Tag Archives: høykarbo

Farvel søte karbo – igjen!

Jepp, den faste Tarapi-leser har gjettet det. Etter å ha reist jorda rundt på reportasje-oppdrag for den nye serien min som starter i neste nummer av Tara, har lavkarbolivet gått fløyten en periode og nå sitter jeg her som et lite gasskraft-produserende enmannsforetak på gravlunden. Karbosprekk er som jeg har blogget om før, virkelig ikke noe for pyser.

turipornoblogg 017

I tillegg har jeg seff også blitt lovlig rund i kinna og magen ser ut som den er gravid med minst to beliebers. Det verste er likevel den pløsete, oppblåste følelsen jeg får i kroppen av høykarbolivet. Ikke rart jeg nesten ikke fikk presset meg inn i termo-sparkebuksen på Svalbard. Prøv å slipp en promp inne i en sånn heldekkende og litt for trang termodress og du vet hva en sakte kvelningsdød innebærer.

svalbard6 038

Men nå er det slutt! Ikke nok med at både vår og sommer står for døren; jeg skal jo også feire mitt eget bryllup med meg selv her på gravlunden den 11. mai. Og da SKAL jeg bare føle meg vel i den nye leopard-kjolen jeg kjøpte meg på tur i Sør-Afrika.

rødleopard 003

Jeg syntes likevel at høykarbolivet fortjente en verdig avskjed og takket derfor ja da bestevenninne og nabo Turi inviterte på risotto og jentemiddag her i gamlebyen.

turipornoblogg 029

Den som har spist en skikkelig Risotto Milanese vet hva englene spiser til middag. Det er en svært enkel rett i all sin genialitet. Alt du trenger er risottoris, litt tørr hvitvin, parmesan, smør, olivenolje, sjalottløk, havsalt, kvernet pepper, safran og det aller viktigste: Kraft. Turi sverger til skikkelig fiskekraft som får deg til å smake havet og alle sjøbadene som snart står for tur når det blir sommer. Av tilbehør trenger du bare en deilig, italiensk rødvin og det hadde jeg jo heldigvis med meg fra Nordpolets taxfree på Svalbard.

turipornoblogg 003

Husk alltid å ta med et par ekstra flasker rødvin da tilberedingsprosessen hva risotto angår, krever utstrakt røring og derfor henging med kokken på kjøkkenet. Røretiden beregnes til et par ballong-glass rødvin per person.

turipornoblogg 006

Dette kan dog medføre at man glemmer at man ikke har hatt i safran før retten står på bordet.

turipornoblogg 019

Men så lenge man har oppvarmede tallerker…

turipornoblogg 008

Masse fersk parmesan til å river over toppen…

turipornoblogg 014

Litt sitron å presse over…

turipornoblogg 011

Og et deilig dekket bord med duk man kan grise på, ekstra olivenolje og fine blomster…

turipornoblogg 009

Så spiller den manglende safranen ingen kasserolle! For selv om risottoen da blir seende ut som en litt klein risengrynsgrøt eller etterlatenskaper fra siste runde med omgangssyke, smaker den altså så hinsides godt at du må stønne litt upassende etter hver munnfull.

turipornoblogg 020

Og etterpå kan du sitte mett og tilfreds i sofaen, kikke ut av vinduene der den første vårsolen går ned, ta et ærbødig farvel med høykarbo for denne gang og hilse våren velkommen over landet. For det er i hvert fall med våren som med karbosprekk for min del – det beste er når det skjer bare en gang i året.

turipornoblogg 026

 

Leave a Comment

Mitt Afrika – Farvel til billedkunsten

Jeg og fotograf Xenia Villafranca er jo her i  Sør-Afrika på oppdrag for Tara sammen med fabelaktige skuespillerinne og diva ekstraordinær Mari Maurstad. Hittil har det vært en aldeles framifrå reise, men i går kveld dro det seg til for en stakkars dvergflodhest på tur.

sa3 253

Vi skulle møte lokalt bosatte og internasjonalt selgende billedkunstner Peter Engblom som har sitt eget galleri her i Zululand. Det begynte greit nok med både høy glass og sigar-føring i loungen. Det velsmakende lokale ølet Zulu Blonde, skulle likevel vise seg å være litt mer potent enn først antatt.

sa4 050

sa4 059

For da det viste seg at nettryktene om mine eskapader som sexbråk-innklaget i Norge hadde nådd helt hit ned til Sør-Afrika, insisterte nemlig Peter på at jeg skulle posere med følgende av hans mer eksplisitte malerier i sofaen nede i den private baren han også driver.

sa3 288

Du vet den følelsen du av og til får når du bare skulle ønske at jorden kunne åpne seg under deg så du kunne synke ned i den? Vel, forsiktig med hva du ønsker deg, sier bare jeg. Rett etterpå, under en omvisning i galleriet, fikk jeg nemlig mitt eget ønske oppfylt.

sa3 242

Mens jeg sto der og prøvde å virke intellektuell og studere billedkunsten med lesebrillene på, ga gulvet under meg etter og bam! Jeg forsvant ned i et bunnløst hull i jorden.

sa3 241

Mari kom meg ilende til unnsetning, mens Xenia som den profesjonelle pressefotografen hun er, bare vippet frem kamera og begynte å fyre løs. På toppen av det hele akkopagnerte hun kameraklikkene med latterbrøl så hjertelig høyrøstet at det fikk løshundene på utsiden til å stemme bjeffende i.

Da jeg med et møysommelig strev prøvde å kave meg opp fra hullet i bakken, var det derfor uunngåelig at latteren smittet. Det bør likevel være unødvendig å si at Mari Maurstad, til tross for tidenes latterkrampe, kanskje ikke var så veldig imponert over Taras utskremte reporter i Zululand.

sa3 248

Heldigvis sa galleri-innehaver Peter sin T-Sjorte alt om hva han tenkte om saken.

sa3 255

Han inviterte oss sporenstreks ned igjen i den egendekorerte baren og åpnet for røyking inne som plaster på såret.

sa3 294

sa3 265

sa3 274

I dag har jeg imidlertid innsett at høykarbolivet med øl på tur for en lavkarber som meg, fordrer utstrakt mosjon for at gulvene jeg går på her ute i verden skal være trygge. Jeg har derfor slått meg på trim for eldre sammen med en gruppe lokale bestemødre som Mari kjenner godt.

sa5 026

sa5 016

Men billedkunsten, den er jeg ferdig med!

 

Leave a Comment