Tag Archives: Gaygalla

Skål for den lille kjærligheten!

Nå har jeg ligget rett ut i influensa hele uka med en hjernekapasitet som en glassmanet på grunn av høy feber og lite søvn. Selv om jeg deler leilighet med en utdannet sykepleier er han så mye farten at jeg stort sett er overlatt til å dø alene hvis noe skulle skje.

Det er ofte når vi blir syke at vi ellers lykkelig single kjenner på savnet etter en partner . Det er når vi står der med feberskjelvende ben foran et tomt kjøleskap for tredje dag på rad, fullstendig ute av stand til å kreke oss på butikken, at vi tenker vi skulle slått til på den store kjærligheten de gangene vi hadde sjansen, vi også.

Tenk å kunne hatt noen som elsker deg helt betingelsesløst akkurat nå som kunne kjøpt bananer og honning og lagt kalde omslag over pannen din? Men så kommer du jo seff i skade for å se deg i speilet etter nok en snørr og hoste-rie på badet og innser at selv betingelsesløs kjærlighet ville stilt visse betingelser til din nåværende fremtoning.

Så for å få litt selskap og tiden til å gå skrudde jeg på TV og etter fire dager med daytime-TV er jeg nå kurert! Ikke så mye fra influensaen som fra den store kjærligheten. Ikke at kvelds-TV er så mye bedre. Døgnet rundt bombarderes vi med drømmen om den store kjærligheten, fra TV-skjermen, roman-sidene, avisene og sist, men ikke minst; damebladene.

Og når vi sover, innvaderer den gjerne de ordentlige drømmene våre også, så gjennomgripende er idealet om den store kjærligheten at den har gnagd seg helt ned til R.E.M-nivå. Mens folk tar avstand fra organisert religion og ekstreme sekter hele den vestlige verden over, klamrer vi oss altså fortsatt helt ukritisk til troen på den store kjærligheten som om den var en av livets sannheter.

Rundt omkring i verden sitter det daglig millioner av kvinner og menn, men særlig kvinner – det er alltid kvinner som er sterkest i troen når det kommer til den store kjærligheten siden vi som kjønn så altfor lenge har trengt til litt frelse fra virkeligheten – og gråter sine modige tårer, vokser legger og lår, tripper og trår, ypper, frister, strever og strir i håpet om å tiltrekke seg denne eneste ene. Den som skal se oss slik vi er og elske oss uten vilkår som en mor elsker sitt barn.

For det er jo uten tvil en smule infantilt det hele. Det er seff heller ikke tilfeldig. After all dukket ikke romantisk kjærlighet slik vi kjenner den opp før i trubadurdiktingen på 1000-tallet, og tanken om den eneste ene har da også sitt opphav i ideen om menneskets overgivelse til gud og hans bunnløse elsk.

Er det ikke på tide å ikke bare vokse, men også bli voksen snart? Ikke at jeg ønsker å ta drømmene fra noen, men med min flaks tar jeg altså ikke sjansen på at min eneste ene tilfeldigvis skulle være født i Nord-Korea eller et annet sted jeg ikke slipper til. Jeg vil heller slå et slag for den lille kjærligheten i stedet!

Som når sykepleier-venninne Turi kommer innom med febernedsettende uten å ta seg det minste nær av at jeg ser ut som en hybelkanin. Eller når mitt faste hagfag Roy geleider meg og mine jamrende, høyhælte føtter gjennom prisnominasjon på Gaygalla. Når en ungfole uttrykker sitt snøvlende begjær etter meg på festen etterpå. Eller et kyss fra en yndlingshomo på fest forrige helg. Det er kjærlighet til å leve med det!

Se flere bilder fra fest og fanteri og skaff deg litt kjærlighet på Tarapi sin Facebook-side (klikkbar lenke her) du også!

Leave a Comment

Darwins origin of inner beauty

Milde himmel, nå er det pinadød helg igjen! Det er sant dette farmor og alle gamliser sier om at tiden går så fort når man blir eldre. Livet som gammelrosa-blogger er ikke for pyser! Jeg har i grunnen ikke kommet meg helt etter forrige helgs utagerende sjampis-sjangling på den røde løperen som prisnominøse på Gaygalla og denne helgen er det forumhoretreff med småtøsene jeg sludrer med på Gaysir.

Denne gangen skal vi ha vorspiel før vi inntar London Pub og jeg har merket meg at ikke en kjeft av de som kommer dit er over førti. Jeg har jo prøvd meg som cougar før og har ingen planer om å gjenta fadesen, men jeg håper kidsa er innstilt på å yte litt eldreomsorg likevel.

På Gaysir forum forleden la nemlig noen ut en tråd der vi skulle poste bilder av oss selv slik vi så ut for 25 år siden. Det utløste en mimrestund med gamle fotoalbum og som fjortis-lillesøs Thea påpekte i sommer da jeg ålet meg rundt på min ungdoms svaberg som en skadet sel er det ikke alle som blir mer grasiøse med alderen.

Thea antydet sågar at hun fikk en aha-opplevelse om hvordan det så ut da livet på jorden først karret seg fra verdenshavet og over på land da jeg prøvde å komme meg opp igjen på svabergene med ræva i været, hendene klorende fast i tangen før en bølge viste meg barmgjertighet og skylte meg på land som en strandet hval. «Jeg må si at Darwins Origin of Species har fått en helt ny dimensjon etter dette», smalt det fra den lille reka.

Det aller deiligste med å bli eldre er jo at man utvikler en psyke av stål, en ro og trygghet småripsa bare opplever i sine drømmer om moreller. Det er bare synd det ikke alltid synes utenpå.

Her er jeg rundt seksten år:

Her er jeg rundt tjue år:

Her er jeg fra nyttårsaften i fjor:

Og her er jeg etter Gaygalla forrige helg…

God helg til alle førtiser! For å gjennspeile utviklingen av vår alles indre skjønnhet må billedrekka over leses bakvent!

Leave a Comment

Showdown på Gaygalla

Milde himmel, 2012 har virkelig startet med løpefart før året traff bakken her i gården altså. Det begynte med at jeg gråt meg gjennom nyttårsaften som vanlig hos deilige og forståelsesfulle venner tilbake i Oslo fra juleferie i Grimstad.

Så økte det på med et deadlinekjør jeg ikke har sett maken til siden jeg prøvde meg som frilanser for Jamaicansk radio i sin tid. Nyhetssendingene der var litt sånn: «Nytt gangsterdrap ryster Kingston, enda et drap, mer drap, enda et drap også et drap til – og nå til været: Det blir sol i morgen igjen». Men i motsetning til på Jamaica, kåret til verdens mest homofobe land av Time Magazine, kulminerte denne uka med en helt annen kåring under fabelaktige Gaygalla nå på lørdag der jeg var nominert til Årets Blogg.

Skandaløst nok vant jeg ikke prisen, men man kan trygt si at jeg kuppa festen. Jeg og vinneren for tredje år på rad, min favoritt-konkurrent Bøtta Pedersen med den hysterisk morsomme bloggen Dagens Valium hadde imidlertid et seriøst showdown over pokalen under første røykepause utenfor Edderkoppen.

Særlig siden det ble klart at noen fans i kommentarfeltet hans mente at jeg hadde juksa og burde skamme meg. Vi var begge litt usikre på hvor frekt det egentlig er å jukse seg til ikke å vinne, men konkluderte med at ikke alle kommer til jorden med samme håndbagasje som salige Inger Hagerup sa i sin tid og at vi må passe litt ekstra på dem. Selv var jeg nok aller mest begeistret over å være involvert i mitt aller første tilløp til blogg-drama ever. Det må jo bety at jeg er inne! Neste år tar jeg deg Bøtta!

Jeg klarte til og med å snike meg inn som befruktet linselus på kveldsnytt og var selvfølgelig blitzregnets midtpunkt på Gaysirs røde løper.

Nå har jeg jo etter hvert opparbeidet meg solid erfaring med å bevege meg i det offentlige rom med frukt på hodet, men selv ikke entusiasmen til storsamfunnets småbarn – som jo alltid vet å sette pris på rare ting og fargerike felleskap uten å filtrere det gjennom voksnes sosiale kontrollmekanisme først, kan måle seg med et Edderkoppen Teater fullsatt med homser, lesber, bier, skruller og dragqueens. Aldri har jeg vel blitt så betafset og bekysset som på lørdag! Frukt er aldri feil på Gaygalla!

Men så vet jo vi som skruller litt av og til at livet er noe som må tas på alvor så det var med tårer i øynene at jeg og en fullsatt sal ga stående applaus til Tarapi-fan Amal Aden for prisen som Årets Lesbe for sitt uredde engasjement som varsler og frontfigur for homofile muslimer og andre minoriteter. – Jeg er villig til å gjøre alt for at alle skal få være seg selv, sa hun fra scenen og til meg og Stian Fikseaunet, som sammen med en kamerat ble overfalt på Tyholt i Trondheim natt til 1. januar fordi de er homo. Homokamp er fortsatt menneskerettighetskamp i Norge som i resten av verden i 2012.

Derfor er mitt nyttårsforsett i år å bli enda mer fryktløs, kicke enda litt mer ass og gi enda litt mer faen i folk som prøver å fortelle meg at jeg må leve som de syns er best. Årets første blogginnlegg kårer derfor også nyklekket førtis Turi Stranden med venninne til fjorårets frukthatt- konkurranse siste, modige fruktfat. Goodiebag på vei i posten! Godt nytt år – Get your fruit on!

Se flere bilder fra festen på Gaygalla på Tarapi sin Facebook-side!

Leave a Comment

Elvis er død – lenge leve julenissen!

Guddamei, her har det vært ellevilt i det siste altså småtøser! Ikke nok med at jeg ble nominert til årets blogg på fabelaktige Gaygalla i Oslo 7. januar med online avstemming som har gitt meg musearm – i tillegg fikk nettlogistikken til Tara et lite førjulsammenbrudd sånn at jeg ikke har fått blogga, men nå er jeg tilbake og ikke en gang jula kan stoppe meg!

Jeg går for verdensherredømme, èn førtis av gangen! Nytt år – nye muligheter til å befrukte verden med litt tarapi. Selv om jeg nok ikke blir vinner av årets blogg på Gaygalla i konkurranse med så etablerte og hikstende morsomme bloggere som for eksempel min favorittkonkurrent Bøtta Pedersen med sin Dagens Valium, skal jeg gi dem et show på etterfesten de sent vil glemme! Bevæpnet med Tarapi-visittkort og et sukkertøysøtt smil har jeg nemlig gått til anskaffelse av rosa lys til frukthatten så ikke et sete skal forbli tørt under prisutdelingen på ærverdige Edderkoppen Teater 7. januar.

Man har jo lært noe av de som har gått for hverdensherredømme før, mener jeg. Nå som Asias fremste Elvis-lookalike og folkemordmonster Kim Jong-il er død og har dratt til de evige diktatormarker i et år som har sett slutten på så mange andre av hans kaliber også, er det med interesse jeg konstaterer regien man har lagt over den offentlige sorgen i Nord-Korea. Enorme folkemasser er instruert til å gråte i kor i Pyongyang, men gudene skal vite at de har nok å gråte for. Korea-Elvis sitt eget Graceland er helvete på jord.

Men når jeg dør har jeg også lagt regi på den offentlige sorgen. Det er mange år siden jeg skrev testamente til de som eventuelt måtte overleve meg (jeg har ikke tenkt å gi meg uten kamp) om hvordan begravelsen skal foregå. Jeg driter i absolutt alle andre detaljer bortsett fra èn. Når kisten min bæres til graven skal man ha leid inn et drøyt dusin, hinsides sexy og halvnakne unge menn og kvinner som nøye regissert skal kaste seg hulkende over kisten og skrike mot himmelen: Hvorfor?! HVORFOR?! Eller: WHY?! Sånt høres alltid bedre ut på engelsk.

Men det har vært nok død i år. Neste år skal jeg bare feire min og alle andres potensielle evne til å ta regien over livet! Jeg tjuvstarter allerede nå med å begynne å tro på julenissen igjen og følger opp i romjula med en ny form for julebukk-gåing i Grimstad. Så fort Gågata åpner etter høytiden skal jeg og et par andre førtiser snike oss innpå fjortiser bakfra, ta dem i skuldra og skrike: JEG ER DEG FRA FREMTIDEN! Hvis ikke det inspirerer dem til å ta regien i eget liv, vet ikke jeg!

Leave a Comment

Fritt homovilt

Jeg er president og übersturmführer i Tøyen Gategerilja. En løs sammenslutning folk i alle aldre, kjønn, legninger og partipolitske tilhørigheter. Vårt motto er «make fuck, not love» og vi arrangerer en rekke ad hoc-aksjoner og verbale terrorangrep på maktmennesker, grupper og krefter i samfunnet som virker fordummende på den alminnelige opinion eller hindrer tanken og livets frie utfoldelse.

På denne tiden av året har vi tradisjonen tro nå arrangert vår årlige aksjon mot julebordsjekkerne. I anledning av at Tarapi.no akkurat er blitt nominert til årets blogg under den store Gaygallaen som går av stabelen på Edderkoppen i Oslo den 7. januar, ga vi årets aksjon et meget vellykket homofilt tilsnitt. Du må forresten stemme på Tarapi.no her, ellers kan jeg ikke garantere at ikke Tøyen Gategerilja kommer med en aksjon i ditt nabolag også.

Bakgrunnen for årets aksjon var ellers en artikkel i Dagbladet der Grete Lepperød, sex- og singellivsekspert på nettstedet Singelnett.no, slår fast det vi allerede har visst i årevis: «Min erfaring er at mange gifte menn ser på julebordet som en `alt er lov`-arena, og single jenter blir betraktet som fritt vilt.» Det Lepperød unngår å nevne er selvfølgelig at dette ikke kun gjelder single kvinner, men alle kvinner. Punktum. Også utenom julebordene. Hvor mange ganger har vi ikke sittet med venninner på bar eller kafe og kost ræva av oss i hverandres selskap når et eller annet sjarmløst mannfolk sjangler bort med vinner-replikken: «Næmmen, sitter dere her helt alene da?»

Alene?! Nå vet jeg ikke hvordan disse gutta gjorde det i matte på skolen, men noen nobelpris er neppe i sikte med det første. Men klart, for den heterofile alfahannen på sjekker`n er vel damer «alene» all den tid de ikke har en potensiell mannlig forsørger ved sin side. Hvor får de selvtilliten fra? Hvordan får en femti år gammal, bleikfeit gubbe med dårlig personhygiene og giftering på fingeren, det for seg at alt han trenger å gjøre er å prøve seg så ligger vi langflate og spreller for hans manndoms gunst?

Og hvorfor behandler de oss ofte som unger? Næmmen du var da søt da, dikkedikkedikk under haka eller på kinnet som om vi var fireåringer som venta på julegodt? Og gud forby hvis du sier du er lesbisk og ikke interessert i menn slik min venninne, eminente kulturjournalist i Blikk og DJ Anette Wahlstrøm, kom i skade for å innrømme en gang. Da gliser nemlig mannslingen bredt og foreslår umiddelbart at du tar med deg en venninne hjem til ham så skal han nok få vist dere hva dere har gått glipp av hele livet. Man må jo egentlig bare slå seg på låret og høggflire da det ikke akkurat er noen hemmelighet at menn i den generasjonen som utmerker seg med slike sjekktriks, ikke er mest kjent for å kunne tilfredstille en kvinne – langt mindre to!

På tross av denne tilsynelatende omfavnelsen av lesbesex, viser statistikk fra Tøyen Gategeriljas eget Wikanderleaks-arkiv (se tidligere blogginnlegg) at det er slitne menn i midtlivskrisa som er de mest homofobe. «Det er helt greit med homoer altså, så lenge de ikke prøver seg på meg!», er det evige omkvedet. «La dem holde på med homseriene sine, men ikke kom i nærheten av meg med den skrullinga altså, da blir det juling!» Prøve seg på dem?! They wish!

Tøyen Gatergerilja avgjorde derfor at det var homsene som måtte utføre årets aksjon. Det må tydeligvis sterke virkemidler til skal alfa-heteroene i midtlivskrisa skjønne at de er minst like uattraktive for oss damer som en homo er for dem. Gategeriljaens homser stilte derfor mannsterke og saumfor både Karl Johan og byens sportsbarer på jakt etter voksne kameratgjenger som de hvinende angrep med fjærboa og knekk i håndleddet: «Næmmen! Sitter dere her helt alene?! Guuuud så søte! Dikkedikkedikk! Vi setter oss her, vi!»

Konklusjonen var klar da geriljaen samlet seg til oppsummeringsmøte på den halvhomo og brune, men heterovennlige puben Bobs i Grønlandsleiret: Alfa-heteroene likte det ikke! Flere av aksjonistene kunne likevel melde at de hadde blitt svært godt motatt av flere yngre guttegjenger som både flørta, flirte og tok aksjonsformen på strak arm. Hovedoppsummeringen etter årets aksjon blir derfor at det er håp! Det kan nemlig virke som at den oppvoksende generasjonen menn har et langt mer pragmatisk forhold til sosial kjønnspolitikk i hverdagen:

Leave a Comment