Tag Archives: God Torsdag

Sammen frukter vi intet!

I går innfiltrerte Tarapi og Tøyen Gategerilja kultur og makt-eliten på Aschehougs store hagefest.

Som dere vet startet jeg forrige lørdag en liten aksjon for en felles fruktbar fremtid, inspirert av banandamen fra T-banen som vi diskuterte på Tarapi sin Facebookside. Under mottoet «Frukt er aldri feil» har jeg derfor de siste dagene beveget meg i det offentlige rom med et fruktfat på hodet. Dette i protest mot sosial kontroll og sure landsmenn som i sin frykt for frukt ikke bare dissa banandamen på T-banen, men også generelt undertrykker sin egen og andres fruktbarhet. Med bakkestøtte fra Tara-redaktør Torunn Pettersen på plenen i Aschehoug-hagen, gikk jeg for gull.

For et fruktbart felleskap stilte seff redaktør Kristine Grønhaug i en av Taras argeste konkurrenter; magasinet «Det gode liv» som geriljafotograf for anledningen. Når formålet er et mer fruktbart Norge, legger man selvfølgelig smålige konkurransehensyn til side. Sammen frukter vi intet! Da Kristine fikk vite om den storstilte fruktmarsjen vi planlegger i hovedstaden i januar, mente hun at å gå for gull var altfor beskjedent. Etter to glass vin fikk vi nemlig øye på Torbjørn Jagland og bestemte oss for å gå for fredsprisen i stedet.

Jagland ble som dere ser umiddelbart fristet og lovet å ta forslaget opp til vurdering. Og selv om han ikke kunne sikre oss fredsprisen på stedet, garanterte han i hvert fall at Tarapi har hans fulle støtte i kampen for en fruktbar fremtid. Men ingen gategerilja kan vinne frem uten støtte i pressen så etter to glass druevin til, trev vi tak i Dagbladets Trude Ringheim som ene og alene redder avisens reaksjonære kvinnebilag «God torsdag» fra den totale fordumming. Trude er jo en av Dagbladets skarpeste hoder og penner og lovet selvfølgelig umiddelbart støtte til saken.

Dette førte til et formidabelt fruktfat av støtte fra Norges kulturavis. Dagbladets kommentator og tidligere sjefredaktør John Olav Egeland ilte nemlig umiddelbart til med sin støtte for et fruktbart felleskap.

Marie Simonsen som skrev den fabelaktige kommentaren «De fortapte menn» som jeg lenket til på Facebook onsdag, støttet også umiddelbart saken sammen med Ingunn Yssen da vi gratulerte fantastiske norsk-somaliske Amal Aden med å ha styrke til å løfte frem sitt indre fruktfat og gi alle fordomsfulle fruktfascister en skikkelig banan da hun kom ut av skapet som lesbisk i Aftenposten for et par uker siden. Amal avslørte også at hun er en ivrig leser av Tarapi og ga sin fulle støtte til fruktmarsjen vår i januar.

Skjønt enige om at Aschehougs legendariske hagefest har blitt altfor streit med årene og at fordums skandaler så og si er fraværende nå, minnet Mia Gundersen meg på at vi ikke må glemme befruktningen midt oppi alt. Vi klinte derfor til med litt pikekos i hagen i et generøst forsøk på å redde hagefestens gode navn og rykte.

Det hele utviklet seg til den rene fruktfest. Vi innhentet til og med kongehusets indirekte støtte ved Ari Behn sin mor Marianne Solberg Behn.

Før også selveste rosinen i komiker-Norge; Robert Stoltenberg kastet seg med.

Og det var fler – mange fler! Kampen for et mer fruktbart Norge er i gang! Frøet er sådd. Morellsteinen er spyttet og bananen skrelt. Og vi gir oss ikke før folk syns det er rart å sitte på t-banen uten frukt på hodet!

Se flere bilder fra en fruktbar hagefest på Tarapi sin Facebookside.

Leave a Comment

Yes, I believe…

Da var sommerferien ugjenkallelig over for denne gang og herregud for en blandet start på hverdagen det har vært. Særlig hverdags-helgen, men det kommer jeg tilbake til. Jeg klamret meg til Sørlandet og svabergene så lenge jeg kunne, men på sjølveste 43-årsdagen var det ugjenkallelig slutt og bibelbeltet måtte forlates for denne gang.

Som dere vet, har jeg et anstrengt forhold til Sørlandsbussen, og det ble ikke bedret av å feire bursdag på nok en forsinket avgang med en sidemann som stinket tåfis. Heldigvis samlet gjengen på Tarapi sin Facebook-side sine krefter for å gi meg det jeg ønsket meg mest i bursdagsgave: 600 deilige småtøser som fans! Juhu! Jeg måtte seff feire med en Atkinsbar og lighter-kakeslys med det samme.

Men det var tilbake i Oslo at hverdagen virkelig startet. Hva er det med nordmenn og lørdags formiddag på byen? Som på et uhørlig signal stormer alle ut av sine hjem og ned i sentrumskjernen hver bidige lørdag formiddag land og strand rundt. Har de ikke fått med seg at vi nå praktiserer langåpent her i landet og at det er mulig å handle på andre dager, ja sågar etter arbeidstid på en stille mandag for eksempel?

Hva skyldes dette skrikende behovet for å stime sammen som gnu i kø over savannen rundt i landets gågater og foran kassaapparater? Jeg hater lørdags formiddag i sentrum. De få gangene jeg har måttet bevege meg ut under denne folkevandringen gjennom det urbane landskap, har jeg alltid blitt angrepet av ukontrollert pannesvette, bankende hjerte og livsfarlig høyt aggresjonsnivå. Oslo City kjøpesenter er desidert verst i landet. Og lørdagen som var la man seg virkelig i selen for å pine sine kunder. For hva møtte meg da jeg pannesvett og überstressa brøytet meg vei til vinmonopolet på Oslo City? Jepp: Nok en Justin Bieber-parade!

De hadde nok valgt Oslo City på grunn av akustikken. I hvert fall var jeg døv på begge ører i flere timer etterpå da beliebernes viktigste uttrykksform som kjent er hvinende skriking. Jeg var på vei til Hovedøya og sommerens siste treff med forumhorene som vi mest aktive på debattforumet til Gaysir.no kaller oss. Nok en gang ble jeg slått av nesegrus forundring over at noen frivillig velger å få barn når resultatet faktisk kan vise seg å bli en belieber. Hvordan holder disse foreldrene som var med som anstand på Oslo City egentlig ut den offentlige ydmykelsen podene påfører dem?

Og hvordan klarer disse foreldrene noen gang å gå til sengs med hverandre igjen etter til og med ha fått eksponert resultatet av sitt kjønnslige samkvem i Dagbladets tabloide gapestokk som på søndag? Jeg har i hvert fall aldri vært mindre kåt enn da jeg forlot Oslo City til fordel for Hovedøya på lørdag formiddag, noe som i grunnen var svært uheldig da jeg neste dag hadde deadline på første utgave av min nye spalte for «Cupido – Bladet for kåthet og glede» og reagerte med spontan karbo-aggressjon på Gaysir-treffet.

Det burde kanskje være unødvendig å si at navnet på min nye Cupido-spalte ble «Kåthet & Vrede» til forhåpentligvis stor glede for alle frigjorte småtøser på 40+ som kjøper Cupido nr. 8. Men i dag mandag har jeg besinnet meg litt. Jeg kom nemlig på at jeg har tilbragt sommeren med Norges kuleste fjortis; min lillesøster Thea.

Thea syns belieberne er like pinlige som meg og en gang i uken hele sommeren gjennom har vi hatt høytlesning fra Dagbladets kvinne-reaksjonære magasin «God Torsdag!» til skrekk og advarsel for både måker og turister. Det har tross alt gjort meg til en believer. På at ungdommen likevel er fremtiden. Og at de kanskje blir litt mindre flinke til å løpe i flokk når de vokser til – både på lørdager og torsdager.

Leave a Comment

Kortere friminutt nå!

Beklager at det er en stund siden jeg har blogget, men jeg har hengt med hodet over doskåla og spydd helt siden forrige torsdag. Årsaken er seff Dagbladets nye magasinsatsing: «God Torsdag!«.

«Vi er glade og stolte av at nettopp Dagbladet tør å være ”kjerringa mot strømmen”, og innfører torsdag som ny magasindag», sa kommersiell direktør i Dagbladet, Per Brikt Olsen under lanseringen. Han kan umulig kjenne sin folkediktning for denne kjerringa ble tatt av strømmen for lenge siden!

Målgruppen er selvsagt kvinner siden både Dagbladets kommersielle direktør og alle andre har skjønt at vi er en attraktiv gruppe for alle annonsemillionene som flyter rundt i olje-Norge. I selve magasinet forteller lederen av denne reaksjonære LEFSA; Vigdis Alver, at helga er rett rundt hjørnet og at du derfor fortjener et friminutt slik at du kan tjuvstarte helgefølelsen.

Det viser seg å være et friminutt fra helvete, ispedd noen storefri fra ungdomstiden – inkludert mobberne på røykehjørnet som bare fikk deg til å riste på hodet over at folk kan være så YNKELIGE! Hvordan kan norske jenter selge ræva si på denne måten? For utenom puppetmaster Olsen, består redaksjonen selvfølgelig av damer.

Jeg er fullstendig klar over at jeg sitter i et lekkert glasshus og har gjort det siden tidlig nittitall da jeg begynte å jobbe for den såkalte «kvinnepressen». Symptomer på full fordumming har herjet hele bransjen siden den oppsto, men aldri, jeg gjentar aldri, har jeg sett makan til lobotomerte femtitallsverdier som i «God Torsdag!» Jeg var tross alt ikke en gang født på femtitallet.

«Vi vil gi deg historier med løftende, positiv utgang», fortsetter Alver og følger opp med slanketips og stiller så det grunnleggende spørsmålet alle tenkende kvinner i dag har vridd hjernecellene over: Hva gjør den tidligere værdamen Isabella Martinsen nå som værkartet er lagt bort?

Side opp og side ned presenterer «God Torsdag!» artikler og tips om hvordan norske kvinner bør leve sine liv som hjernedøde høns. Det går i fødselslykke, slankekurer, bikinimote og luksubasseng – alt presentert med en pastellfarget løkkeskrift som fikk meg til å huske en begredelig tenåringstid med nesa begravd i det kjønnsfascistiske bladet «Romantikk» som foret norske jenter med vrangforestillinger om menn og kjærlighet for en hel generasjon.

Hvorfor tar ikke en tidligere kulturinstitusjon som Dagbladet kvinner på alvor? I Tara skriver vi jo også både om kosthold og vekt, bikinier, reiser og livslykke og jeg har selv meldt fra til redaktør Torunn Pettersen når jeg syns man får tilbakefall til gamle dameblad-tradisjoner fra en fordums tid – vi har alle samme virus – men Tara snakker i hvert fall ikke til kvinner som om de var amerikaniserte bimboer ute av stand til å tenke selv! Norske kvinner trenger ikke lengre friminutt, de trenger mer innhold i timen!

Et hederlig unntak i staben til denne dinosauren av et museumsprodukt er journalist og spaltist Trude Ringheim som har en penn og et intellekt det slår gnister av i alt hun gjør, men er dette prisen du må betale for å være med den synkende Dagblad-skuta til bånns, Trude, så syns jeg du skal kaste loss og heller komme til Tara der du kan intervjue kvinner som har noe annet å melde enn værmeldingen! Come on over to the dark side – we got cookies, og ikke bare cupcakes som dere skriver om i «God Torsdag!»

Jeg er pisslei en bransje og annonsører som fortsatt lever i den villfarelse at skal man servere norske kvinner noe så må det være lettspydd. Nok er nok! Når skal dere lære? Når skal utfloden i bind-reklamen på TV slutte å være lyserosa og lyseblå? Når skal værdamer slutte å bli presentert som interessante? Når faen skal dere skjønne at voksne damer her i landet har løpt fra dere forlengst?

Vi orker ikke flere friminutt – vi vil bare være fri!

Leave a Comment