Tag Archives: Jambiani

Jakten på den perfekte strand…

Life`s a beach and then you die, er det en smarting som har sagt. Jeg er i grunnen enig. Når man drømmer om stranda har man jo en tendens til å underslå harde realiteter som sand i både rumpa og sandwichen, brennmater, kokosnøtter i hodet og potensielt dødelige stingrays og denslags.

17198034_10154875162340781_141159303_nJeg har omsider fått installert meg her på sørlandet for en kjapp påskeferie i lavlandet som et hvert forunftig menneske ville valgt på denne tiden av året. Dere som drar til fjells når våren kommer er gale.

Snapchat-602635690 Men påskeferien i år blir som sagt kort og det er nettopp fordi jeg jakter på min neste strand. Det er noe med havet og stranden som vekker et eller annet urgammelt instinkt i oss mennesker.

IMG_20170312_145849_669Som her på Jambiani på Zanzibar der jeg var i mars. Det er noe med de instinktive mulighetene synet av havet gir. Åpenheten, utferdstrangen det vekker, mulighetene for å dra til andre og ukjente kyster, eller bare bli og la seg lulle inn i lyden av bølgene som slår mot stranden og drømme mer.

17354897_10212308731302342_734672868_nHelt siden de første menneskene begynte å utvandre fra afrika, er jeg sikker på at vi har stått sånn i strandkanten og tenkt; hva om? Så hele livet har jeg jaktet på nye favorittstrender. Det har blitt noen av dem etter hvert, men Jambiani er fortsatt blant topp fem.

IMG_20170313_080207_649På tuppen av Zanzibar er den endeløse stranda med sine kritthvite sandbanker som dukker opp og ned med tidevannet, både stille paradis og uberørt villmark. Det er ikke så mange sånne strender igjen i verden. De fleste av dem er overutbygd med hoteller.

IMG_20170312_140637_317Men nå på tirsdag drar jeg til Sri Lanka i håp om å finne enda en favorittstrand. Jeg har aldri vært der før og spenningen ved å besøke et nytt land er en av de beste følelsene jeg vet.

17352607_10212308690261316_684223033_nDet blir litt av en luksustur der Emirates Airlines har sponsa bloggen med businessclass og den fantastiske boutique-hotellkjeden Casa Colombo Collection har invitert meg til å teste ut flere av sine lekre hoteller. Og formålet? Å finne min nye favorittstrand. Værer jeg den, får jeg los som en gammal og giktisk fuglehund.

17238490_10212308690741328_2095279540_nJeg kommer til å oppdatere hele turen fortløpende på Snapchat @lenewikander så vil du bli med må du legge meg til der. Instagram @Lene Wikander og bloggen blir selvfølgelig også hyppig oppdatert, men det er på Snap at instant action skjer.

Snapchat-54998495Det er tross alt ikke alt som passer inn blant de filterfine bildene på Instagram. Derfor elsker jeg Snap. Den appen er liksom Instagrams litt mer sjuskete, løsaktige og morsomme rett-fra-levra-kusine.

Snapchat-631889471Så riktig god påske så lenge! Neste gang vi sees blir det på stranda!

Leave a Comment

Mitt Afrika – Husene med det rare i

I går brukte jeg dagen på Zanzibar til å snoke meg rundt i Stown Towns trange gater og smug mens jeg tittet inn i portrom, boder og butikker på jakt etter en skatt.

På gaten Hurumzi i hjertet av Stone Town fant jeg Zanzibar Curio Shop. Det er en sånn butikk du må se for å tro at den finnes. Her selges alt fra antikviteter til suvenirer, klær, tepper, lamper, møbler, juggel, juveler, gull, sølv, messing, tinn og glass.

Å vandre rundt mellom de støvete hyllene og etasjene her minner meg litt om da jeg som barn lekte på farmors loft i Grimstad. Det var et skikkelig loft. Et sånt med skråtak og ubehandlete trebjelker i taket. Innerst var det et lite pikeværelse med småblomstrete tapet der jeg mange år senere skulle skrive ferdig min roman «Salt».

Rett utenfor sto min bestefars gamle symaskin i sort og gull. Den var av den typen du må sveive og tråkke i gang selv. Bestefar var skredder og satt alltid med korslagte ben på bordet når vi besøkte ham i skredderverkstedet før han døde. Og under skråtaket bak bestefars symaskin sto en diger hatteske i tre med oldemors gamle strutsehatt oppi.

Det var innerst under skråtaket det var mest spennende. Der hang også oldemors gamle brudekjole som farmor lot alle oss barnebarna kle oss opp og fotograferes i nede på terrassen foran kirkespiret. Og i en stor pappkasse lå min fars gamle Donald-blader fra femtitallet. Der fant jeg verdens mest fantastiske Donald-historie av Carl Barks; «Eggmysteriet».

Den tok meg med til Andesfjellene på jakt etter firkantegg og en helt annen og spennende verden der alt var mulig og alle var rare og jeg lærte at noe så enkelt som en ting; et firkantet egg i stein, kunne snu hele verden og virkeligheten på hodet fordi i alle ting bor det en historie og enda fler historier jo eldre tingen ofte er.

Og borterst ved den bratte loftstrappen sto en bokhylle proppfull av Hardy-guttene og hele serien med Gyldendals Gode Guttebøker som jeg slukte i sengen bak forhenget ved trappa. Gyldendals Gode Guttebøker fortalte en nysgjerrig guttejente spennende historier om eventyr og Afrika.

I de bøkene lærte jeg hva en Kraal er og hvordan forfedrenes ånder fortsatt bor i de store trærne på tunet fordi fortiden alltid er en del av nåtiden. Bøkene ga meg eventyrlyst og mot til å reise, utforske, bevege meg i og la meg bevege av verden som voksen. Helt hit ned til Zanzibar og selveste drømmesykkelen min som jeg kan reise videre med når jeg vil.

Men da jeg og alle de deilige gutta jeg reiser med avsluttet skattejakten med en tur ut til Jambiani og de blendene vakre strendene på østkysten av Zanzibar, visste vi jo alle at den egentlige skatten, den hadde vi funnet for lenge siden.

Ting er historier og historier bor i ting, men det er menneskene som fyller historiene inn i tingene. Det er menneskene som gir tingene liv. De riktig store fortellingene finner du bare i menneskene du reiser gjennom livet med og møter underveis. På et varmt og svett hjørne av Stone Town, i gågata der hjemme, på en fest du egentlig ikke tenkte å gå på, i et møte med jobben, over en bardisk et sted eller ute på stranden.

Så det er med sorg og glede vi vinker farvel til menneskene vi har møtt her på Zanzibar i år. Sorg fordi det blir lenge til vi ser dem neste gang, men glede fordi resten av reisen vi lever alltid vil bringe oss tilbake hit en gang. Så Kwaheri Zanzibar. Farvel for denne gang. Nå venter nye historier i virkelighetens firkantegg-land: Etiopia. Vi møtes til nye fortellinger og andre mennesker i Addis Abeba.

Leave a Comment