Tag Archives: fullmåne

Unger, enker og faderløse

Da min far døde av kreft for to års tid siden i Grimstad, etterlot han et tomrom som aldri kan fylles. Du vet sånne mennesker som liksom er navet i hjulet ting går rundt? Når han ble borte var det som en vegg falt ut. Det eneste vi kan gjøre nå er å omøblere og finne en ny dynamikk blant oss som er igjen. For rundt skal vi!

DSC00385Igjen i den harde kjerne er jeg, Kusine-Kristine, min stemor Liv, lillesøster Ida og Thea på 22 og 20 år og lillebror Lars på 16. Vi er litt av en gjeng i Grimstad Globetrotters som jeg har valgt å kalle oss denne jula.

DSC09652For i år setter hele hurven minus Kusine-Kristine, kursen til Tanzania og Zanzibar for å feire jul! Skjønt hurv og hurv fru Blom; unger, enker og faderløse som min far ville kalt oss. Det var et uttrykk han brukte mye og skulle bety noe sånt som at her var det jaggu mye folk fra kreti og pleti. Min far hadde lun, men ganske så mørk humor. Han hadde for eksempel ledd seg skvett forderva hvis han hadde vært med meg på Margaret Cho i går.

25323116_10155681707240781_1383438289_nMargaret Cho er en av USA`s frekkeste, morsomste og mørkeste stand-upere og tar ikke fem øre for å kødde med rase, seksualitet, overgrep og selvfølgelig #MeToo som hun gjorde i går. Jeg hadde med meg Stine Albæk Christensen og Gro Stenvik på Latter. De var nemlig de to Tarapi-leserne som var heldige å vinne billett og fikk møte Margaret backstage etterpå.

Da hadde hun fyrt av vitser og brutale sannheter med overraskende vri i en drøy time. Salen gispet litt i sjokk innimellom, før den brøt ut i hikstende latter. Mørk, brutal og giftig humor på sitt beste. Min far hadde som sagt elsket det! Men tilbake til oss unger, enker og faderløse.

DSC09817Både Lars, Ida og Thea er veldig glade i dyr selv om de kanskje ikke alltid har verdens beste dyretekke som man kan se av denne snapen fra i vinter. Vi skal derfor selvsagt på safari på fastlandet i Tanzania først. Hele turen er organisert og booka av min gode venninne Karianne Laursen på det fantastiske, lille boutique-hotellet Upepo Garden utenfor Dar es Salaam.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Der driver hun og mannen hennes, safariguide Rashid, både hotell og helt unik safari. Det var dem som organiserte et uforglemmelig møte med Masaaifolket da jeg var der tidligere i år blant annet.

20476097_1337623066306552_625339492320811520_n Så drømmer du om verdens feteste safari og endeløse strender langs Swahilikysten med det eldgamle sultanatet Zanzibar, er det eneste fornuftige å ta kontakt med Karianne på Facebooksiden deres her. Hils fra meg så får dere nok en god pris også 😉

13267788_10154050991135781_5209526150976935255_nEtter at vi har vært på safari og velta oss rundt på Upepo Garden og de fantastiske øyene utenfor der, bærer turen selvfølgelig til Zanzibar for å feire nyttår der jeg blant annet har tenkt å slepe gjengen med ut på denne sandbanken jeg står på over her.

Den dukker frem av havet under fullmåne når det er lavvann og lager sin egen, lille, kritthvite øy ute i Det Indiske Hav. Jeg har med rosa sjørøverflagg og skal plante det her og claime øya som vår egen. Til neste fullmåne i hvert fall. Det er nemlig gjennom å dele sånne opplevelser sammen at man bygger nytt der det som var, har falt ut.  Eller for å si det med min far: Det kunne vært verre!

Vil dere være med er det bare å henge med på Snapchat @lenewikander. Avreise 21. Desember. Jambo!

Leave a Comment

To tårn på Zanzibar

Jeg vet om to tårn i Stone Town på Zanzibar. Det vil si, jeg vet om mange tårn på Zanzibar, men akkurat disse to tårnene forteller en helt spesiell historie der de står og skuler på hverandre høyest på himmelen.

IMG_20170310_232708_541De ligger ikke langt fra hverandre. Du ser over på det ene når du sitter i det andre etter at solen har senket seg og minaretene gjaller over byen. Eller du er på jobb med kamera sånn som meg og prøver å fange solnedgangen mens fullmånen står opp bak deg.

IMG_20170313_191111_041 Og for noen fullmåner Zanzibar kan by på! Det er fullmånenetter som dette som har gjort begrepet «magisk» til en utslitt og impotent klisje i reiselivsjournalistikken.

IMG_20170313_074603_214Første gang jeg besøkte det ene tårnet, var det andre tårnet bare et falleferdig, dødt skall. Da tilhørte det ene tårnet der jeg satt, det verdensberømte hotellet «Emerson & Green» etter etternavnene på de to livspartnerne som drev det.

IMG_20170313_075346_011Som i dag ble det også den gangen servert middag på myke puter mens solnedgangen senket seg over byen. Andre gang jeg var der, besøkte jeg huset til det andre tårnet, men måtte spise i foajeen siden tårnrestauranten ikke var ferdig enda.

IMG_20170310_233127_498Men da var jeg til gjengjeld også en av svært få gjester som fikk prøvesmake testmenyen til det som i dag er blitt den fantastiske tårnrestauranten til Emerson Spice.

IMG_20170310_231851_614Emerson og Green hadde nemlig skilt lag og lagt hverandre for hat. Rettsakene hopet seg opp der de satt i hvert sitt tårn og stirret olmt på hverandre med hver sin tomme stol ved frokostbordet. Kjærligheten kan være en grusom læremester.

IMG_20170315_172111_902Tredje gang jeg var her, besøkte jeg bare det andre tårnet. En middagservering på Emerson Spice er nemlig en fargerik forestilling i festlige smaker, lukter, surt, søtt, salt og krydret, presentert med en lekenhet og humor du kan oppleve få andre steder i verden.

IMG_20170310_232228_955Drevet av stolthet, hat, sinne, enorme talenter, sin nærmest uovertrufne estetiske sans og dypest sett sin uttømmelige kjærlighet til Stone Town og Zanzibar, bygget Emerson opp et intet mindre enn praktfullt hotell med bare nevene.

IMG_20170315_171750_158Å bo på Emerson Spice i dag er som å flytte inn i et kapittel av tusen og en natt og et kaleidoskop av farget glass, høye himmelsenger, veggmalerier, antikviteter, rom, ganger, avsatser og selvfølgelig: Tårnet.

IMG_20170313_221245_955 I dag er Emerson død og begge tårn og hoteller drives i samarbeid som søsterhotellene Emerson Spice og Emerson on Hurumzi. Det tror jeg Emerson ville ha likt. Fortært av kjærlighet var han en mann som nektet å gi seg. Uansett. Og nå har han jo på en måte fått det siste ordet likevel.

Eller som han siterte fra et annet hotell, nemlig John Irivings «The Hotel New Hampshire» da vi satt drita fulle i foajeen hans og kranglet om favorittforfattere den gangen for mange år siden: «Keep passing the open windows.»

20170310_220449Og moralen i denne historien er? Vel. Jeg mener man ikke kan si at man virkelig har levd til det fulle før man har opplevd Zanzibar og man har ikke opplevd Zanzibar uten å besøke disse to tårnene i brutalt vakre Stone Town. Så gjelder det bare å dra hjem igjen før man dør av det.

Leave a Comment