Tag Archives: kjærlighet

På glittertokt i Oslofjorden

Endelig er Oslo Pride i gang for fullt. Tradisjonen tro gikk startskuddet for noen dager siden med en hatefull, fordomsfull, uvitende og fordummende kommentar fra en homofob kristenfundis, livredd for det levende livet.

36284047_10156185531800781_6151743445460320256_nAlexis Lund i HeltFri.net fikk spalteplass hos sjølveste Nrk for å fortelle oss at homofile og skeives kjærlighet er mindreverdig. At alt vi tenker på er fri sex, at vi kler oss i hyperseksualiserte kostymer, at dette er skadelig for barn, at vi er nedverdigende, støtende og forrående.

36329990_10156185532245781_2210460736281378816_nMen alt Alexis (et bra dragnavn forresten) hevder han vil, er jo bare å verne selveste kjærligheten. Men kun når det elskes slik han elsker da selvfølgelig. Det ville jo være uhørt om folk selv fikk bestemme hvem og hvordan de elsker og ikke gjør det sånn som Alexis mener at de skal.

36276624_10156185476895781_8432120034502901760_nHvem faen tror de at de er disse hatefulle gubbene egentlig? Det er jo bare til å le av, hadde det ikke vært for at vi vet at slike umenneskelige holdninger har fotfeste langt ned i folkedypet.

36270616_10156185476935781_2707623816636399616_nBufdir publiserte en ny undersøkelse denne uka som forteller oss at en av seks norske menn vil flytte seg for å skape større avstand til en homofil mann. Ti prosent av dem grøsser ved tanken på homofile menn og hele 20 prosent av den norske befolkning er skeptisk til å få et barn som er homo, trans, bifil eller queer.

36278289_10156185477090781_26584052265910272_nHvem er disse folka? Hvordan er det mulig å være skeptisk til ditt eget barn fordi det ikke er heterofilt som deg selv? Hva har det med kjærlighet å gjøre? Bare tanken på at mine egne foreldre skulle være skeptiske til meg fordi jeg forelsket meg i både gutter og jenter, gjør meg helt skrekkslagen. Hva slags menneske hadde jeg blitt da?

36261906_10156185476755781_8492509100045762560_nHeldigvis fikk jeg foreldre som var opptatt av at jeg skulle ha det bra som meg selv. Så i går var jeg med på et glittertokt i Oslo-fjorden for å spre litt «hyperseksualisert, forrående og støtende kjærlighet skadelig for barn».

36297844_10156185531610781_6476322121248145408_nHvert år arrangerer en god venninne Pride-cruise i Oslofjorden og det er litt av et skue. Årets «Fjollejolle» som hun kaller det, hadde temaet «gull». Så da vi la ut fra kai foran rådhuset, glitret vi om kapp med sommersola. Jeg tror vi vant.

36285915_10156185549375781_8072182288831479808_nKjærligheten vinner i hvert fall alltid! Vi driter i hvor mye de hater – vi vil elske uansett. Heldigvis er fremtiden med oss.

36297790_10156185477080781_3035142380358467584_nGå i paraden, besøk Pride Park i Spikersuppa, heis regnebueflagget på verandaen, eller spre litt glitter denne uka du også. Vis alle rundt deg at du ønsker kjærligheten og mangfoldet velkommen. For et sted i folkemengden rundt deg kan det stå noen som vokste opp med foreldre som var skeptiske til dem, en mann som opplever at norske menn grøsser over ham bare fordi han er seg selv, eller flytter seg unna ham på bussen. Happy Pride!

Leave a Comment

Bursdagsfestival!

I helga løp jeg fra festival til festival. Ferdig med kåseriet mitt på Ibsen- og Hamsunfestivalen i Grimstad, løp jeg rett til Mandalsbussen og Skalldyrfestivalen der. Men fra nå av kaller jeg den bare bursdagsfestivalen!

DSC06937Det er nemlig andre år på rad jeg feirer bursdag i Mandal. Jeg har hørt om folk som er født på nyttårsaften uten å skjønne at alt fyrverkeriet ikke utelukkende var for dem før de ble ganske så gamle.

DSC06923Inspirert av min gode sørlandsvenn Olaf som er født på sjølveste arbeiderenes kampdag 1. Mai og fortsatt tar alle opptog og korps til inntekt for seg selv, valgte jeg derfor å tolke 60 000 fremmøtte, konserter, skalldyr og solskinn i Mandal, som en rungende hyllest til det faktum at jeg nå har klart å klore meg fast til planeten i 47 år.

11880449_10153565330031255_1615299773_nMen da det lokale bandet «Svein & Di» klatra opp på en bauta og drønna i gang med den gode, gamle arbeidersangen Ola Tveiten så de hvite trehusene skalv og gåsehuden sto i 25 grader og sol, valgte jeg likevel å dele litt av æren med første mai-fødte Olaf.

11872768_10153565330161255_1256901202_nSkalldyrfestivalen i Mandal er en av sørlandets perler. Sinnsykt god stemning, akkurat passe harry og sjukt god mat. Jeg kunne simpelthen ikke funnet meg en bedre bursdagsfestival!

11853894_10153565330196255_1423179656_n11850989_10153565322681255_1850336335_n DSC06952Særlig når jeg også har klart å tuske til meg verdens beste reisefølge i år som i fjor.

DSC06900Her snakker vi nemlig folk som leverer frokost på senga når gamle mor har snorksovet seg over serveringstid i hotellrestauranten.

11855518_10153565322701255_1960439065_nDe kommer også i en pakkeløsning med veldig mange andre deilige mennesker som både har matet meg…

11880782_10153565322636255_2022674769_nGitt meg skjønne klemmer…

11846123_10153565322651255_1219926172_nLuftet meg i rolig prolaps-tempo på brygga…

11844103_10153565322791255_824991213_nHoldt nøye regnskap over bordserveringen så det ikke skulle bli noe kødd med kelneren uti de små timer…

11880529_10153565322631255_795527331_nSunget bursdagsangen for meg presis klokken 24.01…

11800305_10153560415311255_8998601980806271507_nOg de vakreste sørlandsstev klokken 02.47…

DSC06945Så har du ikke din egen bursdagsfestival allerede, anbefaler jeg at du anskaffer deg en umiddelbart. Den bør vare i minst tre-fire dager, gjerne fordelt over to helger slik jeg gjør det nå. Når jeg først er i siget stikker jeg nemlig til København og feirer Pride der til helgen også. Kofferten er jo allerede pakket.11874120_10153565330206255_534837209_nFor hva er vel vitsen med å overleve kreft hvis det ikke skal feires?! Sees i Køben!

Leave a Comment

Litt andakt på en søndag

I anledning helgen har jeg faktisk vært i Den Norske Kirke for første gang på så lenge jeg kan minnes. Til alt overmål skyldtes det velsignelsen av ekteskapsinngåelsen til to skjønne venner av meg: Anders og Kurt Joar. Kirken har jo som kjent sagt nei til homofil vielse, men velsignelse tillater de altså prester som vil det å gjennomføre.

DSC01195Det er jo rimelig smålig og lite kjærlig å skille på kjærligheten på den måten syns jeg, men så meldte jeg meg også ut av kirka allerede som femtenåring da jeg lot vær å konfirmere meg. Jeg er likevel optimist på hele menneskehetens vegne og ser det som selvsagt at kirken snart rydder opp i dette og følges av både kirker og  moskeer verden rundt på sikt.

DSC01185Visst er det kaos og ondskap i verden, men det lurer ikke meg til å tro at mørkemennene vil seire. Troen på at trolla skal vinne, avler bare enda mer ondskap og er i seg selv mye av grunnen til at vi ofte har tatt ett skritt frem for så å ta to tilbake. Historisk sett har vi likevel hele tiden beveget oss fremover.

DSC01209Selv om mange liker å fokusere på krig og konflikt, har menneskrettighetene aldri stått sterkere enn i vår tid og sterkere skal de bli. Menneskets vilje til ondskap er stor, men menneskets vilje til kjærlighet er mye større. Uten kjærligheten vil vi visne hen og dø og er det noe vi mennesker har vist oss i besittelse av så er det jo selvoppholdelsesdrift.

DSC01232Og etter å ha veltet meg i kjærlighet og glede hele lørdagen, er jeg bare enda mer sikker på det: Størst av alt er kjærligheten. All verdens hat, tanker om oss og de andre, forskjellsbehandling og livsfarlig generalisering av de mange på bakgrunn av de få, fremstår som smålig, tafatt, grått og impotent i møte med kjærlighetens enorme kraft til å spre glede, samhold og liv.

DSC01249Det var en ære å få være med å feire kjærligheten til Andres og Kurt Joar i helgen og en inspirasjon å se gledestårene og varmen den skapte.

DSC01258Når jeg putta minnekortet til kamera i PC`n i dag, ser jeg også at bryllupet visstnok inspirerte meg til å finne litt kjærlighet selv, men det må ha vært etter konjakken altså for dette husker jeg ikke så mye av.

DSC01180Men det beviser jo igjen bare min påstand: Selv konjakk-komatøs etter åtte timers bryllupsfeiring der det verken ble spart på vått eller tørt, er det kjærligheten som romsterer rundt i de to-tre hjernecellene som fortsatt er slått på. Tenk hvordan den lyser når vi slår på alle sammen, sier bare jeg. La det bli lys!

 

 

 

Leave a Comment

Er det så nøye så lenge vi elsker?

Bypåske med gode venner er bare best! I hvert fall når jeg kan kombinere med tur til Grimstad og familien litt seinere i uka.

Men kjenner jeg min far rett kan han neppe lære meg slike danse-moves som jeg plukket opp hos Unni og Kris i går kveld væffal, så det er alltid viktig å holde seg med en urban familie i tillegg til den biologiske.

IMG_7655Etter deilig mat og noen solide glass amarone kunne ikke en gang prolapsen i ryggen hindre meg fra å danse stoldansen da vi hadde musikk-gjettelek og den som bykset fram og kunne sangteksten, fikk et poeng med plusspoeng for koreografi.

IMG_7652Jeg har ikke sett slik en husmorgymnastikk siden salige Dollie Deluxe vant Grand Prix med sine innstuderte langrenns-vrikk.

IMG_7646Men siden minst halvparten av gjestene synger i koret Homofonien, var seff stua utstyrt med piano og da cognacen kom på bordet, klimpret vi like godt løs på noen påskesalmer.

Men i vår urbane familie sogner vi til litt andre prester enn den homofobe gjengen den norske kirke skilter med for tiden. Pføy!

IMG_7627Det var jo nærmest rørende på NRK Debatten forleden da kristenfundisene opprørt utbrøt «men skal ALT bli tillatt nå da, skal tre bifile kunne gifte seg med hverandre også liksom», som om det var det aller mest hårreisende de kunne tenke seg at absolutt alle måtte være mot.

Fra nå av skal jeg i hvert fall kjøpe alle mine blomster hos Blomster-Finn siden han rimelig kontant svarte at ja, det burde de få lov til. Å forby kjærlighet fortoner seg både sykt og satanisk i min verden. Enten det nå er kjærlighet mellom to eller tre elskende, familie eller venner.

IMG_7664Kjærlighet får vi rett og slett aldri nok av og alle med vett i skallen burde gjøre alt de makter for å dyrke den frem fremfor å rive den ned. Så denne påska blir den reineste kjærlighets-dansen for min del.

Først noen dager til med min urbane familie her i Oslo og så off til den deilige biologiske familien min i Grimstad, komplett med stemor, halvsøsken, kusine og pusekatter. Er det så nøye så lenge vi elsker?

 

Leave a Comment

Skål for den lille kjærligheten!

Nå har jeg ligget rett ut i influensa hele uka med en hjernekapasitet som en glassmanet på grunn av høy feber og lite søvn. Selv om jeg deler leilighet med en utdannet sykepleier er han så mye farten at jeg stort sett er overlatt til å dø alene hvis noe skulle skje.

Det er ofte når vi blir syke at vi ellers lykkelig single kjenner på savnet etter en partner . Det er når vi står der med feberskjelvende ben foran et tomt kjøleskap for tredje dag på rad, fullstendig ute av stand til å kreke oss på butikken, at vi tenker vi skulle slått til på den store kjærligheten de gangene vi hadde sjansen, vi også.

Tenk å kunne hatt noen som elsker deg helt betingelsesløst akkurat nå som kunne kjøpt bananer og honning og lagt kalde omslag over pannen din? Men så kommer du jo seff i skade for å se deg i speilet etter nok en snørr og hoste-rie på badet og innser at selv betingelsesløs kjærlighet ville stilt visse betingelser til din nåværende fremtoning.

Så for å få litt selskap og tiden til å gå skrudde jeg på TV og etter fire dager med daytime-TV er jeg nå kurert! Ikke så mye fra influensaen som fra den store kjærligheten. Ikke at kvelds-TV er så mye bedre. Døgnet rundt bombarderes vi med drømmen om den store kjærligheten, fra TV-skjermen, roman-sidene, avisene og sist, men ikke minst; damebladene.

Og når vi sover, innvaderer den gjerne de ordentlige drømmene våre også, så gjennomgripende er idealet om den store kjærligheten at den har gnagd seg helt ned til R.E.M-nivå. Mens folk tar avstand fra organisert religion og ekstreme sekter hele den vestlige verden over, klamrer vi oss altså fortsatt helt ukritisk til troen på den store kjærligheten som om den var en av livets sannheter.

Rundt omkring i verden sitter det daglig millioner av kvinner og menn, men særlig kvinner – det er alltid kvinner som er sterkest i troen når det kommer til den store kjærligheten siden vi som kjønn så altfor lenge har trengt til litt frelse fra virkeligheten – og gråter sine modige tårer, vokser legger og lår, tripper og trår, ypper, frister, strever og strir i håpet om å tiltrekke seg denne eneste ene. Den som skal se oss slik vi er og elske oss uten vilkår som en mor elsker sitt barn.

For det er jo uten tvil en smule infantilt det hele. Det er seff heller ikke tilfeldig. After all dukket ikke romantisk kjærlighet slik vi kjenner den opp før i trubadurdiktingen på 1000-tallet, og tanken om den eneste ene har da også sitt opphav i ideen om menneskets overgivelse til gud og hans bunnløse elsk.

Er det ikke på tide å ikke bare vokse, men også bli voksen snart? Ikke at jeg ønsker å ta drømmene fra noen, men med min flaks tar jeg altså ikke sjansen på at min eneste ene tilfeldigvis skulle være født i Nord-Korea eller et annet sted jeg ikke slipper til. Jeg vil heller slå et slag for den lille kjærligheten i stedet!

Som når sykepleier-venninne Turi kommer innom med febernedsettende uten å ta seg det minste nær av at jeg ser ut som en hybelkanin. Eller når mitt faste hagfag Roy geleider meg og mine jamrende, høyhælte føtter gjennom prisnominasjon på Gaygalla. Når en ungfole uttrykker sitt snøvlende begjær etter meg på festen etterpå. Eller et kyss fra en yndlingshomo på fest forrige helg. Det er kjærlighet til å leve med det!

Se flere bilder fra fest og fanteri og skaff deg litt kjærlighet på Tarapi sin Facebook-side (klikkbar lenke her) du også!

Leave a Comment