Tag Archives: MeToo

Kaftankraft!

Hei bloggen, som det heter. Nå er det lenge siden sist. Jeg pleier jo vanligvis ikke å ligge på latsiden, men de siste ukene har jeg gått inn i full on kaftanmodus.

27044634_10155786316310781_238394841_nEtter fire uker i Tanzania der to ble tilbrakt på Zanzibar, var det helt umulig å ikke gi seg hen til kaftanlivet. Eller Dera som de kaller kvinnekaftaner på Swahili.

27043436_10155786315905781_823937062_nSwahilikulturen er en årtusengammel kystkultur langs hele det østlige Afrika med Bantukulturen i sentrum for en fargesprakende vev av Arabiske, Persiske og Indiske tradisjoner, språk, mat og altså klær. Full multikulti der altså. Alt blir så mye mer interessant og levedyktig når flere stemmer, synspunkter og vinkler blir hørt og blandet.

26996962_10155786268320781_814673952_nOg her er det farger som gjelder! Jo mer fargesprakende og blingete jo bedre! En ordentlig Dera skal være fotsid med skikkelig mye vidde slik at den danner sin egen aircondition når vinden får tak i skjørtene. Det finnes ikke noe mer comfy plagg å vasse rundt i når sola står i senit slik den gjør på ekvator.

27153315_10155786316015781_529412165_nJeg bare ler av kvinnelige turister som peser rundt i Stone Town på Zanzibar med trange shorts og magetopper mens de ser misbilligende på lokale kvinner i Dera. Hva klær angår finnes det knapt et mer kvinnefrigjørende plagg enn kaftan. I et slikt plagg er det bare å la valker og mage boltre seg på komfortabel plass mens hele din fremtoning fremstår akkurat så glamorøs eller avslappet som du måtte ønske.

27042656_10155786266925781_527452951_nI kaftan trenger du ikke fokusere på manglende cleavage, saggerumpe, sideboobs, cellulitter, tykke legger og alt det andre åndssvake vi kvinner lar oss plage med i mer vestlig mote. Du ser fæbbuløss ut uansett. Ingenting som strammer, gnager eller klemmer deg inn. En kaftan får deg til å sveve gjennom tilværelsen. Det er kraft i å kle seg i kaftan. Kaftankraft!

27157540_10155786316085781_1442332589_nEn bivirkning er selvsagt at man har det såpass behagelig der inne i silke- eller bomullsskyen sin at man begynner å tenke på hvor ufattelig teit det er at man ikke har gått i kaftan hele livet. Det gjør nemlig noe med hele sjela di. Du får en ro, en slags tålmodighet og indre styrke som får deg til å endelig puste med magen slik vi er skapt til å gjøre.

27153383_10155786244470781_566870785_nSå med et halvt øye på norske nyheter der hoder rullet over telefonskjermen og den ene politiske rådgiveren, synseren og journalisten etter den andre dreit seg ut med feilaktige analyser, spekulasjoner, fabrikkerte nyheter, panikkartede forsøk på brannslukking og annen hodeløs høneadferd, skled jeg bare rundt i kaftanen min og klukklo med magen.

27044429_10155786316225781_770925668_nOg det gjorde jeg selvfølgelig fordi at den revolusjonen som begynte med MeToo nå aldri kan stanses. La dem bare løpe rundt i panikken sin med dressbukser som strammer og drakter som klør. Det er bare å rase fra seg. Vi har ventet siden tidenes morgen og klarer fint å vente til støvet legger seg og dere står igjen nakne og avkledd. For det er sånn det gamle systemet vil ende: Som avslørt. Dette er bare begynnelsen. De som ikke har skjønt det enda, kan ta seg en kaftan! 😉

Leave a Comment

Silya stoler ikke på menn med ereksjon

– Jeg stoler mer på en kvinne med mensen, enn en mann med ereksjon, konstaterte Sylia Nymoen tørrgiftig da jeg møtte henne som andre kvinne ut i min og fotograf Agnete Brun sin nye Tara-serie «Førtiårskrisa».

24019890_10155633479355781_1271400118_nPå fredag stiller hun på cover i siste utgave av Tara som er ute hos abonnenter allerede i dag. Så har du ikke skaffet deg Tara-abonnement kan dette være tiden å slå til på. Denne førtiårskrisa varer nemlig ut hele året.

thumbnail_TAR_NO_01_001I år blir både Silya og likestillingsloven 40 år. Som alle vi førti-plussere vet, kan førtiårskrisa være det beste som noen gang har skjedd oss. Endelig begynner livet som voksen. I denne serien snakker vi med kjente, norske kvinner om ting de vanligvis aldri blir spurt om.

24008427_10155633480025781_1646187618_nMed MeToo opplevde verden en sosial tsunami som forandret måten vi kvinner lar oss bli sett og forstått på for alltid. De som fortsatt tror at dette bare er et blaff eller mener det er nok nå, avslører seg bare som helt uten innsikt i sin egen samtid.

23899531_10155633479320781_420655246_nEtter at Silya hadde bodd mange år som artist i USA med beskjed om å slanke seg, farge håret og lyve på alderen, var hun drittlei menn i musikkbransjen, dro hjem til Norge og skaffet seg kvinnelige managere. Det har hun aldri angret på.

23897751_10155633479245781_27229858_nHun signerte også oppropet til norsk musikkbransje unde emneknaggen #nårmusikkenstilner og var med i den lukkete Facebookgruppen der alle historiene ble delt for første gang.

– Det var så sterkt å se fantastiske kvinner jeg kjenner fortelle om dette. Jeg satt bare og gapa: Hæ, du også? Jeg var liksom ikke overrasket, men ble på en måte overrasket likevel fordi det har skjedd med nesten alle jeg kjenner, forteller hun blant annet.

23899276_10155633468775781_1066505987_nFor når alt kommer til alt er det kanskje det som er det aller mest rystende med MeToo: Hvor utrolig vanlig seksuell sjikanering av kvinner har vært. Men en ting er sikkert; den tiden er over og den slutter med et brak! Les mer i siste Tara som er i salg fra fredag.

Leave a Comment

Oss hekser i mellom

Jeg hadde egentlig tenkt å blogge om den fantastiske familieferien vi har hatt her i Tanzania denne jula nå som resten av slekta har dratt hjem og jeg sitter igjen alene på utekontoret her på stranda.

26241538_10155737629445781_1890725487_nSom den heksa jeg stadig blir kalt og er, har jeg funnet meg et passende heksehus der jeg kan sitte og skremme vettet av de som lukter kristenmanns blod noen uker til, før jeg vender nesa hjemover i slutten av januar.

Men etter å ha fått koblet meg på internett og lest norske aviser for første gang på to uker, er det ingen vei utenom heksa Hadia Tadjik. For ei dame! Jeg har sett Tadjik bli kalt alt fra landssviker til drittkjerring og seff heks i kommentarfeltene gjennom mange år. Dette bør hun nå bære som de hedersbetegnelsene de er.

26551471_10155737628310781_876237238_nEtter å ha pløyd meg gjennom to ukers nettavisstrøm med bortforklaringer, forsøk på brannslukking, trenering og vill roing fra Jonas Gahr Støre og resten av ledelsen i Arbeiderpartiet, fremstår hun nå ikke bare som Arbeiderpartiets eneste håp, men også som et eksempel til etterfølgelse for alle andre.

Nå når Trond Giskes mangeårige trakassering og maktmisbruk endelig ble satt på dagsorden etter å ha blitt feid under teppet i AP-systemet i alle år, måtte det Hadia Tadjik til for å slå i bordet og få frem alvoret i saken.

26235405_10155737471450781_1160921964_nI går leste hun høyt fra to Giske-varsler på partiets sentralstyremøte og brøt all gammel etikette og pampekultur for å stå opp for det som er rett. Og det er det som må til nå. Det er dette alle ledere, bedriftskulturer og folk flest må få banket inn i skallen nå: De gamle reglene gjelder ikke lenger.

Og det er selvfølgelig fordi det er nettopp de gamle reglene, det vante systemet og den etablerte kulturen som feide trakassering, overgrep og maktmisbruk under teppet i første omgang.

Det var det gamle systemet som gjorde overgepskultur til bedriftskultur. Det var alle de som holdt kjeft, prøvde å pynte på og dekke over som lot det skje. Det er selve det gamle systemet som har skylda så derfor er det systemet som nå må dø.

26196829_10155737629010781_1595404712_nHoder må rulle. Ledere må gå. Et helt nytt system må på plass. Det kommer til å bli blodig, men det må til. For nå er det ingen vei tilbake. Og de som ikke har forstått det nå, vil ende på historiens skraphaug sammen med resten av møkka. For nå skrubbes og spyles det norske hus fra kjeller til tak.

Og skulle noen falle for fristelsen og tro at dette begynner og slutter med Arbeiderpartiet, tar de med det et mageplask rett ned i vaskebøtta de også. For som jeg har sagt helt siden #MeToo traff Norge for fullt: Dette er bare begynnelsen.

thumbnail_20180101_114020Dette vil ende i et Norge som er dramatisk annerledes enn det Norge vi kjenner i dag. Dette er begynnelsen på en helt ny tid og en samfunnsendring så gjennomgripende at vi ikke har sett maken på mange tiår. De som ikke skjønner det nå, har allerede tapt.

For nå er det vaskekjerringene, drittkjerringene og alle heksenes tur. Og er det en ting jeg kan garantere de som syns at dette har gått for langt allerede, så er det at vi ikke finnes redde for å grave i møkka deres heller. Ikke nå lenger.

Leave a Comment

– Hysj! Nå må menn lytte!

– Min feministiske vrede har våknet igjen, sa en fly forbanna Anne Lindmo da jeg og fotograf Agnete Brun møtte henne på Marienlyst. Nå ber hun norske menn holde kjeft og lytte på et historisk Tara-cover som er ute hos abonnenter i dag og i salg fra fredag.

thumbnail_TAR_NO_000000_cover_18_2017_CIntervjuet med Lindmo er første sak ut i en serie som skal gå hvert nummer hele 2018. Til neste år blir nemlig likestillingsloven 40 år. Jubileet starter med en krise. Derfor har vi kalt denne serien for «Førtiårskrisa».

23804364_10155626260110781_489566505_nMed MeToo opplevde verden en sosial tsunami som forandret måten vi kvinner lar oss bli sett og forstått på for alltid. Det blåste stiv mediastorm med #MeToo i kastene da vi entret Nrk`s bastion på Marienlyst og siden har vinden bare tiltatt. Anne Lindmo er overbevist om at historien vil snakke om tiden før og etter 2017.

23782394_10155626239590781_1875071021_nMen hvordan vil dette påvirke livene våre, valgene våre og fremtiden vår? Det er dette jeg og fotograf Agnete Brun diskuterer med kjente, norske kvinner i denne Tara-serien. Vi snakker om ting de nesten aldri blir spurt om, men mener det nå er på høy tid å snakke om.

23804596_10155626255900781_1266340416_nLindmo er ikke nådig i sine krav til hva som nå må skje skal vi komme oss opp på et akseptabelt nivå av reell likestilling her i landet. Det første hun krever er at menn må være stille og lytte i stedet for å snakke hele tiden. Vil de ikke det, har hun videreutviklet brannøvelsene på Nrk til å omfatte ny bruk av brannslangen.

23805342_10155626259495781_7030527_nHun tar heller ikke fem øre for å oute notoriske #MeToo-menn i sine egne sirkler. Det mener hun både er høyst fortjent og helt nødvendig skal vi få bukt med dette problemet en gang for alle.

Så er du ikke abonnent; bli det, eller løp og kjøp siste Tara nå på fredag. I år kommer nemlig julaften tidlig! God jul og et nytt år vi ikke har sett maken til på generasjoner fra meg, Agnete og Anne! 2017 ble året da patriarkatet brakk, men 2018 blir året vi lager helt nye regler!

23804296_10155626276020781_1918059757_n

Leave a Comment

Gratulerer, du er årets person!

Er du som meg en av mange milioner kvinner som har delt historien din under #MeToo? Gratulerer, i dag ble du kåret til årets person i et av verdens mest innflytelsesrike tidsskrift; Time Magazine.

DS7_4109 (2)Time sier at vi «kommer fra alle samfunnsklasser, yrker, raser, aldre og land» og at vårt «kollektive sinne har gitt umiddelbare og sjokkerende resultater». For den innvirkningen vi har hatt på 2017, kåres vi til Årets person, skriver magasinet.

171206075137-time-person-of-the-year-2017-780x439Men 2017 er straks en saga blott. Nå er det 2018 som gjelder. Som jeg har skrevet flere ganger før, er #MeToo bare begynnelsen på noe som har vært i gjære så lenge at vi må gå generasjoner tilbake for å huske. Jeg tror historien vil snakke om 2017 som det året da patriarkatet endelig brakk.

DS7_4314Sant og si trodde jeg aldri dette var noe jeg skulle få oppleve i min levetid. Vi har levd med «godt nok» og frykten for å ødelegge den gode stemninga så altfor, altfor lenge. Men nå er vi der altså. 2018 blir året da vi norske kvinner har opparbeidet oss makt nok til endelig å bli hørt, men fortsatt har for lite makt til å få gjennomslag.

Vår kamp er ikke kun en «kvinnekamp», våre rettigheter handler ikke bare om «kvinners rettigheter» – det handler om kampen for menneskerettigheter. For vi er ikke bare kvinner, vi er først og fremst mennesker og gir oss ikke før vi fullt ut blir behandlet som det. Men 2018 er også et stort jubileumsår for Norge.

DS7_4622I 2018 blir nemlig likestillingsloven 40 år. Personlig hadde jeg altså rukket å bli nesten ti år gammel da vi fikk lovfestet likestilling mellom kjønnene her i «verdens mest likestilte land». I et sånt perspektiv er det jo nærmest rørende naivt at vi har trodd vi var i mål etter bare 40 år.

Men når likestillingsloven endelig blir førtis her i Norge, slår jeg og Tara – Norges største kvinnemagasin til med en helt ny serie som skal gå i hvert eneste nummer hele 2018. Vi har kalt den «Førtiårskrisa». For som alle vi førti-plussere vet, kan kriser ofte være konstruktive. Endelig begynner livet som voksen.

23804364_10155626260110781_489566505_nVi tjuvstarter 2018 med en fly forbanna Anne Lindmo som i siste nummer av Tara 2017 kickstarter serien med klar melding ut. Dette er Lindmo helt uten TV-sminke og lørdagskosefaktor som du aldri har hørt henne før.

Så følger kjente, norske kvinner på løpende bånd resten av året. De snakker rett fra levra om ting de vanligvis aldri blir spurt om, men mener det er på høy tid å snakke om. Jeg kan love pressehistoriske kvinneblad-cover og intervjuer som gir deg trua på det umulige tilbake. For nu kjør vi! Det er i 2018 det virkelig begynner!

Leave a Comment

2017 – Året da patriarkatet brakk

Siden #MeToo så smått begynte å sildre som en internasjonal bekk for noen uker siden, til kampanjen og effekten av den nå har vokst seg til en tsunami, har jeg vekslet mellom å grine, være rasende, glad og livredd. Livredd for at det igjen skulle lykkes å stanse flommen.

Nå er den heldigvis ustoppelig. Det vi er vitne til nå er historisk. Vi snakker om intet mindre enn en sosial revolusjon og et fullstendig paradigmeskifte. All bets are off og ting som var utenkelig bare for en uke siden, vil fortsette å skje neste uke. Og uken etter der. Og den etter der.

DS7_4314Verden slik vi kjenner den vil være dramatisk annerledes i morgen enn den er i dag. 2017 ble året da patriarkatet brakk. Fortsatt er det vanvittig mye som gjenstår før vi lever i en likestilt verden, men det som har skjedd nå er at selve grunnfjellet i en undertrykkende og dypt urettferdig kjønnskultur, eksploderer.

Jeg tror ikke noen av oss var skikkelig forberedt. Men sånn er det jo nesten alltid når fremtiden kommer. Vi har gått så lenge og snakket om den som noe fjernt der ute et sted også bæm! Så står plutselig fremtiden der og banker på døra og har det helt sykt travelt.

Vi må liksom gni oss i øya, bruke tid på å våkne, vi har holdt pusten så lenge, ja til og med kanskje gitt opp sånn innerst inne. Det tar tid å tørre å la raseriet og håpet vokse frem igjen. Det er vondt, men herregud så deilig når vi nå endelig slipper det til. For vi vet at den følelsen, det er følelsen av fremtiden som inviterer oss ombord.

DS7_4324Og de som ikke går ombord nå, blir stående igjen på kaia. Fremtiden har rett og slett ikke plass til alle. Den har ikke plass til gutta i kommentarfeltet som ikke skjønner at feminisme ganske enkelt handler om menneskerettigheter og likeverd for alle, ikke om særfordeler for kvinner.

Fremtiden har ikke plass til høhø-vitser som reduserer kvinner til kjønn og tror de kan jekke ned folk med å kalle dem lettkrenka og humørløse når de ikke ler. Fremtiden har ikke plass til kvinner som internaliserer kvinneforakten og ler med gutta fordi de ikke klarer bedre.

Fremtiden har ikke plass til menn som bagatelliserer og latterliggjør fordi de rett og slett ikke aner rekkevidden av sine egne handlinger. Fremtiden har ikke plass til de som ikke evner å lytte.

hashtag-me-too-sexual-harassment-in-india-866x487Fremtiden har ikke plass til en samfunnsdebatt som inviterer statsministeren i studio for å snakke om #MeToo uten å konfrontere henne med hennes egen utnevnelse av overgriper Søviknes til statsråd.

Fremtiden har ikke plass til medier som gladelig skriver om seksuelle overgrep og trakassering hos konkurrenter, men begrenser dekningen av sin egen ukultur til fine ord om at fine ord ikke lenger er nok.

Fremtiden har ikke plass til feiginger som klamrer seg til det gamle fordi de ikke evner å omfavne det nye. Fremtiden er et sted der menn og kvinner lever sammen, virker sammen og elsker sammen i gjensidig respekt og frihet for alle. Fremtiden er et mye gøyere sted for oss alle.

Dere som bagatelliserer, bortforklarer og latterliggjør denne revolusjonen som nå stirrer dere midt i trynet: Dere tilhører nå historiens skraphaug. Dere er allerede døde. Dere blir stadig mindre prikker igjen på kaia nå når fremtiden seiler avgårde. Dette er vårt farvel. Vi sees aldri igjen. Mot fremtiden kjemper dere helt forgjeves.

Leave a Comment

Fin fyr med sunne verdier og voldtektsmann

Norsk kulturtopp og utelivsprofil i 40-årene siktet for flere sovevoldtekter, har VG meldt den siste uka. I følge Nettavisen dreier det seg foreløpig om minst åtte kvinner han skal ha voldtatt mens de sov på nachspiel eller fest. Saken har vært etterforsket i det stille i snart to år.

Dagbladet melder om at anklagene mot mannen skal ha vært kjent og diskutert i miljøet han tilhører. Bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen som representerer flere av de fornærmede kvinnene i 20-åra, oppfordrer andre som eventuelt har vært utsatt til å melde seg for politiet.

DS7_4481Jeg kjenner denne mannen. Og jeg kjenner ham som en fin fyr med sunne verdier og et godt kvinnesyn. Jeg har ikke tenkt å verken oute ham eller ta stilling til skyldsspørsmålet her, men syns saken belyser et problem som blir altfor lite diskutert i MeToo-debatten som går nå.

Nemlig det faktum at de aller fleste voldtektsmenn i Norge er fine fyrer med sunne verdier og et godt kvinnesyn. I hvert fall utad. Den største voldtektskategorien her i landet er festrelaterte voldtekter, med hele 39 prosent av alle anmeldte voldtekter i følge Kripos.

I følge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har nesten ti prosent av alle norske kvinner blitt utsatt for voldtekt. De fleste voldtektsmennene var noen kvinnene kjente. Som jeg har blogget om under MeToo-taggen før, har jeg også opplevd å bli sovevoldtatt på fest som 15-åring. Det har skjedd med flere av mine venninner også. Dette er et folkehelseproblem.

DS7_4622Det er mange år siden jeg var en del av det hippe musikk- og utelivsmiljøet i Oslo, men jeg kjenner det som et miljø der gutta representerer «normalen» og jentene stort sett er «tilbehør» og «hangarounds» med en mer eller mindre akseptert groupie-status. Jeg ser ingen tegn til at det er vesentlig endret i dag.

Det overrasker meg ikke at en potensiell serievoldtektsmann kan ha vært kjent, diskutert og bagatellisert i dette miljøet. Hadde dette miljøet bestått av folk med sunne verdier også på innsiden og ikke bare på utsiden, ville jo slike anklager blitt tatt alvorlig og ettergått på et langt tidligere tidspunkt. Men det ble de altså ikke. Kanskje først og fremst fordi dette miljøet er så til forveksling likt mange andre unge miljøer i Norge.

hashtag-me-too-sexual-harassment-in-india-866x487Nå som det tas til orde for at MeToo-debatten «har gått for langt», at den nærmer seg «hysteri», at den «stigmatiserer menn som bare er dårlige til å flørte», at den «anklager alle menn» og mange begynner å bli mer bekymret for at voldtektsmenn skal outes enn over antallet voldtekter som blir begått mot 2500 norske kvinner hvert eneste år, syns jeg det er på tide å rope et rungende NEI!

Det er ikke MeToo-kampanjen som har gått for langt. Det har gått for langt når en fin fyr med sunne verdier og et godt kvinnesyn syns det er innafor å putte kuken sin inn i en bevisstløs jente på fest fordi han vet at han lever i en kjønnskultur som aller helst bare vil feie det under teppet, bagatellisere det og til og med le det bort så ofte som 2500 ganger i året.

Leave a Comment

Jeg også

Første gang jeg ble voldtatt var jeg 15 år. Jeg hadde vært på fest, ble full for første gang i mitt liv, sovnet og våkna med en kompis inni meg.

I sjokk kom jeg meg løs og løp ut av huset. Det eneste jeg kunne tenke på var hvor dum jeg hadde vært, hvor mye jeg skamma meg og hvor viktig det var at absolutt ingen fikk vite dette.

DS7_4622Neste gang jeg ble voldtatt hadde jeg rukket å begynne på universitetet og datet en fyr som ikke tok nei for et nei og tvang seg på meg da vi hadde lagt oss hjemme i kollektivet.

Jeg husker jeg lå der og tenkte jaja, vi er jo liksom sammen er vi ikke det? Jeg må vel bare finne meg i det. Han har jo rett når han sier at jeg har vært avvisende i det siste. Jeg er vel bare kjip da. Såpass må jeg kanskje forvente.

DS7_4387Hverdagsvoldtekter. Ikke en skummel fremmed mann som overfaller deg på gata, men en du kjenner, ja kanskje til og med er glad i. Det er det som er de vanligste voldtektene. De er faktisk så vanlige at mange ikke betrakter dem som voldtekt en gang. Men det er de.

I årene mellom de to voldtektene og i alle årene siden, har jeg rett og slett ikke tall på hvor mange ganger menn har skremt meg med aggressiv og pågående, seksuelle tilnærmelser, fysiske overtramp og seksuell sjikane når de enten ikke får det som de vil eller bare er sinte på meg for noe helt annet.

DS7_4481Som når de har fulgt etter meg på vei hjem gjennom byen en lørdags natt og hvest ut «komplimenter» etter meg. Eller når han ene mellomlederen på jobben grafsa tak i meg på julebordet inne på do.

Eller når han professoren på universitetet inviterte på «veiledning» som viste seg å involvere vin og beføling sånn at jeg måtte løpe ut av huset i sjokk og skam – igjen. For det er jo det vi er lært opp til vi kvinner: At det på en eller annen måte er vår skyld, at det er vi som skal skamme oss når seksuelle overgrep og trakassering skjer. At det er vi som må holde kjeft.

hashtag-me-too-sexual-harassment-in-india-866x487Den siste uka har #MeToo rast gjennom sosiale medier. Etter at anklagene om de seksuelle overgrepene, sjikanen og trakasseringen til Hollywoodmogul Harvey Weinstein ble offentlige, har hundretusenvis av kvinner verden over nå begynt å stå frem med egne voldtekt- og overgrepshistorier bak emneknaggen #MeToo.

Det er overveldende å oppleve det massive omfanget dette skredet i sosiale medier har nå, men slett ikke overraskende. Dette er vanlig, dette er faktisk noe nesten alle kvinner uten unntak blir utsatt for i løpet av livet. Dette er kjønnskultur. Dette er resultatet av at vi oppdrar våre gutter til å bli seksuelle subjekter og våre jenter til objekter.

Resultatet av at vi forteller jentene våre at de må være forsiktige og passe seg på fest, men ikke sier et ord til guttene våre om at de må passe seg så de ikke voldtar eller sjikanerer jenter seksuelt.

DS7_4646Og jeg gidder ikke høre et eneste ord til om at «menn også er ofre», at «menn også blir utsatt for seksuell sjikane og overgrep». Javisst blir de det, men det er altså ikke det dette handler om nå. Dette handler om et strukturelt problem som gjennomsyrer hele kjønnskulturen vår. Gutta får lage seg sin egen hashtag og ikke avspore denne.

Jeg håper og tror at dette er begynnelsen på slutten for en kjønnskultur som har unnskyldt menn og skyldpåført kvinner så altfor, altfor lenge. #MeToo er nå blitt verdensomspennende og massivt. Del og sett #MeToo i statusen din du også. Vi kan ikke holde kjeft lenger nå!

Leave a Comment