Tag Archives: gi faen

Takk for dansen Fugelli

Per Fugelli har danset med døden siden han fikk påvist kreft i 2009. Nå er dansen over. Per Fugelli er død.

Jeg har registrert at enkelte i kommentarfeltene har ment at han brukte altfor lang tid på døden sin og gjorde altfor mye ut av seg. Sånn snakker bare folk som lever så små og trange liv at de ikke har plass til annet enn seg selv og sin egen frykt.

DSC08929Per Fugelli brukte seg selv til å si noe om alle oss andre ved å dele egne tanker og perspektiver på livet med døden innabords. På den måten fikk han mange av oss til å tenke litt utenfor boksen. Og det er bra, for inni boksen er det så altfor trangt for de aller fleste.

«Skulle vi tro forsiden av VG og Dagbladet, er gjennomsnittlig levealder i Norge 7,3 år», sa Per Fugelli syrlig om virkeligheten slik den skrekkforvrenges i norske tabloidmedier. For noen ganger ser det virkelig ut til at vi er langt mer redde for å leve enn for å dø. Det var denne frykten Fugelli viste fingern ved å både analysere den og ikke minst le den rett opp i trynet.

DSC08928For virkeligheten er jo at vi alle skal dø. At vi alle lever med døden innabords. Livet er så forsvinnende kort mens døden er for alltid. Da kan vi ikke kaste bort livet på å være redde for å være oss selv, si det vi mener og stå opp for det vi vet er rett.

Drit i hva andre måtte mene om deg, snu ryggen til sosial kontroll, spreng boksene som bare har plass til små, selvsentrerte liv i frykt. Eller som Fugelli selv sa det: Gi mer faen. Livet er ikke for pyser! Skal vi bygge en felles, raus og bærekraftig framtid, trenger vi folk som tør å ta plass.

DSC08933Så takk til Per Fugelli for all plassen du tok før du døde. På grunn av deg har boksene blitt litt mindre trange. Nå er det opp til resten av oss å gjøre dem større. Så lenge vi lever.

Leave a Comment

Behaget i kulturen

Livets uutholdelige letthet, selve behaget i kulturen, er nå i ferd med å ta fra oss døden også. Er du alvorlig syk skal det være en kamp du bør klare å vinne. Hvis ikke er du en taper. Og skal du dø får du være hensynsfull nok til å sovne stille inn i stedet.

DSC090383. juledag kunne nemlig Dagbladet melde at undersøkelser gjort av Senter for Krisepsykologi i Bergen, viser at ordet «død» nesten er borte fra norske dødsannonser i dag. Vi har rett og slett slutta å dø her i landet.

I stedet sovner vi inn, blir revet bort, reiser hjem til Jesus, får endelig hvile eller selveste slageren: taper kampen mot kreften. Over 70 prosent av de analyserte dødsannonsene inneholdt ikke ordet død et eneste sted.

Psykolog Elin Hordvik tror at vi unnlater å bruke ordet død fordi det blir for sterkt. Selv tror jeg det er fordi det ikke er lettspydd nok.

DSC09062Skal vi opprettholde illusjonen om at levende liv kan kjøpes for penger slik forbrukerkulturen hver dag selger oss, bør vi absolutt ikke minnes på at alvorlig sykdom ikke er noe vi alltid kan vinne over.

Eller at vi, måtte januarsalget forby; faktisk skal dø en dag. Det finnes et produkt for alt og en kur mot det meste. Har du penger til å kjøpe skal det gå deg vel og du skal leve lykkelig i landet helt til du sovner stille inn.

Det jeg vil huske best fra denne julen er selvfølgelig hvor utrolig fin jeg var på håret nå på julaften og hvor slank jeg så ut i kjolen på første juledag. Jeg vil nok heller aldri glemme hvor glødende huden min så ut på selfies etter at jeg hadde smurt den med en kostbar krem jeg fikk i gave.

DSC09085Jeg vil nok også for alltid huske de aller dyreste julegavene ungene fikk fra fjerne slektninger som trippende ventet på gledestrålende bilder på mms de senere kunne skryteposte på Facebook.

Så mye vekt som vi legger på hvor skjønne vi kan bli i andres øyne på grunn av ting vi har kjøpt, smurt oss inn med eller pyntet oss selv og hjemmene våre med, så er jeg faktisk sikker på at det er nøyaktig dette vi kommer til å ligge å tenke på sånn rett før vi sovner inn for godt.

Hvor pene vi var i den nye kjolen, hvor eksklusive gavene vi kjøpte og fikk var, hvor lettspydd det var alt sammen siden vi hele tiden måtte gape opp og fylle på med mer for å holde følelsen ved like. Hvor elsket vi var for alle de fine tingene vi hadde.

Godt nytt år folkens. Måtte vi bruke det til å gi blanke faen og huske at vi en dag skal dø 😉

Leave a Comment

Gi nå litt mer faen da dere

Dette har vært en hektisk uke i kroppshysteriets navn for min del. Etter å ha bretta meg ut i VG på søndag med en oppfordring om ikke å vente med alt som er morsomt til man blir tynn nok og fin nok, haglet meldingene inn på Facebook.

10264939_10202723944994204_1433663751_nDe fleste av oss har jo vært der. Tenkt at bare jeg får slanka meg noen kilo så blir alt så mye bedre, bare jeg blir ferdig med det prosjektet på jobben så skal jeg begynne å leve litt, bare ungene blir voksne så skal jeg ta meg tid, bare, bare, bare. Når man lever livet på vent, risikerer man å gå glipp av hele greia.

Dessuten er det jo ganske arrogant. Å hele tiden bare planlegge for og drømme om fremtiden. Som om vi skulle leve evig. Som om det aldri tar slutt en dag. Jeg klandrer den sinnsyke forbrukerkulturen vi lever i for det.

Det er jo langt i fra like lett å selge masse livsforbedrende og utseende-fremhevende crap til folk som er til stede i sine egne liv og syns de er bra nok som de er.

For å selge sand i Sahara og kjøleskap til inuitter, må man jo først overbevise dem om at de trenger det og da er det smartest å spille på den menneskelige følelsen av utilstrekkelighet, den bringer alltid dollar i kassa.

10012977_10152046668156087_8686458503029795810_nSå da TV2`s God Morgen Norge ringte, sa jeg ja til å stille i sofaen og be folk gi litt mer faen der også. Jeg mener, er det så farlig at ikke hele jordkloden syns du er verdens deiligste i badedrakt på stranda i sommer? Er det virkelig et problem at ikke alle er enig i alt du sier? Spiller det noen rolle om noen syns du er rar, teit eller tjukk og stygg?

Å leve livet på vent under pisken av sosial kontroll som den slags kommentarer og irettesettelser er, begrenser bare deg selv og din egen livskvalitet, ingen andres.

Når man har vært på TV som jeg var forleden, får man for eksempel ekstra mye sånn sosial «respons». Som denne fra en random stranger som fant det for godt å prøve å heve seg selv litt ved å rakke ned på noen andre ut i fra fattige og tillærte evner om hva som er viktig her i livet:

«Mindre pen spør du meg, er jo ikke sånn at jo større jo bedre. Men sikkert noen perverse som liker dette oxo.»

1907956_602192273182972_6026195081661363823_nMan kan jo ikke annet enn å flire i barten, men det er altså slike sosiale kontrollmekanismer fra vilt fremmede som styrer oss når vi føler vi må vente litt med å leve og utfolde oss til vi ser bedre ut i deres øyne også.

Jeg gidder ikke vente. Og selv om jeg vet det blir et helvetes styr og at kommentarer av typen over vil blekne i forhold til de som vil hagle inn nå, stiller jeg likevel naken i VG Helg sin nye serie «Kroppen Min» nå på lørdag.

IMG_7428Jeg gjør det fordi jeg gir faen. Fordi jeg tror vi alle har godt av å se helt vanlige kropper, både tjukke, tynne og alt midt i mellom. I dagens reklamestyrte medievirkelighet har vi blitt så vant til glansbilder at vi står i fare for å tro at slikt er normalt. Det er det ikke.

IMG_7427Gi litt mer faen du også. Jeg syns i hvert fall du er mer enn god nok som du er. Og det gjør nok de som er glad i deg og faktisk betyr noe i livet ditt også.

 

 

Leave a Comment

Fuck all bullshit

Nå begynner jeg å bli seriøst sliten av denne cellegiften. Når jeg ikke ligger rett ut på sofaen her på gravlunden, raver jeg rundt som en zombie på diverse oppdrag ute i samfunnet. Den eneste fordelen er at når du er så utkjørt i hode og kropp, så gir du bare så totalt faen i hva andre syns du burde tenke, si og mene.

fab 003

Så da jeg satt i Trygdekontor-panelet til Thomas Seltzer på en konferanse om lesbiske, homofile, bifile og transpersoners levekår på fredag, merket jeg meg øyeblikkelig at det nesten bare var mennene i panelet før meg som kom til orde. Der satt vi altså og diskuterte fordommer mot kjønnsuttrykk og legninger etter den utgamle debatt-formelen der menns ord veier mest og helt på autopilot får størst oppmerksomhet.

Akkurat det der er så inngrodd i oss at det begynner allerede i barnehagen. Nrk hadde for en tid tilbake et innslag basert på en forskningsrapport som viste en ubevisst forskjellsbehandling av gutter og jenter i barnehage, både når det gjelder verbal og ikke-verbal kommunikasjon fra personalet. Gutter ble bekreftet og anerkjent oftere enn jenter.

fab 002

Sånn er det. Tradisjonelt maskuline verdier og uttrykk er rett og slett ranket høyere i de fleste kulturer – også den norske. Det er så kulturelt innprentet i oss at vi handler nærmest på refleks. At det derfor er homofile menn som møter flest fordommer og mest vold her i verden er ikke så rart da selve måten vi tenker på, anser en feminisering av det mannlige som det absolutte lavmål.

Jeg avsluttet derfor mitt innlegg i Trygdekontor-panelet med å oppfordre til privat intitativ og gjøre som jeg nå har tenkt å gjøre: Oppfordre alle heterofile venninner til å ta sine menn analt med strap-on. Alle revolusjoner begynner i det små og skal det bli noen vei i vellinga rundt kjønnsforståelsen, må det eksponerings-tarapi til! Jupp, jeg mener det; du gir fullstendig faen når du blir utslitt av cellegift.

fab 011

Derfor var det ekstra deilig at jeg etterpå skulle møte en gammel venninne jeg har gitt faen sammen med før. Beate og jeg ble kjent for en generasjon siden under studietiden i Bergen. Etter det har vi rallet, reist og ikke minst skrevet bok sammen. F.A.B. – Fuck All Bullshit kom ut på Aschehoug forlag i 2002 og er et av de morsomste prosjektene jeg noen gang har jobbet med.

fab 019

Som det står på vaskeseddelen er F.A.B. «en hybrid av brev- og dagboksromanen i e-postens tidsalder. F.A.B. er et stykke svart, humoristisk satire over de mer foruroligende sidene ved det strengt urbane og feminine liv. » Siden den gangen har Beate blitt trebarnsmor og jeg fått kreft. Jeg tror man blir sånn ca. like utslitt av begge deler innimellom.

Jeg og Beate har derfor bestemt oss for å gi litt faen igjen og stikke på en liten nyttårstur til varmere strøk mellom endt cellegift, påbegynt stråling og nytt småbarnsemester. I kofferten skal jeg pakke et eksemplar av F.A.B. for å mimre og minne meg på at vi i alt vårt ungdommelige overmot den gangen vi skrev den, faktisk hadde helt rett hva det å komme seg noen vei her i livet angår: Fuck all bullshit!

fab 020

 

 

Leave a Comment

Hvorfor gir vi ikke mer faen?

Jeg mener ingen disrespekt til noen, men jeg skjønner ærlig og oppriktig ikke denne greia damer har med hår. Da jeg skalperte meg før første cellegift, husker jeg blant annet en kommentar på Tara sin Facebookside.

Hun mente filmen vi laget var sterk å se og at hun selv trodde hun ville følt seg skamfull hvis hun hadde barbert av seg håret. Skamfull? Really? I går var jeg, fotograf Xenia og hodepynt-designeren min Maiken Turban i studio for å ta nye bylinebilder til blogg og blad.

byline 031

Vi tok til og med noen ganske så eksplisitte nakenbilder av meg og min halvannen hengepupp til en sak i Tara fordi vi tror folk trenger å se sånt i kvinneblader som vårt. Men skamfull? Nei, det var jeg aldri.

byline 035

Jeg vet jo riktignok at mange nordmenn og kvinner ser ut til å tro at kvinnesyn bare er noe de har i andre kulturer. Men med så mye ståhei enkelte lager over et skalpert damehode, syns jeg ikke det står særlig tilbake for viraken rundt andre kvinnelige hode-relaterte problemstillinger, være seg hijab, niqab eller andre hodeplagg.

byline 020

Håret er kvinnens pryd heter det jo både i bibelen og i gamle, norske munnhell. Jeg kunne vel ikke vært mer uenig. Faktisk er jeg av den oppfatning at hvis du som kvinne har så mye av din egen selvfølelse investert i håret, puppene, kroppen og utseendet, at du går i kjelleren og føler at du mister din identitet og kvinnelighet skulle det ryke,  så har du rett og slett vært fryktelig naiv og latt deg lure trill rundt.

byline 026

For vi har jo faktisk et kvinnesyn i dette landet. Og mye av det dreier seg om at vi kvinner skal opptre som et mest mulig attraktivt objekt ved å ta oss ut som best vi kan.

Glem oljefondet. Det ryker milliarder down the drain når det kommer til hva vi er villige til å bruke for å stramme, løfte, pynte, frisere, kle og fjonge oss til for å fremstå som akseptable og attraktive representanter for kvinnekjønnet.

byline 044

Misforstå meg rett: Jeg er ikke mot pynt! Jeg elsker å pynte meg! Det som irriterer meg er at all denne kvinnepynten er så helsikes normativ.

Vi skal liksom ikke stikke oss ut med mindre det er med en usedvanlig akseptabel «skjønnhet».  Du kan godt være usedvanlig hvis du er usedvanlig vakker innfor rammene av hva som er opplest og vedtatt som kvinnelig skjønnhet.

byline 041

Men gud forby hvis din skjønnhet faller utenfor rammen. Da skal du altså føle deg skamfull. Jeg forstår at alle bare vil bli elsket og sett, men hvis alt folk ser er håret ditt, hvor blir det da av deg?

Hvis du er en av dem som får et dødsleie og rekker å se tilbake på livet ditt før det er slutt, tror du virkelig det er alle ditt livs hårfrisyrer og komplimenter for hvordan du så ut som vil flashe forbi? Hvorfor gir vi ikke mer faen?

Se flere bilder fra fotoshoot på Tarapi sin Facebook-side her.

Leave a Comment