Tag Archives: #jegharopplevd

Jeg har opplevd

Da jeg så feministmagasinet Fett lansere hashtaggen #jegharopplevd i går, var min første tanke; bra initiativ, men hvor skal jeg begynne? En tweet har altfor få tegn. Hundre tweets også.

Etter 46 års kvinneliv har det jo hopet seg opp hele berg og daler av seksuelt trakasserende opplevelser, nedlatende kjønnskommentarer, forskjellsbehandling, seksuelt lada ydmykelser, vel, you name it.

De er så mange og så vanlige i et gjennomsnittlig, norsk kvinneliv at de blir til en del av landskapet vi beveger oss i som mennesker. For i dette landskapet vet enhver kvinne at hun først og fremst er kjønn, deretter menneske.

At det er slik, befestet blant annet Kjetil Rollness i en Facebookstatus der han psykeliggjorde Cathrin Svanevik Frøyen for Aftenposten-kronikken som var bakgrunnen for twitterkampanjen #jegharopplevd.

rothman_mansplain_post I kronikken beskriver hun helt vanlige krenkelser i et helt vanlig, norsk kvinneliv. Kjetil Rollness svarte med mistenkeliggjøring og psykeliggjøring i en breial FB-status:

«Dette er et helt vanlig jenteliv», ifølge kronikkforfatteren. Kan dere bekrefte dette, jenter? Kjenner vi gutta oss igjen? Bør vi ta inn over oss denne kvinnevirkeligheten? Eller bør vi heller lure på hvorfor landets største avis setter på trykk paranoide generaliseringer om menn som ville vært totalt uakseptable om de hadde handlet om noen annen menneskegruppe?».

Jeg driter totalt og inderlig i Kjetil Rollness. Jeg trekker ham bare frem her som et eksempel på hele grobunnen for at kvinner behandles som kjønn før de behandles som mennesker. Våger vi å uttrykke oss negativt om våre erfaringer med seksuelt trakasserende menn, er vi altså paranoide, psyke, hysteriske.

50-Shades-Funny-Photo-6-1Fordi vi først er kjønn, føler vi for mye. Fordi vi først er kjønn, er vi for sarte. Fordi vi først er kjønn, bør vi lære oss å tåle såpass. Fordi vi først er kjønn, er vi så intellektuelt svake at vi lett tyr til generaliseringer fremfor fakta.

Jeg sier som likestillingsombud Sunniva Ørstavik sa det i dag: Nok er nok! Det er altså ikke slik at kvinnesyn bare er noe man har i andre kulturer. Vi lever i en kultur der kvinnen fortsatt er objektet mens mannen er subjektet.

let-me-mansplain-this-to-youVi lever i en kultur der #jegharopplevd å sovne på nachspiel for å våkne av at en fyr prøver å putte kjønnsorganet sitt inn i meg. #jegharopplevd å måtte rømme ut av en taxi fordi sjåføren vil klå på meg. #jegharopplevd at menn reagerer med aggresjon når jeg avviser dem. #jegharopplevd å bli beglodd og vurdert kroppslig av mannlige overordnede. #jegharopplevd å bli latterliggjort som menneske fordi jeg ikke har vært attraktiv nok som kjønn.

Listen er uendelig. Men i sum har den bare fortalt meg en ting: At jeg lever i en kultur der jeg først er kjønn og dernest menneske.

Seksuell trakassering er virkelig og den er hverdag. Nå er det nok hverdager. Dette handler om hvilket samfunn småsøstrene mine skal vokse opp i. Hvilket Norge døtrene dine skal leve i. Det handler om å si fra. Hva har du opplevd?

 

Leave a Comment