Tag Archives: leve livet

Nomade i eget liv

Da har jeg pakket sammen alt jeg eier for sånn ca. trettifemte gang i løpet av livet og plassert alt på lager i boden til en god venn. Jeg vet at det ikke er så vanlig for godt voksne damer i dag å være såpass lite opptatt av ting som jeg er, men også denne gangen fikk jeg plass til alt jeg eier og har i en bil med henger. Riktignok mye takket være flytte og pakke-skillsa til en annen god venn, men lell.

37919633_10156255353550781_8722585885297606656_nMin far var forsker så jeg har flyttet helt siden jeg var liten. Født i Bergen, oppvokst i Helsingør i Danmark, Bodø og Grimstad. Studietiden i Bergen igjen og så Oslo før mange og lange år på Jamaica. Jeg har også flyttet mye internt på alle disse stedene. Bare i Bergen og Oslo har jeg sikkert bodd ti forskjellige steder opp gjennom årene.

botswanaP1110045-390x292Innimellom der har jeg reist jorden rundt på jobb og også på lengre turer der jeg har vært utenlands i lange perioder i slengen. Jeg har jobbet i barnehage, som mikroskopør for marinbiologer, som stuepike, servitør, koldjomfru, bartender, journalist, reportasjesjef, oversetter, spaltist og forfatter.

183816_130188843716653_8257931_nPass på så du ikke blir nomade i eget liv, var det en som sa til meg en gang. Jeg husker at jeg tenkte; hva i all verden vet han som tror man bare kan få ett liv?! For nå som jeg blir femti i august, vet jeg at jeg har levd mange forskjellige liv allerede.

18360439_10155050542665781_799935231_nEt liv i bevegelse er et liv i perioder og faser. Det har vært forskjellige jobber på veldig forskjellige steder med utrolig forskjellige mennesker. Så forskjellige at jeg tenker på flere av disse periodene som selvstendige slutta sirkler, nærmest som forskjellige liv. Målet mitt er å bli mett av dage, men da trenger jeg minst et par liv til under beltet og enda litt færre ting.

20292508_10155312364965781_1859939809_n1Så nå skal jeg pendle mellom familien i Grimstad og en venninne i Oslo frem til jeg drar til Tanzania i september på litt ubestemt tid. Som frilanser har jeg med meg masse jobb i kofferten, men først og fremst skal jeg forberede mottakelse av nesten 60 blogglesere fordelt på tre reisegrupper i oktober og januar. De skal jeg ta med både på safari på fastlandet og til krydderøya Zanzibar der jeg skal vise dem noe av det beste et av Øst-Afrikas vakreste land har å by på.

31131592_1584581871610669_6091993007194636288_nDet var bare 60 av alle de som meldte seg inn i jentetur-gruppa vår vi fikk plass til i denne runden, men siden dette var veldig populært, skal jeg også bruke tid med mine gode venner og samarbeidspartnere i Upepo Safari for å researche nye og enda mer spennende turer til neste år. Så da blir min nærmeste fremtid tilbragt med jobb i kofferten, jentetur med jævlig artige damer, litt oppdagelsesreising og seff veldig mye kaftan-laffing som alltid når jeg er i Tanzania.

27044634_10155786316310781_238394841_nJeg syns folk er altfor bofaste og trofaste mot de samme reisemålene hele tiden i rike land som Norge. Når vi som virkelig har mulighet og økonomi til å se verden, skylder vi verden å gjøre det. Det er så utrolig mye å se, oppleve og lære.

IMG_20170313_191111_041Jeg sier ikke det fordi jeg mener alle bør bo i koffert som meg, men fordi jeg tenker at det kan være godt for andre å tenke litt tanker om at det kan være plass til flere liv i ett. De trenger jo ikke være så lange alle sammen. Sommerfugler som bare lever en sommer, klager neppe på uforrettet sak.

Jeg vet i hvert fall at da jeg fikk kjørt meg i den sosiale kværna med forventninger om klatring på karrierestigen, ekteskap, barn og bofast med hyttetur og syden sånn på det verste i midten av 30-årene, svarte jeg med å flytte til Jamaica i protest. Hadde internett vært som i dag den gangen, ville jeg elsket å finne et blogginnlegg om noen som valgte annerledes.

Så her er den: Min flaskepost til cyberspace. Fra en nomade i egne liv.

Leave a Comment

Lottoloosers

I dag skulle jeg egentlig ha feiret mitt bryllup med meg selv her på gravlunden, men det er altså blitt utsatt på ubestemt tid grunnet kreft. Jeg orka liksom ikke stå her og underholde gjester og feire singellivet med sjampis og kake mens jeg fortsatt venter på å få vite om det er spredning. I stedet sitter jeg her og irriterer meg grønn over Norges siste Lotto-millionær. Det begynte med en mimremiddag med Kenya-gutta mine.

lotto 001

De som fulgte meg på Mitt Afrika-turneen i vinter husker jo at jeg og bestiser Roy og Haakon satte kursen til til Kenya på sjølveste julaften for å besøke våre to andre bestiser Ernst og Sigbjørn i deres fantastiske Villa Milele på Diani Beach utenfor Mombasa.

Denne helgen var tiden inne for å mimre og se på bilder. Det var hysterisk morsomt. Med bilder på TV-skjermen fikk en deilig middag i Oslo-regnet minnene om andre deilige middager helt andre steder, til å fremstå skarpe og tydelige igjen etter  å ha blitt litt utvisket av tiden som har gått.

lotto 006

kenyamimring 200

kenyamimring 161

kenyamimring 043

Vi drømte oss tilbake til Swahili-kystens kritthvite strender og fargerike mennesker som bare spruter av livsglede selv om de verken har kamera til å ta bilder med, TV til å se dem på eller så veldig mange deilige middager å mimre om.

kenyamimring 046

kenyamimring 048

kenyamimring 158

Vi la planer for neste Kenya-tur og drømte enda flere drømmer om hva vi skulle gjøre da. Den ene drømmen genererte en annen og etter desserten hadde det til slutt samlet seg en helt ny buffet full av deilige drømmer på bordet. Men så sitter jeg altså her på gravlunden i dag og leser i avisen at det finnes folk som ikke har drømmer i det hele tatt.

kenyamimring 154

Yngvar (63) har vunnet 102 millioner kroner i Lotto og melder til VG at livet blir som før. Ikke et vondt ord om Yngvar, jeg kjenner ikke Yngvar, han kan være en helt kul fyr for alt jeg vet, men jeg forstår ikke Yngvar. Ikke i det hele tatt. Når han i tillegg sier at han og familien ikke har noen store drømmer de vil oppfylle, at de er lei av å reise, at han hater flyplasser og at det eneste de kanskje skal bruker pengene på er å investere litt mer i familiebedriften, ja da kjenner jeg at jeg forakter Yngvar litt også.

Det er ganske norsk det der med Lotto-millionærer som setter sin ære i at livet skal fortsette som det alltid har gjort selv med en konto som gir dem mulighet til å kjøpe seg et helt annet liv eller gi et nytt liv i gave til andre mennesker.

For mange år siden var jeg på Sortland og intervjuet en nyklekket Lotto-millionøse der. Hun jobbet som frysedisk-inspektør for Findus og det skulle hun fortsette med. Ikke et vondt ord om Findus heller, seff bortsett fra at fiskepinnene deres smaker tørka kråkebolle og at jeg er ganske sikker på at de har blandet havhest i dem, men så jævlig spennende kan det altså ikke være å inspisere frysediskene deres livet ut!

I dag har jeg derfor sendt en mail til Norsk Tipping med forslag om å legge inn en ny klausul i spillereglene: Fantasiløse nordmenn som vinner mer enn ti millioner kroner og er så livstrette, dølle, feige og siklende kjedelige ZOMBIER at de ikke evner å bruke dem til å feire livet, må overføre hver eneste krone til et prosjekt som gir alle barn på Swahili-kysten gratis skole, middag hver dag og kameratelefoner til å ta bilder av livet sånn som det skal leves og sende dem til vedkommende Lottovinner daglig!

kenyablogg3 103

 

 

 

Leave a Comment