Tag Archives: Grimstad

Unger, enker og faderløse

Da min far døde av kreft for to års tid siden i Grimstad, etterlot han et tomrom som aldri kan fylles. Du vet sånne mennesker som liksom er navet i hjulet ting går rundt? Når han ble borte var det som en vegg falt ut. Det eneste vi kan gjøre nå er å omøblere og finne en ny dynamikk blant oss som er igjen. For rundt skal vi!

DSC00385Igjen i den harde kjerne er jeg, Kusine-Kristine, min stemor Liv, lillesøster Ida og Thea på 22 og 20 år og lillebror Lars på 16. Vi er litt av en gjeng i Grimstad Globetrotters som jeg har valgt å kalle oss denne jula.

DSC09652For i år setter hele hurven minus Kusine-Kristine, kursen til Tanzania og Zanzibar for å feire jul! Skjønt hurv og hurv fru Blom; unger, enker og faderløse som min far ville kalt oss. Det var et uttrykk han brukte mye og skulle bety noe sånt som at her var det jaggu mye folk fra kreti og pleti. Min far hadde lun, men ganske så mørk humor. Han hadde for eksempel ledd seg skvett forderva hvis han hadde vært med meg på Margaret Cho i går.

25323116_10155681707240781_1383438289_nMargaret Cho er en av USA`s frekkeste, morsomste og mørkeste stand-upere og tar ikke fem øre for å kødde med rase, seksualitet, overgrep og selvfølgelig #MeToo som hun gjorde i går. Jeg hadde med meg Stine Albæk Christensen og Gro Stenvik på Latter. De var nemlig de to Tarapi-leserne som var heldige å vinne billett og fikk møte Margaret backstage etterpå.

Da hadde hun fyrt av vitser og brutale sannheter med overraskende vri i en drøy time. Salen gispet litt i sjokk innimellom, før den brøt ut i hikstende latter. Mørk, brutal og giftig humor på sitt beste. Min far hadde som sagt elsket det! Men tilbake til oss unger, enker og faderløse.

DSC09817Både Lars, Ida og Thea er veldig glade i dyr selv om de kanskje ikke alltid har verdens beste dyretekke som man kan se av denne snapen fra i vinter. Vi skal derfor selvsagt på safari på fastlandet i Tanzania først. Hele turen er organisert og booka av min gode venninne Karianne Laursen på det fantastiske, lille boutique-hotellet Upepo Garden utenfor Dar es Salaam.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Der driver hun og mannen hennes, safariguide Rashid, både hotell og helt unik safari. Det var dem som organiserte et uforglemmelig møte med Masaaifolket da jeg var der tidligere i år blant annet.

20476097_1337623066306552_625339492320811520_n Så drømmer du om verdens feteste safari og endeløse strender langs Swahilikysten med det eldgamle sultanatet Zanzibar, er det eneste fornuftige å ta kontakt med Karianne på Facebooksiden deres her. Hils fra meg så får dere nok en god pris også 😉

13267788_10154050991135781_5209526150976935255_nEtter at vi har vært på safari og velta oss rundt på Upepo Garden og de fantastiske øyene utenfor der, bærer turen selvfølgelig til Zanzibar for å feire nyttår der jeg blant annet har tenkt å slepe gjengen med ut på denne sandbanken jeg står på over her.

Den dukker frem av havet under fullmåne når det er lavvann og lager sin egen, lille, kritthvite øy ute i Det Indiske Hav. Jeg har med rosa sjørøverflagg og skal plante det her og claime øya som vår egen. Til neste fullmåne i hvert fall. Det er nemlig gjennom å dele sånne opplevelser sammen at man bygger nytt der det som var, har falt ut.  Eller for å si det med min far: Det kunne vært verre!

Vil dere være med er det bare å henge med på Snapchat @lenewikander. Avreise 21. Desember. Jambo!

Leave a Comment

Mat som har gjort meg mye friskere!

Det finnes noen norske delikatesser som nytes best iført lesebriller og badedrakt.

20643856_10155346477520781_162506386_nJeg har omsider fått kreka meg hjem etter fem lange uker i Afrika og da bar det selvsagt rett til Grimstad og sørlandet.

20668473_10155346475395781_812435034_nMen først etter en sving innom legen i Oslo der jeg fikk konstatert at det å leve lavkarbo i snart et år ikke bare har minsket alskens plager og kreftsenskader betydelig, men også redusert blodtrykket mitt til en halv pille om dagen, juhu!

20632774_10155346476355781_2073463713_nJeg føler meg rett og slett som et nytt menneske. Hetetokter i forbindelse med antiøstrogener er redusert fra full Niagarafoss til en regnbyge eller to, nevropati i beina er nesten borte, smerter i korsryggen betydelig forbedret, humøret på topp og energien ekstremt stigende.

20643871_10155346474480781_617470098_nNå sier jeg på ingen måte at lavkarbo passer for alle, men sliter du med plager av antiøstrogener og senskader etter kreftbehandling som meg, syns jeg ikke det kan skade å prøve! Lavkarbo er tross alt bare helt vanlig mat.

Fra å ikke kunne gå to hundre meter til butikken uten å måtte sette meg ned og hvile på grunn av smerter, kan jeg nå både trene og gå minst en kilometer av gangen.

I tillegg går vekten saaaakte, men sikkert ned (noe som jo nesten er umulig å få til på antiøstrogener) og det gir jo også en rekke helsefordeler. Endelig begynner jeg å se litt lysere på min fysiske fremtid.

20645779_10155346479470781_1900540513_nHer får dere i hvert fall noen av mine beste tips om lavkarbo tilbehør til sommerens absolutte delikatesser fra havet. Ingen sørlandsommer uten osteloff og halveis hjemmelaget skalldyrmajones ala senskada dvergflodhest!

20706521_10155346477075781_1503104327_nReker, krabber og blåskjell trenger litt loff. Jeg smeller sammen en halv boks cottage cheese og 150 gram revet Norvegia før jeg skiller plomme og hvite på tre egg. Stivpisk eggehviten med ørlite salt, vend plommene inn i osten og rør miksen forsiktig inn i de stivpiska eggehvitene. Klask opp ca ni klatter på bakepapir og stek på 225 grader i rundt et kvarter.

20645985_10155346476835781_1046190100_nEller til de ser ut som på bildet over. Nam, slafs! Og liker du sesamfrø eller andre krydderier er det bare å slenge det på før steking eller i røra. Disse her bruker jeg også som bunn til minipizza på vinteren, men ellers funker de til alt der du ville brukt loff.

20644050_10155346480220781_558623430_nSkalldyrmajones er også et must, men jeg gidder rett og slett ikke lage majonesen min selv. Ære være deg hvis du orker, men personlig syns jeg det holder lenge å bruke en god ferdigmajones som base. Og her nytter det ikke med noen light-varianter altså! Lavkarbo handler om veldig mye mindre karbo og mer ekte og sunt fett.

20706598_10155346477305781_1142287253_nDenne majonesen blir bokstsavelig talt slukt så jeg lager MYE. På en dobbeltpakke majo går det med en skvisa sitron, tre raspa, blodferske hvitløksfedd, to finkutta røde chilli og en halv busk finklippet fersk dill. Rør sammen og la stå i kjøleskapet en stund før servering. Stønn, så digg.

20643666_10155346479970781_1543365_nOg bare så det er sagt: Dette er godt selv om du ikke sliter med senskader etter kreftbehandling og lever på høykarbo kost også! Nyt siste rest av sommeren! Neste gang sees vi på skalldyrfestivalen i Mandal. Jeg pakker med meg en boks osteloff 😉

Leave a Comment

Small pockets of resistance…

Det gjelder å gå all in og ikke kaste bort tid skal man rekke å få med seg livet i disse dager. Med verden i sporadisk brann vet man jo aldri hva som kan skje.

Etter et par døgn med terror i Nice og kuppforsøk i Tyrkia, har jeg derfor en liten uke inn i ferien rukket å skråle på meg festivalstemme, fått fire myggstikk, blitt solbrent på den ene armen, fått skrubbsår på knærne og blitt brun i trynet.

IMG_20160713_154248 (1280x1280)I den endeløse serien «Famous Last Words – FML» glemmer jeg aldri noen korte og tilsynelatende ubetydelige nyhetsmeldinger etter at president Bush erklærte Irak-invasjonen for vellykket:

«Small pockets of resistance in the outskirts of Baghdad».

Nå vet vi jo at det var de første livstegnene fra det vi i dag kaller IS. Kjøtthuer altså. Og da sikter jeg ikke til IS denne gangen. Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl, for å sitere Vømmøl Spellemannslag.

IMG_20160712_193241 (1280x1280)Det er altså de helt små tingene som til slutt alltid utgjør det store bildet. Mens verden først fokuserer kameralinsa når puslespillet er lagt, har alle de individuelle bitene likevel vært synlige lenge.

Jeg og min gode venn Sveinung som ble med til Grimstad i år, har derfor valgt å pusle vårt eget spill denne sommeren. Viktige biter har vært bl. a. reker:

IMG_20160715_143315 (1280x1280)Båtturer:

20160715_160740 (960x1280)IMG_20160715_160655 (1280x1280)Svaberg:

IMG_20160715_134829 (1280x1280)Og enda mer båttur:

IMG_20160712_233719 (1280x1280)Alt seff behørig dokumentert på Instagram og Snapchat @lenewikander der mesteparten av sommerferien rapporteres i år.

Siden Sveinung er musiker og jeg en ganske habil spiller på slurva, er vi også i gang med å lage vårt eget sommerband for å hedre alle puslespillbitenes individuelle betydning for det store bildet.

I et puslespill er nemlig ingen brikke så liten og ubetydelig at den ikke kan føkke opp sluttresultatet med sitt fravær eller utfylle det med sin tilstedeværelse. Det er jo noe alle som har pusla tusen brikker en regntung sommerferie, vet.

6a01053625d752970c0148c694ac16970cBandet har vi seff kalt «Small pockets of resistance» og vår første låt heter «There is no real power without headflowers».

Snapchat-5025776919588346429 (720x1280)Fortsatt god sommer!

Leave a Comment

Ghetto life er Grimstad life

Bye, bye Grønland, Oslo. Men bare for en måneds tid! I morgen bytter jeg nemlig ut mine snaps og insta-bilder fra ghettolivet i storbyen med grilling i Grimstad, Skral Festival, rekepilling, båtturer og Skalldyrfestival i Mandal.

Snapchat-8411237253186088020 (720x1280)Enda så mye jeg elsker det urbane ghettolivet i hovedstaden, må jeg alltid ha en god dose sørlandsommer med krabber, skjærgård og jordbær for å kunne kalle det en fullverdig sesong.

DSC00946Men ghetto er jo et begrep som i følge Wikipedia blir brukt om «et område der en gruppe mennesker med flere likhetstrekk, men som samtidig skiller seg ut i forhold til innbyggerne utenfor, bor eller oppholder seg.»

Sånn sett er det jo merkelig at Grønland kalles for ghetto all den tid det er det mest versatile og heterogene området i hele Norge. Men skiller oss ut, det gjør vi helt klart!

Snapchat-3915121945719977397 (720x1280)Jeg vil likevel innvende at en sørlandsby som Grimstad er vel så mye ghetto som Grønland. Stilen er veldig ensartet: Hvite hus, hvite mennesker og hvite stakittgjerder.

Enkelte onde tunger har vel også hevdet at sørlendingen med sin servilitet og fremtredende latenstid når det kommer til det meste, er en liten rase for seg selv.

DSC00481Jeg glemmer jo for eksempel aldri onkelen til min gode venn Sveinung som også blir med nedover i morgen. Han var bonde på Herrefoss rett utenfor Grimstad og kom i klem under traktorhjulet ute på jordet en dag.

Men i stedet for å rope om hjelp som et fornuftig menneske, ble han liggende under det traktorhjulet hele dagen, helt til naboekteparet kom forbi på kveldstur. Ikke et knyst.

De stussa seff over at traktoren sto alene ute på jordet sånn, gikk bort for å sjekke og kvapp til av en stemme under traktorhjulet: «God kveld». Du kan si hva du vil, men høflig er sørlendingen alltid!

DSC00919Og rekene er i hvert fall alltid ferske. Så nå gleder jeg meg til å bytte ut Grønland gatemote med Grimstad gatemote.

IMG_20160709_145600 (1280x1280)Jeg er helt sikker på at det blir mye artig å se på i gågata der nede også selv om motivene her på Grønland jo gir seg litt lettere.

Snapchat-5906020315334512436 (720x1280)Litt festivaltrender fra Skral skal det seff også bli råd med. Så vil du værra med på årets dypdykk i sørlands-ghettoen så heng på Snapchat og Instagram @lenewikander. God sommer så lenge!

Leave a Comment

Sexy sørlandet. Really?

Bibelbeltet er ikke hva det en gang var. Grimstad ligger helt i toppen av sexleketøy-statistikken i Agder! Juhu!

1PC-Funny-Bunny-Tail-Butt-Metal-Anal-Plug-Cute-Anal-Sex-Toy-Adult-Love-Sexy-Romance.jpg_640x640Jeg fikk nærmest sjokk da jeg åpnet Agderposten i går og så at mine hjembygdinger på sørlandet handler sexleketøy for 53 prosent mer enn forventet av en by på den størrelsen.

Og Grimstad banker altså de øvrige sørlandsbyene bortsett fra Tvedestrand langt ned i støvlene. Men der slutter også fremskrittet.

Agderposten bruker fortsatt et språk som hører hjemme i det strammeste hakket på bibelbeltets livreim.

Kristiansand og andre byer som handler mye mindre sexleketøy, blir nemlig omtalt som «gode prektige forbilder».

Mens Grimstadfolk må «stå til rette» for sitt høye forbruk av det som konsekvent omtales som «kinky» leketøy.

lips-white-teeth-tongue-strawberryNewsflash Agderposten: Du må være nonne i et Sibirsk kloster fire tusen mil fra folk og nærmeste wifi for å omtale sexleketøy som «kinky» i 2016!

Og selv nonner i dag har vel vett til å ta med seg en liten klitorisstimulator eller to inn på cella.

tsxYoSelv om de er gift med Jesus, er det jo ingenting som skulle tilsi at han står tilbake for andre menn når det kommer til manglende kunnskap om kvinnens fremste lystorgan.

Som utflyttet sørlending vil jeg derfor benytte anledningen til å anbefale et aldeles himmelsk produkt jeg akkurat fikk i posten av sexpirator og nettbutikken Cpunktets innehaver; Cecilie Kjensli.

DSC00238Siste orgasmeskrik på sexleketøysfronten er nemlig Womanizer. «Blogg om den hvis du liker den, la vær hvis du ikke gjør det», sto det på en lapp fra Cecilie. Vel, jeg ELSKER den!

5842900000_womanizerpro_w500_black_5Og når den attpåtil kom med en liten krystall som startknapp OG i leopardmønster, var jeg i hvert fall solgt. Womanizer er rett og slett den perfekte slikkemaskin og bør være et must blant alle moderne kvinners velværeartikler.

En klitorisstimulator med en vakumsugende teknologi som rett og slett ikke kan forklares, den må prøves. Dette er det mest geniale siden vibratoren kom!

5842900000_womanizerpro_w500_black_packagingPerfekt for bruk alene eller sammen med partner som forspill eller en rungende avslutning når man er lei av å kose og bare vil komme.

For let`s face it: Så lenge det finnes aviser som Agderposten, vil klitoris forbli et mysterium for mange.

Så da kan man jo like godt ta saken i egne hender. Den kvinnelige orgasmen er altfor viktig for livskvaliteten til å overlates til bibelbeltets tåkeprat, det er i hvert fall helt sikkert!

Leave a Comment

89 år i levende live

Hun har vært supermodell og Hollywood-stjerne med Kim Novak, marsjert med Martin Luther King, skrevet pamfletter for Black Panther og stått side ved side med Daniel Ortega under sandinistenes revolusjon i Nicaragua.

DSC09931Solveig Eskedahl fra Grimstad er en bit av verdenshistorien i levende live. For dette er bare en liten del av det hun nå har å se tilbake på når hun er blitt 89 år og still going strong.

krHvordan ville historien om ditt liv sett ut hvis du ble 89? Selv om vi førtiser kanskje ikke har et like imponerende minnealbum som det Solveig fotografert av Xenia Villafranca blar i over, er det fortsatt tid igjen til å fylle det!

DSC09870Da jeg ble kjent med Solveig for noen år siden her i Grimstad, vet jeg i hvert fall at hun inspirerte meg til å gi blanke faen i så mye bullshit som jeg bare maktet og fokusere fullt og helt på livet. Vi har rett og slett ingenting å tape, men alt å vinne.

DSC00069Og da jeg besøkte henne igjen i dag og bladde litt rundt i fotoalbumene hennes, fikk jeg den lysende ideen om å begynne å presentere litt skikkelig stilige damer her på bloggen fremover. I motsetning til hva den kommersielle moteindustrien vil ha oss til å tro, kan ikke ekte stil kjøpes for penger.

DSC00037Og Solveig, eller «Sunny» som de kalte henne i USA dit hun rømte som 17-åring etter krigen, kan veldig mye om moteindustrien. Hun startet voksenlivet som modell sammen med Kim Novak og steg raskt i gradene til superstatus og Hollywoodfilm.

DSC00039Men Solveig hata hvert minutt av sin modellkarriere. For som hun selv sier det: «Som kvinner var vi bare verdt noe som objekter i en bransje som var pill råtten. Men alternativet var enda verre.»

«Som vanlig kvinne i en vanlig jobb ble din verdi fortsatt målt som objekt, men du tjente i tillegg mye mindre. Sånn var 50-tallet. Husmor eller «hore», det var alternativene og jeg ville i hvert fall ikke bli husmor!»

DSC00004Men noen perks var det jo. Som å få leke med tigere i en reklame for SAS.

DSC09836Eller lage svømmebasseng ombord i en lastebil på en shoot der selveste Tarzan Johnny Weissmuller også var med.

DSC00020Og ha på seg DENNE badedrakten et leopardmønster-vrak som meg bare kan drømme om!

DSC00014Men selv tidenes leopard-badedrakt kan ikkje vara evig veit du, så etter hvert viet Solveig like godt livet til rettighetskamp og fredsarbeid. Hva ellers liksom?

DSC09897Marsjering med Martin Luther King og pamflettskriving for Black Panther, fortonte seg mer meningsfullt enn penger og i 30-åra traff hun også sin elskede Joe som nå er død.

DSC09938Sammen bygget de barnehjem i Nicaragua og India der Solveig mottok en pris fra presidenten og Mahatma Ghandis tidligere sekretær.

Som kveker er hun fortsatt aktiv i fredsarbeidet som dere kan lese mer om på hennes fantastiske hjemmesider her.

Men som Solveig sa til meg i dag: «Er jeg død neste gang du kommer så vil jeg du skal vite at det er helt greit. Jeg har fått det jeg ville ut av livet.» Og så ble vi enige om at karma er for rikinger, mens ekte og levende liv skaper vi selv.

Så fuck fashion, her på gammelrosabloggen kjører vi stil! Det er bare å glede seg til neste dame ut.

Leave a Comment

Tarapi tester ungdom

I dag handler mye av førtislivet om å holde seg ung, se yngre ut og fremstå ungdommelig. Men er det egentlig noe å trakte etter? Gammelrosabloggen har testet ut hvordan det er å være 18 igjen.

DSC09652Jeg er jo begunstiget med hele to meget yngre søstre på henholdsvis 18 og 20 år. I helgen inviterte de meg og min stemor samt kusine-Kristine ut på byen her i Grimstad – teenage style.

DSC09732Mens dere andre har gasset dere med lammestek og peiskos, ofret nemlig vi langfredagen til superenkel forskning og måtte derfor seff gå all in med vorspiel, pizza og kartongvin.

At jeg ser litt lite feststemt ut bak i bildet over, skyldes først og fremst at kidsa prøvde å lære oss Snapchat. Det er nemlig viktig å dokumentere det meste man gjør på sosiale medier i dag – særlig hvis det har et snev av action-faktor over seg.

DSC09746Først etter et par timer ute på byen begynte vi å skjønne de tekniske aspektene ved snapping. I tillegg lærte vi at man også bør være på Instagram og Twitter mens Facebook er helt ut og bare for gæmliser.

DSC09752Heldigvis var det vintilbud på Cafe Galleri der vi først var på jamsession.

DSC09767For da vi ankom 18-års klubben Nr 4, skulle vi nemlig bli utsatt for noe av det skrekkeligste jeg noen gang har smakt på alkoholfronten, nemlig såkalt barnesprit.

DSC09780Det dreier seg om «sprit» med lav nok prosent til at det kan selges lovlig til 18-åringer og mikset med de aller søteste og klissete miksturer man kan tenke seg. Jeg frykter en ny diabetes-epedemi når generasjon prestasjon blir voksne.

DSC09798For det er generasjon prestasjon og generasjon perfekt dagens ungdom kalles. Lillesøs på 18 sjonglerer to jobber ved siden av videregående for å spare opp penger til mer effektive studier.

Hun på 20 er allerede i gang på universitetet i Bergen og reiser tilbake rett etter påske. Så heldigvis rekker ingen av dem å tylle i seg for mye barnesprit sånn til hverdags. Dagens ungdom er rett og slett altfor travle.

DSC09807Og altfor, altfor ordentlige! Vi snakker tross alt om den første generasjonen i historien som gjør som mora dems sier! De skal se vakre og interessante ut på sosiale medier, skaffe seg høyere utdannelse med supre karakterer, reise og drive med utviklende fritidsaktiviteter.

Dette er den første generasjonen som tar norsk velstand på alvor ved å ta innover seg at mulighetene den skaper, forplikter. Resultatet er at de tar på seg enorme forpliktelser. Men i jaget etter å realisere seg selv, er det mange som mister seg selv.

DSC09757Mens vi gæmliser kunne dingle litt mer gjennom utdannelsen og ungdomslivet og attpåtil tillate oss å gå uten både sminke og full styling både titt og ofte, må dagens ungdom alltid være på. Lights, camera, action! De lever livet under lupe.

DSC09802For problemet er jo at selv om alt fokus er på selvrealisering, legger kulturen fortsatt veldig stramme rammer for hva det egentlig er man bør realisere for å være «innafor». Får det ikke applaus og likes på sosiale medier, er det ut. Og hva slags frihet er egentlig det?

DSC09799Selv er jeg veldig glad jeg er førtis som har lært meg å gi faen der det trengs og kunne aldri tenke meg å være ung igjen.

Og etter å ha våknet hjulbeint etter helgens ungdomsfest med prolapsdansing og lite søvn, håper jeg virkelig det blir noen år til jeg må leke ung igjen også selv om det var sykt gøy for en kveld.

Det får holde at foreldregenerasjonen har klart å lure kidsa til å tro de kan få perfekte liv mens de selv strammer, løfter, smører, slanker og gnir seg for å se mest mulig ut som dem de også.

Jeg er nemlig fornøyd med at mine egne småsøstre også hører litt på meg innimellom når jeg sier at det er minst like viktig å gi faen som å gi jernet.

For på slutten av kvelden fikk jeg jaggu dreisen på litt gammelrosa snapping også. Noen av dere husker kanskje at vi skaffet oss ender til å spise brunsnegl i hagen her i Grimstad i fjor sommer? Nuff said!

DSC09817Det uperfekte er tross alt noe av det aller morsomste her i livet!

Leave a Comment

To kreftbehandlinger og to gravferder

Jeg ser at folk er i full gang med jule-gnæget på Facebook igjen. Åh så mye stress med å få alt ferdig i tide, sukk for et styr med slitsom familie, gud for et ork å planlegge alt. Til dere har jeg bare en ting å si: Kjøss meg i ræva!

Julen blir hva du selv gjør den til, akkurat som livet. I dag kunne Facebook for eksempel gledestrålende meddele meg at det er nøyaktig to år siden siste cellegiftkur. Juhu liksom. Jeg lurer på hvor mange år det vil ta før senvirkningene av den er borte.

1424321_538825519519648_276301341_nFor ikke før hadde jeg begynt å føle meg som folk igjen, smalt jo livet til med grove celleforandringer og forstadier til kreft i underlivet som jeg nå har ligget over tre uker på Radiumhospitalet for å få fjernet.

057Tradisjonen tro døde min far av kreft mens jeg lå på sykehuset denne gangen. Min mor døde jo av kreft dagen før jeg ble innlagt for brystkreftoperasjonen. Så er det noen som forbinder kreft med døden så er det meg.

DSC08722Min far ble bisatt fra Grimstad kapell på fredag. Jeg fikk permisjon fra Radium for å delta. Det var det vondeste og fineste jeg noen gang har opplevd. Min far var elsket av så mange.

DSC08758Han var en sånn fyr som var større enn livet. Raus, hjertevarm, livsglad, ekstremt kunnskapsrik – han var jo marinbiolog og forsker – nysgjerrig og helt uten antenner for alminnelige fordommer og regler for akseptabel sosial adferd.

candh_treasureSom da han sendte min lillebror Lars i barnehagen med den sjokkrosa angoragenseren til en av mine lillesøstre med dyp utringning og glitter, og ikke kunne fatte hva som var galt med det. Rosa var jo en fin farge!

Eller da det kom noen polakker og spurte om de kunne campe i hagen og han sa selvfølgelig kan dere det, her er nøkkelen til huset, det er et ekstra bad i kjelleren. Og så endte opp med å skaffe dem sommerjobb i Grimstad i mange år.

DSC00394Men mest av alt var han en som aldri sluttet å forundre seg over livet og visste å formidle denne viljen til undring, begeistring og vitebegjærlighet over det eventyret et liv kan være, til alle oss som sto ham nær.

DSC08784Det første ordet jeg lærte å si som ettåring en sensommer i Grimstad på min fars arm, var ikke «pappa» eller «mamma», men «Joldiella» etter boremuslingen Joldiella Lucida som han forsket på.

1934047_143850395780_129512_nDet er sånn jeg vil huske ham: Alltid lekende, alltid nysgjerrig, alltid en formidler av livseventyret og aldri klagende, sytende, sutrende over verken juleforberedelser eller andre ting, for han visste!

Han visste hvor priviligert han var som fikk leve livet sitt her i Norge på toppen av verden. Han visste at det var et privilegium som forpliktet. Derfor visste han også at her, her er ikke livet bare noe som skjer med deg, men først og fremst noe du skaper.

En bauta er borte, en vegg har falt ut. Han var ikke klar for å dø. Han ble bare 71 år og ville leve helt til det siste. Det er det jeg tar med meg videre nå. Bånn gass til døden kommer. For min far. Til hans minne. For eventyret. For livet og de uendelige mulighetenes mysterium det er.

DSC08827Så helt i min fars ånd brukte vi faktisk store deler av familiemiddagen dagen etter begravelsen til å diskutere kannibalisme på Papua Ny Guinea. Både latter og tårer satt løst akkurat slik det alltid gjorde hos min far.

lene-StUEIb7oSEzO9iViLhnLXgMen det er latteren jeg vil huske best og det er den jeg skal ta med meg videre nå. Så derfor ble jeg veldig glad da jeg også fikk denne video-hilsenen til meg og bloggen fra komiker-dronning Margaret Cho på Facebook i dag:

For er det noen som vet å lage hikstende humor av det grusomste vi mennesker blir utsatt for og utsetter hverandre for, så er det henne. Så nå gleder jeg meg til å ta med noen av de kjæreste jeg har og gå på hennes show på Latter I Oslo 8. desember. Join oss gjerne!

For ingenting er så alvorlig at man ikke kan le av det når man ser på det med riktig blikk. Det gjelder bare å møte opp til livet med et åpent og utforskende sinn. Og skulle du fortsatt være i beit for julegaver, har jeg løsningen på det også: Boka mi Fuck tante Augusta til bare 199 i forlagets nettbutikk her. God jul!

Leave a Comment

Bursdagsfestival!

I helga løp jeg fra festival til festival. Ferdig med kåseriet mitt på Ibsen- og Hamsunfestivalen i Grimstad, løp jeg rett til Mandalsbussen og Skalldyrfestivalen der. Men fra nå av kaller jeg den bare bursdagsfestivalen!

DSC06937Det er nemlig andre år på rad jeg feirer bursdag i Mandal. Jeg har hørt om folk som er født på nyttårsaften uten å skjønne at alt fyrverkeriet ikke utelukkende var for dem før de ble ganske så gamle.

DSC06923Inspirert av min gode sørlandsvenn Olaf som er født på sjølveste arbeiderenes kampdag 1. Mai og fortsatt tar alle opptog og korps til inntekt for seg selv, valgte jeg derfor å tolke 60 000 fremmøtte, konserter, skalldyr og solskinn i Mandal, som en rungende hyllest til det faktum at jeg nå har klart å klore meg fast til planeten i 47 år.

11880449_10153565330031255_1615299773_nMen da det lokale bandet «Svein & Di» klatra opp på en bauta og drønna i gang med den gode, gamle arbeidersangen Ola Tveiten så de hvite trehusene skalv og gåsehuden sto i 25 grader og sol, valgte jeg likevel å dele litt av æren med første mai-fødte Olaf.

11872768_10153565330161255_1256901202_nSkalldyrfestivalen i Mandal er en av sørlandets perler. Sinnsykt god stemning, akkurat passe harry og sjukt god mat. Jeg kunne simpelthen ikke funnet meg en bedre bursdagsfestival!

11853894_10153565330196255_1423179656_n11850989_10153565322681255_1850336335_n DSC06952Særlig når jeg også har klart å tuske til meg verdens beste reisefølge i år som i fjor.

DSC06900Her snakker vi nemlig folk som leverer frokost på senga når gamle mor har snorksovet seg over serveringstid i hotellrestauranten.

11855518_10153565322701255_1960439065_nDe kommer også i en pakkeløsning med veldig mange andre deilige mennesker som både har matet meg…

11880782_10153565322636255_2022674769_nGitt meg skjønne klemmer…

11846123_10153565322651255_1219926172_nLuftet meg i rolig prolaps-tempo på brygga…

11844103_10153565322791255_824991213_nHoldt nøye regnskap over bordserveringen så det ikke skulle bli noe kødd med kelneren uti de små timer…

11880529_10153565322631255_795527331_nSunget bursdagsangen for meg presis klokken 24.01…

11800305_10153560415311255_8998601980806271507_nOg de vakreste sørlandsstev klokken 02.47…

DSC06945Så har du ikke din egen bursdagsfestival allerede, anbefaler jeg at du anskaffer deg en umiddelbart. Den bør vare i minst tre-fire dager, gjerne fordelt over to helger slik jeg gjør det nå. Når jeg først er i siget stikker jeg nemlig til København og feirer Pride der til helgen også. Kofferten er jo allerede pakket.11874120_10153565330206255_534837209_nFor hva er vel vitsen med å overleve kreft hvis det ikke skal feires?! Sees i Køben!

Leave a Comment

Vått, vilt og vakkert

Jeg har latt meg inspirere av Aune Sand til headingen på dagens blogg. Jeg så nemlig i VG i går at han svarer på slakten av den erotiske boka si «Jordbærmus» med at «en larve klarer ikke å sparke en leopard i ballene». Så grepet av et øyeblikks panegyrisk synonymrus jeg også, valgte jeg å skildre årets sommer som vill, våt og vakker.

and 124Dette var jo tross alt sommeren vi anskaffet oss Moskusender som kunne spise brunsneglene i hagen. Og selv om de kanskje viste seg å være mer tamme enn ville, gikk det jo ganske vilt for seg da de rømte ned til kirka hele to ganger.

and 101Og at sommeren har vært våtere enn vanlig, ble jo tindrende klart da jeg og lillesøs Thea dro på shoppingtur til Arendal og Noas Ark lå  ankret opp i Pollen.

DSC06823DSC06851Og vakkert var det på Skral Festival som gjenoppstod i strålende sol to dager til ende på Groos.

aaaa1 085Men dette var også sommeren vi trodde vi kanskje ikke skulle få. Da min far ble diagnostisert med uhelbredelig kreft tidligere i år, ga ikke legene ham lang tid igjen å leve. Men så viste det seg altså at han mot alle odds responderte så godt på den lindrende cellegiftbehandlingen at han i sommer har vært bedre enn på lenge.

and 078Sånn sett var det jo også betimelig at dette var sommeren som bød på en blå måne. På Jamaica der jeg har bodd i mange år, brukte de alltid uttrykket «once in a blue moon» om ting som inntraff så sjelden at man måtte ha vett til å være takknemlig.

DSC06782Ekstra kvalitetstid er den beste gaven man kan få. Så vi har ikke vært så opptatt av å klage på været og sutre over sommeren som aldri kom. Vi har heller brukt tiden på å lære oss å kjøre slalom mellom regnbygene og utnytte hver soltime til fulle.

aaaa1 103Og krabber kan man jo spise i all slags vær.

DSC06700Dessuten er sommeren alltid full av nye, actionfylte eventyr, bare man  klarer å lage seg litt mer brukervennlige forventninger til sommerlivet enn drømmer om uker fylt av ektsatisk sydenstemning i nord. Hvem trenger for eksempel eksotiske gourmetrestauranter når man har oppdaget verdens beste, økologiske chilli-marmelade solgt på Hesnes Garteri?

and 003Et par skjeer av denne til grillmaten og sudeliduttandei: Full fest på tallerkenen!

and 016Dette var også sommeren vi oppdaget kule gule og røde blomster med svarte blader på samme gartneri.

and 034Dette var også sommeren jeg smakte bløtekake med marsipanlokk for første gang siden barndommens barneselskap i Kusine-Kristine sin bursdag. Bløtekaka er i ferd med å miste sitt fotfeste i norsk festkultur. Det er en skandale. Så fra nå av innfører jeg bløtekake i alle mine bursdager fremover.

DSC06835Dette var også sommeren da jeg og Thea gjorde noen sykt lekre vintage-funn på Røde Kors sin bruktbutikk i Arendal.

DSC06829DSC06833Jeg måtte jo ha noe som matchet denne sommerens nyinnførte trend hva kort-hår-etter-kreftbehandling-sveiser angår; nemlig julenissehvitt.

DSC06770Men mest av alt var dette sommeren vi var sammen. Både til hverdags og til fest.

and 026Men nå er den nesten over. I morgen tar jeg med meg kofferten opp på scenen under Ibsen- og Hamsundagene på Apotekergården her i Grimstad. Der skal jeg kåsere litt om livet, havet, døden og kjærligheten. Hva annet er det å snakke om egentlig? I hvert fall ikke været!

Jeg ber på forhånd publikum om unnskyldning hvis de syns det virker litt travelt med koffert på scenen, men jeg må altså rekke 17.58-bussen til Mandal for å feire skalldyrfestival med noen andre mennesker jeg er veldig glad i der. Det er jo det som er så greit med å fokusere på gode folk i stedet for godt vær. I hvert fall når det gjelder folka mine. De fleste av dem er nemlig både vanntette og har vært ute i hardt vær før.

Leave a Comment