Tag Archives: medmenneskelighet

Sykt velkommen

Norsk helsevesen har blitt en av verdens beste maskiner. Nå er det på tide å sette maskinen på verksted og fokusere litt på menneskene i stedet.

I dag starter Forbrukerrådet sin kampanje #syktvelkommen. Den støtter jeg helhjertet. De har gjort en undersøkelse som viser at hver tredje av oss har hatt en negativ opplevelse med helsevesenet i løpet av de siste fem årene.

En ting er jo hva de hvite frakkene forteller oss, noe annet er måten de sier det på. Som kreftpasient i norsk helsevesen har jeg opplevd å føle meg som en gjenstand på et samlebånd. Og etter å hatt sommerjobb med å pakke Kong Haakon-konfekten på Freia Sjokoladefabrikk på 90-tallet en gang, føler jeg at jeg vet hva jeg snakker om.

054-440x633Ny kreftlege hver gang, inn på det kontoret, ut den døren, skumlesing av journalen min midt i trynet på meg under konsultasjon for å hamre inn det lite betryggende signalet: Skal vi sjå, hvem er dette her da, hva er hennes historie, den trettifjerde historien i dag.

094Jeg har sammenlignet det å være pasient med å være bortført av aliens. For sånn føles det faktisk for mange av oss som må omgås helsevesenet i hele sitt voldsomme maskineri over lengre tid av gangen.

Jeg har blitt snakket til på babyspråk og fullstendig over hodet på. Jeg har opplevd å ikke bli hørt når jeg har ligget på sykehus og sagt at noe må ha gått galt med den siste operasjonen, jeg kjenner det på kroppen. Før det var for sent, infeksjon utviklet seg og hele sykehusoppholdet ble tilsvarende forlenget.

dsc08481-440x293Noen ganger føles det å være pasient i norsk helsevesen mest som da jeg sist lå innlagt på Radiumhospitalet, endelig hadde blitt i stand til å gå litt selv, skulle ut av rommet for å hente meg morgenkaffe, bare for å tryne rett inn i posttralla som sperret døren.

dsc08479-440x293Systemet først, pasientene etterpå. Nå må vi prøve å sette menneskeligheten i system også. Et effektivitetsfokusert helsevesen som glemmer at det er mennesker det har med å gjøre, skaper usikkerhet, fortvilelse, skam, fremmedgjøring og noen ganger også direkte feilbehandling. Det er ikke godt nok. Vi er mennesker, ikke maskiner.

Leave a Comment

Da Syria kom til Frogner

Du tror det ikke før du får høre det i en frisørsalong på Frogner. Men la meg begynne med begynnelsen. For en drøy uke siden satt jeg på en fortauskafe i Beirut og var fly forbanna på Norge og nordmenn.

DSC07711Libanon som er på størrelse med Aust-Agder fylke, har snart tatt imot 1, 5 millioner syriske flyktninger. Da jeg forlot Gardermoen drev Facebook-høyre og norsk offentlighet fortsatt og diskuterte hvor vanskelig det ville bli for Norge å ta imot 8000. Samtidig meldte Amnesty at det nå er over 11 millioner menn, kvinner og barn på flukt som følge av krigen i Syria.

11953256_698249763651939_2235605293934963830_nSå jeg skrev et eitrande forbanna blogginnlegg om verdens bevisstløse overklasse på den fortauskafeen i Beirut. Jeg var rett og slett litt deprimert og hadde nesten mista trua på mine egne landsmenn og kvinner. Jeg var redd all medmenneskelighet og sunn fornuft hadde drukna i det oseanet av velstand vi velter oss i.

Three-year-old-Syrian-boy-Aylan-Kurdi-495x650Men så var det altså en helt annen drukning som skulle få oss til å våkne. Lille Aylan Kurdi som lå død på stranden i Tyrkia, vekket hele Europa. Jeg vet ikke hva det var med akkurat ham, jeg har hatt bilder av drukna, syriske barnelik i Facebookfeeden min lenge nå, men lille Aylan nådde helt frem til avisenes forsider. Takk og lov for det.

11949386_10155986998585223_5130101020455811955_n Jeg er nemlig en av dem som syns det er helt på sin plass å vise slike bilder i sin rette sammenhengen når spekklaget rundt både hjerterot og hjerne er så smellfett at bare den aller hardeste skyts trenger gjennom. Men Lille Aylan trengte gjennom. Han slapp inn. Han fikk oss til å åpne. Det er helt fantastisk å se engasjementet til nordmenn i de mange Refugees Welcome-gruppene nå.

Så var vi ikke helt ødelagt likevel. Så hadde vi kjærlighet å by på. Så kunne vi hvis vi ville. Facebook-høyre ligger tilbake med brukket rygg der medmenneskeligheten nå har tatt over. Vi skjønte at vi hadde latt dem dominere diskusjonen altfor lenge uten at vi gadd å protestere, orket å minne dem på at vi er ikke sånn. Ikke folk flest.

Nå er det ikke bare vi som hjelper flyktninger, men dem som har hjulpet oss med å få troen på medmenneskeligheten tilbake. Nå gjenstår det bare å gjenreise verdigheten til våre politikere. Bruk stemmeretten 14. september.

DSC07760Men så sitter man i en frisørsalong på Frogner da. En god venn er nemlig frisør der og en av veldig få jeg tillater å klippe den julenissehvite sveisen min. Han fikk meg også til å le så tårene trilla midt oppi alt. Han og en kollega fortalte om et par kvinnelige Frogner-beboere som litt uforberedt hadde kjent hjertet tine og donert til flyktningesaken de også.

Hun ene hadde donert et par smelldyre strass-stilletter og hun andre en såkalt «bandasjekjole» fra Hèrve Lèger til tusenvis av kroner. For som de sa: Selv flyktninger fortjener å føle seg fine. Jeg så selvsagt umiddelbart for meg alle flyktingene som er samlet på Tøyen her i nabolaget nå, vakle ned mot Grønland i gallakjoler og stillett med plakater påskrevet «Only in Norway».

Samtidig er det jo enda godt at hjertet befinner seg på rett plass når man har hodet under armen og armen i en bandasjekjole. Det er nemlig ikke «føleri» og «sentimentalisme» å engasjere seg i flyktningesaken nå. Det er grunnleggende menneskelig. Så får vi bare håpe at litt elementær kunnskap om verden rundt oss fester seg hos verdens overklasse etter hvert.

Leave a Comment