Tag Archives: husmorporno

Hans manndoms bankende spyd

Folk som mener det bare er uskyldig moro å kjønne barn på SFO har rett og slett ikke skjønt det. Det ender jo bare med at jentene vokser opp til å bli passive husmorporno-konsumenter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I helgen er jeg nemlig intervjuet i Aftenposten til en sak om den nye husmorporno-trenden som er over oss. Amerikanske Audry Carlan bak den «erotiske» bokserien «Calendar Girl», selger for millioner og har akkurat vært i Norge.

Kort fortalt handler det om en såkalt «lykkelig hore» som nyter alle sine kåte kunder. Her blir kalenderpiken «gjenomboret av den lange og omfavnsrike stålstangen hans» både i senga, oppetter veggene, i dusjen, på gulvet og på kontoret. Hei hvor det går! Visstnok for henne også.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg syns nok Aftenposten er misvisende i sin forsidehenvisning. I stedet for «erotikk» burde det i grunnen stått «romantikk». Eller aller helst «heteronormativ kjønnsrollerunking for kvinner».

Det er jo topp at også kvinner finner publikasjoner som gjør dem kåte, men når utvalget er så begrensa og kjønnsstereotypt som det er, blir det jo bare patetisk.

DS7_2393Vi lever fortsatt i en kultur der kvinners frie seksualitet er tvunget inn i en rolle som passiv mottaker. Kvinnelig seksualitet som selv er aktiv, handlende og grådig, er fortsatt såpass skambelagt at skal det selge får vi gjøre hovedrollehora til, vel, hore.

Bare sånn kan millioner av kvinner ta for seg og samtidig unnslippe skammen. Alle vet jo at myten om den lykkelige hora er heteronormativt akseptabel. Er du hore så er det jo ikke bare stor stas, men også ønsket i vår seksuelle populærkultur at du skal nyte jobben på kundens premisser.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg måtte derfor frem med både storslegga, mannlige rumpehull og strap-on i min kommentar til Aftenposten. Jeg har nemlig lang erfaring med oversetting av husmorporno under flere år på Jamaica. Min mest brukte setning var «hans manndoms bankende spyd presset mot hennes delikate blomst».

De nest mest brukte ordlydene var «han ser», «han tar», «han syns», «han vil», «han liker», «han gjør». Husmorpornoen slik den fortsatt lever i beste velgående, fremstiller altså fortsatt kvinnelig seksualitet gjennom mannens blikk.

Jeg sier ikke at vi skal forby den slags bøker eller at du er er umenneske hvis du liker å lese dem, men jeg syns det er helt på sin plass å påpeke at dette er alt annet enn «uskyldig moro».

Husmorporno er bare enda et utslag av den ekstreme kjønninga vi fortsatt bedriver i vår kultur helt fra barna er små. Når SFO-guttene i Trondheim her forleden fikk tilbud om PC-dag og jentene om neglespa, er det nemlig heller ikke «uskyldig moro».

DS7_2339Hele kjønnskulturens kjerne er jo at den er så indoktrinert i oss at vi stadig blir forledet til å tro at den er bagatellmessig og sågar til og med «helt naturlig».

Mens den i virkeligheten regulerer og begrenser både kvinner og menn helt inn i det innerste av privatlivet med seg selv og høyrehånda som her.

Det blir nok ikke orden på dette her før absolutt alle ligger på gulvet og hikster i latter over begreper som «manndoms bankende spyd» og «lange og omfangsrike stålstang». Just saying 😉

Leave a Comment

Dåsemikler med puppesleng

I går kom endelig telefonen fra Radiumhospitalet: Det er ikke tegn til kreft, kun forstadier. Jeg måtte øyeblikkelig på do og drite. Lettelsen jeg følte var altså meget fysisk. Jeg må likevel inn til en omfattende operasjon der dåsa skal sløyes og bløgges etter alle kunstens regler, men den tid, den sorg.

Forstadie til underlivskreft er visstnok ikke noe for pyser, men i følge legen kan jeg trøste meg med at når alt er gjort og grodd så kan jeg skilte med en splitter ny designerdåse som Hollywoodfruer og Frognerfitter (!) betaler topp dollar for. Dette måtte jeg seff øyeblikkelig feire med favoritt-bamseparet mitt Robert og Jørgen.

DSC07909Vi bestemte oss for å dra på dragshow. For hva er vel mer passende enn løspupper, parykker og oppteipa peniser i en sådan stund, hæ? Stavanger-gruppa Stay-Ups er nemlig i Oslo og holder show på Elsker også i kveld. Dere burde gå mann av huse alle som en. Jeg regelrett skrek av latter.

DSC07910Få kan ta det absurde ved kvinnerollen på kornet som dyktige drag-artister og Stay-Ups viste seg å være noe såpass sjelden som et moderne, krasst og saftig dragshow av en type jeg kun har sett på deilig rufsete buler i New York.

DSC08001Med flere dagers sykehusinnleggelse og dåseoperasjon hvilende tungt på mine skuldre, visste jeg også å verdsette både små og større hint til hvor latterlig mye vekt vi legger på kvinnelige attributter og hvordan vi fremstiller dem i det offentlige rom. Da jeg b0dde på Jamaica levde jeg blant annet av å oversette husmorporno fra engelsk til norsk. Min mest brukte setning var: «Hans manndoms bankende spyd presset mot hennes delikate blomst.»

DSC08002DSC08008På kirurgen forstår jeg det som at operasjonen jeg skal gjennom er på linje med en fødsel hva oppklipping, blødninger, sting og sitting på hemorrideputer angår, men uten bonusen med en skrikerunge i andre enden og 18 års intens oppfølging da seff. Jeg sier meg i grunnen ganske fornøyd med det.

Den lovte designerdåsa er jeg imidlertid litt mer skeptisk til da jeg minnes kirurgene sa noe lignene om puppen min da de la meg på slakterbenken for å operere ut kreftsvulsten der. «Det blir sååå fint, vi bruker plastisk kirurg så det vil nesten ikke synes i det hele tatt.» Mhm.

DSC08029Resultatet har jeg jo tidligere beskrevet som en saccosekk angrepet av ville hunder og den beskrivelsen står jeg ved. Med tiden har det også vist seg at det opererte brystet har krympet mens det friske brystet på mystisk vis ser ut til å trekkes mot bakken med en voldsom kraft. Så mine kvinnelige attributter kan nok vanskelig beskrives av husmorpornoen i dag, skjønt jeg vurderer å prøve når dette er over.

DSC08024Slik jeg kjenner seksuallivets gleder etter antiøstrogen-behandling med tørre slimhinner og snart nyoperert blomst, måtte det vel blitt noe i retning av: «Hans middels sosiss presset seg mot hennes ømme korsstingsbroderier mens hun skrek; husk glidemiddel!»

Stay tuned for neste episode av denne føljetongen. It ain`t over till the fat lady sings. I mellomtiden kan dere jo kose dere med et eksemplar av boka mi Fuck tante Augusta som nå kan kjøpes til kun 199 i forlagets nettbutikk her.

 

Leave a Comment

Tarapi med Tara

Jeg må bare slå et lite slag for Tara, det fantastiske bladet jeg jobber for. Da husmorporno-kontrakten jeg hadde gikk ut og jeg satte kursen mot Norges jobbmarker igjen fra Jamaica for noen år siden, var det bare en ting jeg var sikker på: Jeg skulle ALDRI jobbe for et dameblad igjen. Jeg har nemlig lang fartstid i bransjen med mange og lange år både i Det Nye og KK.

Visst var det mye moro, men den grunnelggende fordummende og tradisjonelle dameblad-journalistikken hadde jeg fått langt opp i halsen. Fem år med oversettelse av husmorporno på Jamaica føltes som åndsarbeid i forhold til å skrive en eneste artikkel til om «slik levar dei der» eller enda et portrett-intervju med en av samtidens Tone Damli-er. Nok var nok. Livet er for kort til å kastes bort på bullshit.

Men så traff jeg altså Torunn Pettersen og redaksjonsjef Kathrine på en høstfest hos forlaget Gyldendal der jeg ga ut boken «Bare en datter» sammen med steintøffe Sarita Skagnes. Da var det gjort. Ikke bare var Torunn den tøffeste dameblad-redaktøren i klassen, Kathrine adiministrerte også et blad som var et helt annerledes dameblad.

Jeg tror jeg sa det fra mikrofonen på julefesten i fjor: Jeg er så glad for å skrive for de voksne damene som leser Tara. Det er fordi jeg kan jeg forutsette at leserene kan tenke selv og ikke bare vil serveres lettspydde ukeblad-sannheter om kvinnelivet slik noen tror det bør leves. At Tara tar kvinner på alvor har de bevist igjen og igjen.

I nummer 7 av Tara som er i salg nå, starter derfor også min nye serie om seks norske kvinner som brenner for å endre måten vi tror vi bør være kvinner på. For som Simone de Beavoir sa det til første kvinne ut i serien; Sidsel Rasmussen (74) da hun rømte til Paris som 17-åring: Man er ikke født kvinne – man blir det.

I neste nummer tar jeg en prat med Charlotte Myrbråten, redaktør i Norges eneste feministiske tidskrift «Fett» og senere i serien diskuterer vi både sinte, hvite menn, ensomme ulvers terror, snakker om å være kvinne utenpå når man er mann inni og slår et slag for hverdagsexen. Bare for å nevne noe! Denne uka kjører Tara en stor abonnements-kampanje. Slå til! Fordi det er fett!

Klikk her for å få det gode tilbudet.

Leave a Comment

Vaginas tapte Atlantis

Etter å ha gått rundt med frukt på hodet hele forrige uke, har jeg denne uken konsentrert meg om blomster. Nærmere bestemt min egen blomst.

Det var i hvert fall slik jeg lærte å omtale det kvinnelige kjønnsorgan da jeg noen år på Jamaica livnærte meg av å oversette amerikansk husmorporno for et norsk ukeblad. Dere vet sånne føljetonger om udødelig kjærlighet, sirlig illustrert av staute menn og kvinner i nød? Jepp. For de av dere som ikke har lest særlig av den slags kan jeg altså opplyse om at det hele stort sett er et skalkeskjul for å presentere absurd feminisert pornografi for lengtende, amerikaniserte husmødre. Min mest brukte setning var nemlig følgende: «Hans manndoms bankende spyd presset mot hennes delikate blomst». Wtf?

I dag er mitt første innlegg i min faste spalte for Cupido – Bladet for kåthet og glede, nemlig i salg og publisert på nett. Spalten har som dere vet av (u)naturlige årsaker fått tittelen «Kåthet og vrede». Første tema ut er gutteklining da det er lite som får blomsten min til å bevre mer enn det. Vi har alle vårt.

Årsaken til mitt vaginale fokus denne uka har desverre likevel ikke vært gutteklining, men en oppfordring fra den legendariske orgasme-aktivisten Betty Dodson til alle kvinner om å lære sitt eget kjønnsorgan bedre å kjenne. Jeg møtte Betty for min neste spalte samt et lengre intervju til neste nummer av Cupido som dere derfor må vente litt med å få lese, men så mye kan jeg allerede røpe: G-punktet finnes ikke!

Når man ser intrikate, anatomiske illustrasjoner som den over, kan heterofile kvinner kanskje være tilbøyelig til å mene at det heller er snakk om at menn ikke klarer å finne veien, de vegrer seg jo ofte mot å stoppe og spørre om riktig retning når de er ute på tur. Men som seksuelt aktiv med både kvinner og menn gjennom et langt liv, har jeg likevel lenge mistenkt G-punktet for å være vaginaens mytiske Atlantis da særlig menn sin evinnelige trang til å banke spydet mot min delikate blomst, ikke akkurat har medført at det tapte paradis ble funnet for å si det sånn.

Og etter å ha tilbragt den siste uka med knipeøvelser, speil, staking, støting, pressing og klemming – ingen skal si jeg er en journalist som ikke tar research alvorlig! Har jeg en gang for alle konkludert med at Betty Dodson har rett. Utover det syns jeg menn bør øve seg mer på å lese kart og bli flinkere til å stoppe og spørre om veien:

Leave a Comment