Tag Archives: menneskeverd

Når du må ringe helseministeren fra Uganda…

Du vet du er fly forbanna når du er megatravel på jobbtur langs landeveien i Uganda og må hive deg rundt på telefonen for å forklare helseminister Bent Høie at hans prioriteringer er fullstendig uakseptable!

20068406_10155269417300781_1223140413_nDet var nemlig akkurat det jeg måtte gjøre i dag da Nrk Ytring kjørte opptak til søndagens debatt på telefon her fra Uganda. Den debatten kan dere høre på Nrk P2 fra klokka 11.03 og utover nå på søndag. Nå har jeg akkurat lagt på røret og sitter her i Kampala og er så forbanna at jeg skjelver i sinne!

20068445_10155269415910781_228076831_nSom jeg blogget om for litt siden, har staten nok en gang sagt nei til innkjøp av den livsforlengende brystkreftmedisinen Kadcyla. Bent Høie mener rett og slett at det er riktig prioritering å la norske kvinner dø fremfor å bruke penger på å forlenge livene deres. Det er rett og slett helt sjukt!

19239815_10155269413045781_73944828_nHelseministeren kaster norske kvinneliv under bussen fordi myndighetene ikke er villige til å betale prisen det koster å la dem leve lenger. Dette kan vi rett og slett ikke finne oss i! Norske kvinneliv er mer verdt enn Bent Høies budsjettbesparinger!

Les kronikken min for Nrk Ytring i morgen lørdag og hør meg i debatt med helseministeren på Nrk Ytring P2 på søndag klokka 11.03 rett etter Dagsnytt. Programmet finner du enkelt i på Nrks nettradio etter sening også. Bare søk på Ytring. Lik og del! Nå må alle mann på dekk! Norske kvinner dør mens vi venter!

Leave a Comment

Når kvinner sier nei

Noen ganger møter du mennesker som gir deg så mye mot at du bare bretter opp erma klin klar for å slå ned all motstand som måtte komme din vei og slåss til siste slutt for det som virkelig er viktig her i livet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En gjeng bestemødre i Korogocho-slummen i Nairobi er den typen damer. Korogocho er en av Nairobis største slumområder der rundt 200 000 mennesker bor i blikkskur, med åpen kloakk og smale smug fordelt på bare 1, 5 kvadratkilometer.

19458059_10155202735655781_1825127349_nSlik ekstrem fattigdom fører med seg sykdom, uoverkommelige vanskeligheter med å skaffe seg livsopphold og ikke minst vold. Men den andre siden av ghettolivet i slummen snakkes det lite om.

19458137_10155202725490781_950597067_nDen ekstreme kreativiteten du må ha for å overleve under sånne vilkår. Livsviljen, pågangsmotet, viljen til å slåss for din rettmessige plass i verden. I ghettoen som i samfunnet for øvrig, rammer seksualisert vold først og fremst kvinner og barn. Det finner ikke bestemødrene i Korogocho seg i.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så nå har de organisert selvforsvarskurs der de lærer å stå opp for seg selv, si nei, sparke fra og slå ned om så blir nødvendig. Voldtekt av kvinner og barn er desverre utbredt i slummen og eldre kvinner er særlig utsatt fordi menn antar at de ikke er hiv-smittet.

19477911_10155202734950781_825151894_nDe trener i et blikkskur der de lærer å slå fra seg, yte motstand, bruke kroppsspråket og ikke minst bygge sin egen verdighet. No means no! My brain, my eyes, my body! roper de høyt, hardt, aggressivt. Resistance! Defiance! Protest! Dette er motstand, dette er kvinnekamp, dette menneskeverd i praksis.

19489505_10155202730275781_1076271545_nMen å henge en dag med disse damene i et av Afrikas verste slumoråder, er også det aller gøyeste jeg noen gang har gjort. Latteren runger like høyt som kampropene mellom blikkskurene i Korogocho og viljen til å vise aktiv motstand mot en verden på menns premisser, burde inspirere hvem som helst til aldri, aldri å stå med lua i hånda i noen av livets sammenhenger ever again!

19489472_10155202722050781_932082113_nKan voldtektsoffer og bestemor på 97 år, født og oppvokst i en slum resten av verden forlengst har gitt opp, så kan faen meg du!

19512084_10155202732485781_1401444325_nHvor himmelropende urettferdig er det ikke at barn må vokse opp, leve og dø her når det eneste norske og andre priviligerte barn har å klage over er, vel, ingenting.

19489713_10155202727685781_2028843407_nNok har vært nok altfor lenge. Det er på tide å ta makta tilbake og la pengene gå dit de hører hjemme. Patriarkatet, storkapitalen og verden slik den er organisert nå må rett og slett få seg en på trynet, vises motstand, møte kamp og bøye seg for menneskeverdet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er derfor jeg er på denne lange rundreisen i Afrika nå. For å hjelpe den nye bookingplattformen pioniirs.com med å gi damer som bestemødrene i Korogocho og mange andre helt vanlige, fantastiske kvinner og menn, muligheten til å dele sine liv med verden og tjene penger på det samtidig. Penger er makt. Makt er muligheten til å bygge seg et verdig liv.

19458141_10155202736255781_5118695_nFølg Pioniirs på Facebook her og sjekk ut en helt ny måte å oppleve og forandre verden på og følg oss for daglige oppdateringer på Snapchat @lenewikander og Instagram @lenewikander. Skal vi forandre verden må vi begynne med oss selv i det små. De store gutta har forlengst vist at deres måte å gjøre det på ikke funker for andre enn dem selv.

19489706_10155202717955781_923340968_nNok er nok, fuck this shit, vi skal alle kunne være prinsesser hvis vi vil!

Leave a Comment

Litt andakt på en søndag

I anledning helgen har jeg faktisk vært i Den Norske Kirke for første gang på så lenge jeg kan minnes. Til alt overmål skyldtes det velsignelsen av ekteskapsinngåelsen til to skjønne venner av meg: Anders og Kurt Joar. Kirken har jo som kjent sagt nei til homofil vielse, men velsignelse tillater de altså prester som vil det å gjennomføre.

DSC01195Det er jo rimelig smålig og lite kjærlig å skille på kjærligheten på den måten syns jeg, men så meldte jeg meg også ut av kirka allerede som femtenåring da jeg lot vær å konfirmere meg. Jeg er likevel optimist på hele menneskehetens vegne og ser det som selvsagt at kirken snart rydder opp i dette og følges av både kirker og  moskeer verden rundt på sikt.

DSC01185Visst er det kaos og ondskap i verden, men det lurer ikke meg til å tro at mørkemennene vil seire. Troen på at trolla skal vinne, avler bare enda mer ondskap og er i seg selv mye av grunnen til at vi ofte har tatt ett skritt frem for så å ta to tilbake. Historisk sett har vi likevel hele tiden beveget oss fremover.

DSC01209Selv om mange liker å fokusere på krig og konflikt, har menneskrettighetene aldri stått sterkere enn i vår tid og sterkere skal de bli. Menneskets vilje til ondskap er stor, men menneskets vilje til kjærlighet er mye større. Uten kjærligheten vil vi visne hen og dø og er det noe vi mennesker har vist oss i besittelse av så er det jo selvoppholdelsesdrift.

DSC01232Og etter å ha veltet meg i kjærlighet og glede hele lørdagen, er jeg bare enda mer sikker på det: Størst av alt er kjærligheten. All verdens hat, tanker om oss og de andre, forskjellsbehandling og livsfarlig generalisering av de mange på bakgrunn av de få, fremstår som smålig, tafatt, grått og impotent i møte med kjærlighetens enorme kraft til å spre glede, samhold og liv.

DSC01249Det var en ære å få være med å feire kjærligheten til Andres og Kurt Joar i helgen og en inspirasjon å se gledestårene og varmen den skapte.

DSC01258Når jeg putta minnekortet til kamera i PC`n i dag, ser jeg også at bryllupet visstnok inspirerte meg til å finne litt kjærlighet selv, men det må ha vært etter konjakken altså for dette husker jeg ikke så mye av.

DSC01180Men det beviser jo igjen bare min påstand: Selv konjakk-komatøs etter åtte timers bryllupsfeiring der det verken ble spart på vått eller tørt, er det kjærligheten som romsterer rundt i de to-tre hjernecellene som fortsatt er slått på. Tenk hvordan den lyser når vi slår på alle sammen, sier bare jeg. La det bli lys!

 

 

 

Leave a Comment

Når sommeren summer av hat

På søndag er det altså 22. juli igjen. Et år siden vi alle så hatet spre ødeleggelse og død på direkten i Oslo. Et lite år. Et kort år. Et langt år. Et år. Jeg var i Grimstad på ferie 22. juli i fjor. Det regnet. Jeg satt på nettet og snakket med en kompis på Gaysir da han plutselig sa at regjeringskvartalet hadde eksplodert. Straks opprettet noen en tråd om det på Gaysirs debattforum. Innleggene haglet.

De første timene var alle enige om at det måtte være muslimer som sto bak. Nå fikk vi endelig se hva svina var i stand til. Nå fikk naive Norge kjenne virkeligheten på kroppen og virkeligheten var at nesten alle muslimer ville oss til livs. Muslimer var fanatikere, terrorister, konemishandlere, svin, pakk og ville aldri bli noe annet for de ville aldri bli som oss.

NRK og TV2 fulgte opp med eksperter i studio som snakket om islamistisk terror og den potensielle trusselen fra muslimer i Norge. I Oslos gater fikk kvinner revet av seg hijaben av etniske nordmenn, pakistanere ble møtt med Hitler-hilsen og bedt om å finne seg et annet land å bo i. Mens hatet viste sitt nakne ansikt og skrek ut sin galskap gjennom en våpenmunning på Utøya, hvisket hatets sanne ansikt stille bak lukkede dører og rom på internett, i gatene, på arbeidsplassene og i hjemmene på fastlandet.

Det var som et flerstemt kor noen timer 22. juli i fjor. Det voldsomme brølet fra rent og uforfalsket hat satt ut i dødelig handling på Utøya, og den dype brummingen i folkedypet. Norge hatet disse ettermiddagstimene  22. juli i fjor. Sorgen kom først på kvelden og natten, men sjokket var likevel størst. For hatets nakne ansikt, der det til slutt viste seg med blondt hår og blå øyne, lignet så altfor mye på et speilbilde av oss selv.

Men så ble sorgen for stor, for overmannende, for fryktelig og vi gikk i rosetog i stedet. Kringsatt av fiender gikk vi inn i vår tid og viet oss til strid mot hatet som vi fortsatt var sikre på bodde et helt annet sted enn i oss selv. Fortsatt var det oss og de andre, oss og han andre, oss og ondskapen. Oss. Han andre. De andre. Oss.

Når årsdagen for det blodigste angrepet på menneskeverdet i Norge siden krigen nå skal markeres, summer sommeren igjen av hat. Når minnestunder og konserter skal holdes, roser legges ned og tårer skal felles på søndag, er det til akkopagnementet av taktfaste rop om bussing av de andre ut av Norge. Nå er de andre romfolk og ikke muslimer, men det endrer seg fort igjen. Et år er lenge når du hater.

Mens de døde minnes og rosetogene hylles, spytter både sosiale og andre medier etter romfolk som de kaller brunsnegler, hunder, dyr og skittent pakk. En umenneskeliggjøring av mennesker. En dehumanisering av humanismen mange av talerne rundt omkring i Norge vil snakke så varmt om på søndag. Når vi umenneskeliggjør andre mennesker, umenneskeliggjør vi oss selv.

Dette handler ikke om romfolk, muslimer, polakker eller hvem den neste gruppen hatet glefser tak i blir. Dette handler om oss. Menneskene. Menneskene som kan sitte på en strand og se på at tiggere fra romfolket drukner foran dem og spise lunsj ved siden av likene etterpå slik de gjorde i Italia allerede i 2008. Som om det bare var noen som hadde drept en brunsnegle eller to. Dette handler om oss alle.

«Mama» selger roser på gata i Oslo. Jeg kjøper alltid roser av Mama og familien hennes. Den er stor. Jeg fester dem i håret til mitt lille enmanns daglige rosetog gjennom Oslo. Og har jeg ikke penger når Mama eller en av de andre kommer, gir de meg en rose i stedet. Jeg gjør det så jeg skal huske rosetogene og aldri glemme hatet som blomstret i oss alle 22. juli i fjor. Det er ingen andre, det er bare oss.

Leave a Comment