Tag Archives: gynekologisk avdeling

Hvorfor jeg måtte brenne pølseklypa

Ikke før var jeg ferdig med å holde foredrag for hundrevis av norske kreftsykepleiere i Ålesund så fikk jeg time til operasjon på Radiumhospitalet nå på mandag morgen. Tilbakefall av forstadier skal fjernes igjen. Jeg kunne ikke fått bedre oppvarming for jeg hadde nesten glemt hvor mye kule damer som jobber på gølvet i norsk krefthelsevesen.

22155339_10155492532755781_1857663082_nJeg var invitert til å holde foredrag på Landskonferansen i kreftsykepleie så heldigvis var dette en gjeng som skjønte humor og hvor absurd mye rart man kommer ut for og må forholde seg til som kreftpasient både før, under og ikke minst etter behandling. Som for eksempel da jeg sist lå inne på Radium og måtte tilkalle Securitas for å få staka opp vasken på firemannsrommet.

radiumvaskKreftsykepeleierne i Ålesund tok det på strak arm og med full gapskratt. Hvis dere ikke tror meg, er det bare å sjekke Snapchat @lenewikander. Det er det som er så deilig med folk som har vært ute en høstkveld før, sett det meste og ikke reduseres til et bæljende emomonster bare ordet «kreft» blir nevnt.

Etter at jeg blogga om kontrollen på Radium sist, har jeg måttet forklare kjente og ukjente at nei, jeg skal ikke dø nå. Dette går fint. Det er bare et poliklinisk inngrep, jeg slipper ut igjen etter narkosen. Vi snakka nemlig litt om det i Ålesund også. Hvordan kreft er et sånt tåkelurord som overdøver alt annet som blir sagt.

Folk leser «kreft» og blir plutselig ordblinde for alt annet som står både før og etterpå. Potensielle tilbakefall, frykt og senskader er rett og slett en del av det gamet det er å ha vært eller være kreftpasient. Det må både vi og de rundt oss lære oss å leve med på en bærekraftig måte. Livet er ikke for pyser!

22184997_10155492531935781_1538410269_nMen misforstå meg rett: The struggle is real! I kreftbransjen som i de fleste andre bransjer outsourcer man det man kan, noe som betyr at jeg må bruke søndagen til å sette klyster på meg selv.

produkty_Klyx_velkyMan skal møte fastende og fullstendig tømt for dritt til operasjon må vite. Problemet er bare at jeg er så lite teknisk av meg at jeg holdt på å mørklegge halve Oslo sist jeg skulle skifte lysrør på hybelen. Så når pakningsvedlegget kommer med fryktinngytende advarselstegninger som dette, får jeg altså helt forstoppende angst, noe som jo gjør prosessen enda vanskeligere.

24c7ac76-cc18-4a79-ba4e-d30fcee199a5WTF betyr denne tegningen her liksom? Hvor galt kan det gå?

Rimelig ille viste i hvert fall svaret seg å være sist da selve klysterslangen ble sittende igjen inne der ingen skulle tru at nokon kunne bu og jeg måtte frem med pølseklypa fra kjøkkenskuffen og så akrobatiske stillinger en rygg med to prolapser bare tillater for å få faenskapet ut igjen.

Alt mens jeg måtte knipe igjen med det jeg hadde av krefter så jeg ikke skulle drite ned hele badet. Jeg har aldri spist pølser siden. Så jo, dette går fint, jeg skal ikke dø, men hvis noen lurer på hvordan jeg har det, kan dere jo bruke søndagen til å faste, stappe hageslangen oppi ræva og brenne bråte på alle kjøkkenredskaper med klypefunksjon. God helg 😉

Leave a Comment

Livet, en hjemme alene-fest

Hvis den røykebua utenfor Radiumhospitalet hadde kunnet fortelle sin historie, ville det blitt litt av noen røyksignaler!

Snapchat-6267542413482536394 (720x1280)Og jeg nevner ikke den bua sånn at selvrettferdige sportsfolk joggende rundt i livets uutholdelige letthet skal kunne smekke foraktfullt med leppene over de som fortsatt røyker selv om de har kreft.

Fuck off. Hva vet vel dere om hva dagen krever under røykteppet?

Jeg nevner den bare fordi jeg går forbi der hver gang jeg skal inn til kontroll på Radiumhospitalet og jeg var inne til kontroll i dag. Jeg blir fysisk dårlig bare jeg ser bygget.

Snapchat-1472716612900859107 (720x1280)Alt så heldigvis bra ut med tanke på forstadier, men understellet må altså justeres med ytterligere en operasjon siden det har grodd litt feil. Det blir i august.

20160607_145116 (1024x768)At jeg ble dårlig skyldes mer en slags pavlovsk reaksjon dressert inn i meg av ukesvis i sykeseng med cellegiftkamerater på firemannsrom mens min far døde av kreft.

20160607_145514 (960x1280)Et år med bryskreftbehandling på Ullevål før det, mens min mor døde av kreft, gjorde nok også sitt til at kvalme-dressuren ved synet av kreftsjukehus, satt.

For når du ser bort fra både skader og senskader kreftbehandling gir, er det et sted i sjela di som blir forandret for alltid.

Langt der inne i deg selv, der du alltid er alene uansett hvor mange du har rundt deg, er det noe som er knust for bestandig.

20160607_145605 (960x1280)Folk blir merkelig trivielle i kriser. Det merket jeg veldig godt da jeg selv var innom røykebua de fem ukene jeg lå innlagt. Der vralta de seg ut med gåstoler, rullestoler, drypp, dren og surstoffmasker.

For å ta seg en blås. For å blåse litt i det. Så noe kunne bli blåst bort. For en stund.

Og den stunden brukte de til å snakke om så hverdagslige og bagatellmessige ting at – hvis man ikke visste bedre – skulle tro det kun var verdens mest kjedelige mennesker som fikk kreft.

20160607_145447 (960x1280)Men i krise bor du mest i det rommet, alene inni deg selv. Uansett hvor mye andre banker på, ringer og maser, vet du at den døren, den går bare en vei.

Så da blir det med enkle beskjeder gjennom dørtelefonen. Korte samtaler mellom sprakingen i callinganlegget.

De vet det alle de som står på utsiden også. At de dypest sett må dø alene. Fordi vi innerst inne, helt hjemme hos oss selv, lever livet alene.

Derfor bør vi øve oss på å bli bedre til å være alene sammen. Den er jo så kort den tiden vi får før dørene lukkes for godt.

Leave a Comment

Kreft – gaven som gir og gir

Jaja, så må jeg inn på slakterbenken til Radiumhospitalet igjen. Ny operasjon om noen måneder var beskjeden fra dagens kirurg. Det var det jeg visste!

DSC08893I dag var jeg nemlig til kontroll av understellet etter operasjon på Radiumhospitalets gynekologiske avdeling. Jeg lå jo innlagt i drøye fem uker før jul etter fjerning av forstadier til kreft i hele pølseboden.

DSC08472I dag skulle de sjekke om alt hadde grodd som det skulle og om det var tegn til tilbakefall, noe det lett kan bli med min type forstadier. Tilbakefall fant de ikke, men selve dåsa har altså grodd litt på tverke.

Det ante meg jo siden jeg har følt meg som et omskåret pungdyr siden ting endelig begynte å feste seg igjen sånn i romjula en gang.

Den designermusa jeg ble lovet i de innledende fasene av denne behandlingen, har latt vente på seg for å si det sånn. Med mindre jeg ikke oppfattet de ironiske hermetegnene da de uttalte «design».

Funny-and-Cute-Mouses-Funny-Mouse-Picture-012-FunnyPica.com_Jeg har jo hørt at det skal være attraktivt å være trang der nede og at folk sågar opererer på seg jomfruhinner og strammere kjønnslepper helt uten å ha forstadier til kreft en gang.

Kall meg gjerne gammeldags eller kravstor, men jeg for min del syns det er helt ok å få plass til mer enn en q-tips mellom beina skulle jeg være så heldig å, eh, få handla på det rette apoteket. Just saying.

Så nå skal jeg inn til kontroll igjen om to måneder i påvente av at alt skal gro hundre prosent innvendig også før de så booker ny operasjon.

I mellomtiden må jeg dytte meg i dåsa med en bommullsdott og noe smørerier hver gang jeg har tissa. Litt spa i hverdagen altså. Livet etter kreftbehandling er en sann fest!

DSC09241Ting gror nemlig litt senere og blir mer komplisert med sånne som meg som fortsatt er under brystkreftbehandling med østrogenhemmere og derfor er kommet i overgangsalderen og fått tynnere slimhinner.

Den bloggleseren som sendte meg boka «The Gift of Cancer – A Miraculous Journey to Healing» som lå i postkassa da jeg kom hjem fra Radium i dag, kunne derfor ikke valgt et dårligere tidspunkt.

41XDbQBfoqL._SX331_BO1,204,203,200_Uansett hvor mange gladkristne new agere og nyfrelste kreftrosa drittkjerringer som hevder det motsatte: KREFT ER IKKE EN GAVE! DU ER ET TOMHJERNA FJOLS HVIS DU HEVDER DET. PUNKTUM.

Riktignok er jeg ikke oppvokst i en familie der vi har valgt å bruke penger på de aller mest eksklusive jule- og bursdagsgaver, men jeg vet da forskjell på en ordentlig presang og en drittpakke!

Joda, seff er jeg glad det ikke var tegn til tilbakefall, øff kørs er jeg fornøyd med at brystkreften så langt ikke viser tegn til å komme tilbake og javisst har jeg lært mye underveis, men gode Gudrun så gjerne jeg skulle vært alt sammen foruten.

DSC09240Jeg velger likevel å fokusere på det positive. Den nye operasjonen blir langt mindre omfattende enn den forrige og som bonus får jeg ekstra oppfølging av vaskekte onkologer og kirurger og ikke min sedvanlige gynekolog på et her ikke nevnt privat helsesenter i Oslo.

Hun mistenker jeg nemlig for å bruke mesteparten av sin høyt lønnede arbeidstid til å bleke anus og kjønnslepper på vestkantens rosabloggere og ikke på å reparere gammelrosabloggere som meg. Det er nesten så jeg vurderer å gi henne en «gave» neste gang vi sees.

Leave a Comment

Pampers up and go-go

Så slapp jeg ikke ut i går heller. Legen tok et par sting akkurat der pinnsvinet gjorde seg aller mest gjeldende, men det har egentlig bare resultert i at stikkende smerte er blitt byttet ut mot sviende smerte, men det er godt med alt som er gjort som ekornet sa da det var flådd.

003Så nå er det sånn at først må jeg ta smertestillende piller og så må jeg smøre med bedøvende salve før jeg tømmer en kanyle med bedøvende gel opp i dåsa. Men det betyr visstnok bare et det gror og at jeg blir bedre og bedre dag for dag. Jippi.

DSC08607Og jeg mener ikke jippi ironisk denne gangen altså (ok, litt da, jeg tilhører for faen ikke generasjon alvor heller), for i går hilste jeg på Tarapi-leser Katrine som ligger rett ned i gangen her.

Mens jeg syntes sååååå synd på meg selv som har ligget her på Radiumhospitalet i to uker, kunne nemlig hun fortelle at det lengste hun har ligget her i strekk er ti måneder. TI MÅNEDER. Tygg på den du!

Det er da du bare holder kjeften og bøyer deg så dypt i støvet at resten av stinga spjærer av seg selv. Heldigvis hadde jeg et eks av boka mi Fuck tante Augusta å gi henne med en liten personlig signert hilsen fordi hun ruler. Dere andre får kjøpe den i forlagets nettbutikk her.

DSC08613Og i dag fikk jeg faktisk frokost på senga så personalet er det i hvert fall ikke noe å utsette på selv om resten av sjukehuset holder på å dette sammen.

Oppildnet av slik omsorg og stålviljen til Katrine, bestemte jeg meg derfor for å søke legen om en liten permisjon og takket ja til P2`s program Ekko i dag.

De ville nemlig at jeg skulle kreke meg opp på Marienlyst for å snakke litt om Jamaica i forbindelse med at det er førti år siden Bob Marleys internasjonale gjennombrudd som artist.

DSC08634Prompeputa med innebygd dåsehull var seff med. Jeg ba sykepleierne om å få et lite bind før jeg skulle dra så ikke den ganske så flytende, bedøvende gelen skulle renne gjennom truser, bukser og sittering og søle ned studio-stolene til NRK.

Ekko er jo et seriøst samfunnsprogram. Det skulle tatt seg ut om noen fra sittende regjering skulle opp og reklamere for sin innstrammende flyktningepolitkk for eksempel – og så bli lamma nedentil av mine etterlatenskaper i tillegg til å være lamma oventil fra før liksom.

Bind i henhold til Radiumhospitalets gynekologiske avdeling, er imidlertid ikke helt det samme som det var da jeg fortsatt menstruerte før jeg ble satt på østrogenhemmere i forbindelse med brystkreften. Sykepleieren kom nemlig trekkende med dette:

DSC08619Siden jeg ikke følte meg helt moden for Pampers up and go riktig enda, lot jeg det bare stå til. Så skulle Siv Jensen eller noen andre av hennes partikolleger ha litt svikt i knærne under flyktningedebatten de neste dagene, vet dere hva det skyldes.

DSC08627Jeg storkoste meg i hvert fall hos NRK. Jamaica er jo ett av mine absolutte favoritt-tema så tune in på NRK P2 og Ekko førstkommende lørdag mellom 9 og 11 så kan dere høre selv. One Love.

Leave a Comment

Instagram fra lasarettet

Jeg har fått noen meldinger i innboksen fra folk som syns selfien jeg tok med legene på behandlingsbenken var for drøy. Oh boy do I have news for you!

DSC08490Jeg har ikke tall på hvor mange tusen lår-selfies jeg har sett på Facebook i min tid. Riktignok har jeg sjelden sett noen av landets beste gynekologer mellom dem, men både sandstrand, palmer, badebasseng og annet utsiktsrelatert skrytemateriale florerer.

Gjerne tatt i forbindelse med feriereiser. Se hva jeg har mellom beina liksom. En ekte kokosnøttpalme! Jeg skal vel gi deg en i kokosnøtta tenker jeg! For skal man ha noe mellom beina på Facebook eller Instagram skal det være vakkert, eksotisk og jææævlig svært, må vite.

Gjerne en hel panoramautsikt med dertil hørende fjellmassiv og solnedgang over havet. Hæsjtagg livet-mitt-er-så-fantastisk-at-det-ligner-på-alt-jeg-har-sett-i-rosabloggene-jeg-leser. Vel, velkommen til gammelrosabloggen!

089Men disse meldingene har i det minste inspirert meg til å gi disse folka som innbiller seg at de lurer noen som helst til å tro at de lever instagram-liv, en liten realitycheck. For er det sånn at du ikke bare er ei fitte, men også faktisk har en, er oddsene gode for at du vil se flere gynekologer enn palmer mellom beina dine gjennom et langt liv.

094La meg begynne med dagens outfit som jeg ser er så populært der ute. OUS-blusongen har et luftig og comfy snitt som også leveres i størrelse liten dvergflodhest. Lykke! Merk sykehusgrønn hårblomst som kompletterer antrekket. #komfortplagg #stormote #dagensoutfit

096OUS-blusongen er også utstyrt med åpen rygg som en ekstra sexy statement siden jeg har lest at damer over førti bør ha utringningen bak og ikke foran siden vi visstnok får mindre rynker på ryggen. Åpning bak er også sykt praktisk når pleierne skal komme til med vulvaskyllen sin. #sexyrygg #førtipluss #easylife

084Den forfriskende vulvaskyllen fylles opp i denne sprøyta før sykepleierne stapper den inn mellom stingene der ingen skulle tru at noken kunne bu. Etter det føler jeg meg såpass oppfrisket at jeg må roe meg litt ned med Elizabeth Arden`s Flawless Future Night Cream som jeg fikk i sykehusgave av Tara selv om det er lyse morran. #forfriskende #spabehandling #morgenrituale

078Det er nemlig deilig å bruke nattkrem om dagen siden luften her på lasarettet er så helbredende tørr og glovarm at jeg begynte å flasse på nesa allerede den første dagen. Utsikten fra firemannsrommet er også fabelaktig. #høstløv #blåhimmel #vakkert

051Da er det jo herlig at man har opptil flere vulvaskyll å se frem til i løpet av dagen. #spenning #luksusihverdagen

054Maten er både sunn, spennende og eksotisk – særlig hvis man kommer fra Somalia eller et annet land der fiskeboller ikke er så vanlig. #sunnhet #fisk #omega3 #lekkert

099Min største nytelse her på lasarettet består imidlertid av å spraye Elizabeth Arden`s Untold Luxe parfyme, som jeg også fikk i sykehusgave av Tara, på alt av dynetrekk, putetrekk, OUS-blusonger og gardiner for å piffe opp den rett og slett ubeskrivelig spennende lukten av gynekologisk avdeling på Radiumhospitalet. #luxus #duftmagi #parfyme

Og hvis noen skulle tro at dette innlegget er sponset av Elizabeth Arden så er det desverre ikke det. Men ta gjerne kontakt Elizabeth Arden, hører dere? Jeg kan godt bli deres ansikt utad i gammelrosablogg-bransjen. Nå har jeg jo testa hele to av produktene deres og står helt og fullt inne for deres fortreffelighet til sitt bruk.

065Jeg tror nemlig virkeligheten blir den nye fremtiden. Det må jo bare være et spørsmål om sekunder før folk flest blir voldelig lei av det der instagram-livet dere bruker til å reklamere for produktene deres.

Jeg tror faktisk at den første kosmetikk-giganten som tør å reklamere med virkeligheten, vil stikke av med alle markedsandelene i fremtiden. Så bare ring! Jeg er her, jeg. Men det blir ikke billig, det sier jeg allerede nå!

Leave a Comment