Tag Archives: Gyldendal

Hjemme, borte, uoppgjort

Telefonen min virket ikke i Addis så da jeg landa på Gardermoen raste det inn et aldri så lite snøskred med sms og mms. Det viste seg at Bonnier Media som gir ut Tara, hadde hatt et aldri så lite seminar om sosiale medier der jeg fikk æren av å illustrere noe av det viktigste når man satser på nett, nemlig å skille seg ut:

imageTara-redaktør Torunn snappet dette bildet av storskjermen på seminar og sendte meg på mms. Det er godt man kan være til nytte sier bare jeg. Kvinnepressen er generelt altfor strømlinjeformet så vi trenger helt klart flere som bryter med normen både på nett og på trykk.

Desverre viste det seg imidlertid at Bonnier ikke var ferdig med meg i denne runden enda. Forleden arrangerte nemlig Tara bokbad på Gyldendal med krimforfatter Camilla Läckberg.

bokbad-518a-3MIHjpSJqLWmXG6EIiBRMwDa de gjorde det samme for et par år siden, kuppet jeg og Unni Askeland scenen. Det var Unnis femtiårsdag så unødvendig å si så hadde vi allerede fått i oss litt sjampis.

gyldendal-019Men hva langt verre var så kidnappet vi sjølveste Läckberg til nachspiel på Bristol hotell etterpå – vel vitende om at hun skulle til Finland eller noe og bokbade tidlig neste dag også.

gyldendal-034Redaktør Torunn mente derfor jeg hadde noe uoppgjort og innkalte meg på det røde løper-teppet til Gyldendal i forigårs for å be om unnskyldning.

DSC04114DSC04129Heldigvis var det så stinn brakke at det hele bare kokte bort i champagneskålen.

DSC04139Men ikke uten at jeg først fikk tatt tak i kveldens konfransier Mona B. Riise og overtalt henne til å bli med til Paris sammen med noen andre fantastiske damer på reportasjetur for Tara i juni. Jeg syns ærlig talt sånn uformell kidnapping av bra damer funker veldig fint jeg nemlig.

DSC04151Ellers får dere tune inn på P2`s program Salongen på mandag der jeg skal snakke helt usensurert en time til ende. Jeg tipper det kommer en sms som kaller meg inn på teppet til Bonnier Media etter det også. Riktig god helg så lenge. Kidnapp en bra dame til nachspiel du også!

Leave a Comment

Paradise lost

Her er det travelt for tiden altså. Ikke bare driver jeg og pakker sammen hele livet mitt for flytting, men både jobb, møte og den sosiale kalenderen er sprengfull. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til å roe litt ned og få adresse Gamlebyen Gravlund som er der mitt nye, lille krypinn befinner seg.

Jepp, fra vinduene ser jeg rett ut på rekke på rekke med gravstøtter, men det må jeg blogge om når jeg får flytta. En sånn utsikt får en jo imidlertid til å tenke litt på det hinsidige og således både på paradis og helvete selv. Så da jeg traff finalist Christina Johannesen i siste Paradise Hotel på gata her forleden, fikk jeg en ide.

Som dere ser var ikke fotografen helt stødig på hånda, men så var da dette også etter en av de før omtalte sosiale kalenderpunktene med litt mye vin, men han fikk nå sånn høvelig dreisen på det til slutt.

Hva om vi laget et Paradise Hotel for førtiser? Jeg stiller gjerne mine nye lokaliteter på Gamlebyen Gravlund til disposisjon! Utstemmings-seremoni mellom gravstøttene og Se & Hør-overskrifter som «Førtiser ikke klare for døden likevel» og «Førti, men ikke ferdig»? I stedet for lamme konkurranser som i det oprinnelige Paradise Hotel for kidsa, kunne vi hatt mer gammelrosa konkurranser:

«Hvordan skremme en rosablogger til fornuft på ti minutter», kåre «Ukas cupcake-kaster» og «Dagens cougar»! Men hvem skulle vi hatt med? Jeg er i hvert fall ikke i tvil om at jeg ville hatt med fabelaktige Espen Esther Benestad og Elsa Almås som høyst velfortjent vant Cupido-prisen på lørdag for sitt virke og utvikling av sexologistudiet ved UiA. Litt sexfokus hører jo med på reality-TV.

Men vel så viktig er jo god mat. Ikke faen om vi førtiser tar til takke med den pizza og hamburger-menyen kidsa på Paradise tyller i seg. Nei, skal vi på TV er bare det beste godt nok! Jeg foreslår derfor at vi også tar med oss fabelaktige kjøkkensjef og Tara-venn, Terje Ommundsen bak restauranten Plah. Han er jo ute med ny, fabelaktig kokebok nå også. Etter å ha slafset meg gjennom ti retter av hans fantastiske meny på Plah under Tara-møte på tirsdag, vet jeg hva englene spiser til lunsj!

Og som litt humor og underholdningsinnslag tar vi med fantastiske Berit Bislett i Geir Lillejord sin skikkelse! Etter å ha sett ham på scenen under Cupido-festen på lørdag, føler jeg virkelig at han har gitt badedrakt-problematikken til oss litt fluffy førtiser et ansikt – og alle vet jo at det må være mye badedrakt-posering på Paradise Hotel!

Se flere bilder fra Cupido-fest på Tarapi sin Facebookside her. Jeg ble særlig inspirert av hun som hadde med seg to slaver i bånd.

Leave a Comment

Teknologisk terror

Teknologien blir min død, jeg sverger! Dette har vært nok en sånn uke som da kameraet gikk i svart i oter-parken sist. Alle de teknologigske dippeduttene jeg har gjort meg til slik en slave av ville bare ikke samarbeide på en tilfredstillende måte. Min erfaring er at jo mer intrikat og fancy apperaturen er, jo mer problemer blir det når det først blir problemer.

Det begynte med at jeg skulle i møte med digital redaktør Espen Skogen på Bonnier for å lære meg å publisere mine egne blogginnlegg live and direct on the internet i stedet for å gå via redaksjonen som jeg har gjort til nå. Jeg vet ikke om det betyr at de tror jeg endelig har blitt voksen og kan bære et slikt ansvar uten redaksjonell kontroll eller om de bare har gitt opp, men jeg øyner jo muligheten til å starte en direkte og  digital gammelrosa revolusjon bare jeg får til dette her.

Jeg sitter med ekstra sterke lesebriller og studerer publiseringsverktøyet as we speak. Alt kan fortsatt skje. Særlig siden Espen begynte møtet vårt med å si at «selv tolv år gamle rosabloggere får til dette her, så dette fikser du». Gode gud, fallhøyden for en gammelrosablogger er altså svært stor hvis dette innlegget ikke kommer ut som planlagt. Espen gjorde for øvrig også store øyne da han fikk se telefonen min.

«Hva i all verden slags telefon er det», spurte han og lo. Jepp, han lo av meg. La dem le sier nå bare jeg! Riktignok kan den gamle sveivegrammofonen av en telefon jeg har verken motta mms eller logge seg på internett, men ringe, det kan den! Jeg har fortsatt friskt i minnet den gangen fotografen mistet iphonen sin i vinglasset og praktisk talt hele livet hans gikk tapt. Det enkle er faktisk av og til det beste.

Jeg har et ganske enkelt forhold til teknologi: Jeg vil bare at faenskapet skal virke! Jeg driter fullstendig i hvor fancy, morsomt eller nytt det er og hvordan det virker! Derfor var frustrasjonen stor da jeg skulle på scenen i Gyldendals ærverdige forlagshus på torsdag – med frukthatt og det hele – for å holde litt show for Europas nye krimdronning Camilla Läckberg.

Jeg og redaktør Torunn hadde jobba hele kvelden for å lage en fotoloop som forklarte både frukthatten og den royale mottagelsen jeg, Unni Askeland, hennes og prinsesse Märtha Louises faste designer Tina Steffenakk Hermansen og Kjell Nordström aka Baron Von Bulldog skulle gi Camilla Läckberg foran hundrevis av celebre gjester og lesere.

Men fem minutter før jeg skulle på scenen fikk jeg altså beskjed om at teknologien med fremviseren hadde sviktet. Hele planen ble lagt i grus på grunn av teknologisvikt og jeg var tilbake til basic med å tenke på hælen og ikke ved hjelp av datahjerner. Det er da man blir litt sånn øøøøhhh?

Med et blodtrykk som et løpsk nesehorn på savannen klarte jeg likevel å redde meg inn, mye takket være fabelaktige Unni Askeland som fylte femti år den dagen selv om det ble feiret forrige lørdag.

Men vi var i det minste fine på håret begge to og velger å tro at det var vår utmerkede respektive styling av topplokket som fikk TV2 til å publisere et bilde av oss på sine nettsider.

Men etterpå hadde vi fått mer enn dosa vår av kameraer, mikrofoner, høytalere, fremvisere og moderne helvetesmaskiner så vi stakk og tok like godt Camilla Läckberg med oss til ærverdige og gammelrosa Hotell Bristol der man fortsatt får servert rekesmørbrød på gamlemåten og kelnerne titulerer deg som «frue».

Du kan ellers se resten av bildene og fim fra den store Tara-festen her, men nå er det nok for min del. Jeg tar med meg den gamle sveivegrammofon-telefonen min og stikker til sørlandet noen uker. Det eneste tilnærmet teknologiske hjelpemiddelet jeg skal benytte meg av der er grillen. Og ja, jeg bruker fortsatt kull!

Leave a Comment