Tag Archives: Grand Prix

Gøy på Gayleien

Jeg har ikke vært på danskebåten siden tidlig nittitall, men kan ikke si det var mye som hadde forandret seg da jeg skred ombord på Stena Lines Pride-cruise for fulle seil nå i helgen. I hvert fall ikke når det kom til stigningen i programmet.

Man begynner jo gjerne litt sånn forsiktig med stille bølgeskvulp før det gradvis blåser opp og man seiler sidelengs inn i baren som en fullrigger i storm. Gjerne med kveldens hovedartist på armen som om man var personlig ansvarlig for å ønske alle velkommen ombord.

DSC08340Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men da jeg traff på Grand Prix-legende Shirley Clamp ute på dekk en sen nattetime, benyttet i hvert fall jeg anledningen til å leke diva. Vi har alle rett til å være litt prinsesse hvis vi vil.

DSC08293På danskebåten har man jo tross alt vært omgitt av taxfreevarer og gunstige barpriser i flere timer og som vaskekte nordmann vet man jo å benytte seg av tilbud om billig børst.

DSC08318Tidligere på kvelden hadde Shirley Clamp underholdt oss til den store gullmedalje i den før omtalte fullrigger-baren.

DSC08273Jeg reiste seff med favoritt-bamseparet mitt Robert og Jørgen for på cruise er bare det beste godt nok.

DSC08136De er begge Grand Prix-kjennere og ihuga fans så Shirley Clamp fikk skarp konkurranse om den høye C sånn tidligere på kvelden.

DSC08243Scene-koreografien hennes ble også behørig utfordret av noen knasende koselige lesber på nabobordet.

DSC08211Det var også selvsamme lesber som sto for dagens antrekk, noe fashionista og fjerdemann Marius i reisefølget visste å sette pris på. Mer treffende t-skjorte til jenter skal man jo lete lenge etter!

DSC08298Og mens vi snakker om t-skjorter så mønstrer man jo ikke av danskebåten uten litt ekstra smågodt i taxfreeposen. Så jeg har fått tuska til meg et par t-skjorter fra turneen til komiker-dronning Margaret Cho sin Psycho Tour.

Hun kommer nemlig til Latter i Oslo 8. desember så vil du stille standsmessig antrukket, er det bare å skrive t-skjorte-størrelsen din i kommentarfeltet under eller på Tarapi sin Facebookside og jeg trekker de heldige vinnerne når jeg har kommet meg til hektene igjen.

12084162_10153616979293361_1921906709_n

Jeg så nemlig dette skiltet på lugaren nøyaktig litt for sent, noe som ikke akkurat gjorde underverker for prolapsen.

DSC08343Så jeg kommer nok til å sette sjøbein på landjorda også en god stund fremover, men visst var det verdt det! Ingenting er som en liten ramsalt utblåsning av livsglede før man skal sløyes på Radiumhospitalet.

DSC08308Jeg venter fortsatt på operasjonsdato uten annet å trøste meg med enn danskebåttur og kapittelet om nettopp venting i boka mi Fuck tante Augusta som dere fortsatt kan sikre dere til bare 199 i forlagets nettbutikk her.

Jo, også det faktum at selv de beste blant oss havner på galeien en gang i blant. Det fikk vi heldigvis behørig bevis for da nattehimmelen senket seg stjerneklart over byen og vi tok en ankerdram på Oslos eldste drikkested Grei Cafe rett ved danskebåten i går.

DSC08117Så jeg sier som Wergeland sa det: Klag aldri under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv 😉

Leave a Comment

La Grande Finale

Goooood evening Europe! I kveld braker det løs her fra Wien og vi er klare som egg. Welcome, Bienvenue, Willkommen!

DSC05458Det koker her i Wiener Stadthalle nå og press rehersal av finalen som vi så i salen i går, lover et forrykende show på skjermen i kveld. Det blir mye Conchita i pauseinnslaget for å si det sånn.

DSC05452DSC05203Her i pressesenteret er det nesten ikke ledige plasser å finne, men vi har heldigvis klart å skvise oss ned ved siden av NRK.

DSC05472Den uformelle pressepollen for kvelden har Italia på topp slik den har hatt det nesten alle de andre dagene. Så se opp for Italias Grande Finale som siste låt ut i sendingen. Det er i hvert fall et nummer en operette verdig.

DSC05466Samtidig har Norge sunket litt på pollen, men det bekymrer oss bare litt siden de fleste pressefolk med noenlunde god smak er altfor travle til å stemme uansett.

DSC05366DSC05389Men hvem som enn vinner, har det vært en helt fantastisk finaleuke her i Wien. Dette skal jeg helt klart gjøre igjen! Et fargerikt og glitrende fellesskap har satt sitt preg på denne ærverdige, europeiske kulturbyen, med alt fra originale trafikklys til et regnbueflagg-pyntet rådhus.

DSC04909DSC04911DSC05419Men det er alle de hysteriske arrangementene rundt de to delfinalene og finalen som virkelig er hemmeligheten bak en skikkelig Grand Prix-opplevelse. Dragshow, dansere i bar overkropp, menn og kvinner med blomster i håret, gamle og nye stjerner på scenen til både Euro Club og Euro Fan Cafe.

DSC05398DSC05409Takk Wien og heia Norge!

Leave a Comment

New divas in town

Ok greit, jeg elsker Conchita på alle tenkelige måter og i dag har vi intervjuet henne for andre gang under oppholdet vårt her i Wien.

DSC05204DSC05190Hun har et tydelig budskap om mangfold og frihet for alle til å være seg selv og ikke slik andre måtte mene man burde og skulle være.

image4I dag fortalte hun oss i det norske dreamteamet med flaggbånd rundt halsen og det hele, at siden hun nå har fått muligheten til å møte innflytelsesrike personer på mange samfunnsplattformer, bruker hun enhver anledning til å fremme dette budskapet. Det er hennes misjon og der melder jeg meg jaggu inn som misjonær any time. Conchita for president!

DSC05218MEN det er noen andre Grand Old Divas som har inntatt Wien jeg også beundrer nesegrus. I går snublet jeg nemlig over Getty Kaspers  fra gruppa Teach-in som vant for Nederland i 1975 med det som vel må være den optimale Grand Prix-låta for min del: «Ding-A-Dong».

DSC05012Jeg mener serr, for å si det som kidsa. Hvis ikke refrenget og tittelen dinga-a-dong er den optimale Grand Prix-strofen, vet ikke jeg. Den trumfer all verdens moduleringer, vindmaskiner og oh-a-er til sammen! Ding, dong, lizzm, den sitter rett i fletta på første lytt.

DSC04970 (2)MEN igjen. Det er ikke bare lettbeint sudeliduttandei med grand Prix heller. Min nye diva-favoritt av året er fabelaktige Bojana Stamenov fra Serbia med låta «Beauty never lies». Bare sjekk hårblomstene liksom!

DSC04985Også er hun bare så fierce! Hun nøler ikke med å si fra til journalistene når de stiller åndsforlatte spørsmål og har skikkelig, herlig, deilig og saftig attitude. Men enda bedre så er budskapet i låta hennes med tekstlinjen «Finally I can say; Yes I`m different and it`s OK», et glimrende bidrag til Conchita-misjonen det også.

DSC04919Det hersker nemlig ingen tvil her på ressesenteret om at årets serbiske bidrag ikke bare er en hyllest til alle oss raringer som kanskje ikke alltid passer helt inn der ute, men også en dårlig kamuflert støtte til homofile i hele verden, men kanskje særlig i Serbia der åpenlys vold og trakkassering av homofile dessverre er hverdagskost.

DSC05046Så i år går mine twelve points til Conchita, Bojana og seff Norge som skal kvalifisere seg i delfinale 2 i kveld. Husk å stemme! Heia Norge!

Leave a Comment

Deilig å være norsk i Wien

Jaggu er det stas å være i Wien når det er så mye buzz rundt årets norske bidrag til Eurovison. Du vet liksom at det er noe på gang når utenlandske journalister vil ha bilde av den norske journalisten sammen med de norske artistene når hun intervjuer dem.

DSC_0115Ikke spør meg hvorfor, det var neppe mitt fagre åsyn som tiltrakk seg fotografene. Det var nemlig ca. to hundre grader på den nordiske festen i år og med antiøstrogenpille-hetetokter på toppen, måtte jeg praktisk talt kle meg naken etter hvert.

DSC_0210DSC04748Så det  må helt klart være entusiasmen rundt det norske bidraget som var grunnen. Det er nemlig deilig å være norsk i Wien nå. Vi hører lovord hvem vi enn snakker med og hvor vi enn går, og pressekonferansene til Mørland & Debrah Scarlett er fullsatte.

DSC04753DSC04790Vi hviler likevel ikke på laurbærbladene sånn på forskudd og ligger heller ikke på latsiden. Så langt har vi intervjuet både Norge, Sverige, Serbia, Israel og selvfølgelig sjølveste Conchita Wurst. Teamet på tre er fortsatt venner selv om det gneldres litt, særlig når blodsukkeret blir litt lavt.

11013236_10153282955037769_8807358873803139265_nDSC_0173DSC04717DSC04845Denne turen har nemlig heller ikke vist seg å bli det bønnespire-spisende og salattyggende sunnhetsprosjektet jeg planlegger hver gang jeg skal ut å reise. Det er umulig å ikke gå på en smell når de legger Eurovision-finalen til byen som oppfant selveste Sachertorten.

DSC04895Wien har oppfunnet mye annet overjordisk deilig også så vi hadde en himmelsk opplevelse i Wiener-operaen på 17. mai der det norske bidraget sang sammen med filharmonien og ledende operasangere fra hele verden, før de inviterte til mottakelse etterpå.

DSC04877DSC04893Men størst av alt har det vært å møte Conchita. Hennes budskap om mangfold og kjønn som så mye mer enn en enkel sak med bare to sider, treffer meg midt i hjertet.

DSC04900DSC04903Hun skal være programleder for Greenroom  i kveld under første semifinale, slik hun også skal være det de to gjenværende sendingene her fra Wien. Tune in and tune out!

Leave a Comment

Wunderbar Wien

Good eeeevening Vienna! Nå er jeg endelig installert i Wien for å jobbe litt med å dekke årets Eurovision, men vel så mye for å oppleve det sinnsyke sirkuset den internasjonale finalen i Melodi Gran Prix er.

DSC04730En ting er nemlig det dere får se på TV under de to semifinalene og finalen, noe ganske annet er det å være her på bakken og se galskapen utfolde seg i fri dressur.

Vi er et dreamteam på tre som dekker årets finale for Blikk og blogg. Jeg er helt jomfru i gamet, men Robert Ilseth og Jørgen Lorentz Abrahamsen har lang fartstid i gamet. Det de ikke vet om Grand Prix er ikke verdt å vite.

11140372_10152861682426179_4416589493847829910_nJeg lener meg derfor tungt på dem når det gjelder å få maks ut av opplevelsen. Et av triksene viser seg nemlig å gå på så mange av de mest elleville festene som de forskjellige bidragslandene arrangerer som mulig. I går dro vi derfor på festen til Montenegro.

DSC04697Der dukket også det Slovenske bidraget opp og det vil jeg bare ha sagt: Ingen kan lage Grand-prix-fest riktig på samme måte som Øst-Europeerne! Åh du milde sudeliduttandei.

Sjampis og russisk småsnacks gled ned på høykant mens klassiske øst-europeiske skjønnheter med hoftelangt, bleket hår, et to centimeter tykt lag sminke, 17 cm stillett og rumpeballkorte kjoler, trippet rundt for å gjøre sine hoser grønne hos de barskeste gutta.

Så hvem hadde trodd at det var en dvergflodhest fra Norge som skulle stikke av med selveste hovedpri(n)sen; montenegriner og årets artist Knez med låta «Adio».

DSC_0059Nå var det kanskje ikke en match made in heaven fra min side i hvert fall selv om jeg ser rimelig smørblid ut her. Likevel langt i fra så smørblid som crooneren fra Montenegro. Hvis blikk kunne drepe vandra jeg nok heden minst et par ganger etter dette.

montenegroMen rosa tok jeg med meg videre på fest med det norske bidraget, men det kommer jeg tilbake til i neste blogg.

DSC_0067Her går det unna Gunnar. Jeg kan vel si jeg har fått rose på tann 😉

 

Leave a Comment

Å rusle for gull

Med en liste av bivirkninger, senskader, komplikasjoner og fandens oldemor etter et års brystkreftbehandling, har jeg ligget i hardtrening i Tøyenbadet de siste månedene for å få fysikken opp på et minimumsnivå igjen.

DSC01327Jeg vet jo at det er populært å trene med et mål for øyet, det så vi jo et massivt eksempel på her i hovedstaden i helgen da det som fortonte seg som en halv million svette nordmenn, løp Holmenkoll-stafetten alle andre steder enn i Holmenkollen.

Men å trene til maraton og Holmenkollstafetter er ikke motivasjon god nok for meg. Guleroten jeg har hatt hengende foran svømmebrillene i Tøyenbadet, er nemlig at jeg skal klare ti intensive dager med Gran Prix-sirkus i Wien nå fra fredag.

IMG_7623Det er nemlig ikke en selvsagthet når du har bein stive som tømmerstokker og halvert lungekapasitet på grunn av cellegift, stråling og antiøstrogener, med en saftig  prolaps i korsryggen attåt. Jeg følte meg lenge som en olympisk mester bare jeg klarte å kreke meg på butikken og hjem igjen med varene uten å måtte sette meg ned på gata altfor mange ganger underveis.

I tillegg til massasje og fysio er det bare trening og atter trening som hjelper. Med Wien-avreise nært forestående, var det derfor med høylytt frustrasjon jeg leste at Tøyenbadet var stengt på grunn av svømmestevne i helgen. Men ukrutt forgår ikke så lett, så jeg bestemte meg for å teste ut pedalenes makskapasitet og la ut på en omfattende spasertur i Gamlebyen og på Grønland der jeg har min ringe bopel for tiden.

Grønland er Norges kuleste bydel å bo i. Det er nemlig bare her man på slutten av en spasertur kan ramle over gode venner som feirer at venninne Ida Elise Broch akkurat har vunnet Gullruten for beste kvinnelige skuespiller for sin innsats i Lillyhammer.

DSC04679Mens resten av vinnerne sikkert feiret på de mest glamorøse steder, valgte hun heller å feire på en av Grønlands desidert bruneste buler; Bobs Pub.

11219074_10152683503106652_5810814444042604557_nSå da avsluttet jeg seff spaserturen med å sole meg litt i gullglansen ved utebordet på Bobs.

DSC04675Jeg følte vel at det også var god opptrening til ti dager med Grand Prix. Det er jo en begivenhet som heller ikke sparerer på glitteret. Jeg skal lage Grand Prix-saker for blant annet Blikk og seff blogge massivt her på Tarapi.

Med resten av uka i Tøyenbadet, føler jeg meg sikker på å ha samlet nok krefter til å levere tidenes dekning av Europas desidert største sirkus på en måte du aldri har sett før. Mottoet for årets Eurovision er «Building Bridges» og det akter jeg å ta på ramme alvor. Jeg har jo allerede gjennomført skjeggtesten til fjorårets fabelaktige vinner Conchita Wurst.

Conchita_Wurst,_ESC2014_Meet_&_Greet_08_(crop)beardalized-kS0uyRHAKUMen jeg skal ikke stresse altså. Her rusler vi for gull! Snakkes i Wien.

Leave a Comment

Nakenpåske og annet smågodt

Denne uka startet med et lite besøk på VG-huset siden VG-TV har utvidet med radio og nå lager egen helge-podcast som kan høres her.

DSC04178Jeg var invitert til å snakke om offentlig nakenhet. Har du først stått frem naken i VG Helg slik jeg gjorde i fjor, blir det litt sånn the gift that keeps on giving – på godt og vondt.

DSC04174Ring, ring: Ja hei du det er fra sånn og sånn media, du sto jo frem naken i VG, kunne du tenke deg å… Sånne telefoner fikk jeg nemlig aldri før. Jeg har til og med blitt spurt om å stille naken til debatt i TV-studio. Av hensyn til den aktuelle redaksjonens fremtidige omdømme, velger jeg å ikke nevne noen navn her. Makan til åndsforlatte ideer.

DSC04166Misforstå meg rett; jeg er all for mer offentlig nakne hverdagskropper. Gudene skal vite at vi trenger harde doser eksponerings-terapi i den glansbilde-virkeligheten kommersielle krefter har skapt av den nakne menneskekroppen.

DSC04186Well, let`s face it: Det er jo hovedsaklig den nakne kvinnekroppen som blir omsatt i hard reklame-valuta.

Helgestart uke 13Men man kan jo bli mismodig når man får folks bunnløse utilstrekkelighet slengt sånn midt i trynet når det kommer til å tåle og takle nakenhet på en fornuftig måte.

Hverdagskropper eller glansbildekropper; er de nakne sees de nesten uten unntak på med samme blikk. De objektiviseres. Folk er besatt av hvordan kroppen ser ut og tenker altfor lite på hvordan den virker.

DSC04188Men det er et fokus som fort flytter seg når du sitter der med stråleskada pupp, senvirkninger av cellegift og proplaps i ryggen, det skal jeg love deg.

cover-fuck-tante-augustaDerfor er det dette jeg skal snakke litt om på et VG Helg-arrangement på Parkteateret over påske når jeg skal lese fra boken min «Fuck tante Augusta»: Hvor mye viktigere det er at kroppen virker enn at den tar seg ut.

Så neste gang en redaksjon ringer og vil ha meg naken til debatt i studio, sier jeg det samme som jeg sa sist: Helt greit så lenge både programlederen og resten av panelet også stiller nakne! Naken hverdags-terapi må nemlig utføres i volum skal den virke.

DSC04183Men en ting er sikkert: Enhver kropp blir mye gøyere iført paljetter! Uka ble nemlig avsluttet med et møte hos magasinet Blikk der vi ble enige om å dra til Wien under årets finale i Grand Prix og dekke det som ligger an til å bli Europas største homsefestival.

Ti dager til ende skal derfor jeg og en kollega og Grand Prix-ekspert, sprade rundt i Wien med notatblokk, kamera, paljetter og fjærboa. Jeg ser slett ikke bort fra at det blir innslag av nakne hverdagskropper heller. Bloggen blir seff også hyppig oppdatert. Herregud som jeg gleder meg! God påske så lenge.

Leave a Comment

The Wiener takes it all

En herre med bart, en dame med bart, en diva med skjegg. Så skulle altså den Østerrikske drag-artisten Conchita Wurst vinne hele jævla Grand Prix, det er nesten ikke til å tro. Jeg blir praktisk talt litt sånn religiøs.

10294491_10203956544893519_4042867047910982015_nMed homofobe Russland i spissen, har jo deler av Øst-Europa tråkket grundig på menneskeverdet den siste tiden, blant annet ved at et par land ønsket å sende svarte skjermer under Conchitas bidrag.

Så farlig er altså litt annerledeshet for enkelte. Men som Conchita sa i takketalen: We are unstoppable!

IMG_7998Men det er jo ikke bare i øst at folk opplever det truende og forferdelig at ikke alle mennesker er kliss like og elsker, føler og tenker som dem selv.

Det finnes fortsatt nok av dem her i vest også og sågar hadde en av dem sneket seg inn på Tarapi sin egen Facebookside i går: «Det er ikke tøft, det er ekkelt», skrev nemlig Toril fra Gjøvik som kommentar til en Conchita-post der.

Da jeg spurte hva i all verden som var så ekkelt med dette, unnlot hun å svare, men tro du meg: Toril lever farlig på mine nettsider!

IMG_7983For hvordan våger du å karakterisere andre mennesker som ekle når de ikke har gjort annet enn å være seg selv?

Hvordan våger du å rakke ned på andre menneskers opplevelse av kjønn, seksualitet og kjærlighet?

Hvem tror du at du er som kan sette deg til doms over oss alle?

Det er nettopp disse spørsmålene Conchita adresserte så vakkert med sitt skjeggete bidrag til årets Grand Prix og ære være henne for det. Europa trengte en sånn påminnelse nå.

For selv om politikere og aktivister kjemper en daglig kamp for å fremme frihet og menneskeverd for alle – også de rareste blant oss – traff wiener`n fra Wien folkedypet der det svir som aller mest: Rett hjemme i deres egne stuer.

1487376_539024556214528_7803039071323333607_nMen nå som det sikkert vil bre seg en skjeggfeber over Europa og gud og hvermann vil prøve seg i drag, er jeg likevel en smule bekymret.

På dager som denne, med tigertøflene høyt på såffan etter overmodig champagne-inntak i går, har jeg i grunnen alltid ment at jeg ser mest ut som Boris Jeltsin i drag. Sånn helt uten noe kostyme, altså…

Og nå har det pinadød kommet en App som bekrefter det en gang for alle; Myceleb:

10250861_10154057241110607_2130167110_nPå den annen side er det vel Russland som trenger en Boris i drag mest akkurat nå. Gratulerer Europa!

Leave a Comment

Fashion sucks

Gammelrosabloggen is back!

Jeg har en hard uke bak meg. Min indre skrulle har bedrevet utagerende festing i fri dressur i anledning Grand Prix. De to semifinalene ble feiret på homsebaren London Pub i Oslo med seks storskjermer som seg hør og bør.

Mange homser har som kjent et nærmest symbiotisk tett forhold til Grand Prix. Den typiske Grand Prix-homsen vi kjenner fra media kan til forveksling minne om en piasava-kost snudd på hodet; altså like tynn og med ditto, bleket hårsveis. Som det meste annet vi blir servert i media er dette bare halve sannheten. Selv feiret jeg nemlig første semi med frisør og porno-forhandler Vidar Bigboy og flere andre homser med samme kroppsfasong og ikke minst Grand Prix-attitude som meg selv.

Som man ser av bildet over hadde jeg i anledningen iført meg min plisserte sekstitallskjole som jeg hadde slikt strev med å få hjem fra New York. Grand Prix er fest! Fest er fashion! Glitrende, gal, glamorøs, glad og gal fashion!

En skikkelig Grand Prix-sang skal skåre svært høyt på pompøsometeret. Grand Prix er en høytidsuke for alle oss med en indre diva som skriker etter å få komme ut. Så da det ble klart at Norge røyk ut etter første semi, fulgte jeg hjertet og sverget til Hellas løpet ut. Ikke så mye på grunn av klærne, de hadde vel egentlig vært bedre tjent med å ta dem av – særlig vokalisten, slafs – men på grunn av det ellevilt pompøse refrenget.

Selve finalen ble tilbragt alene på sofaen hjemme – to semier på London tar på for en gammelrosablogger, men jeg hadde kontakt med Eurovision-rørsla via den store Grand Prix-tråden på debattforumet til Gaysir.no der dere jo vet at jeg henger mye). Iført glitrende gammelrosa fra topp til tå, benket jeg meg til med jordbær og champagne.

Til tross for vill utskjelling av mitt Hellas-kanditatur både på Gaysir og Facebook, ble det jo under avstemningen raskt klart at jeg hadde Europa med meg. Poengene tikket inn til Hellas hele veien og medførte en svært høy listeplassering totalt sett. Yey! Typisk nordmenn å være så dølle! De satt sikkert der bak laptopene i slåbrok og grå filttøfler og bitcha om kvalitet og plagiat og ikke jublende over fest og sirkus i glitrende gammelrosa som seg hør og bør. Hmpf!

De av dere som henger på Facebook-gruppa til Tarapi vet jo at jeg og Tarapi-følger Heidi Strikedilla diskuterer mulighetene for en gammelrosa moteblogg. Grand Prix-gudene skal vite at det trengs! Prøv å gå ut med leopardhatt i Oslo og den blir umiddelbart revet av hodet ditt av tullinger som skal prøve den. Nordmenn har ingen respekt for oss skap-divaer!

Hverdagsmoten i Norge suger! Hvor er alle plaggene med sin egen personlighet sånn som min obsternasige kjole i psykedilsk plisse`? Hvor er glitteret? Hvor er glamouren? Hvor er gullgryta ved enden av regnbuen? Vi kan ikke la homsene få ha den alene! Jeg og Heidi oppfordrer derfor alle dere tarapauter der ute til å sende inn bilder av divaene som henger i deres skap slik at de kan få komme ut i lyset! Ja til mer hverdags-Grand Prix nå!

Men mest av alt har jeg skrevet dette innlegget for å vise dere at sometimes fashion rocks too! Det er nemlig med tårer i øynene at gammelrosabloggen nå hedrer den fabuløse designeren Christopher Kane sin regnbue av en vår- og sommer-kolleksjon for 2011. Vel vitende om at han burde vært hedret langt tidligere for å invitere gammelrosa-stjerne numero uno; Beth Ditto, opp på scenen under sin visning allerede i 2007. This is as gammelrosa as it gets:

Leave a Comment