Tag Archives: London Pub

Livet som frilansdommer

Det er ikke bare-bare å være karaoke-dommer når din sidemann i juryen er Stephen Ackles.

DSC09525Selv synger jeg knapt i dusjen og kan nesten ikke spille på slurva en gang, mens Stephen jo er profesjonell musiker med gud vet hvor mange plateutgivelser bak seg og jakka si hengende på veggen til Hard Rock Cafe.

Men som nevnt er det litt av hvert en frilanser må gjøre for å holde koken i disse tider, så på mandag var jeg like godt dommer i en karaokefinale på Norges eldste homsebar London Pub.

DSC09547Finalen var den endelige kulmineringen av fem uker med delfinaler der totalt fjorten artister gikk videre. Av dem skulle vi sende fem videre til gullfinalen og så kåre første, andre og tredjeplass.

Og det vil jeg bare ha sagt: En gullfinale i karaoke på London Pub står overhode ikke tilbake for en hvilken som helst finale i Idol!

DSC09529Heldigvis var vi fler enn bare meg og Stephen i juryen. Her var det eksperter fra TV-produksjon, Oslo Fagottkor, teater og dans samt seff dragartist og kostymedesigner Cårejånni Enderud med bakgrunn fra Great Garlic Girls.

12795332_923072674466692_5532035745894357282_nJuryen var også behørig sponset av en annen hvitløksjente, nemlig Terje Schrøder med sin nye, rosa musserende Sparkling Diamond, så det bør være unødvendig å si at stemningen raskt sto i taket.

DSC09555DSC09559Andre som bidro med å sponse de fantastiske premiene med reisegavekort, goodiebags og blomster, var legendariske frisør ekstraordinær Vidar Bigboy, Stena Line, undertøysbutikken 2be, Kreativ Flora og selvsagt London Pub selv.

DSC09534Det var høy hårfaktor og ditto stemning hele veien. Det er noe helt eget og rørende fint når et community kommer sammen for å lage arrangementer som dette. Ikke et vondt ord om heteromiljøet altså, som bifil sjangler jeg jo lett mellom begge, men homsemiljøet har det gøyest, uten tvil!

DSC09572DSC09561Så takk til London Pub for en pangstart på uka. Det er bare å ta kontakt igjen. Livet som frilansdommer er i hvert fall ikke kjedelig!

Leave a Comment

Inkontinent eller ikke

Hei gammelrosabloggen! Hvordan fortoner en vanlig mandag seg som frilanser i disse pressens nedgangstider spør kanskje noen seg?

Jo, i dag skal jeg for eksempel være dommer i «Jakten på en Karaokestjerne» i de nederste katakombene på homsebaren London pub og plukke opp en ny slikkemaskin jeg skal anmelde for sexpirator Cecilie Kjensli.

12804644_10207354892643317_1548699291977521620_nI tillegg har jeg kranglet litt med en muslim- og kvinneforaktende mannsjåvinist i kommentarfeltet under mitt forrige blogginnlegg om sinte, hvite menn. Han ønsket meg god bedring, jeg håpet han en dag ville finne fred og kjærlighet.

Så har jeg slettet et par hatmeldinger fra andre sinte, hvite menn i innboksen på FB med bakgrunn i samme blogginnlegg. De mente selvfølgelig at jeg burde voldtas av muslimske flyktninger så raskt som mulig.

I tillegg har jeg skrevet en sak om inkontinens der særlig avsnittet om analinkontinens fikk meg til å oppleve mine egne underlivsproblemer med ny kontroll og booking av operasjon på Radiumhospitalet den 16. mars, som relativt bagatellmessige. Drit og dra, lizzm.

DSC03716Alt i alt en dag tilbragt i livets og kroppens underetasjer her altså, men jeg klager ikke over manglende variasjon av den grunn!

Så til dere andre som opplever nedgangstider, nedskjæringer og arbeidsledighet der ute i dagens Norge: Det finnes alltid en mulighet. Det gjelder bare å tenke litt utenfor boksen.

Og er du like heldig som meg, slipper du å bli analinkontinent også! God uke! 😉

Leave a Comment

Jobb, jubel og jubileum

Ingen skal si at ikke vi frilansere vet å multitaske altså. I går var jeg hyra inn for å avlevere en liten verbal salutt fra scenen da det fabelaktige homsestedet London Pub i Oslo feiret 35-årsjubileum.

Allerede en time før showstart var det stinn brakke og backstage var et yrende kaos av drag-queens som ble sminket, GT-Sara som stemte gitaren, champagneflasker og lydteknikere.

DSC01695DSC01686Siden jeg allerede hadde tatt på litt mascara og øyenskygge før jeg kom, tok jeg det innledningsvis ganske med ro på speilfronten.

DSC01658Men som nevnt er multitasking viktig skal man tjene til salt på maten som frilanser så derfor hadde jeg også med meg fotograf Reidar fra magasinet Blikk sånn at jeg kunne bruke kveldens tildragelser i min neste faste spalte for bladet.

DSC01682Men ikke før var vi i gang med arbeidet før det uunngåelige seff skjedde. En drag-queen på litt for høye hæler, vaklet mot bordet der alle kortene med talen min lå og sølte sjampis utover det hele.

DSC01677Etter vill tørking med servietter og føner, ble talen lagt til lufttørking på ryggen av sofaen backstage mens jeg forsynte meg grådig av de deilige snittene som ble servert ute i lokalet. Det hjelper alltid å spise litt når man er nervøs. Som man kan se, har jeg vært mye nervøs i min tid.

DSC01666Men på tross av champagne-sammenklistret tale, to snitter for mye og generelt kaos: The show must go on og for et show det ble!

DSC01714Konfransier Håkon Karlsen, bedre kjent som Maggie Smith, åpnet ballet i en morgenkåpe som ville fått de kostymeansvarlige i Mad Men til å gå fullstendig av skaftet i misunnelse, før jeg entret scenen og fortalte publikum noen sannhetens ord.

DSC01722Så gikk det slag-i-slag med artister, stand-up og enda mer drag-show til langt uti de små timer. Jeg var sant og si ikke hjemme før nærmere tre i natt, men det var det verdt.

10703619_566630393438177_4424936652407264954_nNoe av det aller mest rørende var nemlig at flere Tarapi-lesere hadde funnet veien til London og noen av dem hadde også med seg et nyinnkjøpt eksemplar av boka mi «Fuck tante Augusta» som de ville jeg skulle signere og det gjør jeg seff med glede.

Alt i alt en multitaskings-aften av de sjeldne. Måtte livet bringe både meg, London og dere, langt flere slike kvelder og netter før det er slutt. Livet er ikke for pyser, men jaggu kan det være gøy når man ikke er skvetten.

DSC01727

 

Leave a Comment

Feiring, flyfiller og en pattegris

Forrige onsdag lanserte jeg bok og hele uka siden, har jeg like godt brukt til å feire. Jeg har riktignok klemt inn litt jobb og noen treningsøkter innimellom slagene, men man blir jo ikke akkurat rik av å gi ut bok så da syns jeg like godt man kan ta ut overskuddet i feiring.

cover-fuck-tante-augustaOg når jeg i tillegg har fått så utrolig mange fine tilbakemeldinger fra folk som allerede har kjøpt og lest boka, er jeg ganske så stolt av å få til det jeg ville: En litt annerledes kreftbok til støtte, hjelp, underholdning og inspirasjon for de som gjennomgår en brystkreftprosess som meg og alle de som står rundt dem. En Tarapi-leser skrev blant annet dette på veggen til en brystkreftgruppe vi begge er medlem av på Facebook:

«Endelig boka på fange på sofaen! Har en litt dårlig dag med ugrei Fatigue og holder meg litt fast her, men leser og leser, snørr, tårer og latter. Er så takknemlig, for denne boka. Hærregud som Lene Wikander får satt ord på dette! Kjenner meg så inderlig godt igjen, takk for fine tanker og refleksjoner. Dette er en viktig bok jeg håper ALLE vil lese. Fuck tante Augusta! Og takk til superhelten Lene som har skrevet den.»

10169224_977352285613363_2572726764710194368_nDa blir jeg både rørt, stolt og glad. Jeg kastet meg derfor ut i en ukes feiring med bamsefest, homodisco, Pam Ann-show og pattegris. Tante Augusta ville neppe godkjent det heller.

10424284_10152697256506329_8753280266677576751_nJepp, bare på homsebaren London Pub kan det dukke opp en vaskekte helstekt pattegris til nattmat i gave fra de ansatte. Jeg elsker å henge på homobar. Det er så veldig mye snakk om hvor vondt det er å være annerledes, å skille seg ut og å ikke passe inn.

Jeg skal ikke underslå at det sikkert kan være vanskelig, men det er jo ALTFOR lite fokus på hvor deilig og frigjørende det faktisk kan være å være litt annerledes og gi litt mer faen i hva folk måtte mene og syns.

10743699_10152664292235817_1732995225_nJeg elsker det litt grovkornede og utagerende livsglade ved homomiljøet. Jeg liker også å henge på homobar fordi kjønnsbåsene ikke er like trange der som i resten av samfunnet. I homomiljøet gis det flere muligheter å være kjønn på der vi kvinner for eksempel ikke nødvendigvis må sitte og kvitre som et dumt og utspjåka  fjørfe på en stol for å tiltrekke oss oppmerksomhet.

DSC01629Derfor sa jeg seff også tvert ja da London Pub spurte om de kunne sette meg på plakaten når de nå skal feire sitt 35-års jubileum 5. November. Jeg skal bruke anledningen til å kåsere litt om fryden ved å være annerledes.

DSC01628For det er jo faktisk som slagordet til magasinet Blikk der jeg også har fast spalte, sier: Ingen er som alle andre. Men hvorfor er vi så opptatt av å ligne noen som ikke finnes? Vi halser rundt og strekker oss etter idealer som speiler den perfekte kvinne, mor, partner, venninne eller kreftpasient. Take your pick.

Alt uten å stanse opp et øyeblikk, tenke, se oss selv i speilet og reflektere over hva slike idealer faktisk er: Oppkonstruerte forbilder sammensatt av storsamfunnets ofte forgubbede tanker om hva et fullverdig menneskeliv skal være. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen: Gi nå for guds skyld litt mer faen der ute!

DSC01611Det gjorde i hvert fall jeg i går da jeg tok med meg favoritt-bamseparet mitt på flyfilla Pam Ann sitt show på Latter i Oslo. Vi brølte i latter over ebola og flystyrt-vitser helt på kanten og etterpå slo vi ut håret litt på London Pub igjen.

DSC01626Da jeg ruslet hjem i høstregnet, måtte jeg sende en liten tanke til tante Augusta på sørlandet igjen. Hun la seg jo til som de kalte det på den tiden: La seg i sengen og ventet på å dø. Hun fikk nemlig ikke til å være som de andre og syntes ikke livet var noe gøy. Hun ble liggende i 23 år.

Med en sånn stahet og pågangsmot, kan jeg ikke hjelpe for å tenke på hva som hadde skjedd hvis tante Augsta hadde brukt de kreftene til å stå opp av den sengen, be de andre dra til helvete og levd livet slik hun selv ville på tross av alle de forventninger og krav hun hadde internalisert i seg selv.

Noe sier meg at det hadde blitt 23 års sørlandshistorie som måtte skrives på nytt. God onsdag der ute!

Fuck tante Augusta er nå i salg i bokhandelen eller kan bestilles direkte fra forlagets nettbutikk her.

Leave a Comment

Vårens vakreste eventyr

Jeg har jo egentlig jobbehelg for å bli ferdig med manus til ny bok og hadde avlyst hele 17. Mai. Men da innehaver av homsestedet London Pub; Tasko Fetisi, kunne melde om ekstremt høy bunadstetthet med übersexy skinnfuer i hallingkastene sånn utpå kveldinga i går, kunne jeg ikke dy meg.

IMG_8030Så dette blir et blogginnlegg blott til lyst for all oss som har en aldri så liten hemmelig dragning mot menn i bunad og kanskje særlig de av oss som er litt grådige og gjerne tar to og to i slengen av sorten.

IMG_8035Jeg benyttet i hvert fall sjansen til å la meg avfotografere inneklemt mellom noen av de vakreste bunadsparene jeg fant, men må bare si at den chilenske folkedrakten han til venstre har på seg her, definitivt gikk av med seieren. OMG! Kidnapp meg gjerne, sleng meg på hesten og slep meg over pampasen lizzm.

IMG_8028Menn er jo generelt altfor lite flinke til å pynte seg i vår kultur, men jaggu tar de det igjen de få dagene i året når folkedrakten skal på. Bunad er for øvrig så deilig skrullete at jeg er helt overbevist om at det da som nå, må være rimelig homofile designere som står bak de fleste av disse kreasjonene.

IMG_8033Ikke at damer ikke er fine i bunad de også, men vi vet jo å fjonge oss til langt oftere så effekten blir ikke helt den samme selv om det helt klart innbyr til litt høytidskos det også.

IMG_8038Bunadspotting på London Pub er derfor herved blitt ny tradisjon her i gården. For ingenting sier virkelig hurra som et stort lokale tettstappet med høyreiste menn i folkedrakt, mener nå jeg. Vel overstått!

IMG_8034

Leave a Comment

Pilot-episode av årets vår

Ah, nå er det deilige dager her i Oslo altså og denne helga varte jaggu helt til tirsdag også. Våren er omsider kommet og jeg kjørte hardt ut med hårklipp og dans natt til lørdag og fortsatte pilot-solbrille-prosjektet på en av Karl Johan sine uteserveringer på lørdag.

IMG_7564Selv om våren kommer hvert år, kommer den likevel litt som julekvelden på denne kjerringa hver gang. Jeg er litt sånn elgokse fanget i frontlys og myser skeptisk mot sola før jeg endevender alle skuffer og skap etter solbrillene jeg ikke aner hvor ble av etter siste sommerdag.

Men jeg liker overraskelser og våren er full av dem. Som da jeg tuslet videre fra Karl Johan på lørdag og ble sjanghaiet av sjølveste kusine-Kristine fra Grimstad som var på besøk i Oslo sammen med tante Solfrid og fetter Alfred for å gå i teater.

IMG_7568Siden jeg stort sett bare leker med Kristine i Grimstad, ble et overraskelsesmøte med henne en forsmak på sommeren også. For den tilbringer jeg alltid hos familien der. Det har likevel ikke vært skikkelig vårhelg før man har blitt tilsnakket av politiet.

IMG_7572Etterpå benyttet jeg derfor sjansen til å slå av en prat med de to konstablene som patruljerte homsestedet London Pub der jeg ofte frekventerer når sola går ned. Sammen med Næringsetaten i Oslo Kommune, har nemlig politiet satt et hardere trøkk på en rekke utesteder i Oslo sentrum med det formål å gi oss alle et tryggere uteliv.

IMG_7596Prosjekt Salutt har som formål å forebygge oversjenking, vold og ordensforstyrrelser. At akkurat London Pub er med på prosjektet forundrer meg ikke da et par uniformerte, kjekke politimenn på en homsepub som forventet skapte vill begeistring. Noe som i seg selv begrenset alkoholkonsumet da munnen heller ble brukt til å gape beundrende fremfor å drikke.

IMG_7582Og jaggu fikk jeg ikke klemt inn en bedre møtemiddag på Festningen Restaurant også når helgen sånn egentlig skulle vært over. Sammen med Tara-redaktør Torunn og redaksjonsjef Kathrine inne på Akershus Festning, har vi nå klekket ut planer, strategier og saker som vi er helt sikre på vil feie alle konkurrenter av banen med militær presisjon.

IMG_7585Men selv om både maten og servicen var upåklagelig, var de likevel litt for raske med å rydde inn halvfulle vinglass. Så da vi måtte ut og ta oss en filtersigarett på taket av Oslo, var vi veldig nøye med å gi klar beskjed: Ikke rør!

IMG_7591Og den lappen har jeg herved festet til årets vår også. For hvis denne helgen var pilot-episoden, lover resten av serien godt. I fjor var jo våren begynnelsen på det som fortonte seg som slutten da jeg fikk kreftdiagnosen i april. Men et år senere går det igjen mot lysere tider og denne gangen akter jeg å nyte dem i fulle drag. Ikke rør!

IMG_7574

 

Leave a Comment

Nakensjokk og annen adventskos

Jeg vet jo at enkelte overstimulerte nordmenn føler seg like forsømt som et adventslys på julaften nå i denne bittersøte førjulstid, men det gjelder i hvert fall ikke meg dette året. Med første søndag i advent coming up, har jeg allerede ringt julen inn med både bjeller, julebord og full frontal nudity.

Det begynte med at jeg ble blæsta naken over tre ganger to meter projector-skjerm på Taras julebord.

julebordtara 009

I anledning utdelingen av årets Tara Awards der jeg ble tildelt den høythengende prisen som årets bloggheltinne, flesket nemlig redaktør Torunn i gang med en billedkavalkade over året som har gått. Midt i ribba fikk derfor frilansere, fotografer og innleide kostholdseksperter dette som garnityr til julebribba:

DS7_6072

Jeg var jo på dag fire etter siste cellegift så jeg hadde jo tatt kvalmepillene mine og hadde ingen problemer med å få ned hele fire biter ribbe ettter dette, men jeg merket meg at Taras kostholdsekspert og en av årets andre prisvinnere; Fedon Lindberg, smilte svært tappert da vi skulle avfotograferes sammen etterpå.

julebordtara 018

Men vi driver ikke med nakenhet for nakenehetens skyld her i Tara – ikke en gang på julebord. Og midlertidig dement som jeg har blitt av denne kreftbehandlingen, var det nesten et sjokk å få med seg alt redaksjonen husket at jeg har gjort i år.

julebordtara 015

Ikke bare har jeg stilt naken i både Tara og på dagbladet.no, jeg har også rukket å bli portrettintervjuet av Magasinet med viktig taletid om hvorfor jeg mener livet ikke er for pyser. Jeg har gjestet Dagsrevyen og Lindmo samt en rekke radioprogrammer med samme agenda.

Jeg har startet en ny, fast spalte i Homo-blekka Blikk til fremme av et fargerikt og fruktbart fellesskap og gjort et kraftig anslag mot det nasjonale lykketyranniet med den mest delte kronikken på NRK Ytring i sommer. Alt i alt et effektivt år for gravlunden gategerilja, noe jeg så all mulig grunn til å feire i går.

vidarjul13 003

Nå holder jeg riktignok ikke så mange timene av gangen siden cellegiften fortsatt ikke har sluppet helt taket, men med god planlegging klarte jeg også å få med meg den tradisjonsrike tilstelningen når verdens herligste Vidar Bigboy pyntet homsepuben London til jul i går.

vidarjul13 025

Så blir det ikke jul i år, vet ikke jeg! Årets gave fra meg til dere må likevel bli en påminnelse om at jeg i 2013 bare har gått for halv maskin. Det blir i 2014 jeg virkelig setter inn støtet. Se opp for harde pakker! 😉

Dere kan se flere bilder fra Taras julefest og pyntingen av London Pub på Tarapi sin Facebook-side her. Riktig god adventstid til dere alle.

Leave a Comment

Femtifest og gamle kniplinger

Da forlater jeg nok en gang Norge til fordel for Afrika og fortsetter det som helt sikkert blir den ugjevnt oppdaterte, men likevel livslange blogg-serien «Mitt Afrika».

Jeg skulle bare ønske hver eneste tur hadde blitt innledet med samme send-off party som jeg var på i går. Da feiret vi nemlig fantastiske frisør og urbane gerilja-interiørdesigner Vidar Bigboy sin 55-årsdag på homsebaren London Pub her i Oslo.

Vidar55 131

Vidar55 133

Fortauet utenfor var behørig dekorert med persiske tepper i akryl så de godt over hundre gjestene ankom seff på standsmessig rød løper som seg hør og bør en slik celeber anledning.

Vidar55 062

Vidar55 069

Noen ankom riktignok litt mer standsmessig enn andre, men det hører jo med på eksklusive rød løper-fester.

Vidar55 140

På menyen sto selvfølgelig snitter. Jeg har ikke spist snitter siden salige farmors begravelse, men de er et selfølgelig menyvalg når gerilja-interiørdesigner Vidar med sin gladkristne bedehus-estetikk, feirer år. Tilberedt av kokk Anton, hjalp konfransier Håkon til med å gjøre biljardbordet om til den lekreste buffet.

Vidar55 037

Søte, lille hus-hund Agnes fulgte seff sultent med.

Vidar55 040

Vidar55 043

Vidar55 055

Dekoren av lokalene for øvrig var ellers upåklagelig.

Vidar55 128

Vidar55 017

I tillegg var det selvfølgelig både taler, sang og gaveåpning fra scenen.

Vidar55 110

Vidar55 084

Vidar55 114

Og kake! Masse kake! Med marsipanlokk og rosetter!

Vidar55 096

Over kakefatet traff jeg også Tarapi-fan Helene som fortalte at hun bedrev aktiv høytlesing fra bloggen på jobben på fredager og den slags verdsettes selvfølgelig med gjesteopptreden på bloggen. Keep up the good work, Helene!

Vidar55 100

Men etter hvert som kvelden skred frem, kraftig propellert av et generøst antall øl-bonger fra Vidar…

Vidar55 094

Så havnet hekledukene raskt på hodet i stedet for på bordene…

Vidar55 115

Og da jeg nesten tok feil av blomstervasen og ølglasset i ekte Grevinnen-og-hovmestern-stil, fant jeg ut at det var på tide å trekke seg tilbake til gravlunden igjen.

Vidar55 053

Jeg må tross alt rekke å pakke før jeg drar. Nederst i kofferten har jeg lagt en liten heklebrikke.

 

Leave a Comment

Heklet hygge

Her er det så travelt for tiden at jeg nesten går rundt meg selv. Jeg driver og pakker for å reise til Durban og en ukes gjensyn med Mitt Afrika på mandag, samtidig som flere deadlines og møter står i kø. I tillegg har jeg bestilt to hinsides lekre blusonger fra USA som tollvesenet nå produserer en helt absurd papirmølle for at jeg skal få ut.

Blusong er for øvrig et begrep oppfunnet av meg og min gode venn Haakon på forrige Afrika-turne og referer til lange, løse, ledige og fluffy overdeler for kvinner av alle kjønn. Akkurat disse to blusongene er i tillegg i silke og så behørig dekorert med dusker, transparente rosetter og eksotiske mønstre at jeg er hellig overbevist om at får jeg de bare hjem og på meg, vil det føles som jeg konstant ligger her:

Harem style

Jeg hadde seff derfor planlagt et dagens antrekk-innlegg denne uka, men siden det norske postvesenets adiministrasjon helt klart har ambisjoner om å utkonkurrere det gamle sovjetsamveldet hva byråkrati angår, blir det altså ikke noe av. I min blusong-lengsel og frustrasjon, bestemte jeg meg derfor å ta en øl med min gode venner Vidar Bigboy, Jostein Pedersen og Knut Johnny Rønning.

bobs 007

Den oppmerksomme og estetisk orienterte Tarapi-leser har seff allerede lagt merke til de nydelige heklete og broderte brikkene som pryder bordet på Bobs pub her.

bobs 010

Geniale Vidar Bigboy forlater nemlig aldri frisørslaongen sin uten et rikt utvalg duker i vesken som han pynter alle bord han setter seg ned ved med. Det er en slags stille, urban geriljakrigføring uten andre ofre enn hverdagsure ansikter som plutselig sprekker i et overrasket smil. Vidar setter seg ned ved et slitent respatex-bord på en brun pub, stikker hånden ned i vesken før han smeller den på bordet og bæm!

bobs 011

Ettter to øl på Bobs ble derfor ukas antrekk-blogg sporenstreks til en interiør-blogg. Jeg må jo prøve å følge med på den trenden også. Ingen skal si at gammelrosabloggen ikke følger med i tiden og forventer effektivitet! Så nå pakker jeg et par heklebrikker i Sør Afrika-kofferten og går for spredning av Vidars stunt-interiør-design til hele verden.

bobs 004

Før jeg drar lover jeg å oppdatere dere fra Vidars overdådige bursdagsfest på London pub nå på lørdag. Jeg vet at han blant annet skal dekorere fortauet utenfor med persiske tepper og stålamper fra 70-tallet. Han har allerede ordnet med skjøteledninger. Fordi dere fortjener det!

Leave a Comment

McDonalds uutholdelige letthet

Beklager at jeg ikke har blogget på en stund, men det skyldes altså ikke, slik bloggklisjeen er, at jeg har vært for travel, det skyldes at jeg har tilbragt det siste døgnet sittende på toalettet med hodet over vasken. Jeg har vel ikke vært så dårlig siden jeg fikk salmonella i Egypt og måtte få både intravenøs næring og sprøyte i ræva. Hvilket eksotisk reisemål har hun besøkt nå, spør du kanskje? Hvilke fjerne himmelstrøk med ukjente retter og lemfeldig hygiene har hun laget reisereportasje fra nå? McDonalds på Grønland i Oslo!

Og jeg liker ikke en gang McDonalds! Men på farten gjennom julestria og på vei til en førjulspils med kompis, inntok jeg altså dumdristig nok middagen der. Tre timer senere var sprutbrekningene et faktum og et døgn etter det igjen, orker jeg fortsatt ikke tanken på fast føde. Min eneste trøst er at dette kanskje medfører at jeg blir seende litt bedre ut i den nye badedrakten jeg har kjøpt for å gjøre afrikaner av meg på julaften og til langt uti februar.

Siden jeg skal tilbringe både jul og nyttår i Kenya, har det vært maktpåliggende for meg å feire så mye norsk jul som mulig før jeg drar. Jeg begynte med Taras julebord.

Der fremførte jeg den alternative musevisa i protest mot fordummingen av sydvest-landet og Musember-jentene som fortsatt insisterer på å la kjønnshåret gro for kreftsaken. Til alt overmål viste det seg at de har sendt Tara et eksempel på de nye, rosa Holocaust-trekantene sine som de nå har sydd museører på. Jeg har vel bare en kommentar.

I tillegg har jeg seff vært tilstede med et lite hurrarop fra scenen på London Pub under den tradisjonelle overpyntingen av homsebaren til jul.

Jeg hadde byttet ut frukthatten med et par festive reinsdyrhorn i anledning høytiden, men mine to faste hagfags antydet at jeg så mer ut som en litt tilårskommen elgkvige som drømte om at hun var en villrein. Jeg kan ikke si meg helt uenig…

Men førjulspyntinga i regi av fabelaktige Bigboy Vidar Mykelbust var i hvert fall en suksess og har forsynt meg med julestemning mer enn nok til neste år.

Det verste er at det gjenstår både et, to og tre julebord før jul, men forhåpentligvis serverer ingen av dem McDonalds! Ha en fin førjulstid der ute, styr unna fastfood og heng med i svingene på små og store oppdateringer og diskusjoner på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment