Tag Archives: Libanon

Beirut-tilstander i Oslo!

Når den arabiske våren slår ut i full sommer, vil det være i Beirut at beachpartyet blir arrangert. Og sommerhiten vil være skrevet av Mashrou’ Leila som kommer til Oslo og Sentrum Scene på fredag.

dsc07430Sist jeg så Mashrou’ Leila var på en svett homseklubb i Beirut i fjor. Beirut er en av mine absolutte favorittbyer å reise til. Det finnes nesten ikke en kulere, mer allsidig, morsom, overraskende og levende by enn Beirut.

dsc07566Beirut er en by der muslimer, jøder, drusere, kristne, liberale, ekstremister og fandens oldemor alltid har levd side om side i sentrum av et av verdens heiteste konfliktområder.

dsc07701Selvsamme verden har derfor veldig mye å lære av libaneserne. Avtroppende ambassadør for United Kingdom til Beirut,  har hevdet at den libanesiske kulturen og tilpasningsevnen er selve nøkkelen til verdensfreden. Jeg er ikke uenig.

dsc07696Når det gjelder Mashrou’ Leila, har bandet møtt mye oppstandelse fordi de velger å synge om kjønn og seksualitet i en region der dette ikke anses som akseptabelt. Mashrou`Leila er derfor både helt unike i sitt slag og en liten arabisk vår i seg selv.

mashrouleila16_cover_520Beirut er nemlig også en ultrahip og happening by. Utelivet er rett og slett legendarisk med nye puber, barer og discoteker på takterrasser, i utbomba bygg og glitzy moderne skyskrapere, poppende opp og ned i et forrykende tempo.

dsc07526dsc07559dsc07668For ikke å snakke om maten! Libanesisk mat med sine friske smaker og mange Mezze; småretter hele bordet plukker fra i timesvis før de dropper hovedretten, er så godt at jeg alltid reiser hjem såpass god og trinn at jeg bare er en hijab unna the full blown voluptious middle eastern mama-look.

dsc07723På tross av både krig og uro har nemlig festen alltid fortsatt i Beirut. Den gjorde det under krigen med Israel og det gjør den nå. «Blir det for hett, flytter vi bare festen litt lenger nord», har alltid vært Beiruts motto. I dag bytter de bare litt på retningen.

dsc07560Den verdenskjente, britiske grafittikunstneren Banksy satt derfor seff sitt bumerke på veggene i Hamra district med sin støtte til de mange syriske flyktningene i landet da jeg var der sist.

dsc07711Da hadde Libanon tatt imot nærmere 1, 5 millioner syriske flyktninger. Når vi vet at hele landet er på størrelse med Aust-Agder fylke, setter jo det den kvalmende norske flyktningedebatten i det virkelighetsfjerne og menneskeforaktende lyset den fortjener. Verdens bevisstløse overklasse ser enda mer motbydelig ut på avstand.

dsc07643Beirut er skakkjørt, ultramoderne, krigsherjet, nybygd, gammeldags, fremtidsrettet, bakstreversk, nymotens, vakker og stygg, men først og fremst veldig levende. Så er det heller ikke det perfekte som er nøkkelen til verdensfreden, men feiringen av livet.

dsc07635Når vi sitter på en knaus i Nordsjøen og tror at lykken er at alle blir like, enten ved å spise svinekjøtt, drikke seg drita eller nekte flere folk adgang til festen, er det på høy tid med litt Beirut-tilstander i Oslo. Sees på Sentrum Scene!

Leave a Comment

Da Syria kom til Frogner

Du tror det ikke før du får høre det i en frisørsalong på Frogner. Men la meg begynne med begynnelsen. For en drøy uke siden satt jeg på en fortauskafe i Beirut og var fly forbanna på Norge og nordmenn.

DSC07711Libanon som er på størrelse med Aust-Agder fylke, har snart tatt imot 1, 5 millioner syriske flyktninger. Da jeg forlot Gardermoen drev Facebook-høyre og norsk offentlighet fortsatt og diskuterte hvor vanskelig det ville bli for Norge å ta imot 8000. Samtidig meldte Amnesty at det nå er over 11 millioner menn, kvinner og barn på flukt som følge av krigen i Syria.

11953256_698249763651939_2235605293934963830_nSå jeg skrev et eitrande forbanna blogginnlegg om verdens bevisstløse overklasse på den fortauskafeen i Beirut. Jeg var rett og slett litt deprimert og hadde nesten mista trua på mine egne landsmenn og kvinner. Jeg var redd all medmenneskelighet og sunn fornuft hadde drukna i det oseanet av velstand vi velter oss i.

Three-year-old-Syrian-boy-Aylan-Kurdi-495x650Men så var det altså en helt annen drukning som skulle få oss til å våkne. Lille Aylan Kurdi som lå død på stranden i Tyrkia, vekket hele Europa. Jeg vet ikke hva det var med akkurat ham, jeg har hatt bilder av drukna, syriske barnelik i Facebookfeeden min lenge nå, men lille Aylan nådde helt frem til avisenes forsider. Takk og lov for det.

11949386_10155986998585223_5130101020455811955_n Jeg er nemlig en av dem som syns det er helt på sin plass å vise slike bilder i sin rette sammenhengen når spekklaget rundt både hjerterot og hjerne er så smellfett at bare den aller hardeste skyts trenger gjennom. Men Lille Aylan trengte gjennom. Han slapp inn. Han fikk oss til å åpne. Det er helt fantastisk å se engasjementet til nordmenn i de mange Refugees Welcome-gruppene nå.

Så var vi ikke helt ødelagt likevel. Så hadde vi kjærlighet å by på. Så kunne vi hvis vi ville. Facebook-høyre ligger tilbake med brukket rygg der medmenneskeligheten nå har tatt over. Vi skjønte at vi hadde latt dem dominere diskusjonen altfor lenge uten at vi gadd å protestere, orket å minne dem på at vi er ikke sånn. Ikke folk flest.

Nå er det ikke bare vi som hjelper flyktninger, men dem som har hjulpet oss med å få troen på medmenneskeligheten tilbake. Nå gjenstår det bare å gjenreise verdigheten til våre politikere. Bruk stemmeretten 14. september.

DSC07760Men så sitter man i en frisørsalong på Frogner da. En god venn er nemlig frisør der og en av veldig få jeg tillater å klippe den julenissehvite sveisen min. Han fikk meg også til å le så tårene trilla midt oppi alt. Han og en kollega fortalte om et par kvinnelige Frogner-beboere som litt uforberedt hadde kjent hjertet tine og donert til flyktningesaken de også.

Hun ene hadde donert et par smelldyre strass-stilletter og hun andre en såkalt «bandasjekjole» fra Hèrve Lèger til tusenvis av kroner. For som de sa: Selv flyktninger fortjener å føle seg fine. Jeg så selvsagt umiddelbart for meg alle flyktingene som er samlet på Tøyen her i nabolaget nå, vakle ned mot Grønland i gallakjoler og stillett med plakater påskrevet «Only in Norway».

Samtidig er det jo enda godt at hjertet befinner seg på rett plass når man har hodet under armen og armen i en bandasjekjole. Det er nemlig ikke «føleri» og «sentimentalisme» å engasjere seg i flyktningesaken nå. Det er grunnleggende menneskelig. Så får vi bare håpe at litt elementær kunnskap om verden rundt oss fester seg hos verdens overklasse etter hvert.

Leave a Comment

Habibi Beirut

Revolusjonen i Beiruts regjeringskvartal på lørdag, serverte faktisk iskrem og sandwicher. Rundt ti tusen fremmøtte hadde med seg både ballonger og hele familien i det som i all hovedsak ble en fredelig demo mot korrupte politikere i landet. Er det rart jeg elsker Beirut?!

DSC07701Habibi er hannkjønnsformen av «min elskede» på arabisk. Habibti er hunnkjønnsformen. Ingen av dem passer helt når jeg skal uttrykke min kjærlighet til Beirut. Byen er verken hun eller han, men mer trans.

DSC07435Herlig blingete, deilig macho og sassy skrullete, duver Beirut innerst i middelhavet et sted på den flytende skalaen mellom maskulin og feminin og virker veldig tilfreds med det.

DSC07609DSC07439DSC07630Vi har blant annet gjort gay-clubbing med mannlig magedans og siste skrik i arabisk musikk der vi ble kjent med en av låtskriverne til midtøstens hippeste popstjerne akkurat nå; Hamed Sinno. Han er sanger i det kontroversielle, Beirut-baserte bandet Mashrou’ Leila og åpent homofil.

DSC07564Låtskriveren ser kanskje litt vettskremt ut foran i bildet her, men det er bare fordi vi knøla så mye med å få tatt bildet uten blitz. Akkurat som Hamed Sinno er han nemlig ingen lettskremt type og åpent homofil han også. Vi fikk derfor lov til å ta bilde der han sto og holdt hoff på en illegal homseklubb i hjertet av Beirut.

Bandet har møtt mye oppstand fordi de velger å synge om kjønn og seksualitet i en region der dette ikke anses som akseptabelt. Mashrou`Leila er derfor både helt unike i sitt slag og en liten revolusjon i seg selv. Når den arabiske våren slår ut i full sommer, vil det være i Beirut at beachpartyet blir arrangert. Og sommerhiten vil være skrevet av folk som dette. For i Beirut har det allerede blomstret lenge.

DSC07472Men vi har seff spist litt mindre åndelig føde også. Jeg har nok desverre lagt på meg enda noen kilo og er nå bare en hijab unna the full blown voluptious middle eastern mama-look. Kontaktlinser trenger jeg ikke for i Libanon finnes alle farger der min personlige favoritt er Elisabeth Taylor-blå øyne og sort hår.

DSC07591Folk er altså like deilige som maten så i Beirut er det lett å bli grådig på så mange måter.

DSC07723Libanesisk mat med sine friske smaker og mange Mezze; småretter hele bordet plukker fra i timesvis før de dropper hovedretten, er så godt at det er fysisk smertefullt å måtte dra derfra. I tillegg har de jo seff fantastisk vin og deilig øl.

DSC07718Matmessig byr Beirut på alt fra hippe, classy restauranter til gatemat rett i neven. Begge deler er like godt.

DSC07739DSC07449Beirut er også en ultrahip og happening by. Den verdenskjente, britiske grafittikunstneren Banksy har derfor seff satt sitt bumerke på veggene i Hamra district med sin støtte til de mange syriske flyktningene i landet.

DSC07711

Men det er i bydelen Mar Mikhael at de virkelige hipsterne holder hus nå for tiden. Her ligger barene, pubene, restaurantene og takterrassene tett i tett i et fortsatt utbombet og skranglete strøk med en helt unik atmosfære. Til og med den lokale bensinstasjonen har blitt hipster her.

DSC07679DSC07674DSC07635Men Beirut er ingenting om ikke dynamisk. Her endrer ting seg i et svimlende tempo. Nye ting blir skapt og gamle ting dør før du er ferdig med din tradisjonelle tretimers Mezze-middag. Så neste gang jeg kommer tilbake er det nok et annet strøk som er siste skrik. Og kommer tilbake gjør jeg garantert! Habibi, habibti Beirut; din deilige gammelunge skrulle. Jeg elsker deg!

Se flere bilder fra Beirut på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment

Å vente på en varslet revolusjon

Forbausende mange vesteuropeere som aldri har vært i Beirut, har både sterke forestillinger og meninger om byen. Ingen av dem stemmer.

DSC07430Alle på min alder husker krigen, kapringene, Hizbollahs mujahedin. Jeg var selv på jobb som journalist med Hizbollah i Bekaa-dalen da konflikten med Israel eskalerte igjen på 90-tallet. Gerjilakrigføring er ikke noe for pyser. Nå har Hizbollah mistet flere geriljasoldater i krigen mot IS i nabolandet Syria enn de noen gang mistet i krigen mot Israel.

I dag har Libanon snart tatt imot 1, 5 millioner syriske flyktninger. Når vi vet at hele landet er på størrelse med Aust-Agder fylke, setter jo det den kvalmende norske debatten om å ta imot 8000 i det virkelighetsfjerne og menneskeforaktende lyset den fortjener. Verdens bevisstløse overklasse ser enda mer motbydelig ut på avstand enn sett hjemmefra.

DSC07510Men i Beirut fortsetter festen. Det har den alltid gjort. Den gjorde det under krigen og den gjør det nå. Blir det for hett, flytter vi bare festen litt lenger nord, har alltid vært Beiruts motto. I dag bytter de bare litt på retningen. Beirut er en by der muslimer, jøder, drusere, kristne, liberale, ekstremister og fandens oldemor alltid har levd side om side i sentrum av et av verdens heiteste konfliktområder.

Selvsamme verden har derfor veldig mye å lære av libaneserne. Avtroppende ambassadør for United Kingdom til Beirut,  har hevdet at den libanesiske kulturen og tilpasningsevnen er selve nøkkelen til verdensfreden. Jeg er ikke uenig.

DSC07559Men Beiruts moderne historie er også en korrupsjonshistorie. Her jeg sitter på en fortauskafe i det pulserende Hamra District, er soldatenes nærvær i Beirut igjen påtagelig. I morgen lørdag er det varslet den største demonstrasjonen i byen på mange år.

DSC07531Opptøyene har eskalert siden søppelkrisen ble et faktum i juli år og dreier seg kort oppsummert om at politkerne skimmer over 100 USD av prisen for hvert tonn fjernet søppel – med det resultat at folk har protestert og hele infrastrukturen brutt sammen.

Lørdag skal det demonstres i regjeringskvartalet her og ved alle Libanons ambassader ute i verden. En person er allerede drept i tidligere demonstrasjoner og mange er skadet. Flere vil det nok bli. Vestlig presse presenterer det som noe i retning av spiren til en revolusjon i dragsuget av den arabiske våren.

Libaneserne selv smiler og og sier: «Welcome to our very small revolution» når vi spør dem om hva de forventer blir resultatet av lørdagen. Business as usual i Beirut altså. Som i natt da vi var på en gedigen, ulovlig pop-up homseklubb og danset oss silende svette til arabiske hitsongs sammen med rundt fem hundre lokale bøgs. En opplevelse for livet.

DSC07568Det er nemlig det som er det Beirut jeg kjenner og elsker. Ingen steder i verden føler jeg så intenst på den menneskelige viljen til å leve. Og da snakker jeg ikke om å overleve, men å virkelig leve med sprut, gnist og fyrverki mens dommedag og slutten på alt, konstant spøker i det ikke så fjerne.

Jeg kjenner meg virkelig hjemme i Beirut. Og det er altså ikke kun fordi jeg vokste opp i Bodø som barn og vår lokale hipsterbar rett ved hotellet her i Hamra heter det samme.

DSC07526Og enda har jeg nesten ikke nevnt menneskene, maten, musikken, fargene, luktene, smakene, havet og fullmånen som hang sprekkferdig over byen i natt, men det får vente til senere.

I morgen er det altså meldt lettskyet revolusjon sånn fra 18.00-tiden og utover her i Beirut. Ære være libanserne for å gi korrupsjonen en på trynet. Tilpasningsdyktig er en ting – å være en pushover noe annet.

Vi er invitert på takterrassefest der vi skal danse til solen står opp mens revolusjonen brenner ut i gatene under oss. For det er først når festene dør at alt håp er ute.

Leave a Comment

Ferie hele året!

Gjett om jeg er dritfornøyd med å ha spart litt sommerferie til slutten av sesongen! Her på østlandet er det nemlig noe surr med kalender-appen til værgudene så de kjører full midtsommer med stekende sol og badetemperaturer nå i innspurten til september.

DSC07323Så selv om dette egentlig har vært en arbeidsuke klemt inn mellom Københavnhelg og tur til Beirut nå på tirsdag, så har oppdragene mine blant annet involvert en tur med båten ut til vakre Nesodden. Da bestemte både jeg og fotograf Xenia Villafranca oss for å ta ferie de minuttene den båtturen varte.

DSC07334Vi jobber nemlig for tiden med en fantastisk reportasjeserie for Tara der vi møter noen av Norges mest sprelske kvinnelige personligheter du kanskje aldri har hørt om. Og når location byr på en bugnende kornåker i sommersol, var det jo ingenting annet å gjøre enn å ploppe intervjuobjektene rett uti.

DSC07346Feriefølelse hele veien til trykken! Resultatet kan dere se i Tara nå i høst. På tampen av uka la jeg også inn en liten prat med disse to deilig sinnsyke damene her.

DSC07372Gratulerer så mye med komikerprisen i går forresten Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne. Årets morsomste er en velfortjent tittel på den hysteriske podcasten deres der ingenting er tabu å snakke om. Vi snakker generelt for lite om hva vi skammer oss over og hvorfor her i landet. Det gjør Tusvik og Tønne noe med. Hvordan, kan dere også lese mer om i Tara snart.

DSC07380Men så ble det jo helg da. Den første helgen min i Oslo etter mange uker på sørlandet og da er det klart jeg måtte plassere beina i taket og sette tenna i tapeten selv om bibelbeltet fortsatt så ut til å henge litt ved.

11903361_10153462253710236_1341629902_nMen jeg trives jo som slumsøster her i den urbane ghettoen på Grønland, så endelig har jeg fått gnafset i meg maten til favoritt-tyrkeren på hjørnet igjen.

DSC07358DSC07355Jeg har også fått lufta Cèline-solbrillene jeg gikk på en shoppingsmell og kjøpte i Paris etter at trend-fotograf Trude Westby forklarte meg at de var det desidert hippeste man kunne ha i trynet denne sommeren og at Cèline attpåtil er et motehus som bruker gamle kjerringer på min alder og eldre som modeller. Så solbrillene fikk briefe seg på både hipster-løkka og Youngstorget med fancy cocktails og min sommerfavoritt Aperol spritzer: Sommerferie i et glass!

DSC0741011951242_10153460884910236_4279747544517972151_nOg da lørdagen ble avslutta med at jeg traff min favoritt drag-artist Geir Lillejord i full mundur som Berit Bislett, vil jeg nok si at denne uka ble en feriejobbuke av de bedre.

DSC07415Man kan jo ikke la en bagatell som at man må jobbe hindre en i å ha litt ferie hver dag, hallo! Et kvarter her, en halvtime der og en helg i fri dressur og vips: Sommerferie hele året. I hvert fall så lenge sola skinner. I Libanon er det meldt over tretti grader til uka. Jeg er spent på hvordan hetetoktene mine responderer på det, men vi snakkes i Beirut. Der blir det nemlig sommerferie hele seks dager til ende. Fortsett ferien dere også så lenge!

Leave a Comment