Tag Archives: forstadier til kreft

Piggtrådfitte til folket!

Det er godt med alt som er gjort som ekornet sa da det ble flådd. Nå har jeg feiret to dager til ende etter vellykka operasjon på gynekologisk avdeling på Radiumhospitalet mandag. Alt gikk etter planen, de fant ikke flere forstadier enn de så på kontrollen og snurpa til og med sammen arrvev som hadde grodd litt på tverke fra forrige gang. Så om to uker når stingene tas, er jeg den stolte eier av ei skikkelig designerdåse uten tegn til cellendringer.

22236225_10155502419530781_463891698_nDet er noe som kalles post operativ eufori. En slags ekstremt energisk lykkefølelse man kan oppleve etter å ha ligget under skalpellen og våknet av narkosen. Det skyldes en blanding av at man har grua seg så hinsides til noe som endelig er over og noe rent sånn medisinsk med narkosen. Det var i hvert fall det jeg ble fortalt da jeg var helt propell etter brystkreftoperasjonen og opplevde denne tilstanden for første gang.

22237284_10155502421135781_1718823722_nDenne gangen var intet unntak. Jeg hadde jo grua meg så jævlig siden forrige gang jeg ble forespeilet et lite poliklinisk inngrep og ble liggende på sykehuset i nesten seks uker. Det var ikke en nedtur jeg hadde særlig lyst til å oppleve igjen for å si det forsiktig. Dåsa kjennes seff igjen ut som et sprengt pinnsvinhi med stikkende nylontråder, men kjedelig er det i hvert fall ikke.

22237299_10155502419335781_1489410973_nKusine-Kristine i Grimstad har jo også forlengst meldt hele slekta inn i Pinnsvinhjelpen så dette skal gå bra! Jeg har fiska frem sitteputa med hull i midten fra forrige gang og vralter stolt rundt med lett skrævende cowboygange for å minimalisere pinnsvineffekten til kirurgens korsstingsbroderier og kunne rett og slett ikke vært mer lykkelig.

22215205_10155502419080781_315920619_nDu vet at livet har hatt litt av hvert å by på når noe av det beste som noen gang har skjedd deg er å kunne sitte på hjemmekontoret oppå en prompepute med hull i midten og fitta full av piggtråd. Det er da du kjenner at du virkelig lever!

Noe å tenke på neste gang man skulle falle for fristelsen å klage over at livet ikke er perfekt og instagram-vennlig nok, man ikke ser ut som en reklameplakat i badedrakten likevel eller får fnatt av at ikke absolutt alt går perfekt på skinner i disse grufulle livene vi lever her i verdens rikeste land. Piggtrådfitte til folket! Nå! 😉

Leave a Comment

Livet, en hjemme alene-fest

Hvis den røykebua utenfor Radiumhospitalet hadde kunnet fortelle sin historie, ville det blitt litt av noen røyksignaler!

Snapchat-6267542413482536394 (720x1280)Og jeg nevner ikke den bua sånn at selvrettferdige sportsfolk joggende rundt i livets uutholdelige letthet skal kunne smekke foraktfullt med leppene over de som fortsatt røyker selv om de har kreft.

Fuck off. Hva vet vel dere om hva dagen krever under røykteppet?

Jeg nevner den bare fordi jeg går forbi der hver gang jeg skal inn til kontroll på Radiumhospitalet og jeg var inne til kontroll i dag. Jeg blir fysisk dårlig bare jeg ser bygget.

Snapchat-1472716612900859107 (720x1280)Alt så heldigvis bra ut med tanke på forstadier, men understellet må altså justeres med ytterligere en operasjon siden det har grodd litt feil. Det blir i august.

20160607_145116 (1024x768)At jeg ble dårlig skyldes mer en slags pavlovsk reaksjon dressert inn i meg av ukesvis i sykeseng med cellegiftkamerater på firemannsrom mens min far døde av kreft.

20160607_145514 (960x1280)Et år med bryskreftbehandling på Ullevål før det, mens min mor døde av kreft, gjorde nok også sitt til at kvalme-dressuren ved synet av kreftsjukehus, satt.

For når du ser bort fra både skader og senskader kreftbehandling gir, er det et sted i sjela di som blir forandret for alltid.

Langt der inne i deg selv, der du alltid er alene uansett hvor mange du har rundt deg, er det noe som er knust for bestandig.

20160607_145605 (960x1280)Folk blir merkelig trivielle i kriser. Det merket jeg veldig godt da jeg selv var innom røykebua de fem ukene jeg lå innlagt. Der vralta de seg ut med gåstoler, rullestoler, drypp, dren og surstoffmasker.

For å ta seg en blås. For å blåse litt i det. Så noe kunne bli blåst bort. For en stund.

Og den stunden brukte de til å snakke om så hverdagslige og bagatellmessige ting at – hvis man ikke visste bedre – skulle tro det kun var verdens mest kjedelige mennesker som fikk kreft.

20160607_145447 (960x1280)Men i krise bor du mest i det rommet, alene inni deg selv. Uansett hvor mye andre banker på, ringer og maser, vet du at den døren, den går bare en vei.

Så da blir det med enkle beskjeder gjennom dørtelefonen. Korte samtaler mellom sprakingen i callinganlegget.

De vet det alle de som står på utsiden også. At de dypest sett må dø alene. Fordi vi innerst inne, helt hjemme hos oss selv, lever livet alene.

Derfor bør vi øve oss på å bli bedre til å være alene sammen. Den er jo så kort den tiden vi får før dørene lukkes for godt.

Leave a Comment

Når dødeligheten er hverdagskost

Elleve dager med Eurovision tok nesten livet av meg.

13227168_10154039442820781_1426175533482588889_nMed chemobrain, muskelverk, hovne ledd og generell utmattelse som senskader etter kreftbehandling, var jeg helt sikker på at jeg skulle dø flere ganger underveis.

13236317_10153810916335817_1217436412_n

Sånn som enkelte morgener på hjemmekontoret i Bearbnb-et vårt over. Tygd, spytta ut igjen og kjørt en runde i tørketrommelen etterpå. Så hvorfor gjøre det da?

13246093_10154041441895781_305281566_nFordi elleve dagers fest med verdens fineste folk er så sykt verdt det. Og fordi man i grunnen blir vant til å dø når man har hatt en runde eller to med både kreft og forstadier til kreft.

13228139_10153810915750817_896970565_nFor meg er det i hvert fall blitt hverdagskost å plutselig stå der midt i hverdagen, på fortauet, i et jobbmøte, på badet, på byen, hvor som helst.

Å kjenne hjertet hoppe over et slag mens det svartner litt og tenke: Ok, nå er det blodproppen som er en av bivirkningene fra antiøstrogenene som tar meg.

13239392_10154039447320781_6544713355297113086_nEller ups, nå er det massiv hjertesvikt som følge av stråling mot bryst som skrur av lyset her.

Eller litt vondt nederst i magen: Jepp, der var livmorhalskreften som er enda en potensiell bivirkning av hormonbehandlingen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke sånn på en hypokondrisk og panisk måte. Mer som en stille erkjennelse og følelse av jaja, jeg fikk 47 fantastiske år.

Vi blir vant til døden vi som har hatt kreft. Vi vet den kan komme når du aller minst aner det.

Etter at den første sjokkbeskjeden når diagnosen kom, åpnet det seg et svart hull i livet vi vet vi kan falle ned i igjen når som helst.

13254221_10154039448300781_3353503973170087178_nDerfor blir det desto viktigere å henge med når det gjelder og å dø med festskruden på. For mange dager på hjemmekontoret er jo veldig bra også.

13227927_10154028180250781_527209220_nOg kjærligheten, den kan jo få selv det mest skrotete takras til å føle seg fin når det gjelder.

13094283_10154039443345781_3596128407898075900_n13265979_10154039446530781_6325304823356255948_nMen det er viktig at de rundt oss vet hvordan vi kreftpasienter har det nå som vi endelig er «friske». Aldri har fler i Norge overlevd en kreftdiagnose og aldri har fler levd med senskader av behandlingen. Det MÅ vi snakke om.

Derfor går jeg i krigen på onsdag. Da stiller jeg til debatt i NRK P2`s Ekko for å slå et slag for åpenhet om tørre skjeder, fatigue, lammende hetetokter, chemobrain, muskelverk, angst, depresjon, hormonfedme og alt annet vi «friske» kreftpasienter rammes av.

Skal man først dø, kan man jo like gjerne gjøre det med støvla på! 😉

Leave a Comment

Trekkspill-mus-ikk og andre ekorn

På fredag fikk jeg endelig tatt de fleste stingene i dåsa og er nå for utskrevet fra Radiumhospitalet å regne. Det er godt med alt som er gjort som ekornet sa da det ble flådd.

DSC08490Alt er visstnok også bare en overgang som et annet positivitets-tyrrannisk ekorn også sa da det ble flådd. Og tror du pina tutle meg ikke at det var nettopp et ekorn som satt og hånflirte av meg da jeg vralta meg opp bakken til Radium på fredag?

DSC08834Jeg er jo flådd innvendig jeg også, men det kunne ikke falle meg inn å finne noe positivt i det annet enn at jeg seff har fått fjernet alle forstadier til kreft. Pffft. Ekorn er bare rotter med bedre fashion sense!

Jeg sier vralting i mangel av noe bedre ord til å beskrive den nye gangen min som består av museskritt for ikke å påføre dåsa ytterligere skader.

010Jeg klarte jo å sprenge to sting første gang jeg måtte på do og drite etter at de hadde satt meg på stoppende kost i fem døgn og tro dere meg, det er ikke en opplevelse jeg ønsker å gjenta. Det er noe alle som har prøvd å føde en kampestein analt vil være enig i. Muse-skritt it is!

063Med meg ut i samfunnet har jeg også fått prompeputa med hull i midten for generell avlastning av ekornet på pinnestoler og tbane-seter.

DSC08583Men jeg har i hvert fall funnet frem til en patent med skjerf som både demper sykehuspreget og gir en praktisk bære-hank.

DSC08674Siden jeg nå bare skal inn til poliklinisk kontroll en gang i uka en stund fremover, har jeg også fått med meg en bærepose med vulvaskyll i trekkspillflasker og diverse andre remedier hjem.

DSC08671Så når dette er over er jeg praktisk talt for gynekolog å regne, for ikke å snakke om en virtous på trekkspill-mus-ikk. I disse førjulstider er det vel best å passe seg for fella og ikke gå i den, så jeg utfører legens ordre til punkt og prikke selv om musevisa aldri blir den samme igjen. En dag av gangen.

Og skulle noen av dere fortsatt mangle gaver til venninner og andre husmus til jul, anbefaler jeg selvsagt boka mi «Fuck tante Augusta» til bare 199 i forlagets nettbutikk her.

Leave a Comment

To kreftbehandlinger og to gravferder

Jeg ser at folk er i full gang med jule-gnæget på Facebook igjen. Åh så mye stress med å få alt ferdig i tide, sukk for et styr med slitsom familie, gud for et ork å planlegge alt. Til dere har jeg bare en ting å si: Kjøss meg i ræva!

Julen blir hva du selv gjør den til, akkurat som livet. I dag kunne Facebook for eksempel gledestrålende meddele meg at det er nøyaktig to år siden siste cellegiftkur. Juhu liksom. Jeg lurer på hvor mange år det vil ta før senvirkningene av den er borte.

1424321_538825519519648_276301341_nFor ikke før hadde jeg begynt å føle meg som folk igjen, smalt jo livet til med grove celleforandringer og forstadier til kreft i underlivet som jeg nå har ligget over tre uker på Radiumhospitalet for å få fjernet.

057Tradisjonen tro døde min far av kreft mens jeg lå på sykehuset denne gangen. Min mor døde jo av kreft dagen før jeg ble innlagt for brystkreftoperasjonen. Så er det noen som forbinder kreft med døden så er det meg.

DSC08722Min far ble bisatt fra Grimstad kapell på fredag. Jeg fikk permisjon fra Radium for å delta. Det var det vondeste og fineste jeg noen gang har opplevd. Min far var elsket av så mange.

DSC08758Han var en sånn fyr som var større enn livet. Raus, hjertevarm, livsglad, ekstremt kunnskapsrik – han var jo marinbiolog og forsker – nysgjerrig og helt uten antenner for alminnelige fordommer og regler for akseptabel sosial adferd.

candh_treasureSom da han sendte min lillebror Lars i barnehagen med den sjokkrosa angoragenseren til en av mine lillesøstre med dyp utringning og glitter, og ikke kunne fatte hva som var galt med det. Rosa var jo en fin farge!

Eller da det kom noen polakker og spurte om de kunne campe i hagen og han sa selvfølgelig kan dere det, her er nøkkelen til huset, det er et ekstra bad i kjelleren. Og så endte opp med å skaffe dem sommerjobb i Grimstad i mange år.

DSC00394Men mest av alt var han en som aldri sluttet å forundre seg over livet og visste å formidle denne viljen til undring, begeistring og vitebegjærlighet over det eventyret et liv kan være, til alle oss som sto ham nær.

DSC08784Det første ordet jeg lærte å si som ettåring en sensommer i Grimstad på min fars arm, var ikke «pappa» eller «mamma», men «Joldiella» etter boremuslingen Joldiella Lucida som han forsket på.

1934047_143850395780_129512_nDet er sånn jeg vil huske ham: Alltid lekende, alltid nysgjerrig, alltid en formidler av livseventyret og aldri klagende, sytende, sutrende over verken juleforberedelser eller andre ting, for han visste!

Han visste hvor priviligert han var som fikk leve livet sitt her i Norge på toppen av verden. Han visste at det var et privilegium som forpliktet. Derfor visste han også at her, her er ikke livet bare noe som skjer med deg, men først og fremst noe du skaper.

En bauta er borte, en vegg har falt ut. Han var ikke klar for å dø. Han ble bare 71 år og ville leve helt til det siste. Det er det jeg tar med meg videre nå. Bånn gass til døden kommer. For min far. Til hans minne. For eventyret. For livet og de uendelige mulighetenes mysterium det er.

DSC08827Så helt i min fars ånd brukte vi faktisk store deler av familiemiddagen dagen etter begravelsen til å diskutere kannibalisme på Papua Ny Guinea. Både latter og tårer satt løst akkurat slik det alltid gjorde hos min far.

lene-StUEIb7oSEzO9iViLhnLXgMen det er latteren jeg vil huske best og det er den jeg skal ta med meg videre nå. Så derfor ble jeg veldig glad da jeg også fikk denne video-hilsenen til meg og bloggen fra komiker-dronning Margaret Cho på Facebook i dag:

For er det noen som vet å lage hikstende humor av det grusomste vi mennesker blir utsatt for og utsetter hverandre for, så er det henne. Så nå gleder jeg meg til å ta med noen av de kjæreste jeg har og gå på hennes show på Latter I Oslo 8. desember. Join oss gjerne!

For ingenting er så alvorlig at man ikke kan le av det når man ser på det med riktig blikk. Det gjelder bare å møte opp til livet med et åpent og utforskende sinn. Og skulle du fortsatt være i beit for julegaver, har jeg løsningen på det også: Boka mi Fuck tante Augusta til bare 199 i forlagets nettbutikk her. God jul!

Leave a Comment

Pampers up and go-go

Så slapp jeg ikke ut i går heller. Legen tok et par sting akkurat der pinnsvinet gjorde seg aller mest gjeldende, men det har egentlig bare resultert i at stikkende smerte er blitt byttet ut mot sviende smerte, men det er godt med alt som er gjort som ekornet sa da det var flådd.

003Så nå er det sånn at først må jeg ta smertestillende piller og så må jeg smøre med bedøvende salve før jeg tømmer en kanyle med bedøvende gel opp i dåsa. Men det betyr visstnok bare et det gror og at jeg blir bedre og bedre dag for dag. Jippi.

DSC08607Og jeg mener ikke jippi ironisk denne gangen altså (ok, litt da, jeg tilhører for faen ikke generasjon alvor heller), for i går hilste jeg på Tarapi-leser Katrine som ligger rett ned i gangen her.

Mens jeg syntes sååååå synd på meg selv som har ligget her på Radiumhospitalet i to uker, kunne nemlig hun fortelle at det lengste hun har ligget her i strekk er ti måneder. TI MÅNEDER. Tygg på den du!

Det er da du bare holder kjeften og bøyer deg så dypt i støvet at resten av stinga spjærer av seg selv. Heldigvis hadde jeg et eks av boka mi Fuck tante Augusta å gi henne med en liten personlig signert hilsen fordi hun ruler. Dere andre får kjøpe den i forlagets nettbutikk her.

DSC08613Og i dag fikk jeg faktisk frokost på senga så personalet er det i hvert fall ikke noe å utsette på selv om resten av sjukehuset holder på å dette sammen.

Oppildnet av slik omsorg og stålviljen til Katrine, bestemte jeg meg derfor for å søke legen om en liten permisjon og takket ja til P2`s program Ekko i dag.

De ville nemlig at jeg skulle kreke meg opp på Marienlyst for å snakke litt om Jamaica i forbindelse med at det er førti år siden Bob Marleys internasjonale gjennombrudd som artist.

DSC08634Prompeputa med innebygd dåsehull var seff med. Jeg ba sykepleierne om å få et lite bind før jeg skulle dra så ikke den ganske så flytende, bedøvende gelen skulle renne gjennom truser, bukser og sittering og søle ned studio-stolene til NRK.

Ekko er jo et seriøst samfunnsprogram. Det skulle tatt seg ut om noen fra sittende regjering skulle opp og reklamere for sin innstrammende flyktningepolitkk for eksempel – og så bli lamma nedentil av mine etterlatenskaper i tillegg til å være lamma oventil fra før liksom.

Bind i henhold til Radiumhospitalets gynekologiske avdeling, er imidlertid ikke helt det samme som det var da jeg fortsatt menstruerte før jeg ble satt på østrogenhemmere i forbindelse med brystkreften. Sykepleieren kom nemlig trekkende med dette:

DSC08619Siden jeg ikke følte meg helt moden for Pampers up and go riktig enda, lot jeg det bare stå til. Så skulle Siv Jensen eller noen andre av hennes partikolleger ha litt svikt i knærne under flyktningedebatten de neste dagene, vet dere hva det skyldes.

DSC08627Jeg storkoste meg i hvert fall hos NRK. Jamaica er jo ett av mine absolutte favoritt-tema så tune in på NRK P2 og Ekko førstkommende lørdag mellom 9 og 11 så kan dere høre selv. One Love.

Leave a Comment

Slemmeste pike på sovesal 1

Det var et lite håp om at jeg kanskje skulle bli utskrevet fra sykehuset etter legevisitten i går, men den gang ei. I stedet har de satt meg på bo-trening.

007Så i dag har jeg spist frokost i sittende stilling for første gang på to uker. Mirakelet skyldes den medisinske nyvinningen populært kalt prompeputa, hemoroide-polstring eller systing-sete.

009Dette er nemlig et redskap jeg blir avhengig av på ubestemt tid når jeg får komme hjem og ikke kan ligge i hydraulisk sykehusseng 24 timer i døgnet. Derfor må jeg øve meg for å bevise at jeg er flink nok.

017Så i dag har jeg også tatt den med på luftetur for å øve litt i det nesten virkelige samfunnet også.

023Jeg klarte en halv kaffekopp på en benk i de idylliske parkeringsplass-omgivelsene til Radiumhospitalets hovedinngang før jeg måtte opp og stå igjen, men det er da noe.

spyleJeg må også øve meg på å gi meg selv vulvaskyll med noen trekkspill-lignende torturinstrumenter som skal innstappes der det gjør aller mest vondt akkurat nå. Og dansen går på Sunnanö. Not. Trekkspill har aldri vært mitt favorittinstrument.

058Lysthuset er ikke hva det en gang var for å si det med Wenche Foss. Nå er det særlig en av knutene til ett av stinga inni dåsa som gnager og stikker som om et pinnsvin skulle gått i dvale for vinteren der inne. Det står i hvert fall til terningkast ti på sykehusets egen smerteskala over.

010Dette utløser selvsagt utstrakt banning, hyling og diverse akrobatiske stillinger for å strekke og avlaste, så det bør være unødvendig å si at jeg er skeptisk til om jeg består botrenings-eksamen når jeg skal til legen igjen i morra. Jeg risikerer å bli et offer for min egen omsorgssvikt.

sengOg jeg vil bestå for da har de sagt at jeg kan slippe ut og gudene skal vite at jeg er så inn i helvete lei av denne sengehybelen nå at jeg er i ferd med å bli seriøst krakilsk. For ikke å snakke om utsikten!

040Men jeg holder ikke akkurat pusten og sier som Harald Eias paroler sa den gangen han fortsatt var morsom og gikk i fakkeltog for kvinner med uønsket atferd ved egen omsorg. Så kryss fingrene for meg i morgen! I mellomtiden er boka mi Fuck tante Augusta fortsatt i salg til bare 199 i forlagets nettbutikk her.

Leave a Comment

Instagram fra lasarettet

Jeg har fått noen meldinger i innboksen fra folk som syns selfien jeg tok med legene på behandlingsbenken var for drøy. Oh boy do I have news for you!

DSC08490Jeg har ikke tall på hvor mange tusen lår-selfies jeg har sett på Facebook i min tid. Riktignok har jeg sjelden sett noen av landets beste gynekologer mellom dem, men både sandstrand, palmer, badebasseng og annet utsiktsrelatert skrytemateriale florerer.

Gjerne tatt i forbindelse med feriereiser. Se hva jeg har mellom beina liksom. En ekte kokosnøttpalme! Jeg skal vel gi deg en i kokosnøtta tenker jeg! For skal man ha noe mellom beina på Facebook eller Instagram skal det være vakkert, eksotisk og jææævlig svært, må vite.

Gjerne en hel panoramautsikt med dertil hørende fjellmassiv og solnedgang over havet. Hæsjtagg livet-mitt-er-så-fantastisk-at-det-ligner-på-alt-jeg-har-sett-i-rosabloggene-jeg-leser. Vel, velkommen til gammelrosabloggen!

089Men disse meldingene har i det minste inspirert meg til å gi disse folka som innbiller seg at de lurer noen som helst til å tro at de lever instagram-liv, en liten realitycheck. For er det sånn at du ikke bare er ei fitte, men også faktisk har en, er oddsene gode for at du vil se flere gynekologer enn palmer mellom beina dine gjennom et langt liv.

094La meg begynne med dagens outfit som jeg ser er så populært der ute. OUS-blusongen har et luftig og comfy snitt som også leveres i størrelse liten dvergflodhest. Lykke! Merk sykehusgrønn hårblomst som kompletterer antrekket. #komfortplagg #stormote #dagensoutfit

096OUS-blusongen er også utstyrt med åpen rygg som en ekstra sexy statement siden jeg har lest at damer over førti bør ha utringningen bak og ikke foran siden vi visstnok får mindre rynker på ryggen. Åpning bak er også sykt praktisk når pleierne skal komme til med vulvaskyllen sin. #sexyrygg #førtipluss #easylife

084Den forfriskende vulvaskyllen fylles opp i denne sprøyta før sykepleierne stapper den inn mellom stingene der ingen skulle tru at noken kunne bu. Etter det føler jeg meg såpass oppfrisket at jeg må roe meg litt ned med Elizabeth Arden`s Flawless Future Night Cream som jeg fikk i sykehusgave av Tara selv om det er lyse morran. #forfriskende #spabehandling #morgenrituale

078Det er nemlig deilig å bruke nattkrem om dagen siden luften her på lasarettet er så helbredende tørr og glovarm at jeg begynte å flasse på nesa allerede den første dagen. Utsikten fra firemannsrommet er også fabelaktig. #høstløv #blåhimmel #vakkert

051Da er det jo herlig at man har opptil flere vulvaskyll å se frem til i løpet av dagen. #spenning #luksusihverdagen

054Maten er både sunn, spennende og eksotisk – særlig hvis man kommer fra Somalia eller et annet land der fiskeboller ikke er så vanlig. #sunnhet #fisk #omega3 #lekkert

099Min største nytelse her på lasarettet består imidlertid av å spraye Elizabeth Arden`s Untold Luxe parfyme, som jeg også fikk i sykehusgave av Tara, på alt av dynetrekk, putetrekk, OUS-blusonger og gardiner for å piffe opp den rett og slett ubeskrivelig spennende lukten av gynekologisk avdeling på Radiumhospitalet. #luxus #duftmagi #parfyme

Og hvis noen skulle tro at dette innlegget er sponset av Elizabeth Arden så er det desverre ikke det. Men ta gjerne kontakt Elizabeth Arden, hører dere? Jeg kan godt bli deres ansikt utad i gammelrosablogg-bransjen. Nå har jeg jo testa hele to av produktene deres og står helt og fullt inne for deres fortreffelighet til sitt bruk.

065Jeg tror nemlig virkeligheten blir den nye fremtiden. Det må jo bare være et spørsmål om sekunder før folk flest blir voldelig lei av det der instagram-livet dere bruker til å reklamere for produktene deres.

Jeg tror faktisk at den første kosmetikk-giganten som tør å reklamere med virkeligheten, vil stikke av med alle markedsandelene i fremtiden. Så bare ring! Jeg er her, jeg. Men det blir ikke billig, det sier jeg allerede nå!

Leave a Comment

Radiumdumdidei

Jupp, her ligger jeg fortsatt på Radiumhospitalet. Ikke noe klarhet i når jeg slipper ut annet enn at det i hvert fall ikke er noe i nærheten av umiddelbart. Etter ti dager hadde jeg imidlertid helst sett at det var i forigårs. Men det går ikke, det skjønner selv jeg såpass mye smerter som jeg har og så hjelpeløs som jeg har blitt.DSC08490Derfor kunne jeg jo ha brukt dette blogginnlegget til å snakke om hvor sjukt imponert jeg er over kule leger som lot meg knipse dette bildet mens de torturerte meg i går. De kaller det jo «behandling» og ikke «tortur», men sånn helt mellom oss er sistnevnte mer dekkende, subjektivt sett.

DSC08483Eller jeg kunne brukt dette innlegget til å undrestreke at jeg har nok periodisk erfaring som stolt traktorlesbe til å vite å verdsette at deler av utstyret på operasjonssalen holdes sammen av gaffatape. Det er jo noe alle traktorlesber vet: Det som ikke kan fikses med gaffatape er ikke verdt å reparere!

DSC08485Eller jeg kunne blogget om hvor sjukt jævlig det er å ligge og stirre i taket uten lov til å reise seg og måtte ha hjelp til alt på de aller mest private måter og steder når du har en intimsone på en kvadratkilometer mot fremmedfolk sånn til hverdags. Eller hvor sinnsyk du blir av å ligge sånn en hel uke uten internett.

DSC08474Og hvor hinsides glad du blir for til slutt å få din egen internettkabel selv om den er så kort at den prøver å ta strupetak på deg bakfra hver gang du blir litt ivrig på Facebok. Ja også vifta da. Siden det er rundt 30 grader på rommet, dårlig luft og du går på antiøstrogener som utløser hetetokter som får Niagarafossen til å fremstå som uttørket.

DSC08481Eller jeg kunne blogga om hvor lei jeg er av å ikke bare å ligge i seng, men også å kjøre seng rundt i korridorene mellom forskjellige undersøkelsesrom.

DSC08479Eller om hvordan det er å nesten ikke ha muskler i beina, våkne i ørska om morgenen, åpne døra for å kreke seg ut og hente kaffe på kjøkkenet, bare for å tryne inn i posttralla noen syns det er praktisk å parkere rett foran pasientdører klokka sju om morran. Men jeg skal ikke det, jeg skal heller blogge litt om håndarbeid.

DSC08499Siden det offentlige tidtrøyte-tilbudet med hekling og brodering bare får meg til å tenke på den dritstøgge hardangersømmen kirurgene har pyntet dåsa mi med, valgte jeg heller noe jeg har bedre erfaring med fra tidligere kreftsjukehus; nemlig blomsterdekorering.

Bilde2Siden de fleste av oss her på avdeling for gynekologisk kreft blir skranten til beins, har de nemlig et hjelpemiddel som de kaller for prekestoler ute i gangene her. Det er basically armhulehøye rullatorer du kan vralte avgårde på mens du støtter deg på dem med overkroppen. Dere kan se en av dem til venstre i bildet her.

DSC08500Disse prekestolene og andre transporthjelpemidler står i sånne små øyer rundt omkring på sjukehuset som her. Svarte, grå og kjedelige. I tillegg mangler de noe helt vesentlig: En form for sykkelkurv så du kan transportere med deg det du trenger på langtur. Så voila. Før:

DSC08494Etter:

DSC08502Jeg anser dette for å være en prototype og i samarbeid med en operasjonssykepleier her som foreslår å også legge inn sånn stang man kan henge cellegiftposer og annet på, regner jeg med å ta patent og bli milllionøse innen året er omme.

DSC08512Bare se så praktisk! Her har jeg for eksempel fått plass til både elsigaretten, parfymen jeg fikk av Tara for å spraye bort ekkel sykehuslukt og vannflaska.

DSC08508Siden jeg er bedre til beins i dag, har jeg nå satt den ut i gangen der jeg satser på at den vil vandre videre sammen med de andre prekestolene til andre hjelpemiddel-øyer på huset der den forhåpentligvis vil være til nytte for noen som er dårligere enn meg.

DSC08514Men skulle planen om patent og millionøse-status mot formodning ikke slå til før jul, anbefaler jeg fortsatt at dere kjøper et eks av boka mi Fuck tante Augusta til bare 199 fra forlagets nettbutikk her så jeg har til salt på juleribba i år også. God helg.

Leave a Comment

Hollywoodmus på cruise

What a ride! Jeg sa jo jeg skulle dra til Jamaica med hjelp av Marlon James da jeg ble lagt inn her på Radiumhospitalet for å få sløya dåsa for forstadier til kreft. Kirurgen sier operasjonen har gått fint og at alt ligger an til at jeg får den reneste Hollywoodmusa når alt har grodd. Men lite ante vel jeg at det skulle bli sånn en heisatur. Snakk om cruise!

DSC08444Du vet jo at skuta holder en høy standard når man innkaller sjølveste Securitas-vakta til å stake opp vasken på firemannsrommet ditt så gugga skvetter. Simple vaktmestere er ikke godt nok for Hollywoodfitter på cruise, da må det private aktører i uniform til!

DSC08443Restauranten byr også på de herligste delikatesser, men det eneste som har stått på min meny så langt er desverre pudding og toast.

DSC08416032Det skyldes selvfølgelig at de ikke vil jeg skal gå på do siden jeg har fått spabehandling med de lekreste korssting hele veien nedentil og de har innlagt kateter til urinen og ber meg holde driten inne så lenge som mulig.

I dag kom de imidlertid og tok ut kateteret og ga meg en kopp med noe jeg bare kan beskrive som glassmanet etter en runde med stavmikseren. Dette skulle da sette i gang driteprosessen igjen akkurat da en av mine tre lugarkolleger skriker fra badet at dassen har tetta seg.

062DSC08690Når vasken ser sånn ut fem dager etter at Securitas var her og staka, skjønner jeg jo at jeg går spennende dager i møte med tett dass og bein som nesten ikke klarer å bære meg lenger. De sparer virkelig ikke på noe når det kommer til spennende og eksklusiv underholdning ombord! Enda godt man har dagens outfit i orden!

054Merk særlig hyperaktuelle lårlange støttestrømper i hvitt og siste skrik i sengesveis som overhodet ikke må forveksles med pulesveis. Vi Hollywoodfitter vet å knipe igjen når vi må.

Dopet de leverer er også helt på høyde med hva jeg husker rett før jeg besvimte da jeg kom i skade for å teste ut varene til det columbianske narkokartellet på Jamaica i en begravelse en gang.

057Så det eneste jeg har å utsette på denne turen er i grunnen at den ser ut til å bli altfor lang. Kirurgen påsto jeg måtte være innlagt to uker til i tillegg til å bedrive lang rekonvalesens fra sofaen og det skaper jo store økonomiske problemer for en frilanser å bli satt ut av spill så lenge.

Derfor tenkte jeg som så at nå har dere jo lest denne bloggen gratis i alle herrans år så nå får de som ikke har gjort det, se til å kjøpe et eks av boka mi Fuck tante Augusta i forlagets nettbutikk her. Den koster tross alt bare 199. Og de som allerede har gjort det, kan anbefale den til noen venner. Så tjener jeg kanskje til pudding ut oppholdet også. Snakkes neste gang internett virker.

Leave a Comment