Tag Archives: Latter Oslo

To kreftbehandlinger og to gravferder

Jeg ser at folk er i full gang med jule-gnæget på Facebook igjen. Åh så mye stress med å få alt ferdig i tide, sukk for et styr med slitsom familie, gud for et ork å planlegge alt. Til dere har jeg bare en ting å si: Kjøss meg i ræva!

Julen blir hva du selv gjør den til, akkurat som livet. I dag kunne Facebook for eksempel gledestrålende meddele meg at det er nøyaktig to år siden siste cellegiftkur. Juhu liksom. Jeg lurer på hvor mange år det vil ta før senvirkningene av den er borte.

1424321_538825519519648_276301341_nFor ikke før hadde jeg begynt å føle meg som folk igjen, smalt jo livet til med grove celleforandringer og forstadier til kreft i underlivet som jeg nå har ligget over tre uker på Radiumhospitalet for å få fjernet.

057Tradisjonen tro døde min far av kreft mens jeg lå på sykehuset denne gangen. Min mor døde jo av kreft dagen før jeg ble innlagt for brystkreftoperasjonen. Så er det noen som forbinder kreft med døden så er det meg.

DSC08722Min far ble bisatt fra Grimstad kapell på fredag. Jeg fikk permisjon fra Radium for å delta. Det var det vondeste og fineste jeg noen gang har opplevd. Min far var elsket av så mange.

DSC08758Han var en sånn fyr som var større enn livet. Raus, hjertevarm, livsglad, ekstremt kunnskapsrik – han var jo marinbiolog og forsker – nysgjerrig og helt uten antenner for alminnelige fordommer og regler for akseptabel sosial adferd.

candh_treasureSom da han sendte min lillebror Lars i barnehagen med den sjokkrosa angoragenseren til en av mine lillesøstre med dyp utringning og glitter, og ikke kunne fatte hva som var galt med det. Rosa var jo en fin farge!

Eller da det kom noen polakker og spurte om de kunne campe i hagen og han sa selvfølgelig kan dere det, her er nøkkelen til huset, det er et ekstra bad i kjelleren. Og så endte opp med å skaffe dem sommerjobb i Grimstad i mange år.

DSC00394Men mest av alt var han en som aldri sluttet å forundre seg over livet og visste å formidle denne viljen til undring, begeistring og vitebegjærlighet over det eventyret et liv kan være, til alle oss som sto ham nær.

DSC08784Det første ordet jeg lærte å si som ettåring en sensommer i Grimstad på min fars arm, var ikke «pappa» eller «mamma», men «Joldiella» etter boremuslingen Joldiella Lucida som han forsket på.

1934047_143850395780_129512_nDet er sånn jeg vil huske ham: Alltid lekende, alltid nysgjerrig, alltid en formidler av livseventyret og aldri klagende, sytende, sutrende over verken juleforberedelser eller andre ting, for han visste!

Han visste hvor priviligert han var som fikk leve livet sitt her i Norge på toppen av verden. Han visste at det var et privilegium som forpliktet. Derfor visste han også at her, her er ikke livet bare noe som skjer med deg, men først og fremst noe du skaper.

En bauta er borte, en vegg har falt ut. Han var ikke klar for å dø. Han ble bare 71 år og ville leve helt til det siste. Det er det jeg tar med meg videre nå. Bånn gass til døden kommer. For min far. Til hans minne. For eventyret. For livet og de uendelige mulighetenes mysterium det er.

DSC08827Så helt i min fars ånd brukte vi faktisk store deler av familiemiddagen dagen etter begravelsen til å diskutere kannibalisme på Papua Ny Guinea. Både latter og tårer satt løst akkurat slik det alltid gjorde hos min far.

lene-StUEIb7oSEzO9iViLhnLXgMen det er latteren jeg vil huske best og det er den jeg skal ta med meg videre nå. Så derfor ble jeg veldig glad da jeg også fikk denne video-hilsenen til meg og bloggen fra komiker-dronning Margaret Cho på Facebook i dag:

For er det noen som vet å lage hikstende humor av det grusomste vi mennesker blir utsatt for og utsetter hverandre for, så er det henne. Så nå gleder jeg meg til å ta med noen av de kjæreste jeg har og gå på hennes show på Latter I Oslo 8. desember. Join oss gjerne!

For ingenting er så alvorlig at man ikke kan le av det når man ser på det med riktig blikk. Det gjelder bare å møte opp til livet med et åpent og utforskende sinn. Og skulle du fortsatt være i beit for julegaver, har jeg løsningen på det også: Boka mi Fuck tante Augusta til bare 199 i forlagets nettbutikk her. God jul!

Leave a Comment

Åtte blåskjell og mann over bord

Er det noe som gjelder her på sommer-sørlandet så er det sjømat. Aller helst av det egen-fanga slaget. Reker kan til nød kjøpes på fiskernes salgslag, men aller helst rett fra krabbebåten på brygga som de smøstrene sisters langer i seg her.

aaaa1 102Alt annet bør man fange selv skal man kunne kalle seg ordentlig sørlending, i hvert fall med en marinbiolog til far som meg. Så det var med blåskjell i blikket at jeg, onkel Atten, tante Solfrid, Kusine-Kristine og lillebror Lars slang oss i båten i går på jakt etter storfangst.

DSC06695Lillesøs Thea på sin side tok oppgaven som gallionsfigur med det aller største alvor.

aaaa1 107Nå skal det sies at siden min far er blitt landfast på grunn av kreftsykdommen, viste det seg raskt at ingen av oss har fulgt med i timen og blitt fullbefarne fangstmenn. Let`s face it; jeg sier jo ofte jeg skal ut å fange mat bare jeg skal på Rema og handle.

aaaa1 103Men at det skulle gå riktig så gale som det gjorde, var nok ingen av oss likevel helt forberedt på. Da det var høyvann og ingen blåskjell tilgengelig i 14 graders vann på det grønne jordet ved Maløya, bestemte vi oss for å sette kursen til vårt sikre blåskjellsted på Hestnes. Men det var da alt gikk galt.

DSC06705Åtte blåskjell og en stillehavsøsters ble fangsten etter at det viste seg at sistnevnte fullstendig hadde utrydda førstnevnte i området der. Men vi ga oss likevel ikke før vi hørte et forsiktig «hjelp» fra onkel Atten bakerst i båten.

Når vi snur oss ser vi ham forsvinne over bord i sakte film med både briller, caps, redningsvest, skjorte, khaki-shorts, joggesko og det hele. Det var da vi bestemte oss for å kjøpe krabber og reker i krabbebåten i stedet.

DSC06700Heldigvis er jeg nesten enda mer glad i krabber enn blåskjell så aldri så galt at det ikke er godt for noe, men det bør være unødvendig å si at min far ikke ble nevneverdig imponert.

DSC06722DSC06713Og når de nye endene våre nå har stukket av ned til kirken to ganger, samt gjemt seg i krattet bak på tomta for folk som oss som åpenbart ikke har dyretekke på fjørfe i det hele tatt, er nok en fremtidig status som villmarkens datter tapt for alltid.

and 123Selv om vi har fått kontroll på gakkene nå, er vi såpass sure på den ene som alltid leder an(d) flukten at vi kaller ham «Aunes And» bak ryggen på ham. Vi syns det er passende siden han synes å dele det samme oppblåste selvbildet som disse dagers forfatter av den erotiske synonymordboka «Jordbærmus».

DSC06737De enste jordbæra som spises her, leveres i hvert fall utelukkende i grønne kurver fra torget. Så selv om det fortsatt er over to uker igjen av ferien, kjenner jeg allerede at det skal bli godt å komme tilbake til asfaltjungelen og de mer urbane utfordringene livet der representerer. Særlig når jeg får mail om at komikerdronning Margaret Cho endelig kommer til Oslo igjen.

imageNå er det riktignok ikke før i desember på Latter i Oslo, men etter å ha møtt henne personlig i Berlin for et par år siden, vet jeg jo at det er på tide å begynne å glede seg til jul allerede nå.

berlin2-016Margaret Cho er en komiker av et kaliber som ville fått Aune Sand til å spy opp hvert eneste jordbær i skam over egne klovnerier så husk å være tidlig ute med å bestille billett.

Her blir det for øvrig grillmat og sjokolade til dessert i kveld selv om vi seff har vurdert andestek. Men sjømat og jordbær tar vi i hvert fall en liten pause fra, de siste dagers hendelser tatt i betraktning. God helg!

 

Leave a Comment

Feiring, flyfiller og en pattegris

Forrige onsdag lanserte jeg bok og hele uka siden, har jeg like godt brukt til å feire. Jeg har riktignok klemt inn litt jobb og noen treningsøkter innimellom slagene, men man blir jo ikke akkurat rik av å gi ut bok så da syns jeg like godt man kan ta ut overskuddet i feiring.

cover-fuck-tante-augustaOg når jeg i tillegg har fått så utrolig mange fine tilbakemeldinger fra folk som allerede har kjøpt og lest boka, er jeg ganske så stolt av å få til det jeg ville: En litt annerledes kreftbok til støtte, hjelp, underholdning og inspirasjon for de som gjennomgår en brystkreftprosess som meg og alle de som står rundt dem. En Tarapi-leser skrev blant annet dette på veggen til en brystkreftgruppe vi begge er medlem av på Facebook:

«Endelig boka på fange på sofaen! Har en litt dårlig dag med ugrei Fatigue og holder meg litt fast her, men leser og leser, snørr, tårer og latter. Er så takknemlig, for denne boka. Hærregud som Lene Wikander får satt ord på dette! Kjenner meg så inderlig godt igjen, takk for fine tanker og refleksjoner. Dette er en viktig bok jeg håper ALLE vil lese. Fuck tante Augusta! Og takk til superhelten Lene som har skrevet den.»

10169224_977352285613363_2572726764710194368_nDa blir jeg både rørt, stolt og glad. Jeg kastet meg derfor ut i en ukes feiring med bamsefest, homodisco, Pam Ann-show og pattegris. Tante Augusta ville neppe godkjent det heller.

10424284_10152697256506329_8753280266677576751_nJepp, bare på homsebaren London Pub kan det dukke opp en vaskekte helstekt pattegris til nattmat i gave fra de ansatte. Jeg elsker å henge på homobar. Det er så veldig mye snakk om hvor vondt det er å være annerledes, å skille seg ut og å ikke passe inn.

Jeg skal ikke underslå at det sikkert kan være vanskelig, men det er jo ALTFOR lite fokus på hvor deilig og frigjørende det faktisk kan være å være litt annerledes og gi litt mer faen i hva folk måtte mene og syns.

10743699_10152664292235817_1732995225_nJeg elsker det litt grovkornede og utagerende livsglade ved homomiljøet. Jeg liker også å henge på homobar fordi kjønnsbåsene ikke er like trange der som i resten av samfunnet. I homomiljøet gis det flere muligheter å være kjønn på der vi kvinner for eksempel ikke nødvendigvis må sitte og kvitre som et dumt og utspjåka  fjørfe på en stol for å tiltrekke oss oppmerksomhet.

DSC01629Derfor sa jeg seff også tvert ja da London Pub spurte om de kunne sette meg på plakaten når de nå skal feire sitt 35-års jubileum 5. November. Jeg skal bruke anledningen til å kåsere litt om fryden ved å være annerledes.

DSC01628For det er jo faktisk som slagordet til magasinet Blikk der jeg også har fast spalte, sier: Ingen er som alle andre. Men hvorfor er vi så opptatt av å ligne noen som ikke finnes? Vi halser rundt og strekker oss etter idealer som speiler den perfekte kvinne, mor, partner, venninne eller kreftpasient. Take your pick.

Alt uten å stanse opp et øyeblikk, tenke, se oss selv i speilet og reflektere over hva slike idealer faktisk er: Oppkonstruerte forbilder sammensatt av storsamfunnets ofte forgubbede tanker om hva et fullverdig menneskeliv skal være. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen: Gi nå for guds skyld litt mer faen der ute!

DSC01611Det gjorde i hvert fall jeg i går da jeg tok med meg favoritt-bamseparet mitt på flyfilla Pam Ann sitt show på Latter i Oslo. Vi brølte i latter over ebola og flystyrt-vitser helt på kanten og etterpå slo vi ut håret litt på London Pub igjen.

DSC01626Da jeg ruslet hjem i høstregnet, måtte jeg sende en liten tanke til tante Augusta på sørlandet igjen. Hun la seg jo til som de kalte det på den tiden: La seg i sengen og ventet på å dø. Hun fikk nemlig ikke til å være som de andre og syntes ikke livet var noe gøy. Hun ble liggende i 23 år.

Med en sånn stahet og pågangsmot, kan jeg ikke hjelpe for å tenke på hva som hadde skjedd hvis tante Augsta hadde brukt de kreftene til å stå opp av den sengen, be de andre dra til helvete og levd livet slik hun selv ville på tross av alle de forventninger og krav hun hadde internalisert i seg selv.

Noe sier meg at det hadde blitt 23 års sørlandshistorie som måtte skrives på nytt. God onsdag der ute!

Fuck tante Augusta er nå i salg i bokhandelen eller kan bestilles direkte fra forlagets nettbutikk her.

Leave a Comment

Quiet, bitch!

Jeg vet at moderskipet mitt Tara kjører en rekke sommerkonkurranser der du kan vinne de lekreste hudpleieprodukter og jeg vet ikke hva, men nå har jeg jaggu klart å grine meg til litt premier her på Tarapi også. Og de er ti ganger kulere enn en hvilken som helst hudkrem! Hvem ville ikke DREPT for en sovemaske som denne feks?

PAM ANN MaskeSom noen av dere sikkert allerede har fått med dere, er nemlig fantastiske Pam Ann nå på verdensturne og lander i Europa og Oslo med Plane Filthy på Latter 21. Oktober. Jeg har møtt tour-manageren hennes før og av en eller annen merkelig grunn klarte jeg å gjøre et såpass godt inntrykk at han nå har et meget godt øye til meg.

Og har du ikke fått med deg Pam Ann før, så er hun altså flyvertinna fra et ganske så glitterbefengt og überfønni helvete. En av mine favoritt-sketsjer kan du se her. Jeg er fader meg hundre prosent sikker på at det er sånn det EGENTLIG er ombord:

Jeg har jo som dere vet et rimelig anstrengt forhold til fly og holdt jo nesten på å kapre en flight til New York for et par år siden som jeg blogget om her. Premie nummer to er derfor seff en rykende fersk DVD med Pam Ann live i New York.

pama-ann-dvd-sale-live-from-nycAlt du trenger å gjøre for å vinne sovemaske eller DVD, er å forklare hvorfor akkurat du forjener litt comic relief i sommer og poste det i kommentarfeltet her eller på Tarapi sin Facebookside, så trekker jeg to vinnere til helgen.

Er den gamle sovemasken utslitt? Trenger en viss tante klar melding ut når du vil ligge i fred på solsenga? Er du drittlei av alle barnefilmene på hytta? Bring it on!

 

Leave a Comment