Tag Archives: flytting

Nomade i eget liv

Da har jeg pakket sammen alt jeg eier for sånn ca. trettifemte gang i løpet av livet og plassert alt på lager i boden til en god venn. Jeg vet at det ikke er så vanlig for godt voksne damer i dag å være såpass lite opptatt av ting som jeg er, men også denne gangen fikk jeg plass til alt jeg eier og har i en bil med henger. Riktignok mye takket være flytte og pakke-skillsa til en annen god venn, men lell.

37919633_10156255353550781_8722585885297606656_nMin far var forsker så jeg har flyttet helt siden jeg var liten. Født i Bergen, oppvokst i Helsingør i Danmark, Bodø og Grimstad. Studietiden i Bergen igjen og så Oslo før mange og lange år på Jamaica. Jeg har også flyttet mye internt på alle disse stedene. Bare i Bergen og Oslo har jeg sikkert bodd ti forskjellige steder opp gjennom årene.

botswanaP1110045-390x292Innimellom der har jeg reist jorden rundt på jobb og også på lengre turer der jeg har vært utenlands i lange perioder i slengen. Jeg har jobbet i barnehage, som mikroskopør for marinbiologer, som stuepike, servitør, koldjomfru, bartender, journalist, reportasjesjef, oversetter, spaltist og forfatter.

183816_130188843716653_8257931_nPass på så du ikke blir nomade i eget liv, var det en som sa til meg en gang. Jeg husker at jeg tenkte; hva i all verden vet han som tror man bare kan få ett liv?! For nå som jeg blir femti i august, vet jeg at jeg har levd mange forskjellige liv allerede.

18360439_10155050542665781_799935231_nEt liv i bevegelse er et liv i perioder og faser. Det har vært forskjellige jobber på veldig forskjellige steder med utrolig forskjellige mennesker. Så forskjellige at jeg tenker på flere av disse periodene som selvstendige slutta sirkler, nærmest som forskjellige liv. Målet mitt er å bli mett av dage, men da trenger jeg minst et par liv til under beltet og enda litt færre ting.

20292508_10155312364965781_1859939809_n1Så nå skal jeg pendle mellom familien i Grimstad og en venninne i Oslo frem til jeg drar til Tanzania i september på litt ubestemt tid. Som frilanser har jeg med meg masse jobb i kofferten, men først og fremst skal jeg forberede mottakelse av nesten 60 blogglesere fordelt på tre reisegrupper i oktober og januar. De skal jeg ta med både på safari på fastlandet og til krydderøya Zanzibar der jeg skal vise dem noe av det beste et av Øst-Afrikas vakreste land har å by på.

31131592_1584581871610669_6091993007194636288_nDet var bare 60 av alle de som meldte seg inn i jentetur-gruppa vår vi fikk plass til i denne runden, men siden dette var veldig populært, skal jeg også bruke tid med mine gode venner og samarbeidspartnere i Upepo Safari for å researche nye og enda mer spennende turer til neste år. Så da blir min nærmeste fremtid tilbragt med jobb i kofferten, jentetur med jævlig artige damer, litt oppdagelsesreising og seff veldig mye kaftan-laffing som alltid når jeg er i Tanzania.

27044634_10155786316310781_238394841_nJeg syns folk er altfor bofaste og trofaste mot de samme reisemålene hele tiden i rike land som Norge. Når vi som virkelig har mulighet og økonomi til å se verden, skylder vi verden å gjøre det. Det er så utrolig mye å se, oppleve og lære.

IMG_20170313_191111_041Jeg sier ikke det fordi jeg mener alle bør bo i koffert som meg, men fordi jeg tenker at det kan være godt for andre å tenke litt tanker om at det kan være plass til flere liv i ett. De trenger jo ikke være så lange alle sammen. Sommerfugler som bare lever en sommer, klager neppe på uforrettet sak.

Jeg vet i hvert fall at da jeg fikk kjørt meg i den sosiale kværna med forventninger om klatring på karrierestigen, ekteskap, barn og bofast med hyttetur og syden sånn på det verste i midten av 30-årene, svarte jeg med å flytte til Jamaica i protest. Hadde internett vært som i dag den gangen, ville jeg elsket å finne et blogginnlegg om noen som valgte annerledes.

Så her er den: Min flaskepost til cyberspace. Fra en nomade i egne liv.

Leave a Comment

Jeg fant, jeg fant Blomster-Finn

Hva gjør man når man akkurat har fått seg balkong og har giftgrønne fingre som ufrivillig dreper alt plantet i jord? Man får vel søke hjelp hos de beste, tenkte jeg. Så i morges suste jeg like godt ut i Bærum for å ta en prat med sjølveste Blomster-Finn, også kjent som Finn Schjøll.

DSC01347Jeg skulle intervjue ham til min faste spalte «Weekend med Wikander» i det fabelaktige, skeive magasinet Blikk som for øvrig også søker ny redaktør for tiden. Så skulle du være eller kjenne en utegående reporter med ambisjoner og ideer, kan jeg på det varmeste anbefale en av presse-Norges mest fargerike og morsomme arbeidsplasser.

DSC01341Men tilbake til Blomster-Finn. Som meg er jo han også akkurat ferdigbehandlet for kreft så vi hadde en fantastisk samtale om positivitetstyranniet vi kreftpasienter utsettes for, men det må dere altså kjøpe Oktober-nummeret av Blikk for å lese mer om. Men en ting er sikkert: Den mannen er en sann talegave til menneskeheten!

Jeg er jo likevel ikke mer beskjeden enn at jeg altså kombinerte jobb med å prøve og tilrane meg litt grønne tips til egen balkong. I dag dekorerte nemlig Finn en terrasse i en visningsleilighet i Kielenveien 7 for Skanska som selger de nybygde leilighetene der.

DSC01343Jeg falt pladask for sitrontreet som var en litt mindre utgave av det sitrontreet jeg alltid har hatt i hagen på Jamaica. Fordelen der er at det treet steller seg selv, her i Norge må det altså grønne fingre til og buskveksten inn om vinteren.

Det bør være unødvendig å si at Finn Schjøll ikke var synlig imponert over min grønne ekspertise. Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord så fotografen fikk nok fanget det meste i ansiktsutrykket til Finn Schjøll da jeg kom i skade for å nevne at jeg hadde gått til innkjøp av den rosa plastblomsten min på Ikea:

DSC01342Så det er visst ikke håp for meg uansett hvor mye blomster jeg har gått rundt med på hodet det siste året. De var jo tross alt bare av plast og silke de også. Men samma kan det være, jeg er helt sikker på at man kan få kjøpt et lekkert, lite sitrontre i plast også. Enn så lenge ser kaffekroken på balkongen min bare sånn ut:

DSC01354Riktig god helg så lenge, her i gården skal den brukes til å skru sammen enda litt flere ting fra Ikea.

Leave a Comment

Mens vi venter på IKEA

Etter en helg med bæring, lemping, lossing og flytting av alle mine eiendeler fra Gravlunden til Grønland sitter jeg nå her i ny og lettere kaotisk leilighet og venter på en varelevering fra IKEA med seng, hyller og en kommode.

Bare innhandlingen av slike ting på IKEA en lørdag formiddag med rundt en halv million andre stressa kunder, er jo alene nok til å ta fra normalt livsglade mennesker siste rest av livsgnist.

Men når du har brukt hele fredagen før til å flytte med prolaps i ryggen og en kropp gjennområtten av kreftbehandling og antiøstrogener, var det bare den lille plastblomsterpotten som skimtes på bildet her som kunne få meg til å holde humøret oppe.

DSC01334Mitt nye bosted er nemlig utstyrt med balkong, men siden jeg ikke eier grønne fingre og dreper verandakasser og potteplanter tilsynelatende bare ved å være i nærheten av dem, blir det ingen grønn oase her i gården.

Men en liten plastblomst fra IKEA vil nok klare seg ut sesongen i hvert fall. Rosa og litt sånn optimistisk strittende er den også og det tror jeg kan komme godt med de nærmeste dagene. Rett etter at siste flyttelass var i hus og den første feirings-ølboksen ble åpnet, var nemlig humøret mest sånn:

DSC_0977Men så begynte ting å bli pakket ut av esker for å finne sin nye plass også viste det seg at bestevenninne Trude hadde verdens herligste røde stol til overs og så var det plutselig ikke så verst likevel.

DSC01335Bare IKEA får levert hyller og skuffer nå snart så må jeg sant og si innrømme at jeg gleder meg til neste tur ut på varheuset for å sanke inn siste rest av småting jeg trenger.

På Gravlunden var det jo bare kirkegård utenfor vinduene mine, men her på Grønland oppdaget jeg at det kanskje kan være lurt med gardiner da jeg kom ut av dusjen i morges og strakk på den nakne og flytteslitne dvergflodhest-kroppen min og plutselig stirra rett inn i øya på fire burka-beibs nede i bakgården.

Noe sier meg i hvert fall allerede nå at blogglivet sett fra Grønland kommer til å bli noe å skrive hjem om.

Leave a Comment