Tag Archives: innvandring

Grønland gatemote

Nå har jeg satt i gang et fantastisk artig prosjekt på Snapchat. Min oppholdsadresse i Oslo er jo som mange av dere vet på Grønland. En utskjelt og elsket bydel i Oslo sentrum, men aller mest utskjelt.

7c040bae5cc46cdfa354957eddf85c48_358x480Mest hatet og fryktet synes Grønland å være av folk som aldri har satt sine bein her. Det skyldes selvsagt at vi har hele to moskeer og en av Norges mest flerkulturelle befolkninger.

Snapchat-5065953633061850263 (2) (720x1280)Som forskningen har vist er sjansen for at du overvurderer hvor mange innvandrere vi har i landet, omvent proposjonal med hvor mange innvandrere du faktisk har rundt deg.

Det er altså bare skremselspropaganda at nordmenn snart vil bli minoritet i eget land. Folk er folk og ingen av oss er de dydsmønsterne vi krever at andre som ikke ligner på oss selv, må være for å bli godtatt.

Snapchat-2269164453564256466 (2) (720x1280)På Grønland lever vi fint med det. Denne bydelen er det nærmeste Norge kommer verden. Et lite, kosmopolittisk pustehull i en ellers svært homogen befolkning.

Og det er som kjent der mennesker, kulturer og kunnskap møtes, at fremtiden, friheten og ikke minst fashion, skapes.

Snapchat-5900013696659274355 (2) (720x1280)For ingen har drevet verden fremover isolert på en fjellknaus alene. Til og med våre nasjonale bunader som vi er så stolte av, er jo et resultat av at norske hjemmesyersker fant inspirasjon i de velkledde på kontinentet.

Snapchat-5481945079324884217 (2) (720x1280)Jeg sier seff ikke at vi ukritisk skal ta imot hva som helst med åpne armer, men når alt fokus blir på kritikk, er det jo ikke lenger kritikk, men propaganda.

Som en liten motvekt i denne gjørma av usaklig dritt, kjører jeg altså nå i gang med litt «Grønland gatemote» på lenewikander@Snapchat.

Snapchat-5624376327949584193 (2) (720x1280)Alle skal med! Både kvinner, menn, unge, gamle og voksne som meg selv.

Snapchat-7809580753841870400 (2) (720x1280)Det eneste jeg krever er at de har stil! Og stil og mote er som kjent ikke alltid det samme. Heldigvis er Grønlands innbyggere noen av de stiligste i hele Norge. Så vil du værra med så heng på! lenewikander @Snapchat

Leave a Comment

Alt under Ctrl

Ting trenger ikke vare så lenge for å gi langvarig effekt. Ikke en gang livet. Det gjelder bare å være til stede mens det står på.

Denne uka kombinerte for eksempel jeg og fotograf Xenia et intervju på Gran Canaria med et døgns ekspressferie og 40-års feiring på egen regning.

DSC04460Kort tid kan jo ikke være noe hinder for å feire at en god kollega og venninne trer inn i førti-folden, mener jeg. Og jaggu fikk vi det til også. Vi har fått spist lokale gourmetretter servert fra havet til bordet på brygga med et splætt.

DSC04488DSC04490Vi har seff fått bada og nytt strandlivet i noen timers fulle drag.

DSC04509DSC04505Ikke var det feil at vi havna midt oppi treningsprogrammet til den lokale livvaktskolen heller.

DSC04498Det er alltid fint å ha flott, lokal natur å hvile øynene på når man ligger sånn tiltaksløs på stranda. Multitasking er viktig for å få fullt utbytte av kort fritid.

Og mens vi snakker om lokalkoloritt er det seff også viktig å oppleve den lokale kulturen på nært hold når man er på tur. Noe av det viktigste med å reise for min del, er i hvert fall å sanke inspirasjon i andre folks måter å tenke på.

DSC04451DSC04471Du tror det jo faen ikke før du får se det. Jeg har aldri vært i de nye, norske kolonier i Spania før, men det første som slo meg, er at hadde mine lokale innvandrere her på Grønland i Oslo inntatt byen like breialt som nordmenn på Grancan, hadde vi nok hatt en borgerkrig å stri med for lenge siden. Jaggu er det forskjell på folk!

DSC04483Ironisk nok er det jo ofte fra den harde kjerne i disse koloniene der de fleste lever på norsk trygd, at vi hører de mest rabiate anskrikene mot at folk på flukt i Norge skal få penger av staten.

Og det samtidig med at samme type flyktninger drukner i hundretalls der ute i badevannet til disse norske kolonistene. Det krever sin kvinne å diskutere med den gjengen der, tro dere meg.

DSC04448Men heldigvis gjelder dette bare den harde kjerne. Blant bløtdelene i de nye, norske koloniene, finnes det mye bra folk som blant annet denne geniale smykkekunstneren vi kjøpte øreringer fra og som dere kan lese om i Tara senere.

DSC04431DSC04427I det hele tatt har vi hatt absolutt alt under ctrl. Det blir nemlig sånn når du satser for fullt med åpent sinn, trosser prolapsen og andre vondter og vralter avgårde ut i livet så fort du bare kan. Etter et par døgn på Grancan har i hvert fall jeg fanget nok solnedgang i et glass til å vare lenge!

IMG_9307Riktig god helg der ute og husk at du må yte maks for å nyte maks 😉

Leave a Comment

Fear and loathing in Sweden

Da VG forleden igjen kunne melde at over halvparten av alle nordmenn ønsket å få slutt på all innvandring til landet grunnet deres dårlige evne til integrering, innså jeg at jeg er altfor dårlig integrert selv. Noe måtte gjøres og det straks ellers risikerer jeg å aldri få lov til å flytte hjem fra Jamaica på permanent basis.

«Stadig flere nordmenn er misfornøyde med integreringspolitikken, og 53,7 prosent av de spurte i en ny undersøkelse vil stenge grensene for innvandrere», meldte VG. Innvandrere er altså ikke norske nok for nordmenn. Men hva innebærer det å være en god nordmann egentlig? spurte jeg bekymret min gode og helnorske venninne Turi på telefonen. Svaret hennes kom spontant og uten nøling: Sverige!

Noe av det aller norskeste nordmenn gjør bortsett fra å dra på hytta er nemlig å dra til Sverige for å handle. Bare i påsken i år handlet nordmenn for 210 millioner kroner på den andre siden av svenskegrensa og knuste dermed alle rekorder fra tidligere. Jeg har aldri vært på harrytur til Sverige og sant og si vært grønn av misunnelse på alle venner og bekjente som stadig frekventerer grensa. For meg har det alltid fortonet seg veldig eksotisk.

Utstyrt med tips om hva det lønner seg å kjøpe fra alle de deilige småtøsene som henger på Tarapi sin Facebook-gruppe, kastet jeg og Turi oss i bilen og kjørte mot grensa. Selv om Turi har vært i Sverige før, ble det raskt klart at hun ikke har kryssa grensa tilstrekkelig mange nok ganger til å bli proff nordmann hun heller. Da vi kom ut med kvota fra systembolaget og skulle legge den i bagasjerommet, oppdaget vi nemlig at Turi hadde vært så uheldig å smugle med seg noen flasker deilig, italiensk årgangsvin INN i Sverige! Flaskene var en gave fra en venninne på feriebesøk i Norge fra sin faste bopel i Italia og Turi hadde aldeles glemt å ta dem ut av bilen.

På vei til Nordby-senteret diskuterte vi heftig hva vi skulle gjøre nå: Risikere å bli arrestert for vinsmugling på grensa (mest sannsynlig bare bot, men likevel), drikke opp den overskytende vinen og bli tatt for fyllekjøring (det ville jo i det minste være en morsommere måte å bli arrestert på) eller bare legge den igjen i Sverige? Som de gode nordmenn vi var i ferd med å trene oss til å bli, landet vi likevel på et fjerde alternativ: Smugle med oss hele driten tilbake over grensa og satse på å ikke bli tatt! Det er tross alt det de fleste gode nordmenn gjør.

Oppildnet av min nye status som blivende proffsmugler, ble jeg aldeles fra meg av begeistring da godtebutikken på Nordby-senteret kunne skilte med en hel disk lavkarbogodterier uten sukker! Jeg trodde et øyeblikk jeg var død og hadde havnet i paradis! Jeg innhalerte umiddelbart ca. en halv kilo gummibjørner, det var jo flere år siden sist en lavkarber som meg hadde spist den slags med god samvittighet.

Men etter et par timers kjøtthandling i nabolokalet til godtebutikken fikk vi endelig svaret på det eldgamle spørsmålet: Hvor lenge var Eva i paradis? Faen ikke lenge! Kvalmen begynte å melde seg allerede da jeg lasset mitt tiende kilo kjøtt opp i handlevogna. En sjekk på innholdsfortegnelsen til gummibjørnene opplyste at de var søtet med malitol, et stoff som kan forårsake akutt gassproduksjon og løs mage hos de sensible. Da kassadamen så spørrende på meg når magen ga fra seg noen buldrende høye lyder som hentet fra skrekkfilmen Exorcisten, ble det klart at jeg var en av de sensible.

Lenge før vi var tilbake ved grensa igjen måtte sjåfør Turi utføre en usving inn på en bensinstasjon slik at jeg kom meg på dass. Ute igjen konstaterte vi nedslått at vi også hadde valgt helt feil kjøretøy for en vaskekte harrytur som dere ser da det desverre er Turi som prøver å få tak i kaffen på taket av vår bil til venstre i bildet og ikke i det amerikanske flaket til høyre.

Nedslått innså vi at vi at vi nok aldri blir gode nok nordmenn for svenskehandel i hvert fall, kastet den overskytende vinen i søpla og kjørte slukøret tilbake til Norge. Resten av helgen har jeg løpt i skytteltrafikk mellom sofaen og toalettet med en mage som produserer mer gass enn kraftverket på Mongstad noen gang vil gjøre. Min eneste trøst er at gassproduksjon i det minste er typisk norsk.

Leave a Comment