Tag Archives: Liv Forlag

Når hjernen er a-Lene

Jasså, så du merker kognitiv svikt, husker jeg kreftlegen min på Ullevål spurte interessert da jeg satt der som en sylta agurk til første kontroll etter endt behandling. Han er nemlig også kreftforsker og overordentlig interessert i alt som har med brystkreft å gjøre.

Kognitiv svikt er en vanlig bivirkning av cellegift-behandling og innebærer at man glemmer alt fra vanlige ord til gjøremål og folk.

cellegift-034Man blir rett og slett litt småsenil. Men i dag ga Facebook meg en hyggelig påminnelse om at det er nøyaktig et år siden jeg lanserte kreftboka mi Fuck tante Augusta på Eldorado Bokhandel i Oslo, ved å hente frem dette bildet av meg og favoritt-bamseparet mitt på lanseringsfesten.

10703962_10152826842151255_831330183698147238_nDet er godt man har Facebook til å minne seg på milepæler i livet for jeg kan fortsatt ikke skryte av at denne kognitive svikten min har tenkt å slutte å svikte med det første.

Jeg skal riktignok innrømme at jeg har opplevd en dramatisk forbedring fra da jeg satt hos kreftlegen og ikke for mitt bare liv kunne komme på hva den greia man åpnet og lukket for å komme inn og ut av kontoret hans het for noe.

Men da jeg kåserte for Brystkreftforeningen i Kristiansand rett før helgen, fikk jeg en kraftig påminnelse om at min tid som svimeslått burhøns neppe er forbi med det aller første.

DSC08365Heeei, hilste en staselig kar i dress jeg bare vagt dro kjensel på. Heeei, svarte jeg, en smule overentusiastisk, men likevel ikke helt på nivå med farmor da hun begynte å bli seriøst senil og traff meg i gågata i Grimstad bare ti minutter etter at hun også hadde truffet meg i Kirkebakken.

Da hilste hun så overstrømmende som om det dreide seg om Jesu gjenkomst. Farmor var en ivrig gjenganger på Filadelfia må vite og er man alvorlig glemsk vet man å overkompensere.

Jeg brukte en halvtimes tid på å klø meg i hodet over hvem i all verden denne fyren var. Var det en jeg hadde møtt på danskebåten forrige helg? Han forskeren fra FAFO jeg intervjua forleden? Eller en av dem jeg møtte på romskipet det året jeg var bortført av aliens?

lene-i-taraJeg sammenligner nemlig det året jeg var under aktiv brystkreftbehandling med å være bortført av aliens, men det kan dere les mer om i Fuck tante Augusta.

For mens jeg satt der i Kristiansand og lurte på hvem denne fyren var,  gikk han plutselig opp på scenen og dro i gang et foredrag han også.

Denne gangen om nyvinninger innen livsforlengende behandling til de med metastatisk brystkreft. Først da skjønte jeg at det var min egen kreftlege på Ullevål jeg akkurat hadde hilst på mens hjernen min var a-Lene.

Men drit og dra sa brura og klukk-klukk-klukk sa høna på haugen. I dag har Fuck tante Augusta bursdag og du kan sikre deg et eksemplar av boka til bare 199 fra forlagets nettbutikk her.

Leave a Comment

Kreftutredning Vol. 2

«Tegn til celleforandringer i underlivet» er det siste du vil høre fra gynekologen din når du nylig er ferdigbehandlet for brystkreft og akkurat har begynt å komme deg igjen. «Store felt med celleforandringer» har du enda mindre lyst til å høre fra kirurgen som akkurat har undersøkt deg på Radiumhospitalet, men det fikk jeg altså høre i dag.

DSC07811Han fulgte opp med «vi må se hvor dypt de går og hvor langt de strekker seg så vi har tatt en rekke biopsier av deg i dag». Biopsi er legepreik for kreftprøver. Svaret på dem får jeg om to ukers tid. Det eneste som var sikkert i følge kirurgen, er at jeg må legges inn noen døgn for en omfattende operasjon etter at prøvesvarene foreligger.

DSC07828I tillegg kunne han som plaster på såret fortelle meg at disse celleforandringene var helt urelatert til brystkreften min og hadde oppstått uavhengig av den. Lucky me lizzm.

DSC07830Det er neppe tilfeldig at de har plassert hovedkjøkkenet rett ved gynekologisk poliklinikk for det eneste en dvergflodhest som meg har lyst til etter å ha tilbragt dagen der, er å trøstespise bamsemums. Hadde jeg bare ikke vært så kvalm etter narkosen. Heldigvis fant jeg noen andre bamser å trøste meg med da jeg satt og venta på at bestis Turi skulle komme og hente meg i bil.

DSC07836Vi har kjørt bil til kreftsjukehus mange ganger før, Turi og jeg. Så mange ganger at jeg må innrømme jeg er rimelig misfornøyd med at det begynner å bli en vane. Likevel sitter jeg i sofaen og flirer akkurat nå. For da jeg først stupte ned i googling av underlivskreft og dødsangst mens jeg formelig kunne kjenne den metalliske smaken av cellegift i kjeften da jeg først fikk denne beskjeden, glemte jeg et øyeblikk mitt eget overlevelsesmantra til meg selv.

DSC07846Jeg har derfor begynt å lese boka mi «Fuck tante Augusta» på nytt for å minne meg selv om at det viktigste tross alt aldri er å overleve, men å leve. Dessuten tar jeg kirurgens siste ord til meg og satser på at «dette vil gå bra til slutt».

Faktisk ble jeg såpass begeistra over at boka kunne ha sånn en oppmuntrende effekt selv på meg som har skrevet den sjøl, at jeg sporenstreks måtte ringe forlaget og be dem sette ned prisen til 199 sånn at absolutt alle kan ha råd til den hvis de bestiller direkte fra forlaget her. For den boka trengs. Såpass ubeskjeden tillater jeg meg å være. Fuck that too.

cover-fuck-tante-augustaI Fuck tante Augustas ånd har jeg også begynt å fokusere på langt viktigere ting når det gjelder norsk kreftbehandling: De sosiokulturelle forskjellene på sykehusene.

DSC07826Der Ullevål sirlig taper igjen veneflon-hullet i hånden din med en diskret, liten dott og hvit tape, klinker for eksempel Radiumhospitalet til med en mer hjemmelaget dorullnisse-variant. Der Ullevål er strømlinjeformet, delikat og effektivt inntil det iskalde, er Radium folkelig inntil det usiviliserte.

DSC07837Felles for dem begge er imidlertid et fantastisk og dypt menneskelig personale på gølvet. Som da jeg holdt på å flire meg ihjel med en av anestesi-sykepleierne på Radium i dag. Riktignok etter at hun hadde prøvd å ta livet av meg to ganger, men det får bli en annen blogg. Stay tuned for flere oppdateringer fra sykehus-Norge. I mellomtiden: Fuck tante Augusta!

Leave a Comment

Ett år med kreft og to uten

Vel, de kaller det i hvert fall toårskontroll det jeg var på i dag selv om ettårskontrollen finner sted ganske så raskt etter endt brystkreftbehandling. Hvis man ser bort fra sjokket og den navnløse dødsangsten sånn helt i begynnelsen, syns jeg faktisk året etter endt behandling var det verste.

Cellegift og stråling blekner mot å plutselig stå der, spyttet ut av systemet igjen, helt alene i ei kræsja romferge etter å ha vært bortført av aliens i et år. Kroppen er totalt vrak og blir bare verre ettersom bivirkningene av stråling og antiøstrogen-behandling setter inn for fullt.

DSC06252Det er først det siste halvåret at jeg har begynt å bli meg selv igjen og klarer å leve med bivirkninger på en fornuftig måte etter mye fysisk trening og mange besøk hos leger og spesialister.

Selve mammografien har Ullevål nå satt ut til private, men analysen av den og samtale med kreftlege finner fortsatt sted innomhus og det var det jeg var til i dag. Heldigvis så alt bra ut og jeg kan fortsatt regne meg som kreftfri.

Men da jeg satt på venterommet og ventet på at legen skulle komme ut igjen med noen nye resepter, fikk jeg øye på en bekjent i øyekroken. Jeg rakk ikke si noe før hun var ropt opp og forsvant inn til legen. Det lange håret og uroen i blikket hennes fortalte meg at hun nok var ganske nydiagnostisert.

DSC06251Jeg kjente meg så igjen og fikk så vondt av henne at det eneste jeg hadde lyst til var å banke på den døra og gi henne et eksemplar av boka mi Fuck tante Augusta, men jeg hadde ingen bøker med meg.

cover-fuck-tante-augustaSå i stedet legger jeg ut denne filmen fotograf Xenia Villafranca har satt sammen etter det første året med brystkreftbehandling da hun fulgte meg med kamera hele veien. Denne er til deg. You know who you are. Det blir bedre. Etter hvert.

Leave a Comment

Årskavalkade Tarapi style

Siden den der årskavalkaden Facebook operer med for tiden virker rimelig lemfeldig på meg, har jeg like godt laget min egen billedkavalkade. Det begynte bratt med knekte ribbein i Thailand etter endt cellegift, noe som førte til at jeg måtte bære rundt på en liten, blå plastkrakk så jeg kunne sette meg ned hvert femte minutt.

IMG_7084-440x277Så økte det på med starten på en ti år lang anti-østrogenkur som smokka meg rett inn i overgangsalderen før jeg måtte stråles noen uker. Avslutningen av strålebehandlingen feiret jeg med levende musikk på Ullevål.

IMG_7198-440x330IMG_7329-440x330Før jeg seff fikk konstatert stråleskader og ødem i puppen.

IMG_7224-440x330Men man kan jo ikke la denslags være til hinder for å stille opp naken i VG Helg i et forsøk på å vise at kropp er mer enn glansbilder.

IMG_7424-440x586I det hele tatt har jeg vært frempå i media dette året. Jeg har oppfordret folk til å gi mer faen både i VG og på TV2, samt ristet litt løs på Trygdekontoret.

10264939_10202723944994204_1433663751_n-440x24710012977_10152046668156087_8686458503029795810_n-440x330 IMG_7619-440x330Sistnevnte førte for øvrig til følgende fantastiske oppslag på forsiden av Agderposten på sensommeren.

10654873_686039201450163_718031251_n-440x440Men det var først etter at jeg hadde fått servert tidenes sørlandsommer halvannen måned i strekk.

DSC00672-440x293DSC01075-440x293DSC00783-440x293Småplukk som stråleskader, hetetokter, senvirkninger av cellegift og prolaps har selvfølgelig heller ikke hindret meg fra å protestere litt på Nyhetskanalen mot Russlands behandling av homofile under OL, eller mot reservasjonsretten den nye regjeringa prøvde å innføre.

IMG_7271-440x330IMG_7475-440x330Håret har vokst ut igjen og jeg har fått ny sveis. DSC018913-440x660Jeg har bamset meg på scenen med Anders Rogg og resten av Bamseklubben.

10436153_284022558447248_985778801729120674_n-440x292DSC00220-440x660Jeg møtte nesten Patti Smith og festet i statsministerboligen under Europride.

DSC00573-440x66010464326_10204262473788439_293962679499638335_n-440x444DSC001581-440x660Og jaggu rakk jeg ikke litt sivil ulydighet som geriljagartner til humlas fremme på Dagsrevyen også.

IMG_8170-440x330Jeg har også prøvd meg som tekstforfatter til scenekunsten for første gang og planlagt «Fuck tante Augusta» med nytt forlag og redaktør.

DSC02013-440x293DSC01292-440x293Tante Augusta ble utgitt i oktober med både champagne, foredrag og verdens deiligste mennesker på Eldorado i Oslo.

IMG_8414-2-440x330IMG_8435-440x330Noe som igjen førte til at jeg møtte fantastiske Rikke som mistet moren sin til brystkreft da jeg holdt foredrag om boka i Kristiansund på tampen av året.

DSC01937Til slutt vanket det både Tara-blomster og julefester så alt i alt syns jeg det har vært et riktig så innholdsrikt år. Kjedelig har det i hvert fall ikke vært!

DSC02129-440x293DSC02041-440x293Likevel føler jeg nok at det er dette bildet fra utflyttinga fra Gravlunden som oppsummerer året best. En monstertang sier mer enn tusen ord. Jeg fikk i hvert fall brutt opp døra til enda et år. Sees i 2015!

20140620_173107

 

Leave a Comment

Trenger du litt tarapi?

Som de fleste har fått med seg er jeg nå bokaktuell med «Fuck tante Augusta – Humoristisk og dønn alvorlig om livet med brystkreft». Enkelte syns kanskje det burde være nok å gi ut bok, men ikke jeg. Jeg har nemlig mer å melde!

10426689_977350628946862_2115504257496327898_nSå nå er jeg også tilgjengelig for å holde foredrag for foreninger og folk der ute som måtte ønske det. Jeg fremfører en liten times multimedia foredrag med livsmot i film, bilder og fri dressur som allerede er behørig testet på mennesker og godkjent for bruk på det norske folk.

bilde3-440x293Testpersoner har blant annet vært Anne Lindmo og Lene Kongsvik Johansen som dere ser reagerer med skrekkinngytende innlevelse på bildet over.

Men jeg har selvfølgelig også prøvd ut deler av materialet på både God Morgen Norge og Trygdekontoret. Det er viktig å teste ut nye tarapiformer på et så bredt publikum som mulig før man går inn i den mer konkrete behandlingsfasen.

10012977_10152046668156087_8686458503029795810_nIMG_7620Det er likevel live at tarapien fungerer best så jeg har selvfølgelig sørget for behørig utprøving der også som for eksempel med Tara-redaktør Torunn Pettersen her.

julebordtara-009-440x330Jeg har også testet ut materialet på høyfjellet med et lengre foredrag på Vestlia resort på Geilo for rundt 200 Tara-lesere for å se om det holdt seg i tynnere luft og det gjorde det.

tarakåserigeilo-0101-440x232Ålesund har også vært utforsket med damenes aften på herlige Teaterfabrikken og materialet tålte det ramsalte klimaet der også meget godt.

IMG_78791-440x330Jeg understreker likevel at tarapi ikke under noen omstendigheter må forveksles med den mer kjente behandlingsformen terapi. Noe grining må påregnes, men latteren sitter løsest. I hvert fall løst nok til at jeg stort sett får champagne av vertskapet etterpå som av Magne Hustavenes og Diakonhjemmet Sykehus her.

IMG_0116Så trenger du og dine litt tarapi i forbindelse med et seminar eller andre arrangementer, er det bare å ta kontakt med meg på lenewikander@hotmail.com eller min atskillig mer velorganiserte manager Roy på roychrbraathen@gmail.com så finner vi en tarapiform som passer nettopp dere.

Her er i hvert fall en liten smakebit-film satt sammen av Tara-fotograf Xenia Villafranca fra den fabelaktige lanseringsfesten av Fuck tante Augusta. Livet er ikke for pyser!

Snakkes!

Leave a Comment

Lanseringslykke og litt tårer…

Da er endelig «Fuck tante Augusta» lansert med brask og bram på Nordens største bokhandel Eldorado i Oslo. Det ble en helaften av de sjeldne og selv om jeg begynte å grine litt på slutten av foredraget mitt, følte jeg meg som en rimelig proff forfatter da jeg endelig kunne kræsjlande både prolapsen og senebetennelsen i en stol og begynne å signere bøker.

IMG_8414 2Det var stinn brakke og det var så stas! Jeg trodde et øyeblikk jeg skulle pådra meg senebetennelse i armen også så mange bøker som jeg måtte signere, men et par glass cava tok heldigvis støyten for det.

IMG_8425Kreftsykepleier ved Ullevål; Kari Heitman Kraglund, som har hjulpet meg med fakta-delene av boka, var selvsagt også behørig til stede.

IMG_8446Det var seff også Kari Halvorsen som har tegnet de fantastiske illustrasjonene til boka. Som brystkreftpasient selv, har hun tilført disse tegningene en helt unik nerve som jeg er veldig stolt av å få lov til å ha med i en bok som denne.

IMG_8441«Fuck tante Augusta» er jo blitt en kreftbok som ikke er helt som andre kreftbøker. En bok som viser fingeren til positivitetstyrranniet, prøver å si noe om hvordan det egentlig er og hjelpe å holde et litt realistisk-humoristisk fokus på hva som egentlig er viktig i livet – kreft eller ei.

10426689_977350628946862_2115504257496327898_nOg da var det jo ekstra gøy at så mange hadde funnet veien til Eldorado denne lanseringskvelden. Ikke rart jeg måtte grine en skvett, folk kan jo være så utrolig fine.

IMG_8427Sjefredaktør i Tara; Torunn Pettersen, holdt en fantastisk fin tale og fotograf Xenia Villafranca hadde satt sammen en film fra Puppedagbøkene som vi har videoblogget gjennom et helt år med brystkreftbehandling.

Den filmen ble både så morsom og sterk at jeg skal ta den med meg ut på en liten foredragsturne, men det kommer jeg tilbake til i neste blogginnlegg. Akkurat nå er jeg fortsatt i lanseringsrus.

IMG_8435Noe av det aller beste med en sånn lansering er jo at det også kommer så mye gode venner, kjente og kjære –  både gamle og nye. Etterpå samlet den harde kjerne seg på Aye Aye Club nede i gata og fortsatte festen der.

IMG_8451Så etter å ha hvilt litt ut med beina høyt mellom blomsterbuketter og champagneflasker med sløyfe på her på Grønland, tror jeg sannelig jeg skal fortsette feiringen litt uti helgen også. Særlig nå som rapportene tikker inn om at boka selger som varmt hvetebrød og at flere bokhandlere har måttet foreta nybestillinger allerede.

10169224_977352285613363_2572726764710194368_nJeg håper virkelig denne boka når frem til de som trenger den mest og ikke minst deres pårørende og venner. For som jeg sa innimellom tårene på slutten av lanseringsforedraget mitt, vet jeg i hvert fall at hvis jeg kunne gitt denne boka til meg selv der jeg sto på trappa til kreftklinikken og grein etter først å ha fått diagnosen, ville jeg fått en bedre reise med romskipet. For en moderne brystkreftbehandling er virkelig som å bli bortført av aliens.

Så riktig god helg til alle dere deilige blogglesere der ute. Uten dere og deres kommentarer og innspill hadde det jo aldri blitt noen bok i det hele tatt. Kos dere ordentlig denne helgen. Det skal i hvert fall jeg. Blant annet med disse skjønne gutta her:

IMG_8438Livet er ikke for pyser, men jaggu kan det være riktig så fint lell!

Boka kan også bestilles direkte fra forlagets nettbutikk her hvis du vil ha den rett hjem i posten. Se flere bilder fra lanseringsfesten på Tarapi sin Facebook-side her.

Leave a Comment

Rosa med grønnskjær

Oktober er jo sjølveste Rosa Sløyfe-måneden der kreftforeninger verden over setter fokus på kunnskap om – og ikke minst pengeinnsamling til – brystkreftsaken. Ikke et vondt ord om brystkreftforeningen – de gjør en fantastisk innsats – men jeg syns det er synd at de er så avhengig av den rosamalingen det kommersielle samfunnet bedriver.

IMG_0156Etter et år med operasjon, cellegift og stråling, nyter jeg nå senvirkningene av de to sistnevnte med stråleskader og ødem. Jeg er særlig fornøyd med at de væskende sårene på brystet har størkna og det nå bare er klumpete, hard, varm og kløende hud igjen siden jeg seff også får periodisk eksem av de antiøstrogenene jeg må gå på de neste ti åra.

For øvrig byr bivirkningene av antiøstrogener også på muskelsvakhet, anpustenhet, smerter og kramper i beina, samt fortsatt flatulens som jeg i grunnen har slitt med helt siden cellegiften da jeg satt på trikken og prumpa som ei mitraljøse. Særlig sukker-rosa og femisøt føler jeg meg i hvert fall ikke. Nå har jeg jo klippet på meg pønkesveis også i forsøk på i det minste å få noe gøy ut av det knusktørre, stive og korte post-cellegift-håret.

DSC01559Ja også dødsangsten da, vi må ikke glemme dødsangsten. Den som griper tak i hjertet som ei klo foran hver kontroll som i mitt tilfelle er hver sjette måned. Brystkreft er noe som alltid kan komme tilbake, det vet alle vi som til syvende og sist skal nyte godt av de rosa pengene folk der ute samler inn til videre forskning og annet nå i oktober.

Og i jungelen av kreative ideer for å bidra til denne pengeinnsamlingen, er summen likevel forbausende ukreativ og alltid, uten unntak; sukkersøt rosa. En Tarapi-leser postet for eksempel denne kampanjen observert på T-banen i London på veggen til Tarapi sin Facebookside forleden.

10520550_10152672982526131_3659260832106335580_nHer er det som vi ser ikke bare den babyrosa fargen som dominerer, men også det femtitalls kvinneidealet, representert av fashion og rosa miksmaster i hånd.

Eureka! Baking! Hva er vel mer kvinnelig, rosafemi og passende enn det for å samle inn penger til puppene som hele verden elsker, liksom? Pupper er jo tross alt den mest avbilda menneskelige kroppsdelen i dagens media og reklame. Verden bare elsker pupper!

Men mister du puppen(e), elsker ikke verden lenger deg. Selvfølgelig ikke. Alle vet jo at kvinnens viktigste verdi ligger i hennes evne til å fremstå som mest mulig tiltrekkende objekt, det lærte vi jo til og med av «Aktiv mot kreft» sin trikot-glinsende trimvideo for kvinnelige kreftpasienter forleden.

Aktiv-mot-kreft_Against-giving-upDen rosa sløyfen ble introdusert av det amerikanske damebladet «Self» og kosmetikkgiganten Estèe Lauder på begynnelsen av nittitallet. Jeg jobba selv i dameblad på den tiden også og husker godt hvor begeistret man var over endelig å få en «lekker» måte å snakke om brystkreft på.

Forsker Venke F. Johansen kaller det «gjenfortellingen av det feminine» siden det handler om å gjenvinne tapet av det feminine ved bruk av andre, feminiserende virkemidler. Som rosa, femtitallslook, sukkersøte cupcakes og mixmastere altså. Og pupper, pupper, pupper, BH-er og enda mere pupper.

Fokuset på det seksualiserte brystet signaliserer at brystkreft handler om tap av attraktivitet, man underkommuniserer at dette faktisk er en livstruende sykdom, sier Johansen til Kilden og jeg har lyst til å kysse henne midt på truten.

TAR_NO_362130_lenes_bloggSom jeg sier i et intervju i siste nummer av Tara, så lette jeg selv med lys og lykter etter stemmer, blogger, fortellinger og bøker som tok dette med brystkreft på alvor uten å miste humoren da jeg selv fikk diagnosen i fjor. Det meste jeg fant fokuserte på å tenke positivt så man skulle bli frisk og ikke minst «fin» igjen.

Og alt var seff uten unntak rosa. Fargen vi fortsatt gir små pikebarn. Av en eller annen grunn ser jeg ikke en lyseblå sløyfe-kampanje for prostatakreft slå like godt an. Det er jo mye mer naturlig i vår kultur å infantilisere kvinner enn å infantilisere menn.

Så når jeg i neste uke lanserer min egen bok om livet med brystkreft, blir det så langt unna rosa jeg klarte å komme. Grønt er skjønt og selv om jeg med den prydbusken på coveret, kanskje kan bli tatt til inntekt for en eller annen rabiat potteplante-produsent, så ligger nå det uansett mitt hjerte langt nærmere enn rosa cupcakes.

cover-fuck-tante-augustaPotteplanta i bokform kan for øvrig allerede bestilles fra forlagets nettbutikk her.

 

Leave a Comment

Når kreft skal være sexy

Jaggu ble vi overforsynt med tilbakeslag og sexyvås denne uka gitt. Stiftelsen «Aktiv mot kreft» slo til med tidenes mest feilslåtte trimvideo der kreftrammede kvinner buktet seg rundt med underlivet i fokus. Sånn for bare enda en gang å hamre inn i skallen på oss kvinner at vår viktigste verdi fortsatt ligger i vår sex appeal, liksom.

Aktiv-mot-kreft_Against-giving-upDu har ikke kommet deg skikkelig etter en kreftbehandling og blitt fullverdig kvinne igjen før du kan jukke rundt i turndrakt og glinsende nylonstrømper, må vite! Også jeg som har sett på det som en seier hver gang jeg har klart å bære handleposene helt hjem uten å måtte ta pause og hvile på en benk underveis. Nå skjønner jeg jo at jeg ikke kan føle meg bedre før jeg jukker hjem med handleposene på alle fire.

Vi tok debatten på Tarapi sin Facebookside. Og selv om noen få ikke klarte å se problemet med det faktum at vi fortsatt må finne oss i å leve i en verden der en slik video for kreftrammede kvinner er helt naturlig å produsere, mens en tilsvarende video for kreftrammede menn aldri ville blitt laget, var vel de fleste enige om at Aktiv mot kreft gikk rett i sexy-fella og ikke passet seg for den.

Du tror det liksom ikke før du får se det. Kvinner selger selvbilde og trim på å fremstå som objekt og kan du få blanda en dildo og et svangerskap inn i miksen, kan du pinadød selge en kreftbok også.

10654873_686039201450163_718031251_nNoen hadde i hvert fall klødd seg lenge på balla på desken i Agderposten for å komme opp med overstående ordspill på forsiden av fredagens avis. Inni var jeg intervjuet over tre sider om boka mi «Fuck tante Augusta» som lanseres 15. oktober – uten å nevne dildoer en eneste gang. Men har man stått frem som dildoanmelder for Cecilie Kjenslis Cpunktet èn gang er det jo klart det må brukes hver gang. Sex selger.

cover-fuck-tante-augustaBoka kan dere for øvrig allerede bestille hos forlagets nettbutikk her. Jeg kan love at den ikke inneholder et ord om hvor deilig og tagbar du bør føle deg for å være vellykka kreftkvinne i dag.

Når skal egentlig kvinner bli tatt på alvor som mennesker i den kommersielle kulturen? Når får vi en sånn trimvideo der kvinner faktisk GJØR noe – annet enn å bare stå der og ta seg ut? Når skal det bli slutt på at det å være vellykket som kvinne er det samme som å være et vellykket objekt?

Ikke med det første såvidt jeg kan se, så da jeg fikk øye på sjølveste Lilli Bendriss på byen i går, måtte jeg bare bort til henne og spørre. Dama er jo tross alt både synsk og kjent fra Åndenes Makt. Men selv ikke hun kunne svare på det.

10621981_10152730819611255_1140364810_nSå mens vi venter på bedre tider, foreslår jeg at vi gjør alt vi kan for at kommersielle krefter som reduserer kvinner til objekt for å selge hva det skal være, får skikkelig dårlige dager. God, ny uke!

Leave a Comment

What a difference a day makes…

Hva man får gjort på en dag sier bare jeg! Jeg kan ikke for mitt bare liv begripe meg på folk som gir opp når ting går litt til helvete eller bare lever sånn langt inn i fremtiden under åket av planer og tanker om «bare jeg blir slank så skal jeg…», «bare jeg får ferdig det prosjektet så skal jeg…» Litt sånn som tante Augusta som den nye boka mi er oppkalt etter.

cover-fuck-tante-augustaAlle i familien kalte henne tante selv om hun rent teknisk bare var tanta til min oldemor Antonette. Men vi er vel litt sånn på sørlandet; en gang tante, alltid tante.  Tante Augusta hadde imidlertid ikke trua på livet. Så frisk som en fisk, men sur som ei potte, «la hun seg til» som de kalte det på den tiden. Det vil si at hun la seg i sengen for å dø. Der ble hun liggende i 23 år.

DSC01299Jeg må riktignok gi henne litt kudos for det krever tross alt sin kvinne å forholde seg passiv agressiv til livet i så mange år, men tanken på alle dagene hun på den måten gikk glipp av, er jo nærmest ikke til å holde ut når man vet hvor mye som kan skje på bare en eneste av dem. Av alt jeg har fått til i dag, har jeg nemlig også hatt møte med forleggeren min på Liv Forlag; Myriam Bjerkli. Høstkatalogen er ferdig og vi har lagt planer for boklanseringen 15. oktober.

DSC01292Vi har trua på at denne boka trengs og forhåpentligvis kan inspirere fler enn bare oss damer med brystkreft og våre pårørende til å gi mer faen, vente litt mindre og leve litt mer. Vi skal alle dø til til slutt – til og med tante Augusta gjorde omsider det – men altfor ofte bruker vi tiden før til å vente og glemmer at ventetiden er alt vi har.

DSC01264I tillegg har jeg også brukt dagen til å overta ny leilighet midt i smørøyet av Oslo. Deilige Grønland bydel er den eneste fliken av landet som har et snev av verdensby over seg med folk fra de fleste verdenshjørner og himmelstrøk og jeg liker å bli minnet om dalstroka bortenfor gamlelandet når jeg går ut av døra om morgenen. Det gjør hverdagsblikket større og dagen rikere bare sånn i seg selv.

DSC01288Jeg har jo fortsatt en fot på Jamaica og liker å være på farten. Livet blir så altfor ofte stillestående av å sitte stille. Verden er stor, men livet er enda større og da ser jeg ingen grunn til å ikke bruke det så mye man kan. Bare en eneste dag med liv kan være nok til å fylle en livstid med minner. Og skulle du være redd for å gå glipp av av boka, kan den allerede bestilles fra forlaget her. God dag så lenge!

 

Leave a Comment

Skalldyr, guttetur og bokhøst

Hildrande du for en sommer og for et år det har vært. På lørdag feiret jeg 46 med gode venner og kjære gutter i Mandal. Det markerte slutten på sommeren for min del, men også slutten på et år med kreftdiagnose og behandling som fortsatt river og sliter litt i kroppen min. Men det er jo litt ekstra deilig å fylle enda et år med en sånn diagnose innabords. DSC01051Og å attpåtil gjøre det under skalldyrfestivalen i Mandal må også sies å ha vært et stort pluss. Jeg kunne jo levd av fersk sjømat alene dersom jeg hadde hatt muligheten. Jeg simpelthen elsker skalldyr og denne helgen fikk jeg det i fullt monn.

DSC01127DSC01122Dessuten var jeg jo på en ren guttetur og som noen av dere kanskje også har fått med dere så er jeg jo mer enn gjennomsnittlig glad i deilige skeive mannfolk også, så å få sunget bursdagsangen av et fullt bord med utelukkende brummende, dype mannestemmer var også en helt klar bonus.

DSC01075Og da jeg på toppen av det hele fikk min egen vaskekte havmann i bursdagsgave, var den maritime lykken komplett.

DSC01137Men nå er det slutt på idyllen og i gang med å riste litt løs på verden igjen. Innimellom ferie, fritid, fisk og gutter, har jeg nemlig også fått ferdig ny bok som kommer til høsten.

cover-fuck-tante-augustaSom dere ser er coveret ferdig og boka i trykken. Den kan allerede bestilles på forlagets nettbutikk her selv om den ikke er ute i de vanlige butikkene på enda en liten stund. Så nå når jeg går i gang med forberedelser til bokhøst og vinter, er det ekstra deilig å ha masse gode minner fra sørlandsommer og skalldyrfestival å leve på til neste gang. Se flere bilder fra guttetur til Mandal på Tarapi sin Fcebookside her.

 

 

Leave a Comment