behandla som møkk her i landet, er noe annerledes enn den jeg trakk da jeg selv gikk i Niqab på Karl Johan i fjor, syns jeg godt hun kunne kreditert Tarapi for ideen. Men klart, siden det tjener en viktig og riktig kjønnsdebatt, gir vi gjerne ved dørene her i Tara!

Fabelaktige Shabana Rehman klinka imidlertid sporenstreks til med et tilsvar til Skarsbø der hun perfid korrekt påpeker at «De fleste samfunn ser på kvinnekroppen som offentlig eiendom, tildekket eller avdekket . Det er «kvinnekroppen» vi frykter.» Før hun spør: » Hvem eier kroppen? Kvinnen, mannen, samfunnet, politikken, moteindustrien eller ideologiene?»

Det var dette vi diskuterte på Tarapi sin Facebook-side da jeg lenka til et hylende morsomt kjønnspolitisk bilde av menn som kjæler for sin pondus:

Det gikk imidlertid ikke mange minuttene før Facebook fjernet bildet fra hele nettstedet. Poff, sa det, på venninners, venners og Tara-peuters vegger, og bildet var borte. Facebook mener tydeligvis at det er pornografisk og støtende. Nå er Facebook riktignok et amerikansk nettsted og vi vet jo alle at de er fullstendig frigide når det kommer til offentlig visning av hud over there, men at kristenfundamentalistene fullstendig hadde tatt over samfunnet allerede før valget var jeg altså ikke klar over. Dette bildet lar de nemlig fortsatt stå:

Dette også:

Men vi førtiser vet jo hvor skoen trykker. Mens vi sludrer foran sløret og krever at kvinner skal iføre seg mindre klær for å bevise sin frigjorthet og Facebook glatt lar gravide og nakne kjendiskvinner kose med bulen som demonstrerer den viktigste grunnen til at vi kvinner er satt på jorden og kan være stolte av vårt kjønn, kan det altså under ingen omstendigheter tillates at det harseleres over kjønnsroller og menn som kjæler for sin pondus! After all så er det jo menn med pondus som styrer både Facebook, VG, og det offentlige ordskiftet når alt kommer til alt!

Fuck Facebook!

Leave a Comment

Nobody in Niqab

Da jentene på diskusjonsforumet til Det islamske nettverk i Norge ville avslutte året med å øve seg på å gå i Niqab over Grønland i Oslo dagen før nyttårsaften, var det ikke VG sitt enorme oppslag som overrasket meg mest. Det gjorde heller ikke ledende politikeres reaksjoner. Stortingsrepresentant for Frp, Christian Tybring-Gjedde reagerte «sterkt» som det heter og tordnet løs i Verdens Gang på nett:  «Jeg synes dette er helt sjokkerende. Det betyr at islamiseringen av Norge har tatt en ny vending. For et par år siden snakket vi i Frp om snikislamisering, men nå skjer dette i full åpenhet». I full åpenhet? Yeah right!

Det virkelig overraskende var jo at jentene bare skulle øve seg på Grønland. I invitasjonen het det at treffet «var for at de som ønsker å bruke Niqab skal få øvd seg litt og se hvordan det er å være ute i offentligheten». Newsflash, jenter: Den Norske offentligheten bor ikke på Grønland! Grønland er Niqaben og Burkaens hjemland i Norge. Her tusler de side om side med etnisk norske fylliker, utagerende gatekids, norske hverdagsrasister og vestkant-shoppere på eksotisk utflukt til Olav Thon-eide Grønlands Basar; en slags udelikat arkitekonisk bastard av et kjøpesenter, designet som det er med inspirasjon fra både IKEA og Midtøsten.

Tøyen Gategerilja (se tidligere blogginnlegg) måtte derfor trå til igjen. Vil man vite hvordan det er å bære Niqab i den norske offentligheten, må man lengre opp i byen. Bort til Karl Johan, Stortinget og Slottet. Her henger flertallet, her har de færreste sett et ansiktslør eller en Burka-babe andre steder enn på nyhetssendinger fra krigens Kabul. Og det er som kjent ofte de som vet minst som mener mest. Vi trodde det skulle bli gøy. Et lite skråblikk gjennom sløret på det norske storsamfunnets syn på tilslørte bondepiker fra øst. Det ble ikke gøy. Det ble et helvete.

Vil du vite hvordan det er å være virkelig hatet? Vil du vite hvordan det føles å bli kalt drapskvinne av vilt fremmede? Vil du vite hva frykt er? Vil du vite hvordan det er å være usynlig? Umyndiggjort? Da skal du ta på deg Niqab og gå rolig ned Karl Johan.

Sammen med geriljafotograf Xenia Villefranca, hoppet jeg av drosjen ved VG-huset og knyttet på meg sløret. Ingen så inn, men jeg så helt fint ut. Gjennom transparent, sort silke, så jeg alle blikkene. Hvordan de så uten å se. Skottet lynraskt bort på meg og slo øynene like raskt ned, som i blygsel, som i frykt, som man gjør når man ser noe svært ubehagelig og ikke vil være bekjent av å stirre. Foran stortinget ble jeg raskt omsvermet av mobilkameraer som alle gikk av på behørig avstand da jeg viste dem fingeren som seg hør og bør.

Fremme ved Scotsman – som på tross av navnet er en av de norskeste pubene man finner på Karl Johan. Her samles nordlendinger, sørlendinger, trøndere og alle andre «bønder i byen» som Oslofolk kaller dem, når de er på besøk i hovedstaden. Scotsman er faktisk så framifrå norsk at de i 2005 ga dørvakten Samad Elhami sparken på grunn av hans mørke hår og øyne.

På Scotsman leverte Norge varene allerede før jeg kom innenfor døren. Haka glapp på alle som stod utenfor og røyka og ord som «herregud», «å nei» og «se» hvislet gjennom luften som om jeg var døv i tillegg til tildekket. Inne ble det stille i baren før en fyr sa til en annen at nå hadde de fått en selvmordsbomber på besøk. Da jeg prøvde å bestille et glass rødvin, nektet bartenderen å svare meg, langt mindre se på meg, men henvendte seg konsekvent til fotograf Xenia. Da han forsto at jeg virkelig ville ha rødvin, himlet han med øynene.

Men er det ikke det vi vil? At slørbærende kvinner skal bli som oss? Drikke rødvin som oss? Røyke sigaretter som meg? Gå i miniskjørt som damene inne i kroken på Scotsman en kald vinterdag? Eller hvem av oss er det egentlig vi vil de skal bli som? Hvordan kan det ha seg at vi her i individualismens navle, plutselig blir så like i møte med et slør når vi aldri er det ellers?

Er det fordi Niqab-nonner og Burka-babes er så like for oss? Umyndiggjort av sine menn og deres slørtvang som de er i våre øyne? Er det virkelig disse damenes frigjøring de forbipasserende har i tankene når de gjør meg usynlig, stirrer hatsk på meg og hvisker «herregud» til hverandre? Kanskje hadde det hjulpet med en litt mer skandinavisk design på Niqaben min? Noe ala IKEA eller H&M? Det ser i hvert fall Olav Thon ut til å mene i det han bråbremser sin karakteristiske gange med hendene på ryggen og den røde lua på hodet, når jeg kommer ut fra Scotsman. Olav Thon stirrer på meg. Jeg møter blikket hans selv om han ikke ser øynene mine. Det virker ikke som han liker det han ser. Jeg skulle nok sett mer ut som Grønland Basar.

Jeg tror den politiske nestlederen i Sør-Varanger Frp, med det klassisk norskklingende navnet; Jane-Teresa Bednarczyk, oppsummerer svarene på alle mine spørsmål best. I desember sa hun det som det var til Altaposten: «Her kommer disse folkene fra Gud vet hvor, langt bortvekkistan, og skal ha alt av rettigheter som vi innfødte nordmenn har. Det provoserer meg skikkelig

Se flere bilder fra ferden, bli fan av Tarapi på Facebook.

Leave a Comment