Tag Archives: mødre

2017 – et skikkelig kjerringår!

Ser jeg bort fra at 2016 ble året da kommentarfeltet tok verdensmakten med USA i fritt fall, Europa lot tusenvis drukne i Middelhavet med et skuldertrekk og menn med mullah-skjegg fortsatte å drepe uskyldige i Syria og andre steder, har året slett ikke vært så verst for min egen del.

iugzihtufefown3tzvck4wb4escn55rvwhduomwvl9tqProblemet er jo bare at jeg ikke kan se bort fra det. Det som har irritert meg mest de siste årene og i voldsomt stigende grad i 2016, er kommentarfeltenes sinte, sure menn fra livets harde skole som tar så stor plass med slik en enorm selvfølgelighet.

Så stor plass har de etter hvert breia seg på at de har klart å endre måten vi snakker om viktige ting i samfunnet på. Nå er det fritt frem for vill synsing, hysteriske følelser, klimafornektelse og fobier i hytt og gevær siden dette er «meninger» man mener å ha i den postfaktuelle samfunnsdebatten. Jeg mener; hæ?

ds7_2593Det er jo ikke sånn at alle meninger er like mye verdt. Det er ikke en gang sånn at alle meninger bør respekteres. Drar du dritt ut av ræva uten snev av verken kildekritikk, fakta eller relevans i virkeligheten, er det ikke en mening, men fortsatt bare dritt.

Hadde man ikke visst bedre, skulle man jo trodd at det dreide seg om en gjeng med bortskjemte tenåringer høye på seg selv og sin egen fortreffelighet. Jeg tillater meg derfor å mene at 2017 trenger helt nye stemmer. Stemmer vi nesten aldri hører fra ellers.

e8d317f51a08113bae2207caf849de0bDenne tenåringskrangelen samfunnsdebatten har utviklet seg til å bli, trenger rett og slett noen godt voksne kvinnfolk, mødre, bestemødre og grepa kjerringer til å sette foten ned og modere litt med med høy kjevleføring.

I år har jeg lansert ideer som Feministisk førtisfront og feministelite-partiet FEMI. Nå tar jeg dette et skritt videre og relanserer bloggen med nytt design og nye, faste spalter i 2017. Flere stemmer skal få plass og voksne damer skal bli hørt.

qjrjjvqbllkbstkswu_n-gv9dsgvvuecj2ffsnkcpjzqVi trenger rett og slett et slags ambulerende mødrekontor av velvoksne damer som kan filleriste fjaset ut av fjortiser i alle aldre og vise hvor både det berømmelige skapet skal stå for å være funksjonelt og hvordan den hersens spaden egentlig ser ut.

After all har vi bred erfaring med både innredning, ominnredning og hagearbeid. For som jeg sa til både Nrk Sørlandet og Agderposten denne jula, så ser jeg ingen grunn til å dempe meg i 2017.

20161231_135423Tvert imot er planen å bli enda frekkere, råere og mer direkte i 2017. Det er på tide at vi førtiser og godt voksne damer slår i bordet før verden går fullstendig av hengslene.

Sinte, sure menn har fått dominere kommentarfeltene altfor lenge. 2017 blir året vi snur maktbalansen på hodet – enten de vil eller ei.

Så riktig godt nytt år til alle dere deilige kjerringer av alle kjønn der ute, her er det bare å glede seg. For som de sier i kommenterfeltene: Nok er nok! Tarapi kommer tilbake med mer 😉

Leave a Comment

Dette er en kapring!

Nå har jeg akkurat landa i New York og befinner meg på hemmelig hotell-adresse et sted på Manhattan. Det var nemlig såvidt de slapp meg inn i landet, langt mindre av flyet, så jeg ligger lavt i terrenget en stund fremover. Barn har ingenting på fly å gjøre! Ikke mødrene deres heller!  Punktum!

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå har jeg endelig passert førti med god margin og slipper dette evinnelige gnålet fra familie, venner og tilfeldig forbipasserende (folk fornekter seg jo som kjent ikke) om jeg ikke skal skaffe meg barn snart. Man har innsett at min tid som fruktbar rugekasse for fremtidens despoter er på hell og lar meg være i fred, men fredelig er det jo desverre ikke blitt lell.

Som fortsatt menstruerende kvinne uten barn er du jo den absolutte pariakaste i vår kultur. Så langt nede på verdighets-skalaen befinner vi oss faktisk at det er helt legetimt for villt fremmede å stille  oss innvaderende spørsmål det aldri ville falt dem inn å spørre noen andre om i stupfylla en gang. Ja er du steril da eller? Ja, nei, du venter vel på den rette mannen du da? Og så seff det store, altoverskyggende HVORFOR.

DSC09620Hva du enn svarer må du ikke finne på å svare som sant er: At du rett og slett ikke har lyst på barn. At du syns babyer er sekskilos terrorceller utplassert i det ganske samfunn av satan selv. Skryt heller på deg en dødelig og egg-drepende sykdom, hva som helst. Det sjokket og den endeløse tiraden pinlig personlige spørsmål sannheten avstedkommer hos spørsmålstilleren, er bare ikke verdt det. Særlig hvis hun selv er nybakt mor.

Nybakte mødre er så stolte av kroppens evne til å reprodusere seg selv at jeg egentlig er forundret over at de ikke bærer egglederne rundt halsen som et smykke. De dundrer ut på gater og kafeer med resultatet av celledelingen ulende i en firehjuls barnevogn til skrekk og advarsel for alle som har en hjerne som ikke er overstyrt av kroppens hormoner til enhver tid.

På gata rotter de seg gjerne sammen flere i slengen og går to-og-to barnevogner i bredden på fortauet, stirrer barnløse kvinner foraktfullt inn i hvitøyet og dytter på så vi må skvette ut i veien der vi såvidt unngår å bli overkjørt av bussen med et nødsrik. På kafeer okkuperer de halve gulvflaten med vogner, bleiebager og plastposer mens de drar ut lakterende bryster totalt uten hensyn til oss som kanskje sitter der fyllesyke en søndag og kjemper med å få ned dagens første måltid.

Jeg har likevel funnet meg i det. Jeg har godtatt at småbarn og babyer har sin plass i samfunnet. Ja, jeg har til og med valgt å respektere deres mødres rett til å eksistere i det offentlige rom, men nå er grensen nådd. Nå er det rett og slett nok. Jeg finner meg faen ikke i det lenger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter åtte timer ombord på en transantlantisk flight til New York med en konstant hylende baby tvers over midtgangen og en tikilos snørrvalp hengende med hodet først nedover tv-skjermen min fra stolryggen på setet foran – uten at deres respektive mødre enset mine gjentatte forespørsler om de vennligst kunne få lille Muammar al-Gaddafi junior til å holde kjeft og sitte rolig i ti minutter, ser jeg det nødvendig å ty til verbal vold.

Dette er en kapring! Nå tar jeg kommandoen tilbake! Og jeg har amerikanerne her borte med meg!
Sju av ti reisende mener at familier med små barn bør sitte på en egen seksjon av flyet, viser en undersøkelse fra det amerikanske nettreisesamfunnet TripAdvisor.

Jeg velger å ta det et skritt lenger og forlange at de reiser med egne fly! Desverre var flyvertinnene helt klart nybakte mødre selv på denne flighten da de ikke tok særlig lett på det når jeg til slutt tømte et glass vann i huet på snørrungen foran meg. Men flyvertinner er det jo sjelden noe hjelp å få av uansett:

Leave a Comment