Tag Archives: Nairobi

Når kvinner sier nei

Noen ganger møter du mennesker som gir deg så mye mot at du bare bretter opp erma klin klar for å slå ned all motstand som måtte komme din vei og slåss til siste slutt for det som virkelig er viktig her i livet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En gjeng bestemødre i Korogocho-slummen i Nairobi er den typen damer. Korogocho er en av Nairobis største slumområder der rundt 200 000 mennesker bor i blikkskur, med åpen kloakk og smale smug fordelt på bare 1, 5 kvadratkilometer.

19458059_10155202735655781_1825127349_nSlik ekstrem fattigdom fører med seg sykdom, uoverkommelige vanskeligheter med å skaffe seg livsopphold og ikke minst vold. Men den andre siden av ghettolivet i slummen snakkes det lite om.

19458137_10155202725490781_950597067_nDen ekstreme kreativiteten du må ha for å overleve under sånne vilkår. Livsviljen, pågangsmotet, viljen til å slåss for din rettmessige plass i verden. I ghettoen som i samfunnet for øvrig, rammer seksualisert vold først og fremst kvinner og barn. Det finner ikke bestemødrene i Korogocho seg i.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så nå har de organisert selvforsvarskurs der de lærer å stå opp for seg selv, si nei, sparke fra og slå ned om så blir nødvendig. Voldtekt av kvinner og barn er desverre utbredt i slummen og eldre kvinner er særlig utsatt fordi menn antar at de ikke er hiv-smittet.

19477911_10155202734950781_825151894_nDe trener i et blikkskur der de lærer å slå fra seg, yte motstand, bruke kroppsspråket og ikke minst bygge sin egen verdighet. No means no! My brain, my eyes, my body! roper de høyt, hardt, aggressivt. Resistance! Defiance! Protest! Dette er motstand, dette er kvinnekamp, dette menneskeverd i praksis.

19489505_10155202730275781_1076271545_nMen å henge en dag med disse damene i et av Afrikas verste slumoråder, er også det aller gøyeste jeg noen gang har gjort. Latteren runger like høyt som kampropene mellom blikkskurene i Korogocho og viljen til å vise aktiv motstand mot en verden på menns premisser, burde inspirere hvem som helst til aldri, aldri å stå med lua i hånda i noen av livets sammenhenger ever again!

19489472_10155202722050781_932082113_nKan voldtektsoffer og bestemor på 97 år, født og oppvokst i en slum resten av verden forlengst har gitt opp, så kan faen meg du!

19512084_10155202732485781_1401444325_nHvor himmelropende urettferdig er det ikke at barn må vokse opp, leve og dø her når det eneste norske og andre priviligerte barn har å klage over er, vel, ingenting.

19489713_10155202727685781_2028843407_nNok har vært nok altfor lenge. Det er på tide å ta makta tilbake og la pengene gå dit de hører hjemme. Patriarkatet, storkapitalen og verden slik den er organisert nå må rett og slett få seg en på trynet, vises motstand, møte kamp og bøye seg for menneskeverdet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er derfor jeg er på denne lange rundreisen i Afrika nå. For å hjelpe den nye bookingplattformen pioniirs.com med å gi damer som bestemødrene i Korogocho og mange andre helt vanlige, fantastiske kvinner og menn, muligheten til å dele sine liv med verden og tjene penger på det samtidig. Penger er makt. Makt er muligheten til å bygge seg et verdig liv.

19458141_10155202736255781_5118695_nFølg Pioniirs på Facebook her og sjekk ut en helt ny måte å oppleve og forandre verden på og følg oss for daglige oppdateringer på Snapchat @lenewikander og Instagram @lenewikander. Skal vi forandre verden må vi begynne med oss selv i det små. De store gutta har forlengst vist at deres måte å gjøre det på ikke funker for andre enn dem selv.

19489706_10155202717955781_923340968_nNok er nok, fuck this shit, vi skal alle kunne være prinsesser hvis vi vil!

Leave a Comment

Fremtidens ferie begynner nå

Fem land i Afrika på fem uker. Kenya, Tanzania, Uganda, Namibia og Sør-Afrika. Nå på tirsdag drar jeg og Yvette på rundreise i Afrika. Men vi skal ikke på sightseeing eller safari. Vi skal møte mennesker som gjør verden til et bedre sted på uvanlige måter.

Snapchat-1325155395 Pioniirs.com er nemlig et nytt nettsted Yvette har starta som skal koble deg som turist direkte opp med spennende, morsomme og inspirerende folk over hele verden. Det er nemlig ikke bare store turistattraksjoner og bussing i flokk som gir uforglemmelige opplevelser på tur. Det gjør også møtene mennesker imellom.

Sjekk for eksempel denne minidokuen om Karate-bestemødrene i slummen i Nairobi som vi skal møte til uka. De har startet selvforsvarskurs fordi det nå er blitt utbredt å voldta eldre kvinner fordi man antar at de ikke er Hiv-smittet. Dette er opprør, motstand, feminisme og forbilder til etterfølgelse og inspirasjon.

Så trenger man å trene på Kenyaferien sin syns vi at man bør booke en time med dem i stedet for å bruke treningsrommet på hotellet. Da får man jo også trent hjernen til å lære litt om andre utfordringer enn de en selv har og ikke minst møte en gjeng steintøffe damer man aldri vil glemme.

I tillegg går pengene direkte dit de skal: Til de menneskene som gir deg opplevelsen og ikke til store turoperatører og reisebyråer.

IMG_20170313_191111_041Men bestemødrene i Nairobi er selvfølgelig bare et av mange, mange spennende prosjekter, folk og ideer om en annerledes verden vi skal møte. Vi skal treffe kvinnelige Masaier som driver egen safarivirksomhet, besøke et helt spesielt platestudio på Zanzibar, møte bønder i Namibia, kunstnere i Mombasa og fashionistas i Dar es Salaam. For å nevne noe.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og i tillegg skal vi seff hooke opp med gamle venner og nye bekjente som Karianne på bildet over. Hun kan dere lese om i neste utgave av Tara som er i salg 23. juni. Karianne pakket kofferten og flyttet til Tanzania etter at ektemannen døde plutselig, hun fikk kreft i begge bryst og mistet jobben. Folk som græbber livet med begge hender når det ser som svartest ut, er det fremtiden trenger!

17199113_10154875021790781_568845362_nFølg Pioniirs på Facebook her, se mer av hva folk i verden har å by på og følg våre oppdateringer fra hele reisen. Jeg skal blogge for Pioniirs hele veien i tillegg til her på Tarapi. Og dere som har hengt med meg på tur før, vet jo at det er på Snapchat @lenewikander det skjer 😉 I tillegg blir det selfølgelig Instagram og kanskje en aldri så liten fremvisning på CNN. Så her er det bare å henge med i svingene!

IMG_20170313_074603_214Lei av pakketurer og storbyferier, eller har du rett og slett verken råd eller tid til utenlandsferie i år? No problem. I sommer bringer Tarapi og Pioniirs verden til deg! Det er nemlig på tide at vi ser verden på en helt ny måte. Bli med på en drøm som kan inspirere oss alle til å bli turister på en annen måte neste gang vi skal på tur. Sees i Nairobi!

Leave a Comment

Mitt Afrika – Det går aldri et tog

Sleng meg i veggen og kall meg Fatima, jeg er ferdig halal-slakt! Afrika byr på ingenting om ikke eventyr, særlig av det uplanlagte slaget. Sånn høvelig ti prosent muslimske og resten kristne Kenya er intet unntak. Som dere vet var jo planen å ta toget her fra Nairobi til Mombasa.

En togtur som er et døgns hinsides scenisk om enn kummerlig og upresis reise gjennom nasjonalparker som Tsavo. Nå er det 28 timer siden toget skulle gått og det står fortsatt under vann et sted i Tsavo. Vi hadde nemlig tidenes regnstorm med lyn, torden og verdens undergang her i hele går. Suck on that Maya!

Først ble toget utsatt fem timer, så fem timer til, så enda fire timer og så på ubestemt tid inntil det til slutt ble kansellert.

Nairobi Railway Station er altså ikke et sted man sitter og venter på ubestemt nattestid, selv ikke for en rimelig dårlig vant dame som meg med mange års fartstid i det aller mest våpentette av Jamaicansk ghetto. Det hjelper ikke at man har booket seg inn på deluxe-klassen, for å si det sånn.

Etter en kjapp øl i stasjonsbaren (jeg har ikke tenkt å NEVNE toalettbesøket en gang)…

…bega vi oss derfor ut på en halsbrekkende kjøretur med sjåfør John fra bar til bar gjennom Nairobi-natten i syndeflod for å korte ned ventetiden og avvente nye meldinger fra Kenya Railways. Heldigvis er Nairobis natteliv absolutely fabulous med en rekke  eksotiske, elleville, hippe, internasjonale, ubetinget afrikanske, urbane og helt unike utesteder du må på kino eller til en annen storby i Øst-Afrika for å finne maken til.

Men når du etter tredje utsettelse fra Kenya Railways begynner å bestille sickspack-shots på tilbud i Gipsy Bar – med navn som «Darth Vader» og «Blue eyed blondes!!!» med tre utropstegn etter seg i menyen, you just know it`s time to use the force, Luke!

Ellers tror du gjerne at du fortsatt er i Nairobi, men ender likevel opp i Havanna.

Så da det omsider går opp for deg at alt håp er ute for Kenya Railways og du ikke har med deg et romskip i kofferten likevel, så sjekker du seff inn på et billig hotell i horestrøket med tre køyesenger på rommet siden du er tre på tur, bare for å få litt hardt tiltrengt hvile før hjernen klarer å sette i gang med en plan B.

Så etter å ha våknet med en skallebank fra helvete selv nå i dag, har vi brukt dagen til å stresse rundt i Nairobi med en enda mer stressa sjåfør John for å prøve å elge oss inn på en eller annen buss til Mombasa, men siden det er jul er alt fullt.

Til slutt har vi likevel klart å skaffe oss tre såkalte «jumbo-plasser» på en buss John mener skal være «noenlunde trygg» og satser på å reise fra Nairobi med kurs for Mombasa en gang i natt. Adressen til buss-selskapets hovedkontor sier i grunnen det meste om hvordan man best forholder seg til både transport og livet i Afrika generelt: «Rett ved Makupa rundkjøring». Sånn ca. der altså.

Selv er jeg av den oppfatning at det ikke bare er i Afrika at livet bør leves sånn. Det er litt på utsiden av rundkjøringene og underveis at reisen blir til. Enjoy the ride! Snakkes i Mombasa.

Leave a Comment

Mitt Afrika – Hva er din fars navn?

Da har vi omsider installert oss i Nairobi – første stopp på den store Afrika-turen. Her svinser alle rundt stripynta på hotellet og feirer engelsk koloni-jul med stor buffet. I de tidligere britiske koloniene er det jo fortsatt første juledag som teller. Selv feiret vi julaften i går som gode nordmenn ombord på Turkish Airlines via Istanbul. Menyen var litt annereldes enn hjemme i Grimstad, men tyrkisk kebab er godt det også.

Vi hadde i hvert fall pyntet oss forskriftsmessig.

Og vi sørget selvfølgelig også for å spre rikelig med juleglede under flybytte på Ataturk flyplass i Istanbul.

Riktignok så vi ikke julestjernen på det siste strekket hit til Nairobi, men månen hang julemett og tung på himmelen langt der oppe ved siden av oss og det var minst like fint.

Jaggu hadde vi ikke så griseflaks at vi fikk en treseter ved nødutgangen også. Og det er ikke BARE på grunn av den indre kapreren som bygger seg opp i meg etter fire timer i lufta som jeg jo har blogget om før, at nødutgangen er luksus. Det er seff også på grunn av den ekstra plassen. Man er da tross alt både 180 cm høy og omfavnsrik. Julefrosken jeg fikk av Hilde da jeg var på fyllefest i Trondheim forrige helg, var seff også med. Hilde ble jeg kjent med sist jeg var i Afrika, nærmere bestemt i Botswana i fjor. Vi single førtiser er jo vant til å kysse frosk – julaften inten unntak!

Men det var da vi nærmet oss landing på Kenyatta flyplass at jeg ble minnet om at de familieverdiene vi hjemme i Norge er så glad i å feire og dyrke i disse søte juletider, er for reine singeltilværelsen å regne i forhold til store deler av verden. For folk flest her på jorda er ikke familie bare mor, far og barn, men også tanter, onkler, bestemødre, bestefedre, fettere, kusiner og det meste man deler blod med. Hele klanen skal med, du er liksom ingen uten å være det i kraft av hvem du kommer fra eller hører til.

Med min urbane familiebakgrunn fikk jeg derfor litt hetta da det i den ene rubrikken på landingspapirene sto at hvis du ikke var gift, måtte du fylle ut din fars navn også. Jeg elsker min far og han elsker meg, men jeg tror nok ingen av oss har særlig behov for at han skal ta ansvar for hva hans 44 år gamle datter skulle finne på i Kenya. Det kunne nok fort jazza opp julefreden i Grimstad der han bor, for å si det sånn.

Slekter skal følge slekters gang, men bare i de færreste kulturer er det mor man måler generasjonene og barnas formelle tilhørighet etter. Mannssamfunnet har dominert siden tidenes morgen og dominerer fortsatt. Da er det ekstra gøy å komme hit til Afrika der alle vi mennesker opprinnelig kommer fra og vite at de siste års Human Genome Project har sporet oss tilbake hit gjennom DNA som bare overføres fra mor til datter.

Så resten av turen presenterer jeg meg bare for mannlige myndigheter som «Me Tarzan» og titulerer dem: «You Jane?» Vi begynner med et døgns togtur fra Nairobi til Mombasa i morgen kveld. Skål så lenge!

Leave a Comment