Tag Archives: fremtiden

2017 – Året da patriarkatet brakk

Siden #MeToo så smått begynte å sildre som en internasjonal bekk for noen uker siden, til kampanjen og effekten av den nå har vokst seg til en tsunami, har jeg vekslet mellom å grine, være rasende, glad og livredd. Livredd for at det igjen skulle lykkes å stanse flommen.

Nå er den heldigvis ustoppelig. Det vi er vitne til nå er historisk. Vi snakker om intet mindre enn en sosial revolusjon og et fullstendig paradigmeskifte. All bets are off og ting som var utenkelig bare for en uke siden, vil fortsette å skje neste uke. Og uken etter der. Og den etter der.

DS7_4314Verden slik vi kjenner den vil være dramatisk annerledes i morgen enn den er i dag. 2017 ble året da patriarkatet brakk. Fortsatt er det vanvittig mye som gjenstår før vi lever i en likestilt verden, men det som har skjedd nå er at selve grunnfjellet i en undertrykkende og dypt urettferdig kjønnskultur, eksploderer.

Jeg tror ikke noen av oss var skikkelig forberedt. Men sånn er det jo nesten alltid når fremtiden kommer. Vi har gått så lenge og snakket om den som noe fjernt der ute et sted også bæm! Så står plutselig fremtiden der og banker på døra og har det helt sykt travelt.

Vi må liksom gni oss i øya, bruke tid på å våkne, vi har holdt pusten så lenge, ja til og med kanskje gitt opp sånn innerst inne. Det tar tid å tørre å la raseriet og håpet vokse frem igjen. Det er vondt, men herregud så deilig når vi nå endelig slipper det til. For vi vet at den følelsen, det er følelsen av fremtiden som inviterer oss ombord.

DS7_4324Og de som ikke går ombord nå, blir stående igjen på kaia. Fremtiden har rett og slett ikke plass til alle. Den har ikke plass til gutta i kommentarfeltet som ikke skjønner at feminisme ganske enkelt handler om menneskerettigheter og likeverd for alle, ikke om særfordeler for kvinner.

Fremtiden har ikke plass til høhø-vitser som reduserer kvinner til kjønn og tror de kan jekke ned folk med å kalle dem lettkrenka og humørløse når de ikke ler. Fremtiden har ikke plass til kvinner som internaliserer kvinneforakten og ler med gutta fordi de ikke klarer bedre.

Fremtiden har ikke plass til menn som bagatelliserer og latterliggjør fordi de rett og slett ikke aner rekkevidden av sine egne handlinger. Fremtiden har ikke plass til de som ikke evner å lytte.

hashtag-me-too-sexual-harassment-in-india-866x487Fremtiden har ikke plass til en samfunnsdebatt som inviterer statsministeren i studio for å snakke om #MeToo uten å konfrontere henne med hennes egen utnevnelse av overgriper Søviknes til statsråd.

Fremtiden har ikke plass til medier som gladelig skriver om seksuelle overgrep og trakassering hos konkurrenter, men begrenser dekningen av sin egen ukultur til fine ord om at fine ord ikke lenger er nok.

Fremtiden har ikke plass til feiginger som klamrer seg til det gamle fordi de ikke evner å omfavne det nye. Fremtiden er et sted der menn og kvinner lever sammen, virker sammen og elsker sammen i gjensidig respekt og frihet for alle. Fremtiden er et mye gøyere sted for oss alle.

Dere som bagatelliserer, bortforklarer og latterliggjør denne revolusjonen som nå stirrer dere midt i trynet: Dere tilhører nå historiens skraphaug. Dere er allerede døde. Dere blir stadig mindre prikker igjen på kaia nå når fremtiden seiler avgårde. Dette er vårt farvel. Vi sees aldri igjen. Mot fremtiden kjemper dere helt forgjeves.

Leave a Comment

Paris, mon amour

Det er noe helt eget med Paris. Det er gjerne forskjellige ting for forskjellige folk, men det er alltid noe eget. Paris er vel den europeiske byen som er skrevet inn i flest romaner og lyrikk – dampende av emosjoner, livet, Seinen, døden og kjærligheten. Alltid kjærligheten. Og særlig erotikken.

DSC05594Denne gangen bor vi i Marais, det gamle, jødiske kvarteret rett ved Bastillen. I dag er dette strøket noe av det hippeste Paris har å by på, så en formiddag på fortauskafe her, er en studie i stilarter, trender og forsøk på nyskapning som defilerer forbi som hoffet foran tronen på det gamle Varsailles.

DSC05543Men Marais er også et homo-kvarter med klubber, hoteller, butikker og barer rettet mot den skeive delen av befolkningen og det passer jo meg utmerket. Hipstere og homoer går hånd i hånd overalt i verden siden de som ser mot fremtiden, vanskelig kan bry seg med kunstige, sosioseksuelle skiller fra fortiden.

DSC05590Marais er rett og slett ganske så cutting edge, eller avantgarde for å si det på vaskekte fransk. Men det er først om natten at villdyret våkner i både dette området og resten av Paris.

DSC05581Bamseklubbene i Marais er av den virkelig hårete sorten foråsirresånn. Nettene her innbyr til omskaping, jakt, uanstendige mengder vin og leving i lengsler. Det kan virke som om alt er mulig noen nattetimer i Marais.

DSC05589Jeg er her med bestevenninne og fotograf Trude Westby for å lage en legendarisk Tara-sak og jaggu så det ikke ut til at den tok helt av i natt også. Men resultatet får dere først se i Tara i september.

DSC05619DSC05596Det er noe med den rufsete, skeive, noen ganger pompøse, men alltid overraskende skjønnheten i Paris som griper deg. Jeg var jo nylig i en annen av Europas praktbyer; Wien. Men der Wien slår deg hardt i hodet med gispende, imperialistisk skjønnhet, hvisker Paris deg stille i øret fra smug og bakgater som en aldrende, men insisterende forførerinne, fast bestemt på å lokke deg ut på veier du aldri har vært før.

DSC05638 Og vi lar oss lokke.

Leave a Comment

Throwback Thursday

Hashtaggen #throwbackthursday har jo blitt et fenomen på sosiale medier der både vanlige folk og kjendiser poster gamle bilder av seg selv og mimrer om svunne tider. I går hadde jeg litt av en throwback thursday selv under møte med Tara-redaktør Torunn Pettersen og fotograf Trude Westby.

DSC03858Jeg og Trude er gamle venner og kolleger og jobbet blant annet sammen i kvinnepressen i overgangen til totusentallet og deromkring. Nå er hun fast ansatt fotograf i Varner-gruppen, men har fått litt permisjon for å bli med meg og Tara på en aldri så liten svipptur jorda rundt.

Vi leker ikke magasin i Tara så i år klinker vi til med en både nyskapende, arbeidskrevende og kostbar reportasjeserie fordi våre lesere fortjener det. Til uka kommer også Tara`s 10 års jubileumsnummer i splitter nytt design så det er bare å glede seg.

Tara`s makeover ble feiret med kake på forlagshuset i dag og det må jeg bare si altså: Tara er nok det eneste kvinnebladet i verden der du kan gå ned i vekt med marsipankake. Er det rart jeg elsker dem?

10437618_10155203288205459_4306315420864069674_nEn ting har i hvert fall et langt liv som dvergflodhest lært meg og det er at skal du oppnå varig vektnedgang, må du ikke bare trene og spise sunt, men også unne deg litt kos en gang i blant!

Men tilbake til Trude og throwback thursday. Det er ikke bare på grunn av hennes talenter som fotograf at vi har hyra henne inn til denne jobben. Jeg og Trude har nemlig alltid hatt usedvanlig flaks når vi har reist på reportasjetur sammen.

Blant annet er vi noen av svært få journalister i hele verden som har hatt Abu Simbel-tempelet i Egypt helt for oss selv. Og det til alt overmål på en av to dager i året da solen slår inn tempeldøren og treffer statuen av Ramses innerst inne.

718128583_abu_simbelVanligvis er tempelet så oversvømt av turister at du ikke kommer deg inn døren en gang, men siden dette var noen dager etter ellevte september 2001, en av hovedmennene bak terrorangrepet viste seg å være fra Egypt og hele den vestlige verden var grepet av total muslimpanikk, var landet praktisk talt ryddet for turister.

Jeg og Trude var derfor de eneste utenlandske passasjerene ombord på Flash Airlines ( jupp, mindre passende navn situasjonen tatt i betraktning, skulle vi nok lett lenge etter) fra Luxor til Aswan der Abu Simbel ligger. Litt flaks skal man ha.

DSC03864Forrige gang vi var i Afrika fikk vi altså et av kontinentets største turistattraksjoner helt for oss selv. Om en drøy uke går turen til nabolandet Etiopia og hovedstaden Addis Abeba. Det blir spennende å se hva slags flaks vi får der.

Det sies jo at man ikke skal dvele ved fortiden eller tro ting kan bli som de var. Det er nå en sannhet med modifikasjoner mener jeg. At enkelte ting gjør seg best begravet i fortiden ble jeg likevel minnet om i dag da jeg lunsjet med Dagbladet Magasinet`s Eirik Alver på Østbanehallen.

DSC03872Det var han som portrettintervjuet meg for Magasinet midt under kreftbehandlingen i 2013. Anledningen for lunsjen var at jeg skulle få Finn Graffs originaltegning av meg ved vinduet på gravlunden der jeg bodde da.

graff 004DSC03874Jeg har overhode ikke noe behov for å gjennoppleve det kreft-helvete eller den cellegiftkuren på noe vis, men samtidig syns jeg jo Graff begikk en fantastisk tegning og ville aldri vært foruten den på veggen i dag. Jeg ser jo så godt at det er meg der inne bak blikket med døden og gravlunden spøkende i bakgrunnen.

DSC03879Så kanskje er det heller slik at fortiden har skapt den vi fortsatt er og at vi ikke bør glemme å ære den for det ved å hente den frem igjen av og til, plukke ut det beste, kaste det som ikke funka og bygge litt fremtid på fortidens bragder.

Det blir ikke Flash, men Turkish Airlines til Addis, men jeg og Trude går likevel all in med en ny og forbedret utgave av 2001 sitt dreamteam og med fortidens flaks friskt i minne.

Leave a Comment