Tag Archives: kreftbehandling

Sommerkroppen er for alle!

Hvordan er det å være førti pluss, rundt 100 kilo, kreftsenskada, stiv og støl med bare halvannen pupp og velte seg rundt på TV i badedrakt sammen med en ung og lovende komiker på 22 og en av de strammeste gutta fra årets Paradise Hotel? En meget blandet fornøyelse!

IMG_20170524_175613_214Men etter at kronikken min for Nrk Ytring om Sommerkroppen 2017 gikk fullstendig bananas på nett, ble det faktisk nødvendig å takke ja til å stille opp i badedrakt for Lørdagsrevyen nå til helgen sammen med komiker Piateed aka Maria Stavang og Grunde Myhrer fra Paradise Hotel.

Snapchat-2005421351Hvis du ikke er vant til det, er det nemlig ganske sjukehus å ha sånne kronikker med bilde av deg selv naken bakfra gå viralt på internett.

DS7_6064Kommentarfelt og innbokser renner helt over av folk (særlig godt voksne mannfolk) som skal fortelle deg hvor «kvalmende ekkel» du ser ut, tillegge deg alskens egenskaper som at du er lat, liker potetgull, er ekshibisjonist, har et sykelig eksponeringsbehov, er misunnelig på «de som har utseendet med seg», de veltrente og de unge siden du selv er «ei gammal og bælfeit drittkjerring som bare vil at alle skal se like jævlige ut som deg selv» og selvfølgelig gjengangeren: At du burde skamme deg!

Snapchat-1803347176Sorry alle sammen, men jeg gidder rett og slett ikke å skamme meg! Sånn kroppshets og hjelpeløse forsøk på sosial kontroll, virker rett og slett ikke på meg. Jeg skrev kronikken og delte bildet fordi jeg er med på kampanjen til ExtraStiftelsen som går ut på å kuppe, bombe og spamme Instagram-hashtaggene #sommerkroppen #sommerkroppen2017 og #sk17 med bilder av alle slags kropper i alle aldre og fasonger.

Snapchat-697951981Og det funka! Nå er det ikke bare vaskebrett og svulmende biceps som fyller de hashtaggene, men også gamle kropper, syke kropper, tjukke kropper, tynne kropper, gravide kropper og helt vanlige kropper. Alle som har en kropp har en sommerkropp! Sommerkroppen er for alle! Det betyr ikke at det er noe galt med de veltrente, unge kroppene, det betyr bare at det er veldig mange som er veldig drittlei av at de skal være det eneste idealet for sommerkroppen.

20170524_171554Og når jeg våknet i dag og så at hun Playboymodellen i USA har blitt dømt for å snappe det bildet av hun 71 år gamle damen i treningsgarderoben med teksten «If I can`t unsee this then you can`t either» til alle sine følgere, kjenner jeg at jeg gir enda mer faen i alle kommentarene jeg vet vil komme etter at folk har sett meg i badedrakt på Lørdagsrevyen også.

Snapchat-1051950750For hun Playboy-dama er desverre ikke alene. At hun gjorde som hun gjorde, skyldes en kroppskultur og et utseendefokus som har forgiftet hele den vestlige kulturen – også her hjemme i Norge. Når kroppens ideelle utseende er blitt viktigere enn trening for funkjson, helse, en sunn kropp og kroppslig velvære, må noen bare si stopp.

Snapchat-628214922Kroppshetsing er pinglenes måte å kjenne seg verdifull og elsket på. Kroppshetsing er pinglekultur for folk som rett og slett ikke evner bedre. Kroppshetsere er ynkelige bøller som trenger å bli oversvømt med virkelighet. Livet er så skremmende kort. Nyt kroppen din og sommeren mens du har den og piss off til alle som mener du bør skamme deg og holde deg borte fra stranda. Sees på Lørdagsrevyen!

Leave a Comment

Da Sri Lanka skulle lære meg om livet

(SPONSET INNLEGG) Ayurveda er sanskrit for «læren om livet» og er et helhetlig medisinsk system som ble grunnlagt i India for 7000 år siden. På Sri Lanka er det flere utøvere av Ayurveda enn av skolemedisin, så spol frem 7017 år og inn med kreftsenskada dvergflodhest fra Norge på Barberyn Ayurveda Resort i Weligama.

Snapchat-1363006245Ikke før hadde jeg sjekka inn så bar det rett til Ayurvedalegen som må ha minimum fem års utdannelse ved universitetet. Hun analyserte meg etter syv tusen år gamle metoder, ga meg urtemedisin og en streng vegetarisk diettplan, før det bar inn i helsesenteret med oljemassasjer, urteomslag og øyedrypp.

Snapchat-632751257Sistnevnte måtte vi raskt slutte med da det viste seg at jeg hadde fått en infeksjon på begge øya. Den hadde jeg nok pådratt meg før jeg kom, men likevel måtte skolemedisinsk lege tilkalles og antibiotika føres til behandlingsopplegget mitt.

18197453_10155030604925781_2055412668_n – Kopi (2)Det er umulig å skrive om Sri Lanka uten å skrive om Ayurveda. I en rekke land i verden er befolkningen helt avhengig av tilbud om tradisjonell medisin som ayurveda. WHOs statistikk viser at 80% av verdens befolkning har tradisjonell, alternativ medisin som sitt primære helsetilbud.

18197642_10155030512520781_570182702_nSom Shirodhara-behandlingen på bildet over, er Ayurveda et holistisk behandlingsystem innen oljepåføring og massasje, kostholdslære med medisinske matvarer, renseteknikker, pusteteknikker og yoga.

18197856_10155030507620781_953246090_nEtter å ha prøvd meg på Yoga hos Sri Yoga Shala før jeg kom og måttet nøye meg med å ta bilde av instruktøren da kroppen min etter kreftbehandling knapt kan gå opp en trapp, langt mindre innta overjordiske positurer som dette….

DSC00176Ble vi enige om at jeg skulle konsentrere meg om olje- og urtebehandling samt kosthold.

Snapchat-1904790733Men når du er et superstressa luksusdyr på Sri Lanka-tur som har farta fra boutiquehotell til boutiquehotell med høy champagneføring og tuktuk-turtall, tar det en stund å roe seg ned.

18197655_10155030503250781_687220319_nDere som følger bloggen vet jo at jeg er en trofast tilhenger av skolemedisin og kun aksepterer alternative behandlingsformer når de er ettertrykkelig vitenskapelig bevist. Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som underbygger påstandene bak eller effekten av behandlingsformene innen Ayurveda.

18217583_10155030501270781_1081621371_nDet skolemedisinen imidlertid IKKE har særlig fokus på er ren avslapning og velvære. Og med en korsrygg så stiv og vond som min, fant jeg fort ut at det kan ligge veldig mye god helse i løsere muskulatur. Jeg hata imidlertid all oljekladdinga og klassinga til å begynne med. Særlig da en hodebunnsmassasje ga meg oransje Sid Vicious-hår.

Snapchat-1863620040Men så er jeg en damebladreporter som ikke virker da. Jeg skyr for eksempel også helt vanlige spa som pesten. Det er noe med å ha fremmede folk gnurende rundt på kroppen din med sine nylakkerte negler etter at de har røska av deg alt av intimsoner og kylt dem i vaskemaskina med blomstervann.

Også skal de alltid selge deg noe: Kremer, skrubber, rensevann. Noe til to tusen kroner som seff skal gjøre deg vakrere for alle vet jo at kvinners fremste oppgave i livet er å ta seg ut. Pjuk. La meg ha rynkene mine i fred!

Snapchat-1759680508Men på Barberyn Ayurveda Resort er det helt annerledes enn på et vestlig spa. Du merker det allerede på behandlerne. Barbeint med stripete forklær er de mer som robuste sykepleiere enn botox-injiserte spa-selgere. De har en bestemt no nonsense approach der de ber deg legge deg ned på benken, snu deg på siden maam, lift your foot maam, turn around. Ikke noe dill.

18254450_10155030507340781_1094656764_nEtter dag èn, kjente jeg at ryggen begynte å løsne. Dag to pustet jeg litt roligere og dag tre hadde jeg roet meg såpass ned at jeg begynte å legge merke til detaljene i de utrolige omgivelsene også. Bygget som et slags tempel delvis begravd av jungelen…

18217174_10155030508680781_493829023_nBød stedet på aper i trærne, stille bekker, små altere gjemt mellom trærne og et yrende dyre- og fugleliv.

18198080_10155030504790781_1755888879_n18217330_10155030503520781_220011825_n18253800_10155030505970781_1935602255_nDag fire hadde ryggen løsna såpass at jeg også klarte å kreke meg ned bakkene til svømmebassenget med sin fantastiske utsikt til den Sri Lankiske kysten.

18197577_10155030502185781_2011965839_nJeg hadde virkelig ikke trodd det, men da dag fire nærmet seg slutten, følte jeg nesten at jeg hadde funnet mitt zen.

18254459_10155030503980781_687059967_nDet jeg tenkte mest på var likevel hvilket sinnsykt privilegium det er å tilhøre den lille 20-prosenten av verdens befolkning som får antibiotika når de trenger det og har skolemedisinere som sitt primære helsetilbud. Vi som kan benytte oss av alternativ behandling utelukkende for nytelsen og velværets skyld.

18198044_10155030508325781_1171255769_nDet verden trenger er en full, holistisk gjennomgang så vi får en mer rettferdig fordeling av godene og det litt brennkvikt. Det var det Ayurveda lærte meg om livet denne gangen. Neste gang møter jeg Herman Guneratne, den Sri Lankiske teplantasje-eieren og forfatteren av bestselgeren «The Suicide Club». Mannen som ga verden hvit te og lærte oss alle en lekse om hovmod gjennom sitt forfatterskap.

18217781_10155030736435781_1544207268_nSees på Hermans teplantasje neste gang!

Leave a Comment

Hvorfor så sykt takknemlig?

Etter å ha vært innlagt på kreftsykehus i ukesvis ble jeg kjent med en slags sekt blant norske pasienter: De ukritisk takknemlige.

Jeg lå på et firemannsrom der vinduet ikke kunne åpnes i fare for å dette ut.

078Der utstyret på operasjonssalen var holdt sammen med gaffatape og gummihansker.

dsc08483dsc08485Der vasken på rommet var tett og lakk direkte helsefarlig gugge for folk på cellegift så Securitas måtte ta i et tak i mangel på adekvat personell.

dsc08444Og renholdet hadde nådd kritisk masse for lenge siden…

dsc08690Men da jeg dristet meg til å kommentere noe av dette ovenfor andre pasienter og antyde at slike tilstander neppe var helt optimale for helbreden, ble jeg veldig ofte møtt med: «Ja, ja, men folkene som jobber her er jo så fantastiske, jeg er så takknemlig».

Kommentaren ble alltid ledsaget av et drepende blikk som fortalte meg alt jeg trengte å vite om hva slags utakknemlig og kravstort umenneske jeg var.

Jeg lærte derfor veldig raskt at det bare var èn gangbar holdning til alt vi ble møtt med der vi svevde rundt i sykehusgangene med cellegiftdrypp, gåstoler og døden alltid spøkende i bakgrunnen: Bunnløs takknemlighet og personfokus på de fine folka som jobbet der.

img_20160930_180716Det skulle vise seg å være svaret fra svært mange i alle senere diskusjoner og debatter jeg har hatt om langt mer alvorligere svikt og mangler ved norsk helsevesen: «Men det er jo så fine folk som jobber der, jeg er så takknemlig.»

Jeg kalte det etter hvert takknemlighets-mantraet. For det gjentas så ofte og så messende at det mest av alt minner om et mantra fra en hjernevasket sekt.

Og før dere takknemlige der ute flyr i flint over at jeg kan snakke så utakknemlig om norsk helsevesen så vil jeg bare si at selvfølgelig er jeg takknemlig jeg også.

Men jeg har rett og slett ikke mage til å bare være det når jeg vet hvordan pasienter risikerer å bli behandlet, snakket til og sett på av en institusjon under altfor høyt press til effektivitet og økonomisk bærekraftighet.

Det må nemlig kunne gå an å ha to tanker i hodet samtidig. De jeg har funnet som har vært mest lydhøre for kritikk av helsevesenet er faktisk de fine folka som jobber der. De vet jo hvor skoen trykker og at strukturelle problemer ikke kan reduseres til et spørsmål om den enkelte helsearbeiders personlighet.

For det viser seg jo nå da, at når en av tre av oss blir spurt helt anonymt, så har vi hatt et negativt møte med helsevesenet slik Forbrukerrådet nå har avdekket og som jeg diskuterer i deres siste podcast her.

snapchat-517058461Helseminister Bent Høie har sagt at «Pasientene skal møtes som likeverdige – i øyehøyde.» Vi skal altså verken settes i sentrum eller noe annet sted, men møtes med likeverd. Noe dårligere enn det kan vi rett og slett ikke finne oss i.

Helbred handler ikke bare om helse men også om verdighet så nå syns jeg det er helt på sin plass å være litt mindre takknemlig og litt mer kravstor.

Du begynner jo ikke å snakke om hvor takknemlig du er for at butikken finnes og at ekspeditøren er så hyggelig når du nå er ute og kjøper julegaver, kommer hjem og finner ut at gaven du kjøpte mangler en del. Da forlanger du ny gave med alle delene på plass. Du har jo tross alt allerede betalt for den!

Leave a Comment

Når dødeligheten er hverdagskost

Elleve dager med Eurovision tok nesten livet av meg.

13227168_10154039442820781_1426175533482588889_nMed chemobrain, muskelverk, hovne ledd og generell utmattelse som senskader etter kreftbehandling, var jeg helt sikker på at jeg skulle dø flere ganger underveis.

13236317_10153810916335817_1217436412_n

Sånn som enkelte morgener på hjemmekontoret i Bearbnb-et vårt over. Tygd, spytta ut igjen og kjørt en runde i tørketrommelen etterpå. Så hvorfor gjøre det da?

13246093_10154041441895781_305281566_nFordi elleve dagers fest med verdens fineste folk er så sykt verdt det. Og fordi man i grunnen blir vant til å dø når man har hatt en runde eller to med både kreft og forstadier til kreft.

13228139_10153810915750817_896970565_nFor meg er det i hvert fall blitt hverdagskost å plutselig stå der midt i hverdagen, på fortauet, i et jobbmøte, på badet, på byen, hvor som helst.

Å kjenne hjertet hoppe over et slag mens det svartner litt og tenke: Ok, nå er det blodproppen som er en av bivirkningene fra antiøstrogenene som tar meg.

13239392_10154039447320781_6544713355297113086_nEller ups, nå er det massiv hjertesvikt som følge av stråling mot bryst som skrur av lyset her.

Eller litt vondt nederst i magen: Jepp, der var livmorhalskreften som er enda en potensiell bivirkning av hormonbehandlingen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke sånn på en hypokondrisk og panisk måte. Mer som en stille erkjennelse og følelse av jaja, jeg fikk 47 fantastiske år.

Vi blir vant til døden vi som har hatt kreft. Vi vet den kan komme når du aller minst aner det.

Etter at den første sjokkbeskjeden når diagnosen kom, åpnet det seg et svart hull i livet vi vet vi kan falle ned i igjen når som helst.

13254221_10154039448300781_3353503973170087178_nDerfor blir det desto viktigere å henge med når det gjelder og å dø med festskruden på. For mange dager på hjemmekontoret er jo veldig bra også.

13227927_10154028180250781_527209220_nOg kjærligheten, den kan jo få selv det mest skrotete takras til å føle seg fin når det gjelder.

13094283_10154039443345781_3596128407898075900_n13265979_10154039446530781_6325304823356255948_nMen det er viktig at de rundt oss vet hvordan vi kreftpasienter har det nå som vi endelig er «friske». Aldri har fler i Norge overlevd en kreftdiagnose og aldri har fler levd med senskader av behandlingen. Det MÅ vi snakke om.

Derfor går jeg i krigen på onsdag. Da stiller jeg til debatt i NRK P2`s Ekko for å slå et slag for åpenhet om tørre skjeder, fatigue, lammende hetetokter, chemobrain, muskelverk, angst, depresjon, hormonfedme og alt annet vi «friske» kreftpasienter rammes av.

Skal man først dø, kan man jo like gjerne gjøre det med støvla på! 😉

Leave a Comment

Turbananas

Lørdag 16. april feires den store turbandagen i Norge. I en tid der enkle hodeplagg får mange til å gå helt av skaftet, er jo det et framifrå tiltak.

skalpering-019Det årlige arrangementet er satt i stand av sikher i Norge med mål om å spre kunnskap og forebygge fordommer mot sikher og andre minoriteter.

nakentara-006Dette støtter jeg selvsagt helhjertet, ikke minst fordi turban er veldig gøy!

DS7_6269Ikke er det så vanskelig å få til heller. Ta et langt og litt bredt skjerf, legg det bak i nakken med endene fram, kryss endene over pannen, knyt bak i nakken igjen og voila!

byline-044byline 067Jukseturban in da house! Og er du under kreftbehandling eller kreftoverlever som meg, har du kanskje noen av de nitriste og veldig besje statsturbanene liggende.

De kan du knytte et fargerikt skjerf rundt og feste noen blomster på og bæm!

blikkbryllup 029Du blir så fin at du nesten er i stand til å sjekke opp et helt brudepar! Turban er nemlig et framifrå sjekketriks også.

Og vil du ta den helt ut, anbefaler jeg å surre en lenke med batteridrevne julelys rundt skjerfet.

lucia-007Det får selvsagt ikke full effekt før mørket faller på, men da tiltrekker det seg til gjengjeld beilere som fluer til lyset.

13585_10152202737586833_1161975068_n-440x586Så nå venter jeg bare på den store, norske hijab-dagen. Det finnes nemlig sykt mye gøy innen skaut også.

For et samfunn som dømmer folk ut i fra hva de har eller ikke har på hodet, kommer aldri til å få pult, det er nå helt sikkert!

DS7_6293God helg og god turbandag. Stay cool på knollen!

Leave a Comment

Kreft – gaven som gir og gir

Jaja, så må jeg inn på slakterbenken til Radiumhospitalet igjen. Ny operasjon om noen måneder var beskjeden fra dagens kirurg. Det var det jeg visste!

DSC08893I dag var jeg nemlig til kontroll av understellet etter operasjon på Radiumhospitalets gynekologiske avdeling. Jeg lå jo innlagt i drøye fem uker før jul etter fjerning av forstadier til kreft i hele pølseboden.

DSC08472I dag skulle de sjekke om alt hadde grodd som det skulle og om det var tegn til tilbakefall, noe det lett kan bli med min type forstadier. Tilbakefall fant de ikke, men selve dåsa har altså grodd litt på tverke.

Det ante meg jo siden jeg har følt meg som et omskåret pungdyr siden ting endelig begynte å feste seg igjen sånn i romjula en gang.

Den designermusa jeg ble lovet i de innledende fasene av denne behandlingen, har latt vente på seg for å si det sånn. Med mindre jeg ikke oppfattet de ironiske hermetegnene da de uttalte «design».

Funny-and-Cute-Mouses-Funny-Mouse-Picture-012-FunnyPica.com_Jeg har jo hørt at det skal være attraktivt å være trang der nede og at folk sågar opererer på seg jomfruhinner og strammere kjønnslepper helt uten å ha forstadier til kreft en gang.

Kall meg gjerne gammeldags eller kravstor, men jeg for min del syns det er helt ok å få plass til mer enn en q-tips mellom beina skulle jeg være så heldig å, eh, få handla på det rette apoteket. Just saying.

Så nå skal jeg inn til kontroll igjen om to måneder i påvente av at alt skal gro hundre prosent innvendig også før de så booker ny operasjon.

I mellomtiden må jeg dytte meg i dåsa med en bommullsdott og noe smørerier hver gang jeg har tissa. Litt spa i hverdagen altså. Livet etter kreftbehandling er en sann fest!

DSC09241Ting gror nemlig litt senere og blir mer komplisert med sånne som meg som fortsatt er under brystkreftbehandling med østrogenhemmere og derfor er kommet i overgangsalderen og fått tynnere slimhinner.

Den bloggleseren som sendte meg boka «The Gift of Cancer – A Miraculous Journey to Healing» som lå i postkassa da jeg kom hjem fra Radium i dag, kunne derfor ikke valgt et dårligere tidspunkt.

41XDbQBfoqL._SX331_BO1,204,203,200_Uansett hvor mange gladkristne new agere og nyfrelste kreftrosa drittkjerringer som hevder det motsatte: KREFT ER IKKE EN GAVE! DU ER ET TOMHJERNA FJOLS HVIS DU HEVDER DET. PUNKTUM.

Riktignok er jeg ikke oppvokst i en familie der vi har valgt å bruke penger på de aller mest eksklusive jule- og bursdagsgaver, men jeg vet da forskjell på en ordentlig presang og en drittpakke!

Joda, seff er jeg glad det ikke var tegn til tilbakefall, øff kørs er jeg fornøyd med at brystkreften så langt ikke viser tegn til å komme tilbake og javisst har jeg lært mye underveis, men gode Gudrun så gjerne jeg skulle vært alt sammen foruten.

DSC09240Jeg velger likevel å fokusere på det positive. Den nye operasjonen blir langt mindre omfattende enn den forrige og som bonus får jeg ekstra oppfølging av vaskekte onkologer og kirurger og ikke min sedvanlige gynekolog på et her ikke nevnt privat helsesenter i Oslo.

Hun mistenker jeg nemlig for å bruke mesteparten av sin høyt lønnede arbeidstid til å bleke anus og kjønnslepper på vestkantens rosabloggere og ikke på å reparere gammelrosabloggere som meg. Det er nesten så jeg vurderer å gi henne en «gave» neste gang vi sees.

Leave a Comment

Full fart fremover!

Da jeg ble utskrevet fra Radiumhospitalet etter over fire ukers innleggelse, traff beina bakken utenfor utgangsdøra der oppe på Montebello i lett løpefart. Karpe Diem og heisann Montebello sier bare jeg. Fuck off til neste gang!

DSC08900Inspirert av min fantastiske far som jo desverre døde av kreft mens jeg lå innlagt, bestemte jeg meg nemlig for å ta igjen det tapte, åpne armene og si ja til det meste som hørtes gøy ut.

DSC08848Da får det ikke hjelpe at hetetoktene på grunn av antiøstrogen-behandlingen brystkreftlegene har satt meg på, viste seg å bli såpass forverret av fire uker i sykeseng at jeg måtte sitte og føne meg selv med kaldluft da sminkøren skulle sminke meg til en fotoshoot med Dagens Næringslivs helgemagasin D2.

Litt svette har aldri drept noen selv om den kan stresse sminkører til det ytterste. Saken blir ikke å se før 8. januar, men da står jeg til gjengjeld frem som kjæledyret til et mannepar så det er bare å bruke adventstiden til å glede seg eller grue seg, alt etter som. Selv velger jeg å glede meg. Voff!

DSC08905Julebord med pinnekjøtt, riskrem og gode venner har jeg seff også klart å klemme inn.

DSC08915Det er jo noe av det aller beste med adventstiden slik jeg ser det. Å sitte rundt et deilig bord med enda deiligere mennesker og le, nyte og til og med kanskje gråte en skvett. Det er viktig å velge å være med folk som tåler deg og å tåle dem tilbake. Alt annet er bullshit.

DSC08907Denslags snakket jeg nemlig litt om da jeg ble invitert til intervju med NRK P1 sitt program Mellom himmel og jord her forleden. Foranledningen var mitt forrige blogginnlegg der jeg ba julestress-klagerne kjøsse meg i ræva. Og ingenting gledet meg mer enn å få gjenta nettopp det i forskjellige varianter 45 minutter til ende.

DSC08926Men vi snakket også en del om boka mi Fuck tante Augusta og hvorfor livet ikke er for pyser. Boka rekker dere fortsatt å bestille til jul fra forlagets nettbutikk til bare 199 her, og programmet kan dere høre på P1 førstkommende søndag.

Og mens jeg først var på Marienlyst, tok jeg meg seff også tid til en svingom med fabelaktige Per Fuggelli i gangene utenfor store studio.

DSC08928På en dag som denne da rosablogger Sophie Elise igjen får førstesideoppslag med sin innholdsløse sutring, tar jeg meg selv i å bli mektig irritert over at vi lever i en mediekultur som presenterer hundre på dusinet av hennes kaliber, når de heller kunne gravd etter Fuggelliene i vår tid.

DSC08942Jeg og Fuggelli gjorde nemlig mer enn å danse. Vi var begge intervjuobjekter til en audition for unge håpefulle som hadde søkt ny programlederjobb i NRK`s Brennpunktavdeling. Vår oppgave var å gi de unge søkerne litt motstand i første program ut som skal handle om dem selv; nemlig generasjon prestasjon.

DSC08929Sophie Elise er lavterskel-varianten av dem. Enhver idiot klarer jo å sminke seg, kjøpe seg silikonpupper og ta selfies i flatterende lys så lenge man har penger til alt stashet det krever. Høyterskel-varianten er broilerne som i tillegg til å se flatterende ut også skal gjøre kometkarriere innenfor gjeldende trender og statusfelt.

Jeg vet ikke hva Fuggelli sa til disse kidsa, men da en av dem spurte meg om hva jeg tenkte om dem og generasjon prestasjon, måtte jeg si det som det var. At jeg hadde vondt av dem, at jeg tror de har blitt lurt. At de er labrotter i det pågående kapitalistiske eksperimentet om å skape flest mulig kunstige behov for folk med penger og muligheter.

At de fleste av dem kommer til å stresse seg forderva i rotteracet eller miste livsgnisten i marsvinhjulet til en kunstig elitekultur som bare skaper enda flere tapere. At det ikke er verdt det. At de må høre mer på seg selv og mindre på andre. At de ikke må gjøre som mora dems sier. At de aldri må legge seg til.

DSC08933 God adventstid og fuck tante Augusta indeed! 😉

Leave a Comment

Trekkspill-mus-ikk og andre ekorn

På fredag fikk jeg endelig tatt de fleste stingene i dåsa og er nå for utskrevet fra Radiumhospitalet å regne. Det er godt med alt som er gjort som ekornet sa da det ble flådd.

DSC08490Alt er visstnok også bare en overgang som et annet positivitets-tyrrannisk ekorn også sa da det ble flådd. Og tror du pina tutle meg ikke at det var nettopp et ekorn som satt og hånflirte av meg da jeg vralta meg opp bakken til Radium på fredag?

DSC08834Jeg er jo flådd innvendig jeg også, men det kunne ikke falle meg inn å finne noe positivt i det annet enn at jeg seff har fått fjernet alle forstadier til kreft. Pffft. Ekorn er bare rotter med bedre fashion sense!

Jeg sier vralting i mangel av noe bedre ord til å beskrive den nye gangen min som består av museskritt for ikke å påføre dåsa ytterligere skader.

010Jeg klarte jo å sprenge to sting første gang jeg måtte på do og drite etter at de hadde satt meg på stoppende kost i fem døgn og tro dere meg, det er ikke en opplevelse jeg ønsker å gjenta. Det er noe alle som har prøvd å føde en kampestein analt vil være enig i. Muse-skritt it is!

063Med meg ut i samfunnet har jeg også fått prompeputa med hull i midten for generell avlastning av ekornet på pinnestoler og tbane-seter.

DSC08583Men jeg har i hvert fall funnet frem til en patent med skjerf som både demper sykehuspreget og gir en praktisk bære-hank.

DSC08674Siden jeg nå bare skal inn til poliklinisk kontroll en gang i uka en stund fremover, har jeg også fått med meg en bærepose med vulvaskyll i trekkspillflasker og diverse andre remedier hjem.

DSC08671Så når dette er over er jeg praktisk talt for gynekolog å regne, for ikke å snakke om en virtous på trekkspill-mus-ikk. I disse førjulstider er det vel best å passe seg for fella og ikke gå i den, så jeg utfører legens ordre til punkt og prikke selv om musevisa aldri blir den samme igjen. En dag av gangen.

Og skulle noen av dere fortsatt mangle gaver til venninner og andre husmus til jul, anbefaler jeg selvsagt boka mi «Fuck tante Augusta» til bare 199 i forlagets nettbutikk her.

Leave a Comment

Når mørket kommer

Permisjonshelgen min fra Radiumhospitalet ble ikke som jeg hadde tenkt. Det er jo ofte sånn. Du starter med allslags planer i optimistisk tro på at det er du som har kontroll over livet.

Fordi det finnes folk du elsker, fordi det er så mye gøy, slitsomt, vondt, godt og helt vanlig å tenke på og styre med, så har du rett og slett glemt at det til syvende og sist ikke er du som har kontroll over livet, men livet som har kontroll over deg.

DSC08663Det er menneskelig å glemme det. Det må faktisk være sånn. Ellers hadde vi aldri orket å leve. Så jeg begynte med det. To bestevenner og meg med sittepute fra Radium ute på godt kledd fortauspils på fredag, min første på over fem uker. Livet og bedring skulle feires.

DSC08682Men så kom denne sms-en fra min bestevenninne Trude på jobbtur og fotomesse i Paris og mørket kom veltende inn bakfra som en vegg, et lydløst sluk som får deg til å kjenne på en avgrunn helt tom for liv, bare svart.

trude (2)Hun satt på en naborestaurant til konsertstedet Bataclan og skulle spise middag sammen med sin nære venninne og kollega Tone da ondskapen, hatet og mennesker med liv uten mening tok over Paris.

Trude og Tone kom heldigvis fra det med sine egne liv i behold, men det var noen grusomme timer med teksting, frykt og lite batteri på telefonen der de gjemte seg på toalettet sammen med skadde og livredde mennesker mens det ble skutt i gatene utenfor.

DSC05560Trude elsker Paris, har bodd der og reiser dit ofte. Sist var både jeg og denne fantastiske jentegjengen med Lindmo i spissen også med da Trude tok coverbilde for Tara. Det er bare noen måneder siden nå. Livet kjenner ikke tid. Ikke døden heller.

1098147_10153135589725607_1856071281_nFor på lørdag, da Trude var trygg og mørket begynte å slippe taket, kom telefonen om at min elskede far var død og avgrunnen åpnet seg igjen. Denne gangen kunne jeg ikke gjøre noe annet enn å falle.

Jeg skrev litt om alt han har vært da han først fikk kreftdiagnosen for et lite år siden. En bauta i livet er borte. Det er ikke flere ord. Ikke nå. Ikke enda. Nå er det bare mørke.

sengDet merkelige er at jeg har følt meg så nær min far de siste par ukene selv om jeg har måttet være borte. Jeg dro jo rett fra sykesengen hans i kjellerstua hjemme i Grimstad til Radiumhospitalet der jeg har vært innlagt siden.

I akkurat samme type seng, med akkurat den samme kladden over lakenet, med nøyaktig samme trykknapper for å heve og senke ryggen og det samme ekle, svette, spygrønne gummitrekket over madrassen under alt det hvite.

Jeg har ligget der og tenkt på hvor mykt håret på hodet hans ble etter cellegiftkuren og hvor glad jeg var for at jeg fikk klappe på det mens jeg var der og hvor intenst og jævlig jeg avskyr kreft og alt den gjør med mennesker.

052For han ble bare 71 år og var ikke klar for å dø. Ikke i det hele tatt. Men døden kjenner ikke tiden. Ikke livet heller. Det er det jeg har tenkt mest på denne helgen. Hvor vondt det er å elske og hvordan jeg aldri ville vært kjærligheten foruten likevel.

Og det er det jeg tenker på i dag når jeg er på vei opp på Radiumhospitalet igjen. Nå når islamismen får fotfeste hos Europas ungdom og fascismen brer seg over kontinentet med rop om stengte grenser. Nå når frykten for alle mennesker som ber til en muslimsk gud brer seg som en kreftsvulst selv om vi vet så mye bedre.

withsyriaVi vet at det til sammen har vært 48 000 terrorhandlingar i verden de siste fjorten årene. Vi vet at de til sammen har krevd over 107 000 dyrebare, umistelige menneskeliv. Vi vet at 82 prosent av de som ble drept i terrorangrep fra 2000 til 2013 ble drept i fem land; Irak, Afgjanistan, Pakistan, Nigeria og Syria.

Vi vet at bare i 2013 krevde 10 000 terrorangrep 18 000 menneskeliv. Vi vet at radikale islamistiske grupper som oppfordrer til vold i islams navn, står bak mye av denne økningen. Og vi vet at de fleste av ofrene deres er muslimer.

DSC077111Det snakkes mye om å holde hodet kaldt, men jeg tror det er enda viktigere at vi holder hjertet varmt. Vi er bare mennesker. Vi er svake, sårbare og vil aldri bli bra nok. Alt vi har er livet. Det er like dyrebart og umistelig for alle som elsker og blir elsket. Og det gjør vi alle sammen. For vi kan ikke annet. Vi er bare mennesker.

Det er ikke ofte jeg har gått ned for telling her i livet, men det gjør jeg nå. Batteriet er tomt og lyset har gått. Som frilanser er deadliner utsatt og oppdrag avlyst. Så har jeg oppfordret dere før så gjør jeg det igjen:

Støtt bloggen med å kjøpe et eks av boka mi Fuck tante Augusta til bare 199 fra forlagets nettbutikk her så har jeg kanskje til husleie i desember også. Del, klikk og spre. Så skal jeg selv klare å få ladet batteriet og slått på lyset igjen om en stund. Størst av alt er kjærligheten.

Leave a Comment

Pampers up and go-go

Så slapp jeg ikke ut i går heller. Legen tok et par sting akkurat der pinnsvinet gjorde seg aller mest gjeldende, men det har egentlig bare resultert i at stikkende smerte er blitt byttet ut mot sviende smerte, men det er godt med alt som er gjort som ekornet sa da det var flådd.

003Så nå er det sånn at først må jeg ta smertestillende piller og så må jeg smøre med bedøvende salve før jeg tømmer en kanyle med bedøvende gel opp i dåsa. Men det betyr visstnok bare et det gror og at jeg blir bedre og bedre dag for dag. Jippi.

DSC08607Og jeg mener ikke jippi ironisk denne gangen altså (ok, litt da, jeg tilhører for faen ikke generasjon alvor heller), for i går hilste jeg på Tarapi-leser Katrine som ligger rett ned i gangen her.

Mens jeg syntes sååååå synd på meg selv som har ligget her på Radiumhospitalet i to uker, kunne nemlig hun fortelle at det lengste hun har ligget her i strekk er ti måneder. TI MÅNEDER. Tygg på den du!

Det er da du bare holder kjeften og bøyer deg så dypt i støvet at resten av stinga spjærer av seg selv. Heldigvis hadde jeg et eks av boka mi Fuck tante Augusta å gi henne med en liten personlig signert hilsen fordi hun ruler. Dere andre får kjøpe den i forlagets nettbutikk her.

DSC08613Og i dag fikk jeg faktisk frokost på senga så personalet er det i hvert fall ikke noe å utsette på selv om resten av sjukehuset holder på å dette sammen.

Oppildnet av slik omsorg og stålviljen til Katrine, bestemte jeg meg derfor for å søke legen om en liten permisjon og takket ja til P2`s program Ekko i dag.

De ville nemlig at jeg skulle kreke meg opp på Marienlyst for å snakke litt om Jamaica i forbindelse med at det er førti år siden Bob Marleys internasjonale gjennombrudd som artist.

DSC08634Prompeputa med innebygd dåsehull var seff med. Jeg ba sykepleierne om å få et lite bind før jeg skulle dra så ikke den ganske så flytende, bedøvende gelen skulle renne gjennom truser, bukser og sittering og søle ned studio-stolene til NRK.

Ekko er jo et seriøst samfunnsprogram. Det skulle tatt seg ut om noen fra sittende regjering skulle opp og reklamere for sin innstrammende flyktningepolitkk for eksempel – og så bli lamma nedentil av mine etterlatenskaper i tillegg til å være lamma oventil fra før liksom.

Bind i henhold til Radiumhospitalets gynekologiske avdeling, er imidlertid ikke helt det samme som det var da jeg fortsatt menstruerte før jeg ble satt på østrogenhemmere i forbindelse med brystkreften. Sykepleieren kom nemlig trekkende med dette:

DSC08619Siden jeg ikke følte meg helt moden for Pampers up and go riktig enda, lot jeg det bare stå til. Så skulle Siv Jensen eller noen andre av hennes partikolleger ha litt svikt i knærne under flyktningedebatten de neste dagene, vet dere hva det skyldes.

DSC08627Jeg storkoste meg i hvert fall hos NRK. Jamaica er jo ett av mine absolutte favoritt-tema så tune in på NRK P2 og Ekko førstkommende lørdag mellom 9 og 11 så kan dere høre selv. One Love.

Leave a Comment