Tag Archives: Mari Maurstad

Farlige forbindelser

VIDEO: På bursdagen min i forrige uke sto jeg på scenen og kåserte under Ibsen og Hamsun Dagene i Grimstad. Det har vi selvfølgelig filmet, men jeg var ikke forberdt på at hele salen skulle reise seg og synge bursdagsangen for meg da jeg var ferdig!

bursdag 006

Det jeg helt glemte å fortelle publikum var imidlertid at jeg og min far har en helt egen hotline til Knut Hamsun himself, men jaggu klarte ikke Xenia og feste det til film også.

bursdag 004

Så har du lyst, kan du slenge deg tilbake i såffan med kaffe eller kanskje aller helst et glass vin (lett beruselse kan være en fordel for optimalt utbytte) og se Tarapi på scenen i Grimstad helt uten inngangspenger på filmen her:

 

Leave a Comment

Med Mari Maurstad til Sør-Afrika

Da vi ble med Mari Maurstad til Sør-Afrika og hennes Zulufadder-prosjekt i Kwazulu-Natal, visste jeg lite om at dette skulle bli stedet jeg gikk under jorden for første gang i mitt liv.

sa3 241

Et av mitt livs aller pinligste øyeblikk oppsto nemlig da jeg etter å ha blitt presentert for noen svært eksplisitte malerier, braste rett gjennom gulvet i galleriet til den anerkjente Sør-Afrikanske kunstneren Peter Engblom. Du vet den følelsen du av og til får når du bare skulle ønske at jorden kunne åpne seg under deg så du kunne synke ned i den? Vel, forsiktig med hva du ønsker deg! Resultatet blir fort lattervekkende.

sa3-248-390x520

Men heldigvis klarte jeg å holde meg sånn noenlunde på jordens overflate resten av turen og fikk oppleve det fantastiske arbeidet Mari og Zulufadder gjør for Hiv og Aids-berørte barn i Kwazulu-Natal. Barna er fremtiden og under denne reisen ble det ekstra tydelig for oss alle.

 

sa2 011

På tross av Mari Maurstads villmannskjøring innover i Natal-provinsen som dere kan lese mer om i siste utgave av Tara som er ute hos abonnenter i dag og i løssalg fra fredag, kom vi oss noenlunde fysisk helskinnet gjennom uken i Sør-Afrika, men ikke uten dype spor i sjelen. Det er noe med å se på nært hold hvor lite som skal til for å gjøre så ufattelig mye og likevel vite hvor lite vi alle er villige til å bidra når alt kommer til stykket.

sa4 036

Jeg håper derfor at så mange som mulig leser litt mer om hva Zulufadder driver med og blir inspirert til å gjøre sin skjerv for en felles fremtid på jorden som blir til å leve med for oss alle. Kjedelig trenger det i hvert fall ikke å være! Se flere bilder fra turen til Sør-Afrika på Tarapi sin Facebookside her og glem for all del ikke å se Mari Maurstad danse fugledansen med et lokalt gospelkor i filmen fra turen her:

 

 

Leave a Comment

Mitt Afrika – Farvel til billedkunsten

Jeg og fotograf Xenia Villafranca er jo her i  Sør-Afrika på oppdrag for Tara sammen med fabelaktige skuespillerinne og diva ekstraordinær Mari Maurstad. Hittil har det vært en aldeles framifrå reise, men i går kveld dro det seg til for en stakkars dvergflodhest på tur.

sa3 253

Vi skulle møte lokalt bosatte og internasjonalt selgende billedkunstner Peter Engblom som har sitt eget galleri her i Zululand. Det begynte greit nok med både høy glass og sigar-føring i loungen. Det velsmakende lokale ølet Zulu Blonde, skulle likevel vise seg å være litt mer potent enn først antatt.

sa4 050

sa4 059

For da det viste seg at nettryktene om mine eskapader som sexbråk-innklaget i Norge hadde nådd helt hit ned til Sør-Afrika, insisterte nemlig Peter på at jeg skulle posere med følgende av hans mer eksplisitte malerier i sofaen nede i den private baren han også driver.

sa3 288

Du vet den følelsen du av og til får når du bare skulle ønske at jorden kunne åpne seg under deg så du kunne synke ned i den? Vel, forsiktig med hva du ønsker deg, sier bare jeg. Rett etterpå, under en omvisning i galleriet, fikk jeg nemlig mitt eget ønske oppfylt.

sa3 242

Mens jeg sto der og prøvde å virke intellektuell og studere billedkunsten med lesebrillene på, ga gulvet under meg etter og bam! Jeg forsvant ned i et bunnløst hull i jorden.

sa3 241

Mari kom meg ilende til unnsetning, mens Xenia som den profesjonelle pressefotografen hun er, bare vippet frem kamera og begynte å fyre løs. På toppen av det hele akkopagnerte hun kameraklikkene med latterbrøl så hjertelig høyrøstet at det fikk løshundene på utsiden til å stemme bjeffende i.

Da jeg med et møysommelig strev prøvde å kave meg opp fra hullet i bakken, var det derfor uunngåelig at latteren smittet. Det bør likevel være unødvendig å si at Mari Maurstad, til tross for tidenes latterkrampe, kanskje ikke var så veldig imponert over Taras utskremte reporter i Zululand.

sa3 248

Heldigvis sa galleri-innehaver Peter sin T-Sjorte alt om hva han tenkte om saken.

sa3 255

Han inviterte oss sporenstreks ned igjen i den egendekorerte baren og åpnet for røyking inne som plaster på såret.

sa3 294

sa3 265

sa3 274

I dag har jeg imidlertid innsett at høykarbolivet med øl på tur for en lavkarber som meg, fordrer utstrakt mosjon for at gulvene jeg går på her ute i verden skal være trygge. Jeg har derfor slått meg på trim for eldre sammen med en gruppe lokale bestemødre som Mari kjenner godt.

sa5 026

sa5 016

Men billedkunsten, den er jeg ferdig med!

 

Leave a Comment

Fruktbar hverdags-jubel

Hoho, noen ganger bare elsker jeg livet mitt! Ikke før har jeg landet fra kamelryggen i Jordan så braket det løs med Taras fantastiske kåring av årets modigste kvinne på losjen i Oslo i går. Jeg var seff fra meg av begeistring over at redaktør Torunn Pettersen hadde bedt meg om å stille på scenen og gi litt Tarapi til de over fire hundre deilige leserne i salen. Jeg gledet meg helt hemningsløst til å møte så mange lesere ansikt til ansikt og sammen med frisør Tommy Kummervold på Scirocco frisørsalong på CC Vest la jeg en slagplan om virkelig å gi dem noe å bite i!

Selv om det tok sine timer med tupering, lakking, festing av batterier og hårnåler, ble fruktfatet i regi av Tommy denne gangen aldeles fruktelig fint og såpass opsiktsvekkende at da jeg gikk inn på McDonalds på CC Vest for å tisse, jublet alle barna og trodde nok jeg var kusina til Ronald McDonald og kom som vedlegg til kids-menyen.

Men litt jubel i hverdagen hører med. Jeg støtter fullt og helt kveldens konfransier Kristine Koht i at vi alle bør poppe frem fra en gardin og motta stående applaus en gang i blant. Hva med å innføre en ny rutine i heimen? Hver fredag titter du frem bak stuegardinene mens hele familien samlet gir deg trampeklapp. Tro meg, det er virkelig god hverdags-Tarapi i litt applaus.

Dessuten: Hvem har bestemt at vi må være så forbasket diskret hele tiden? Med elektrisk belysning og fruktfat på hodet er det i hvert fall umulig å snike seg uberket rundt i samfunnet. Jeg syns alle bør prøve å synes litt en gang i blant. Vise hvem de er og gi en lang banan i sosial kontroll og restriksjoner for hva som sømmer seg en dame , eller mann for den saks skyld.

Dypest sett er det nettopp det ekte mot handler om blant oss tross alt svært priviligerte her i Norge: Å tørre å by på seg selv, være seg selv, mene det man mener og stå for det man gjør – selv om man er redd for å ikke bli elsket eller rent ut gjort narr av. Ikke glem at narren alltid har hatt en viktig funksjon ved hoffet.

Så gikk da også prisen for årets modigste kvinne til fabelaktige Alexandra Bech Gjørv. Som leder for 22. juli-kommisjonen har hun turt å stå i det når det blåste som mest fra en aggressiv, pågående og kritisk presse, politikere, politi og folk flest. Skikkelig modige kvinner står i det uansett hvor vinden blåser og lar seg ikke vippe av vaglet uansett!

Se flere bilder fra før, under og ikke minst etter kåringen av årets modigste kvinne på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment