Tag Archives: homse

Tøyengatas Tårnfrid

Milde himmel, her har det vært travelt i det siste altså! Først nå på søndag jeg fikk slengt meg på såffan og blogga litt. Tara fant nemlig ut at de ville fremskynde starten på min nye portrettserie der jeg intervjuer helt hinsides kule, norske damer som desverre altfor sjelden får spalteplass i media. Og jeg strekker meg langt for kule damer, derfor kasta jeg meg inn i en halsbrekkende Norgesturne fra Mysen til Bergen for å rekke deadline.

Som übersturmführer i Tøyen Gategerilja rakk jeg seff også å ta på meg superheltinne-hatten og hindre Bergen fra å brenne ned til grunnen i løpet av det snaue døgnet jeg oppholdt meg i breiflabb-kebabens hjemby.

Jeg og fotograf Xenia Villafranca skulle nemlig innom homsestedet Fincken etter endt arbeidsdag for å møte noen forumhorer jeg diskuterer med på det skeive nettstedet Gaysir, og da jeg gikk ut for å ta meg en røyk ble jeg altså møtt av flammer bak vinduet til platebutikken Apollon.

Jeg reagerte raskt. Apollon ble tross alt drevet av min gode venn Engelen og var fast hangout i min utagerende studietid i Bergen som vi jo behørig feiret i fjor. Brannvesenet kom umiddelbart og takket dagen etter publikum i Bergensavisen for rask og klar melding. Jeg og Xenia så ingen grunn til ikke å ta æren for det på flyet tilbake til Oslo, men savnet overskriften: «Gjester på homsested reddet Bergen fra flammehavet». For det skulle bli mer flammer denne uka. Mye mer. Homser også.

Ikke før var flyet parkert på Gardermoen måtte jeg nemlig suse avgårde til den fabelaktige homsen Vidar Bigboy sin bursdagsfest i den kombinerte frisør-, porno- og dildo-salongen han driver i Oslo. Det var en broket og fabelaktig forsamling gjester på både to og fire ben, men vesle Agnes stjal showet hva genial posering angår.

Dagen etter hadde jeg nesten glemt at jeg hadde invitert to deilige sørlandshomser og forumhorer på vorspiel siden de hadde dristet seg til hovedstaden på besøk. Under mitt faste motto; livet er ikke for pyser, tok jeg på meg Tårnfrid-hatten og vasket gulv med den ene hånden mens jeg forfattet en krass kronikk til Dagbladet med den andre.

Det viste seg nemlig at en av mine landsmenn på øya jeg har bodd på så lenge; den jamaicanske reggae-artisten Sizzla, var invitert til Norge for å synge om hvor viktig det er å få skutt og drept alle de deilige homsene mine! Vidar Bigboy med sin fantastiske og fargerike salong, Olaf og Kai som pakka ned og ut av kofferten fire ganger før Oslo-besøket inntil jeg måtte sette ned foten og si at det enkleste nok er bunad, det går til alt! Fantasiske, skjønne, levende og deilige menn som er menn på en litt annen måte enn det forventes at man(n) skal være og nettopp derfor beriker oss alle. Skyte dem? Over mitt lik!

More fire! skrek Sizzla. Brann over homser, alt de fortjener er en kule i munnen! Jeg skal vel faen meg gi deg brann ditt jævla rasshøl, sa jeg til meg selv – seff noe oppildnet av at jeg nyllig hadde klart å slukke en potensiell bybrann i Bergen – og kastet meg inn i en ny turne, denne gangen Marinlyst rundt der jeg stilte opp på P3s «Verdens rikeste land», «Kulturnytt» og «Dagsnytt Atten» for å forklare Sizzla hvor skapet skal stå: Ikke i Norge!

Det endte med demonstrasjon og meg som språkmektig spion for LLH på Sizzla-konserten der jeg blåste hans homofobe forsvarstale for sitt eget fanatiske martyrium til media etterpå. Det førte til at Sizzla gikk ut i Dagsavisen på lørdag og sa han vil saksøke meg. Bring it on, Sizzla! Tøyengatas Tårnfrid tar saken! Og er ikke dette påskekrim god nok for dere så vet ikke jeg. God påske til alle deilige tarapeuter der ute!

Se flere bilder fra bybrann, homseparty og demonstrasjon på Tarapis Facebookside.

Leave a Comment

Showdown på Gaygalla

Milde himmel, 2012 har virkelig startet med løpefart før året traff bakken her i gården altså. Det begynte med at jeg gråt meg gjennom nyttårsaften som vanlig hos deilige og forståelsesfulle venner tilbake i Oslo fra juleferie i Grimstad.

Så økte det på med et deadlinekjør jeg ikke har sett maken til siden jeg prøvde meg som frilanser for Jamaicansk radio i sin tid. Nyhetssendingene der var litt sånn: «Nytt gangsterdrap ryster Kingston, enda et drap, mer drap, enda et drap også et drap til – og nå til været: Det blir sol i morgen igjen». Men i motsetning til på Jamaica, kåret til verdens mest homofobe land av Time Magazine, kulminerte denne uka med en helt annen kåring under fabelaktige Gaygalla nå på lørdag der jeg var nominert til Årets Blogg.

Skandaløst nok vant jeg ikke prisen, men man kan trygt si at jeg kuppa festen. Jeg og vinneren for tredje år på rad, min favoritt-konkurrent Bøtta Pedersen med den hysterisk morsomme bloggen Dagens Valium hadde imidlertid et seriøst showdown over pokalen under første røykepause utenfor Edderkoppen.

Særlig siden det ble klart at noen fans i kommentarfeltet hans mente at jeg hadde juksa og burde skamme meg. Vi var begge litt usikre på hvor frekt det egentlig er å jukse seg til ikke å vinne, men konkluderte med at ikke alle kommer til jorden med samme håndbagasje som salige Inger Hagerup sa i sin tid og at vi må passe litt ekstra på dem. Selv var jeg nok aller mest begeistret over å være involvert i mitt aller første tilløp til blogg-drama ever. Det må jo bety at jeg er inne! Neste år tar jeg deg Bøtta!

Jeg klarte til og med å snike meg inn som befruktet linselus på kveldsnytt og var selvfølgelig blitzregnets midtpunkt på Gaysirs røde løper.

Nå har jeg jo etter hvert opparbeidet meg solid erfaring med å bevege meg i det offentlige rom med frukt på hodet, men selv ikke entusiasmen til storsamfunnets småbarn – som jo alltid vet å sette pris på rare ting og fargerike felleskap uten å filtrere det gjennom voksnes sosiale kontrollmekanisme først, kan måle seg med et Edderkoppen Teater fullsatt med homser, lesber, bier, skruller og dragqueens. Aldri har jeg vel blitt så betafset og bekysset som på lørdag! Frukt er aldri feil på Gaygalla!

Men så vet jo vi som skruller litt av og til at livet er noe som må tas på alvor så det var med tårer i øynene at jeg og en fullsatt sal ga stående applaus til Tarapi-fan Amal Aden for prisen som Årets Lesbe for sitt uredde engasjement som varsler og frontfigur for homofile muslimer og andre minoriteter. – Jeg er villig til å gjøre alt for at alle skal få være seg selv, sa hun fra scenen og til meg og Stian Fikseaunet, som sammen med en kamerat ble overfalt på Tyholt i Trondheim natt til 1. januar fordi de er homo. Homokamp er fortsatt menneskerettighetskamp i Norge som i resten av verden i 2012.

Derfor er mitt nyttårsforsett i år å bli enda mer fryktløs, kicke enda litt mer ass og gi enda litt mer faen i folk som prøver å fortelle meg at jeg må leve som de syns er best. Årets første blogginnlegg kårer derfor også nyklekket førtis Turi Stranden med venninne til fjorårets frukthatt- konkurranse siste, modige fruktfat. Goodiebag på vei i posten! Godt nytt år – Get your fruit on!

Se flere bilder fra festen på Gaygalla på Tarapi sin Facebook-side!

Leave a Comment

Mer nakenhet til folket!

Denne uka har jeg eksperimentert litt med hverdags-nakenhet på internett. Det begynte med et debattinnlegg som sto på trykk i Dagladet forrige mandag, der Charlotte Myrbråten, redaktør i tidsskriftet Fett hevder at dagbladet.no ødelegger for likestillingen i Norge ved stadig å publisere bilder av halvnakne damer på forsiden. Hun hevder at avisen er klart verst av norske nettaviser.

– Dette handler om hvordan kvinner kommer til syne i media. De dominerer i ekstremt mange ikke-nyheter, og får oppmerksomhet når de ikke har gjort annet enn å være nakne, mener Charlotte i Fett, et tidskrift jeg for øvrig anbefaler langt flere av dere å lese. Selv er jeg imidlertid av den oppfatning at det er for LITE toppløshet og nakenhet i avisene. Det er jo ikke det at kvinner på dagbladet.no er nakne som er problemet, det er måten de er nakne på.

Nakne og toppløse kvinner i norsk media slipper som oftest til etter det som synes å være strenge kriterier for tagbarhet: De må være slanke, men likevel gjerne storbrysta, helst langt under førti og være oppstilt i en positur der man med enkelhet kan forestille seg rask penetrering. Altså ikke ulikt de kriteriene pornobransjen benytter seg av når de velger sine stjerner.

Dette gjelder som kjent ikke bare nyhetsformidlere som Dagbladet, men også hos oss i kvinnepressen der kvinner gjerne gaper både halvnakne, toppløse og tilsynelatende sultne på pølse i alt fra parfyme-annonser til reklame for hudkrem. Og da Tara begynte med sine Tara-modeller: Vanlige, norske kvinner over førti, var jo det en sensasjon i en modellbransje der du er pensjonist når du fyller tretti. Jeg syns det er på tide å få slutt på dette hakket i plata og ta nakenheten tilbake!

Derfor har jeg altså eksperimentert litt med hverdags-nakenhet i det eneste nettmiljøet som er mer kroppsfiksert enn tabloidene og kvinnepressen, nemlig på det skeive nettstedet www.gaysir.no. Store deler av homsemiljøet går objekt-estetikken til resten av samfunnet en høy gang. Her handler det ikke bare om å være slank, men også passe muskuløs, passe ung, passe blåøyd, passe høy, passe tagbar. Altså å passe inn i en pepperkakeform altfor trang for det meste av deig.

I nettgruppa «Gaysirs fangruppe» oppfordret jeg alle hverdagshomser til å legge ut toppløsbilder av seg selv i galleriet; tykk, tynn, gammal, for ung – det spilte ingen rolle. Herregud så deilig! Ingenting er som litt hverdags-erotikk for å slå knockout på ideal-presset! Kosemager, overarmer på størrelse med en gulerot, valpefett og fleskete pupper i skjønn forening. Det er jo faktisk sånn de fleste av oss ser ut.

Jeg har derfor et konkret forslag til Dagbladet: Neste mandag må alle som skal uttale seg i avisa, enten det er om været, finanskrisen i Europa eller krigen i Afghanistan, stille opp hel og halv-nakne! Mer nakenhet til folket! For først når folk får et reellt inntrykk av hvordan vi faktisk ser ut nakne, kan puppe og vaksebrett-fikseringen fremstå som det den egentlig er: Hjelpeløse forsøk på å selge aviser og produkter ved å appellere til folks kroniske mindreverdighetskomplekser. Vi er ikke mindre enn idealene, vi er så mye, mye mer!

Leave a Comment

Fashion sucks

Gammelrosabloggen is back!

Jeg har en hard uke bak meg. Min indre skrulle har bedrevet utagerende festing i fri dressur i anledning Grand Prix. De to semifinalene ble feiret på homsebaren London Pub i Oslo med seks storskjermer som seg hør og bør.

Mange homser har som kjent et nærmest symbiotisk tett forhold til Grand Prix. Den typiske Grand Prix-homsen vi kjenner fra media kan til forveksling minne om en piasava-kost snudd på hodet; altså like tynn og med ditto, bleket hårsveis. Som det meste annet vi blir servert i media er dette bare halve sannheten. Selv feiret jeg nemlig første semi med frisør og porno-forhandler Vidar Bigboy og flere andre homser med samme kroppsfasong og ikke minst Grand Prix-attitude som meg selv.

Som man ser av bildet over hadde jeg i anledningen iført meg min plisserte sekstitallskjole som jeg hadde slikt strev med å få hjem fra New York. Grand Prix er fest! Fest er fashion! Glitrende, gal, glamorøs, glad og gal fashion!

En skikkelig Grand Prix-sang skal skåre svært høyt på pompøsometeret. Grand Prix er en høytidsuke for alle oss med en indre diva som skriker etter å få komme ut. Så da det ble klart at Norge røyk ut etter første semi, fulgte jeg hjertet og sverget til Hellas løpet ut. Ikke så mye på grunn av klærne, de hadde vel egentlig vært bedre tjent med å ta dem av – særlig vokalisten, slafs – men på grunn av det ellevilt pompøse refrenget.

Selve finalen ble tilbragt alene på sofaen hjemme – to semier på London tar på for en gammelrosablogger, men jeg hadde kontakt med Eurovision-rørsla via den store Grand Prix-tråden på debattforumet til Gaysir.no der dere jo vet at jeg henger mye). Iført glitrende gammelrosa fra topp til tå, benket jeg meg til med jordbær og champagne.

Til tross for vill utskjelling av mitt Hellas-kanditatur både på Gaysir og Facebook, ble det jo under avstemningen raskt klart at jeg hadde Europa med meg. Poengene tikket inn til Hellas hele veien og medførte en svært høy listeplassering totalt sett. Yey! Typisk nordmenn å være så dølle! De satt sikkert der bak laptopene i slåbrok og grå filttøfler og bitcha om kvalitet og plagiat og ikke jublende over fest og sirkus i glitrende gammelrosa som seg hør og bør. Hmpf!

De av dere som henger på Facebook-gruppa til Tarapi vet jo at jeg og Tarapi-følger Heidi Strikedilla diskuterer mulighetene for en gammelrosa moteblogg. Grand Prix-gudene skal vite at det trengs! Prøv å gå ut med leopardhatt i Oslo og den blir umiddelbart revet av hodet ditt av tullinger som skal prøve den. Nordmenn har ingen respekt for oss skap-divaer!

Hverdagsmoten i Norge suger! Hvor er alle plaggene med sin egen personlighet sånn som min obsternasige kjole i psykedilsk plisse`? Hvor er glitteret? Hvor er glamouren? Hvor er gullgryta ved enden av regnbuen? Vi kan ikke la homsene få ha den alene! Jeg og Heidi oppfordrer derfor alle dere tarapauter der ute til å sende inn bilder av divaene som henger i deres skap slik at de kan få komme ut i lyset! Ja til mer hverdags-Grand Prix nå!

Men mest av alt har jeg skrevet dette innlegget for å vise dere at sometimes fashion rocks too! Det er nemlig med tårer i øynene at gammelrosabloggen nå hedrer den fabuløse designeren Christopher Kane sin regnbue av en vår- og sommer-kolleksjon for 2011. Vel vitende om at han burde vært hedret langt tidligere for å invitere gammelrosa-stjerne numero uno; Beth Ditto, opp på scenen under sin visning allerede i 2007. This is as gammelrosa as it gets:

Leave a Comment

Fritt homovilt

Jeg er president og übersturmführer i Tøyen Gategerilja. En løs sammenslutning folk i alle aldre, kjønn, legninger og partipolitske tilhørigheter. Vårt motto er «make fuck, not love» og vi arrangerer en rekke ad hoc-aksjoner og verbale terrorangrep på maktmennesker, grupper og krefter i samfunnet som virker fordummende på den alminnelige opinion eller hindrer tanken og livets frie utfoldelse.

På denne tiden av året har vi tradisjonen tro nå arrangert vår årlige aksjon mot julebordsjekkerne. I anledning av at Tarapi.no akkurat er blitt nominert til årets blogg under den store Gaygallaen som går av stabelen på Edderkoppen i Oslo den 7. januar, ga vi årets aksjon et meget vellykket homofilt tilsnitt. Du må forresten stemme på Tarapi.no her, ellers kan jeg ikke garantere at ikke Tøyen Gategerilja kommer med en aksjon i ditt nabolag også.

Bakgrunnen for årets aksjon var ellers en artikkel i Dagbladet der Grete Lepperød, sex- og singellivsekspert på nettstedet Singelnett.no, slår fast det vi allerede har visst i årevis: «Min erfaring er at mange gifte menn ser på julebordet som en `alt er lov`-arena, og single jenter blir betraktet som fritt vilt.» Det Lepperød unngår å nevne er selvfølgelig at dette ikke kun gjelder single kvinner, men alle kvinner. Punktum. Også utenom julebordene. Hvor mange ganger har vi ikke sittet med venninner på bar eller kafe og kost ræva av oss i hverandres selskap når et eller annet sjarmløst mannfolk sjangler bort med vinner-replikken: «Næmmen, sitter dere her helt alene da?»

Alene?! Nå vet jeg ikke hvordan disse gutta gjorde det i matte på skolen, men noen nobelpris er neppe i sikte med det første. Men klart, for den heterofile alfahannen på sjekker`n er vel damer «alene» all den tid de ikke har en potensiell mannlig forsørger ved sin side. Hvor får de selvtilliten fra? Hvordan får en femti år gammal, bleikfeit gubbe med dårlig personhygiene og giftering på fingeren, det for seg at alt han trenger å gjøre er å prøve seg så ligger vi langflate og spreller for hans manndoms gunst?

Og hvorfor behandler de oss ofte som unger? Næmmen du var da søt da, dikkedikkedikk under haka eller på kinnet som om vi var fireåringer som venta på julegodt? Og gud forby hvis du sier du er lesbisk og ikke interessert i menn slik min venninne, eminente kulturjournalist i Blikk og DJ Anette Wahlstrøm, kom i skade for å innrømme en gang. Da gliser nemlig mannslingen bredt og foreslår umiddelbart at du tar med deg en venninne hjem til ham så skal han nok få vist dere hva dere har gått glipp av hele livet. Man må jo egentlig bare slå seg på låret og høggflire da det ikke akkurat er noen hemmelighet at menn i den generasjonen som utmerker seg med slike sjekktriks, ikke er mest kjent for å kunne tilfredstille en kvinne – langt mindre to!

På tross av denne tilsynelatende omfavnelsen av lesbesex, viser statistikk fra Tøyen Gategeriljas eget Wikanderleaks-arkiv (se tidligere blogginnlegg) at det er slitne menn i midtlivskrisa som er de mest homofobe. «Det er helt greit med homoer altså, så lenge de ikke prøver seg på meg!», er det evige omkvedet. «La dem holde på med homseriene sine, men ikke kom i nærheten av meg med den skrullinga altså, da blir det juling!» Prøve seg på dem?! They wish!

Tøyen Gatergerilja avgjorde derfor at det var homsene som måtte utføre årets aksjon. Det må tydeligvis sterke virkemidler til skal alfa-heteroene i midtlivskrisa skjønne at de er minst like uattraktive for oss damer som en homo er for dem. Gategeriljaens homser stilte derfor mannsterke og saumfor både Karl Johan og byens sportsbarer på jakt etter voksne kameratgjenger som de hvinende angrep med fjærboa og knekk i håndleddet: «Næmmen! Sitter dere her helt alene?! Guuuud så søte! Dikkedikkedikk! Vi setter oss her, vi!»

Konklusjonen var klar da geriljaen samlet seg til oppsummeringsmøte på den halvhomo og brune, men heterovennlige puben Bobs i Grønlandsleiret: Alfa-heteroene likte det ikke! Flere av aksjonistene kunne likevel melde at de hadde blitt svært godt motatt av flere yngre guttegjenger som både flørta, flirte og tok aksjonsformen på strak arm. Hovedoppsummeringen etter årets aksjon blir derfor at det er håp! Det kan nemlig virke som at den oppvoksende generasjonen menn har et langt mer pragmatisk forhold til sosial kjønnspolitikk i hverdagen:

Leave a Comment