Tag Archives: Margaret Cho

Våg å være bitchy!

«Hver gang noen har kalt meg en bitch, har jeg alltid tatt det som et kompliment. Slik jeg ser det er en bitch bestemt, en som ikke unnskylder seg, en som er krevende, litt skremmende, intelligent, beskyttende og har full kontroll. Alle svært positive atributter», sier den amerikanske komikerdronninga Margaret Cho og fortsetter:

«Men det er jo ikke ment å være et kompliment. Det er fordi vi opererer med en idiotisk dobbeltmoral. Når menn er aggressive og dominerende, blir de beundret, men når en kvinne innehar de samme kvalitetene, blir hun avfeid og kalt bitch.»

«Nå for tiden etterstreber jeg å være en bitch fordi det å ikke være en, suger. Å ikke være en bitch betyr at stemmen din ikke blir hørt. Å ikke være en bitch betyr at du sier deg enig i all bullshit. Å ikke være en bitch betyr at du ikke verdsetter alle bitchene som har gått før deg.»

23472770_1426745924060932_127568118647788322_nSelv om det er Margaret Cho som sier det, er det som jeg skulle ha sagt det selv. 12. Desember kommer hun til Latter i Oslo. Jeg har vært så heldig å få to gratisbilletter til showet og kan derfor invitere to av dere med på en deilig bitchy aften i hovedstaden.

Gi lyd fra deg i kommentarfeltet på Facebook eller blogg så trekker jeg ut to av dere i god tid. Jeg tenker vi kan bitche litt over en flaske bobler på Latter før vi går inn. Jeg er nemlig i fullt julebitch-modus allerede.

23602290_10155601745475781_1951007039_nDenne uka har jeg faktisk vært i platestudio og spilt inn julesang. Det var den fabelaktige Dragshowgruppa Queentastic som tok kontakt etter å ha hørt meg på radio. Låta var Santa Baby med ny, norsk og ganske så bitchy tekst.

Det var altså ikke mine sangtalenter og yndig vibrerende organ de var ute etter til dette innslaget i årets juleshow med premiere på Elsker i Oslo 24. November. Siden jeg var fire år har jeg hatt stemme som en whiskydrikkende bryggesjauer og er ellers komplett tonedøv.

thumbnail_juleplakat_endelig ferdigSå da jeg sto der med hodetelefoner og mikrofon, bestemte jeg meg for å finne frem min innerste, skitneste bitch og tenkte: Hva ville Elisabeth Granneman gjort?

Granneman - LiberaceNorges legendariske «nasty woman» var høyt elsket på revyscenen, men fikk jo også sykt mye tyn fordi hun tillot seg å ikke se ut og oppføre seg som pene revypiker skal. Jeg ga alt, kanaliserte både Granneman og alle andre bitcher som har gått før meg og kan ikke si annet enn at det anbefales. Våg å være bitchy! Det funker! 😉

Leave a Comment

To kreftbehandlinger og to gravferder

Jeg ser at folk er i full gang med jule-gnæget på Facebook igjen. Åh så mye stress med å få alt ferdig i tide, sukk for et styr med slitsom familie, gud for et ork å planlegge alt. Til dere har jeg bare en ting å si: Kjøss meg i ræva!

Julen blir hva du selv gjør den til, akkurat som livet. I dag kunne Facebook for eksempel gledestrålende meddele meg at det er nøyaktig to år siden siste cellegiftkur. Juhu liksom. Jeg lurer på hvor mange år det vil ta før senvirkningene av den er borte.

1424321_538825519519648_276301341_nFor ikke før hadde jeg begynt å føle meg som folk igjen, smalt jo livet til med grove celleforandringer og forstadier til kreft i underlivet som jeg nå har ligget over tre uker på Radiumhospitalet for å få fjernet.

057Tradisjonen tro døde min far av kreft mens jeg lå på sykehuset denne gangen. Min mor døde jo av kreft dagen før jeg ble innlagt for brystkreftoperasjonen. Så er det noen som forbinder kreft med døden så er det meg.

DSC08722Min far ble bisatt fra Grimstad kapell på fredag. Jeg fikk permisjon fra Radium for å delta. Det var det vondeste og fineste jeg noen gang har opplevd. Min far var elsket av så mange.

DSC08758Han var en sånn fyr som var større enn livet. Raus, hjertevarm, livsglad, ekstremt kunnskapsrik – han var jo marinbiolog og forsker – nysgjerrig og helt uten antenner for alminnelige fordommer og regler for akseptabel sosial adferd.

candh_treasureSom da han sendte min lillebror Lars i barnehagen med den sjokkrosa angoragenseren til en av mine lillesøstre med dyp utringning og glitter, og ikke kunne fatte hva som var galt med det. Rosa var jo en fin farge!

Eller da det kom noen polakker og spurte om de kunne campe i hagen og han sa selvfølgelig kan dere det, her er nøkkelen til huset, det er et ekstra bad i kjelleren. Og så endte opp med å skaffe dem sommerjobb i Grimstad i mange år.

DSC00394Men mest av alt var han en som aldri sluttet å forundre seg over livet og visste å formidle denne viljen til undring, begeistring og vitebegjærlighet over det eventyret et liv kan være, til alle oss som sto ham nær.

DSC08784Det første ordet jeg lærte å si som ettåring en sensommer i Grimstad på min fars arm, var ikke «pappa» eller «mamma», men «Joldiella» etter boremuslingen Joldiella Lucida som han forsket på.

1934047_143850395780_129512_nDet er sånn jeg vil huske ham: Alltid lekende, alltid nysgjerrig, alltid en formidler av livseventyret og aldri klagende, sytende, sutrende over verken juleforberedelser eller andre ting, for han visste!

Han visste hvor priviligert han var som fikk leve livet sitt her i Norge på toppen av verden. Han visste at det var et privilegium som forpliktet. Derfor visste han også at her, her er ikke livet bare noe som skjer med deg, men først og fremst noe du skaper.

En bauta er borte, en vegg har falt ut. Han var ikke klar for å dø. Han ble bare 71 år og ville leve helt til det siste. Det er det jeg tar med meg videre nå. Bånn gass til døden kommer. For min far. Til hans minne. For eventyret. For livet og de uendelige mulighetenes mysterium det er.

DSC08827Så helt i min fars ånd brukte vi faktisk store deler av familiemiddagen dagen etter begravelsen til å diskutere kannibalisme på Papua Ny Guinea. Både latter og tårer satt løst akkurat slik det alltid gjorde hos min far.

lene-StUEIb7oSEzO9iViLhnLXgMen det er latteren jeg vil huske best og det er den jeg skal ta med meg videre nå. Så derfor ble jeg veldig glad da jeg også fikk denne video-hilsenen til meg og bloggen fra komiker-dronning Margaret Cho på Facebook i dag:

For er det noen som vet å lage hikstende humor av det grusomste vi mennesker blir utsatt for og utsetter hverandre for, så er det henne. Så nå gleder jeg meg til å ta med noen av de kjæreste jeg har og gå på hennes show på Latter I Oslo 8. desember. Join oss gjerne!

For ingenting er så alvorlig at man ikke kan le av det når man ser på det med riktig blikk. Det gjelder bare å møte opp til livet med et åpent og utforskende sinn. Og skulle du fortsatt være i beit for julegaver, har jeg løsningen på det også: Boka mi Fuck tante Augusta til bare 199 i forlagets nettbutikk her. God jul!

Leave a Comment

Psyk, sykere, psycho

Regnværsdagene denne sørlandsommeren har bydd på, har fått meg til å lese flere nettsaker enn jeg pleier. Det skulle jeg aldri gjort. Ingenting legger en større demper på sommerstemningen enn de siste dagers rasehatende nyheter.

Som for eksempel TV2 som kunne melde om en middelaldrende norsk kvinnes berskergang mot ei ung jente i hijab på T-banen i Oslo. Jeg ser jo at flere nettdebattanter melder at kvinnen har «psykiske problemer» og derfor implisitt mener at hele saken ikke gjelds.

bengali-meme-hijab-girl-funnyMen de samme nettdebattantene sier ingenting om all støtten denne kvinnen får i rasehatende forum som for eksempel Facebookgruppa «Norge er vårt». Dette er gruppa som gleder seg over at nordmenn som T-banekvinnen «endelig begynner å ta igjen» og som mener «møkka folk muslim pakk» fortjener «nakke skudd».

978xNorsk rettskriving har jo aldri vært noe ekstrem-nasjonalistene blant oss har behersket. Prøv å finn en eneste rasehatende og islamofob nettdebattant med den fjerneste kunnskap i allminnelig norsk. I dare you! Orddeling, tegnsetting, staving: Alt sammen fortoner seg fullstendig gresk for dem. Full kognitiv svikt på alle fronter.

seenkylesh8Men da jeg så at norske komikere som Ørjan Burøe og Erlend Osnes hadde infiltrert «Norge er vårt» for å «debattere saklig» med disse imbessile og åpenbart psykisk syke idiotene – i hvert fall hvis vi skal følge logikken i deres eget forsvar av kvinnen på T-banen – så tenkte jeg at det jaggu er et stort forbedringspotensiale i komiker-Norge også.

berlin2-016Jeg kastet meg derfor over telefonen og ringte komiker i verdensklasse Margaret Cho. Er det noen som vet hvordan man knuser rasehatende fjols med en frekk vits, så er det henne. Hun kommer til Norge og Latter i desember så jeg benyttet anledningen til å informere henne litt om ståa her på berget for tiden. Hun ble ikke imponert.

13091584725_592cee193e_b«Jeg kan godt forstå det hvis kvinnen på T-banen var psyk for det hun gjorde er helt sykt. Akkurat som det er sykt å ta til orde for nakkeskudd på muslimer.»

Margaret er imidlertid stor tilhenger av at komiker-Norge infiltrerer nettsider som «Norge er vårt», men mener de burde cut the crap og heller lage humor av haterne i stedet for å prøve å snakke med dem saklig.

«De burde bekjempe dette med vitser. Det må humor til skal vi eliminere denne komplett idiotiske ideen om at en nasjon ikke kan være multikulturell. Vi har nøyaktig samme problem her i USA. Disse haterne kaller seg patrioter, men de er bare rasister. Alle nasjoner i verden er i hele sitt vesen multikulturelle. Vi er alle innbyggere i verden. Verden tilhører ikke bestemte mennesker på bestemte steder, verden er vår.

14774047307_9b2bccc339_bJeg kunne ikke vært mer enig med Margaret Cho. Det er rett og slett ikke en velfungerende psyke som kan hate på folk de ikke kjenner bare fordi de tilhører det de anser for å være en bestemt gruppe. Vi må rett og slett slutte med dette tullet om å ta haterne på alvor i betydningen av å få dem i dialog, respektere deres argumenter og resten av det kvasidemokratiske pisset som ble så populært etter 22. juli.

Eller som Margaret sier: «Latterliggjør dem, sett dem på full blast. Jeg tror humor kan forandre verden. Latter er en veldig ærlig reaksjon. Når folk kan le av fordommer og hat, gjør det noe med tankene deres også.»

5669686803_1dc460aa7c_bSamtidig innrømmer Margaret at hun blir like forbanna som meg, faktisk hakket sintere. Det er derfor hun har kalt årets turne for «The PsyCHO Tour».

«Jeg har mye empati, men jeg har også veldig mye sinne. Kvinner blir altfor ofte sosialisert til å begrave sitt sinne, å ikke lage noe oppstuss. Denne turneen handler om å lage så mye oppstuss som overhodet mulig. Fuck them all! Nå er tiden inne til å ta til motmæle. Nå er det nok!»

10458099645_8c18e06340_bHerregud som jeg gleder meg til desember! I mellomtiden syns jeg dere skal begynne å følge den fabelaktige Facebooksida «Operasjon Askeladd» som røyker ut svina både på ufrivillig og frivillig morsomme måter hver eneste dag. Og i anstendighetens navn: Go psycho on a hateful racist du også. Jeg gjorde det på Facebooksida til tarapi senest i går. Anbefales!

 

Leave a Comment

Åtte blåskjell og mann over bord

Er det noe som gjelder her på sommer-sørlandet så er det sjømat. Aller helst av det egen-fanga slaget. Reker kan til nød kjøpes på fiskernes salgslag, men aller helst rett fra krabbebåten på brygga som de smøstrene sisters langer i seg her.

aaaa1 102Alt annet bør man fange selv skal man kunne kalle seg ordentlig sørlending, i hvert fall med en marinbiolog til far som meg. Så det var med blåskjell i blikket at jeg, onkel Atten, tante Solfrid, Kusine-Kristine og lillebror Lars slang oss i båten i går på jakt etter storfangst.

DSC06695Lillesøs Thea på sin side tok oppgaven som gallionsfigur med det aller største alvor.

aaaa1 107Nå skal det sies at siden min far er blitt landfast på grunn av kreftsykdommen, viste det seg raskt at ingen av oss har fulgt med i timen og blitt fullbefarne fangstmenn. Let`s face it; jeg sier jo ofte jeg skal ut å fange mat bare jeg skal på Rema og handle.

aaaa1 103Men at det skulle gå riktig så gale som det gjorde, var nok ingen av oss likevel helt forberedt på. Da det var høyvann og ingen blåskjell tilgengelig i 14 graders vann på det grønne jordet ved Maløya, bestemte vi oss for å sette kursen til vårt sikre blåskjellsted på Hestnes. Men det var da alt gikk galt.

DSC06705Åtte blåskjell og en stillehavsøsters ble fangsten etter at det viste seg at sistnevnte fullstendig hadde utrydda førstnevnte i området der. Men vi ga oss likevel ikke før vi hørte et forsiktig «hjelp» fra onkel Atten bakerst i båten.

Når vi snur oss ser vi ham forsvinne over bord i sakte film med både briller, caps, redningsvest, skjorte, khaki-shorts, joggesko og det hele. Det var da vi bestemte oss for å kjøpe krabber og reker i krabbebåten i stedet.

DSC06700Heldigvis er jeg nesten enda mer glad i krabber enn blåskjell så aldri så galt at det ikke er godt for noe, men det bør være unødvendig å si at min far ikke ble nevneverdig imponert.

DSC06722DSC06713Og når de nye endene våre nå har stukket av ned til kirken to ganger, samt gjemt seg i krattet bak på tomta for folk som oss som åpenbart ikke har dyretekke på fjørfe i det hele tatt, er nok en fremtidig status som villmarkens datter tapt for alltid.

and 123Selv om vi har fått kontroll på gakkene nå, er vi såpass sure på den ene som alltid leder an(d) flukten at vi kaller ham «Aunes And» bak ryggen på ham. Vi syns det er passende siden han synes å dele det samme oppblåste selvbildet som disse dagers forfatter av den erotiske synonymordboka «Jordbærmus».

DSC06737De enste jordbæra som spises her, leveres i hvert fall utelukkende i grønne kurver fra torget. Så selv om det fortsatt er over to uker igjen av ferien, kjenner jeg allerede at det skal bli godt å komme tilbake til asfaltjungelen og de mer urbane utfordringene livet der representerer. Særlig når jeg får mail om at komikerdronning Margaret Cho endelig kommer til Oslo igjen.

imageNå er det riktignok ikke før i desember på Latter i Oslo, men etter å ha møtt henne personlig i Berlin for et par år siden, vet jeg jo at det er på tide å begynne å glede seg til jul allerede nå.

berlin2-016Margaret Cho er en komiker av et kaliber som ville fått Aune Sand til å spy opp hvert eneste jordbær i skam over egne klovnerier så husk å være tidlig ute med å bestille billett.

Her blir det for øvrig grillmat og sjokolade til dessert i kveld selv om vi seff har vurdert andestek. Men sjømat og jordbær tar vi i hvert fall en liten pause fra, de siste dagers hendelser tatt i betraktning. God helg!

 

Leave a Comment

Vill i hjertet

Hva er din ambisjon som menneske, spurte jeg komiker Margaret Cho da jeg intervjuet henne for Tara her i Berlin i går. Jeg spurte fordi hun er en kontroversiell komiker som tar opp alt fra rasisme, kjønnsroller og seksualitet i sine stand-up show. Hun er et politisk menneske.

berlin2 016

Nå på søndag klinker hun til på Latter i Oslo der det fortsatt er billetter igjen så løp og kjøp. Svaret hun ga meg var nemlig litt overraskende samtidig som det var det eneste logiske: Hvis folk husker meg som en som var her på jorden og brukte tiden på å lindre litt av den lidelsen som alle menneskeliv – også mitt eget – innebærer, kaller jeg det en suksess.

berlin4 015

Man må være litt vill i hjertet for å tenke sånn. Og vill i hjertet er Margaret Cho på så mange måter, men også når det kommer til kjærligheten hun som bifil generøst deler med sin mangeårige ektemann i et åpent ekteskap der andre elskere og elskerinner stadig er velkommen. Men det kan dere lese mer om i Tara.

berlin3 016

I går brukte nemlig jeg og fotograf Xenia Villafranca resten av kvelden til å være ville i hjertet i Berlin-bydelen Kreuzberg. Med sin eklektiske blanding av punkere, kunstnere, tyrkere, homser, skeive og nå hipstere, har Kreuzberg lenge vært en rambukk mot dørene som stengte for fremtiden i Europa.

berlin3 026

Jeg var her første gang i 1990 og da var jeg så vill i hjertet at jeg til og med rømte over ingenmannsland mellom murene som skilte øst og vest-Berlin. Vi hadde haiket med en brødbil fra fest i øst midt på svarte natta og turister hadde enda ikke lov til å krysse grensa andre steder enn Checkpoint Charlie, så da ble det å rømme over muren i stedet.

berlin3 008

Allerede da forelsket jeg meg i fargerike Kreuzberg. Jeg har lenge lengtet tilbake hit. Når du har døden hengende over hodet, enten fordi du har fått en kreftdiagnose som meg, eller bare fordi du plutselig er så heldig å bli akutt klar over din generelle dødelighet som menneske, blir slike fargefyrverkeri skjult i ditt ungdoms hjerte, enda viktigere å hente frem igjen.

berlin3 056

Nå har dagens hipstere desverre gjort bydelen mye mer beige. Jeg hater beige, brunt, grått og trist – både i overført og konkret betydning. I vinter-Kreuzberg går det i grå strikkeluer, beige skjerf, brune jakker og svarte  sko.

berlin5 004

Heldigvis lurer regnbuen fortsatt bak fasadene, men det sier sitt da jeg med blomst på hodet selv på salige Roses Bar, ble hovedattraksjon og foto-objekt blant gjestene som tydeligvis trengte en ekstra rose på Roses for å le litt mer og fjolle seg ekstra mye til som jeg og Xenia gikk hardt inn for – ville i hjertet som vi var.

berlin3 017

Man kan si hva man vil om Oslo, men en deilig bar med rosa plysj på veggene har vi altså ikke der! Interiøret på Roses er rett og slett fantastisk, til og med dekoren på toalettet holder stilen.

berlin3 040

berlin3 035

Gårdskvelden her var derfor nøyaktig den påminnelsen jeg trengte. I dag smiler jeg fra øre til øre og hvisker til meg selv som den Berlinmur-klatrende ungdommen jeg fortsatt har en bit av der inne i hjertet: Ikke gidd å være så redd. Våg og vinn – alt du har å tape er livet og det mister du uansett. Vær vill i hjertet!

Se flere av Xenias inspirerende bilder fra Berlin på Tarapi sin Facebook-side her.

 

 

 

 

Leave a Comment

Å flagge (st)ut

Da jeg gikk på barneskolen i Bodø og det var lemen-år på Saltfjellet der smågnagerne sprakk i sinne i et slags kollektivt raseri-selvmord, hadde vi et uttrykk blant rampe-kidsa i gata som sa at «ti tusen lemen kan ikke ta feil».

Nå er det motbevist en gang for alle. Snart tjue tusen nordmenn har til nå meldt seg inn i FB-gruppa «Nei til nytt flagg» og i går måtte sjølveste Erna Solberg avkrefte at et nytt, norsk flagg var under planlegging da en representant for medlemskveget ba henne ta affære på FB-veggen.

norsk-flagg-islam

Hele dette kollektive selvmordet av den sunne fornuft er basert på et innlegg på den samme tullebloggen som for en tid tilbake lurte så mange til å tro at alle kunne se FB-passordet deres hvis de hadde en giraff som profilbilde.

Rene Kleiveland som han kaller seg, går nemlig friskt ut i en bare halvmorsom tekst og påstår at bildet av flagget over, nå straks er klart som Norges nye flagg. At så mange nordmenn kaster seg på, kan derfor ikke bare tilskrives deres elendige sans for humor, men også en enorm vilje til å få bekreftet sine dypeste fordommer, frykt og hat.

Jeg har sagt det før og sier det igjen: Gratis skolegang biter ikke på alle. Hva slags jævla hatefull og fullstendig stupid stut må du ikke være for å harmdirrende bite på noe sånt og til og med poste det på FB-veggen til statsministeren og be henne ta affære?

index

Noe av det verste med denne kreftbehandlingen jeg gjennomgår for tiden, er at jeg må holde meg i Norge og nær Ullevål sykehus hele tiden. Norge er et fantastisk land på så mange måter, men nettopp derfor gjør det meg dobbelt deprimert å se det intellektuelle forfallet en velstand som vår desverre ser ut til å medføre blant så altfor mange.

Men nå kan jeg endelig snart flagge ut litt igjen. Nyttårstur til Thailand er allerede booket og neste mandag har jeg siste cellegift før jeg begynner på stråling. Når jeg har kommet meg litt etter den, setter jeg kursen til Berlin for å intervjue fantastiske stand-up komiker Margaret Cho som kommer til Norge med showet «Mother» på Latter i Oslo 15. Desember. Det kan dere bare ikke gå glipp av!

prvw_0_165858

I mellomtiden tenner jeg et FB-lys med flammekaster over alle rasehatende, imbesile nordmenn som truer med å rive landet i filler med sin manglende evne til kildekritikk og tilgang til sosiale medier. Det er de som er den virkelig skammen over nasjonen!

Jeg sier som Margaret Cho: I don`t like it when it gets racial:

 

 

Leave a Comment