Tag Archives: krabbebåten

Åtte blåskjell og mann over bord

Er det noe som gjelder her på sommer-sørlandet så er det sjømat. Aller helst av det egen-fanga slaget. Reker kan til nød kjøpes på fiskernes salgslag, men aller helst rett fra krabbebåten på brygga som de smøstrene sisters langer i seg her.

aaaa1 102Alt annet bør man fange selv skal man kunne kalle seg ordentlig sørlending, i hvert fall med en marinbiolog til far som meg. Så det var med blåskjell i blikket at jeg, onkel Atten, tante Solfrid, Kusine-Kristine og lillebror Lars slang oss i båten i går på jakt etter storfangst.

DSC06695Lillesøs Thea på sin side tok oppgaven som gallionsfigur med det aller største alvor.

aaaa1 107Nå skal det sies at siden min far er blitt landfast på grunn av kreftsykdommen, viste det seg raskt at ingen av oss har fulgt med i timen og blitt fullbefarne fangstmenn. Let`s face it; jeg sier jo ofte jeg skal ut å fange mat bare jeg skal på Rema og handle.

aaaa1 103Men at det skulle gå riktig så gale som det gjorde, var nok ingen av oss likevel helt forberedt på. Da det var høyvann og ingen blåskjell tilgengelig i 14 graders vann på det grønne jordet ved Maløya, bestemte vi oss for å sette kursen til vårt sikre blåskjellsted på Hestnes. Men det var da alt gikk galt.

DSC06705Åtte blåskjell og en stillehavsøsters ble fangsten etter at det viste seg at sistnevnte fullstendig hadde utrydda førstnevnte i området der. Men vi ga oss likevel ikke før vi hørte et forsiktig «hjelp» fra onkel Atten bakerst i båten.

Når vi snur oss ser vi ham forsvinne over bord i sakte film med både briller, caps, redningsvest, skjorte, khaki-shorts, joggesko og det hele. Det var da vi bestemte oss for å kjøpe krabber og reker i krabbebåten i stedet.

DSC06700Heldigvis er jeg nesten enda mer glad i krabber enn blåskjell så aldri så galt at det ikke er godt for noe, men det bør være unødvendig å si at min far ikke ble nevneverdig imponert.

DSC06722DSC06713Og når de nye endene våre nå har stukket av ned til kirken to ganger, samt gjemt seg i krattet bak på tomta for folk som oss som åpenbart ikke har dyretekke på fjørfe i det hele tatt, er nok en fremtidig status som villmarkens datter tapt for alltid.

and 123Selv om vi har fått kontroll på gakkene nå, er vi såpass sure på den ene som alltid leder an(d) flukten at vi kaller ham «Aunes And» bak ryggen på ham. Vi syns det er passende siden han synes å dele det samme oppblåste selvbildet som disse dagers forfatter av den erotiske synonymordboka «Jordbærmus».

DSC06737De enste jordbæra som spises her, leveres i hvert fall utelukkende i grønne kurver fra torget. Så selv om det fortsatt er over to uker igjen av ferien, kjenner jeg allerede at det skal bli godt å komme tilbake til asfaltjungelen og de mer urbane utfordringene livet der representerer. Særlig når jeg får mail om at komikerdronning Margaret Cho endelig kommer til Oslo igjen.

imageNå er det riktignok ikke før i desember på Latter i Oslo, men etter å ha møtt henne personlig i Berlin for et par år siden, vet jeg jo at det er på tide å begynne å glede seg til jul allerede nå.

berlin2-016Margaret Cho er en komiker av et kaliber som ville fått Aune Sand til å spy opp hvert eneste jordbær i skam over egne klovnerier så husk å være tidlig ute med å bestille billett.

Her blir det for øvrig grillmat og sjokolade til dessert i kveld selv om vi seff har vurdert andestek. Men sjømat og jordbær tar vi i hvert fall en liten pause fra, de siste dagers hendelser tatt i betraktning. God helg!

 

Leave a Comment

Hei sjøsveis!

Himmel og hav for noen fantastiske uker vi har hatt her i Grimstad nå altså. 24 grader i vannet og oppunder tretti i lufta med silkemyk vind fra øst så og si hver eneste dag. Her kaller vi slike dager for smeigedager etter det sørlandske uttrykket for å stryke/smeige.

DSC00640Vi har ligget mye og vaka på yttersia av Hestnes helt ute i havgapet der Terje Vigen etter sigende kom fra. Der er svabergende helt glitrende rosa, noe jeg syns kler meg svært godt. Og på vei hjem har vi plukket opp dages middag hos krabbebåten i Grimstad havn.

DSC00483Det hele minner meg aller mest om barndommens somre da jeg løp barbeint over svabergene hele dagen, fanget humler i hagen og utforsket farmorhuset hver eneste kveld. Luktene, lydene, smakene, stemingen, tar meg tilbake til en tid som var så bekymringsløs og deilig at bare minnene om den smitter over på nåtiden.

Selv om jeg i dag alt annet enn løper over svabergene, men snarere åler meg over dem som et strandet forhistorisk sjødyr med prolaps i ryggen og cellegiftsliten kropp, gjør jeg i hvert fall en solid innsats for å få opp D-vitamin nivået gjennom solen på den naturlige måten i tillegg til pillene legene ga meg.

DSC00634Men konsekvensen av så mye båtliv og havgap er at man fort pådrar seg en real sjøveis som skimtet på bildet over. Med kort hår er den som en slags omvendt Elvis-sleik: Høy bak og på den ene siden, ikke fullt så høy foran. Men sånn går det altså når du tilbringer store deler av sommerlivet i vann.

DSC00761Som dere ser har jeg til og med begynt å drite i å kjenne etter med tåa først og bare stuper rett uti uten å blunke. Snart begynner vel rura å vokse på meg også slik den gjør på det meste av litt større sjøpattedyr. Jeg har faktisk blitt så comfy med havet at jeg har begynt å vaske sjøveisen i det også.

DSC00511Alt med det resultat at jeg nå må bruke et produkt anbefalt av lillesøs Ida som heter DAX og er en form for hårgele-sement som limer sjøsveisen fast til skallen under krabbelaget sånn at jeg ikke skremmer tilreisende barn og tanter fullstendig fra flatmark.

DSC00672Fortsatt god sommer. Jeg blir her nede en stund til, jeg.

Leave a Comment