Tag Archives: Høyre

For fabian!

Etter en melding fra Oslos ordfører Fabian Stang på Twitter i går om jeg ville joine ham for et glass vin på homsebaren London Pub, tok jeg ham på ordet og stilte selvfølgelig opp.

Det er viktig å kaste glans over Norges eldste og deiligste homsebar. Jeg gjør det jo vanligvis relativt ofte sånn på privaten siden London er stampuben min, men med Fabian på slep havnet vi jo på TV2-nyhetene også og det er jo ikke hver dag man får anledning til å kaste glans over dem.

Foranledningen for Fabians visitt var at Amal Aden med fler gjerne vil ha taxiholdeplassen utenfor fjernet fordi de mener de blir overvåket av sjåførene med ikke-norsk bakgrunn som sladrer om hvilke innvandrere som går på homopub, noe som kan få store konsekvenser i konservative miljøer.

Jeg har full forståelse for at bygdedyret på fire jul i Oslo Taxi må være et helvete å ha med å gjøre, men å tro man løser dette problemet ved å omdirigere Oslo-trafikken, er nok noe optimistisk. Ikke et vondt ord om Amal Aden, hun er både et framifrå kvinnfolk og Tarapi-leser, som dere vet.

Men i denne saken må jeg altså si meg enig med Fabian Stang når vi satt og diskuterte dette på røykefortauet til London i går. Jeg lurte på om kommunen nå kom til å fjerne Taxi-holdeplassen eller hvordan de hadde tenkt å få bukt med dette bygdedyret, for det er jo det dette er. Vi snakker ikke om Al Qaida her, la det være helt klart.

Vi snakker om kjipe sladrekjerringer som bedriver sosial kontroll sammen med andre kjipe sladrekjerringer som tror de vet hvordan mennesker bør leve livene sine. Fabian svarte det eneste fornuftige: «Vi må vel først og fremst oppdra taxisjåførene.»

Og tro meg – jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har tross alt bodd i verdens mest homofobe land; Jamaica, i mange år og la meg si det sånn: Du har ikke kjent bygdedyret puste deg i nakken før brødbilen kjører forbi deg hver morgen klokken fem og skriker «Freak!» opp mot huset ditt, eller du har blitt skutt i din egen seng sånn som jeg ble.

Det falt meg likevel aldri inn at bygdedyret ble mindre homofob kjerring av at jeg gikk inn for å omdirigere ruta til brødbilen. Nødløsninger er aldri noen løsning. Det er rett og slett ingen easy fix på dette problemet. Lykkepillen duger ikke her heller.

Det krever ganske enkelt hardt arbeid i mange og lange år, akkurat som vi har kjempa med vårt eget bygdedyr helt siden tidlig søttitall da det fortsatt var straffbart å være homo her i landet, til vi i dag kan leve åpent og stolt som skeive mennesker. I hvert fall alle de stedene der det norske bygdedyret ikke fortsatt dominerer.

Men før dere tror jeg nå har gjort Høyre-velger av meg siden jeg går såpass hardt ut til støtte for Høyre-ordfører Fabian Stang, kan jeg berolige dere med at min stemmeseddel fortsatt bare går til en eneste parole: Ny verdensorden nå! Dessuten ble jo jeg og Høyres statsministerkandidat skilt ved fødselen for lenge siden! God helg for fabian!

.

Leave a Comment

Mitt liv som Erna Solberg

Som den oppmerksomme bloggleser vil ha notert seg har jeg nå fått nytt bilde av meg selv i heldekkende blått her på Tarapi. Bildet er resultat av timevis med styling og sparkling av Taras stylist Jan Gunnar Svenson og erfaren lyssetting og fotografering av motefotograf Wenche Hoel-Knai. For virkelig å verdsette deres utrettelige arbeid bør du klikke her for før-bildet.

Jeg er meget fornøyd med resultatet, noe flere andre i kommentarer til bildet på Tarapi sin Facebook-gruppe også har gitt uttrykk for at de er. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at min gamle sosiale nemesis; Erna Solberg, gjør seg gjeldende også i dette bildet av meg. Kanskje er det de blå klærne, kanskje er det måten håret er satt opp på, kanskje er det måten jeg fyller ut den trange genseren på, jeg vet ikke, men i mange år har jeg blitt tatt for å være Erna Solberg, særlig når jeg har vært kledt i blått, men også en gang i leopardpels og miniskjørt.

Av en eller annen grunn er det særlig på homsestedet London Pub at jeg har pådratt meg Erna-groupies. En gang jeg satt der med mitt faste hagfag Roy, kledt i sommerlig lyseblått i anledning kalenderen som viste tidlig juni, ble to gutter stående aldeles starstruck i det de kom ned trappa: «Guuuud, se! Det er Erna! Her på London! Så kult!» hvisket de høyst udiskret og hvinende til hverandre. Jeg skjønner deres begeistring, det er ikke hver dag en statsministerkandidat svinger innom London Pub, så jeg hadde ikke hjerte til å fortelle dem at jeg bare var Lene Wikander.

Dessuten blir jeg ofte sjekka opp som transe på doen til London av menn som tror jeg er mann i kvinneklær på grunn av mine 180 cm på strømpelesten, hang til høye hæler og rustne sigarett og brunt brennevin-stemme. Så å bli tatt for å være Erna syns jeg i grunnen var et skritt i riktig retning på kjønnsmarkedet. Men da Erna ble kåret til årets faghag og klina med drag-artist Berit Bislett over hele førstesiden til VG under fjorårets Gaygalla, var jeg i grunnen tilbake på skrætsj igjen hva dobesøkene på London angikk.

Det toppet seg imidlertid da jeg vakla nedover Grønlandsleiret en sen lørdagskveld i leopardpels og miniskjørt etter en fuktig aften på Bobs Pub. Jeg ble stanset av en gruppe narkomane som ville takke meg for besøket på plata på Oslo S og alt jeg hadde sagt der uka før. De skulle definitivt stemme Høyre, mente de. Så da jeg skulle opp på Stortinget og intervjue Erna for Tara i fjor, tok jeg med kamera. Nå måtte det avgjøres en gang for alle: Skilt ved fødselen eller ikke?

En titt i displayet etter at bildet var tatt, talte sitt tydelige språk. Ikke bare må jeg besøke min gode venn, London-stamgjest og eminente frisør Jørn på Magic Oslo City litt oftere for å nappe Bresjnev-bryna som jeg aldri får til selv – Erna er også langt vakrere enn meg – selv med øya igjen! Så neste gang jeg stiller i blått uten proff styling på London Pub, forlanger jeg at folk begrenser seg til å ta meg for transe!

Leave a Comment