Tag Archives: Jonas Gahr Støre

Oss hekser i mellom

Jeg hadde egentlig tenkt å blogge om den fantastiske familieferien vi har hatt her i Tanzania denne jula nå som resten av slekta har dratt hjem og jeg sitter igjen alene på utekontoret her på stranda.

26241538_10155737629445781_1890725487_nSom den heksa jeg stadig blir kalt og er, har jeg funnet meg et passende heksehus der jeg kan sitte og skremme vettet av de som lukter kristenmanns blod noen uker til, før jeg vender nesa hjemover i slutten av januar.

Men etter å ha fått koblet meg på internett og lest norske aviser for første gang på to uker, er det ingen vei utenom heksa Hadia Tadjik. For ei dame! Jeg har sett Tadjik bli kalt alt fra landssviker til drittkjerring og seff heks i kommentarfeltene gjennom mange år. Dette bør hun nå bære som de hedersbetegnelsene de er.

26551471_10155737628310781_876237238_nEtter å ha pløyd meg gjennom to ukers nettavisstrøm med bortforklaringer, forsøk på brannslukking, trenering og vill roing fra Jonas Gahr Støre og resten av ledelsen i Arbeiderpartiet, fremstår hun nå ikke bare som Arbeiderpartiets eneste håp, men også som et eksempel til etterfølgelse for alle andre.

Nå når Trond Giskes mangeårige trakassering og maktmisbruk endelig ble satt på dagsorden etter å ha blitt feid under teppet i AP-systemet i alle år, måtte det Hadia Tadjik til for å slå i bordet og få frem alvoret i saken.

26235405_10155737471450781_1160921964_nI går leste hun høyt fra to Giske-varsler på partiets sentralstyremøte og brøt all gammel etikette og pampekultur for å stå opp for det som er rett. Og det er det som må til nå. Det er dette alle ledere, bedriftskulturer og folk flest må få banket inn i skallen nå: De gamle reglene gjelder ikke lenger.

Og det er selvfølgelig fordi det er nettopp de gamle reglene, det vante systemet og den etablerte kulturen som feide trakassering, overgrep og maktmisbruk under teppet i første omgang.

Det var det gamle systemet som gjorde overgepskultur til bedriftskultur. Det var alle de som holdt kjeft, prøvde å pynte på og dekke over som lot det skje. Det er selve det gamle systemet som har skylda så derfor er det systemet som nå må dø.

26196829_10155737629010781_1595404712_nHoder må rulle. Ledere må gå. Et helt nytt system må på plass. Det kommer til å bli blodig, men det må til. For nå er det ingen vei tilbake. Og de som ikke har forstått det nå, vil ende på historiens skraphaug sammen med resten av møkka. For nå skrubbes og spyles det norske hus fra kjeller til tak.

Og skulle noen falle for fristelsen og tro at dette begynner og slutter med Arbeiderpartiet, tar de med det et mageplask rett ned i vaskebøtta de også. For som jeg har sagt helt siden #MeToo traff Norge for fullt: Dette er bare begynnelsen.

thumbnail_20180101_114020Dette vil ende i et Norge som er dramatisk annerledes enn det Norge vi kjenner i dag. Dette er begynnelsen på en helt ny tid og en samfunnsendring så gjennomgripende at vi ikke har sett maken på mange tiår. De som ikke skjønner det nå, har allerede tapt.

For nå er det vaskekjerringene, drittkjerringene og alle heksenes tur. Og er det en ting jeg kan garantere de som syns at dette har gått for langt allerede, så er det at vi ikke finnes redde for å grave i møkka deres heller. Ikke nå lenger.

Leave a Comment

Kari du bedåre

Jeg har en venninne som ofte bruker helt meningsløse uttrykk som likevel gir mening for de innvidde. Hun heter June og sier sånne ting som «men han har jo ingen ressonans i speilrefleksen» når hun blir sjekka opp av en fyr som kanskje er pen, men likevel altfor dum til å tilfredsstille hennes strenge krav til samtale-kvalitet. Akkurat litt sånn er det å samtale med kreft-kirurgen som jeg har gjort på Ullevål i dag.

shokahara 003

Nå trodde jeg riktignok at jeg praktisk talt hadde doktorgraden i puppekreft etter mitt sinnssyke google-maraton da jeg ventet på å få vite om det var tegn til spredning, men i dag viste det seg altså at det fortsatt er en rekke ord og uttrykk i puppekreft-terminologien jeg overhode ikke behersker.

Epikrise, BRCA-test og ja, i det hele tatt: Null ressonans i speilrefleksen min da Ullevåls ellers både dyktige og sjarmerende kirurginne begynte å legge ut etter tilsynelatende kvalifiserte spørsmål fra meg. Men det var jo egentlig helt greit så lenge hun oversatte til norsk når jeg ba om simultantolking.

Dessuten likte jeg at både hun og kirurgen som mest sannsynlig skal operere meg, er kvinner. Jeg tilhører jo generasjonen som gikk på skolen da lærerne presenterte den gåten om guttungen som blir påkjørt, havner på operasjonsbordet, kirurgen kommer inn, ser sjokkert på ham og gråtende utbryter: Å nei, mitt barn!

Alt presentert foran et fullsatt klasserom med tilleggsopplysningen om at kirurgen ikke var guttens far. Hvem var kirurgen da? Da det ringte ut etter hundrevis av fremlagte forslag som ga norske skolebarn sin første innføring i helt hemningsløs konspirasjonsteori, var det seff ikke en eneste kjeft som hadde kommet på å foreslå at kirurgen kunne være guttens mor. Så utenkelig var en kvinnelig kirurg for bare trettifem år siden.

ullevål1 001

Men langt viktigere enn HVA de sier, er jo MÅTEN de hvite frakkene snakker til deg på. Vi er alle forskjellige og noen syns kanskje det er beroligende å bli møtt av en baby-stemme som oser ferdig uteksaminert fra empati-kurs over fjernundervisningen, sånn som en av de første legene gjorde da jeg begynte denne prosessen. Jeg ble i grunnen forundret da det han holdt i hånden viste seg å være en sånn ultralyd-dings og ikke en tåteflaske.

Kall meg gjerne ei sur gammal hurpe, men jeg responderer på babyspråk fra helsepersonell på samme måte som jeg har gjort det de ytterst få gangene en one night stand har turt å prøve seg på noe sånt i senga: Med vill scanning etter tilgjengelige rømningsveier, plutselig isfront og bunnløs forakt.

Misforstå meg rett, jeg syns ikke Tårnfrid-approachen til hun Aleris-sykepleieren var noe bedre. Hun minnet meg mest om den tyske legen min på Jamaica. Vi kaller ham bare Doctor Mengele. Det er en mannsalder siden han startet opp privatpraksis på Jamaica med et offentlig helsevesen som tar livet av langt fler enn det helbreder.

Doctor Mengele valgte å gjøre det etter at han mistet retten til å praktisere som lege hjemme i Tyskland av grunner jeg ikke skal gå nærmere inn på her. Det får holde å si at så lenge du er over tolv år gammel så er han den beste legen som er å oppdrive i mitt distrikt og selve innbegrepet av tysk effektivitet.

ullevål1 003

Men så har du folk som Kari. Kreftsykepleieren jeg møtte på Ullevål i dag. Hun jeg skal ha med å gjøre resten av denne prosessen. En voksen dame som la av seg babystemmen da hun sluttet å være baby. Lun. Varm. Avslappa. Saklig. Glimt i øyet. Levende. Til stede.

Jeg så det med en gang der hun satt og fulgte med litt i utkanten av synsfeltet mitt da jeg snakket med kirurgen. Jeg gjenkjente det øyeblikkelig selv fra øyekroken: Et menneske blant mennesker, en som kjenner og vet hvordan det er å ha vært ute på sokkelesten en vinternatt før, en som kan gi trygghet ganske enkelt fordi hun er så trygg i det hun gjør.

At ikke første bud i sykepleierhåndboka er at man skal snakke til folk som folk, skjønner ikke jeg. Men Kari har gudskjelov skjønt det og heldigivs ble Kari min.

At det skal stå så mye på flaksen syns jeg likevel er noe for Jonas Gahr Støre å ta innover seg. Selv nøyer jeg meg med å feire at denne gangen vant jeg i Lotto. Så jeg sier som June igjen: Dette må feires med to strake shokahara over Youngstorget!

shokahara 013

 

 

Leave a Comment

Tjue i huet – ellers helt i hundre!

Det har vært en fabelaktig pinse for oss gammelrosa-babes av alle kjønn. Ikke at det gikk så langt at vi ble besatt av den hellige ånd, men det var pinadød ikke langt unna! Gammelrosabloggens kulørte presseavdeling «Se, men ikke minst hør», innvaderte nemlig hovedstadens rosa løpere. Det begynte lyserosa i kantene med trettiårslag for stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen; kvinnen som ene og alene har gjort Arbeiderpartiet sexy igjen.

Vi hentet henne i leddbuss med champagne og sukkertøy som seg hør og bør, før ferden gikk videre til et heidundranes kalas på Månefisken ved Akerselva i Oslo. Der fulgte et program med taler, kunst, kultur og ukultur. Hversaagod – Takkskalduha.

I tillegg var det selvfølgelig videohilsen fra statsministeren med fler i landets regjering. Det var som min sidepassasjer på bussen opp sa det da APs Håkon Haugli med posse brøt ut i allsang en samling på Valen verdig: «De er kanskje litt sprø, men de styrer faktisk landet».

Utenom sjølveste Jonas Gahr Støre som seff også videohilset, er Håkon faktisk min favorittpolitiker i Norge og jeg stemmer ikke Arbeiderpartiet en gang. Ikke bare er Håkon gammelrosa-babe par excellence, han har også en helt egen evne til å «keepin` it real» som vi sier på Jamaica. Dette beviste han også til gangs da han gikk i verbal klinsj med representanter for Finnmarks folkeliv som holdt fest i nabolokalet. Finnmark var utstyrt med buttons påtrykt det lokale skjellsordet «Slogpung» på brystet, men slikt preller jo rett av på en gammelrosa-babe som Håkon. Jeg stemmer for ham til president hvis kongehuset skulle ryke på en smell!

Væpnet med Slogpung-buttons var det likevel neste pinsedag at vi gammelrosa festgåere virkelig skulle få uttelling for strevet. Det tar på å feste som trettiåringer så stigningen i helgeprogrammet med sekstiårsdag lørdag føltes meget betimelig. Likevel var det 89-åringene som skulle gjøre pinsen til en høytidsstund – 40+ ain`t over `til the great lady sings, men det kommer jeg tilbake til.

Lørdag var det den fabuløse klesdesigneren og boutique-innehaveren Kåre Lunde sin store dag. Ikke bare selger han de lekreste klær, han fører dem også i størrelse liten elefant! Gammelrosabloggen velsigner ham.

Forsamlingen i festlokalet var broket og speilet Kåres seksti fargerike år på jorden som seg hør og bør. De styrte kanskje ikke landet, men deilige mennesker som Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Taras egen filmanmelder Ellen Christensen og Oslos vakreste og varmeste blomsterforhandler Nils Normann ruler likevel!

Bussturen opp til kolonihagen der sekstiårsdagen ble holdt, var denne gangen ikke preget av arbeiderbevegelsens allsang, men skrålende populærmusikk og full ungdom på vei til fest. Javisst var de vakre, javisst var de verdens mest attraktive målgruppe for kommersiell reklame og visst var vi en gjeng skrukkete og fyllesjuke gamliser som måtte tåle deres misbilligende blikk der vi klumpet oss sammen i et hjørne, men noen timer senere ble ungdommen knust. Knust, sier jeg!

Nora Brockstedt på 89 entret nemlig scenen på Kåres sekstiårslag og klinte til med en bebop-jazz-versjon av Alf Prøysens «Nøtteliten» som en gang for alle knuste nøttene på ungdommens dårskap og fortalte oss alle at de gamle fortsatt er eldst. Sjel banker ungdom hver gang og en sjel som Noras tar det altså 89 år å anskaffe seg. Fuck Wenche Myhre – 89 is the new cool! For som min gode venninne og Anette Trettebergstuens vakre, kloke og gammelrosa kjæreste; Beate Nossum oppsummerte det dagen derpå: «Gammelrosa er tidløst. Tjue i huet – ellers helt i hundre!»

Leave a Comment