Tag Archives: ferie

Den dagen du aldri glemmer

(SPONSET INNLEGG) Noen dager i livet glemmer man aldri. Dette er en av dem. Den begynte med soloppgangen i Mirissa fiskehavn der fiskebåtene lå tett i tett og speilet seg i vannet.

18155272_10155019978140781_461903620_nVi skulle på hvalsafari med katamaran-yachten til Sail Lanka og jeg hadde alt journalistutstyret klart sånn på yacht-måten.

18197561_10155019970955781_830496098_nJeg er jo mest vant til påhengsen hjemme i Grimstad så jeg følte jeg måtte dameblade meg litt når jeg først befant meg på en så instagramvennlig farkost. På veien ut til havs ble vi fulgt av en stor flokk delfiner, men langt, langt der ute i det blå – så langt at vi ikke lenger kunne se land: Bam! En diger blåhval brøt havoverflaten og blåste sin karakteristiske vannsøyle flere meter til værs.

Jeg mista helt pusten av synet og glemte helt å ta bilder. Blåhvalen er tross alt det største dyret som noen sinne har levd på planeten jorden. Den har et hjerte like stort som en bil og noen av blodkarene er så store at et menneske kunne ha svømt i dem. Men det var først etter en lekker reke- og mangolunsj at de andre turistene fikk valuta for penga.

18197646_10155019971295781_902590374_nEn vanlig hvalsafari her på Sri Lanka foregår nemlig i overfylte båter der folk stables i høyden som på en dobbeltdekker-buss. Det er bare Sail Lanka som kjører skikkelig yacht-safari. Utsikten fra de andre båtene er ikke all verden, så da jeg hoppet på sjøen for å svømme under katamaranen vår bare sånn for gøy, var det nok mang en turist som trodde de endelig hadde spotta en småhval i fri dressur.

18143067_10155014889790781_1162442988_nMen så setter du deg i bilen etterpå da. Småsvett og klissete av saltvann og gleder deg til å komme til det nye hotellet så du får dusja. Du går ut av bilen på parkingeringsplassen, opp noen trapper og Bam! Igjen. Synet som møter deg er nemlig dette:

18191275_10155019977605781_1492806031_nDet er så lekkert at man nesten ikke tror det er virkelig, men det er det altså!

18136292_10155017537965781_80203007_nNår hotellet er så fint, føler jeg meg gjerne som en litt for lurvete hybelkanin selv støvsugeren har hosta opp igjen i protest. Særlig med hele trynet fullt av saltvann og badedrakten fortsatt våt under klærne der jeg setter meg i en kritthvit sofa. Men ikke på Casa Colombo Collection Mirissa som hadde invitert oss denne gangen.

18142963_10155019969810781_568776502_nOg det er veldig mye takket være manager Samantha som bare dæng, dumper ned i sofaen ved siden av deg, sier at dette er et beach hotel så våte badedrakter er de vant til, spør om du vil ha noe kaldt og drikke og skravler i vei som om du har kjent henne i tjue år. Skuldrene senker seg og du kjenner på at dette faktisk skal være hjemmet ditt i noen dager. Og for et hjem!

Snapchat-1480223441Her har designerne tenkt på alle detaljer, men den morsomste var hodeputene med øyne som møtte meg på rommet.

18136080_10155019976675781_1874413462_nOg enda gøyere ble det da jeg skulle legge meg noen timer senere.

18190874_10155020178570781_266980209_nMen tiden i mellom ble fylt med uforglemmelige opplevelser som kokkekurs med hotellets egen chef der vi lærte å lage vaskekte Sri Lankisk rekecurry.

DSC0005718073618_10155019975115781_475001923_nSitting ved bordet og nyting et glass chablis mens vi så de blå lotusblomstene åpne seg mot sola.

18191442_10155019969215781_1118670077_nGått en tur på den endeløse stranden.

18191566_10155019973620781_1901059131_nOg hilst på noen av de unge munkene som bor i et tempel vegg i vegg da solen begynte å gå ned og de tok seg en kjølig luftetur langs vannet.

DSC00195Det er det som er virkelig luksus for meg. Ikke stive bukk og krystallglass, men senka skuldre, vakre omgivelser, komfort og avslappa, nedpå service. Og da er Casa Colombo Mirissa et virkelig luksushotell! Til og med solnedgangen var av ypperste kvalitet.

18191271_10155019972590781_948692150_nOg ikke er det så dyrt at jeg ikke tør å prøve det litt på egen lommebok heller så hit skal jeg helt klart tilbake før jeg drar fra Sri Lanka, banna bein. Av alle hotellene på hele denne turen er det dette jeg forelsket meg mest i. Men nå går turen videre til helsefarm og tradisjonsrikt Ayurveda Resort. Det begynte ikke så bra med full betennelse på begge øya…

Snapchat-632751257Men det tok seg heldigvis opp etter hvert! Snakkes snart!

Leave a Comment

Juvelen i Det indiske Hav

(SPONSET INNLEGG) Eller juvelene flertall, burde man vel omdøpe det populære slagordet for Sri Lanka.

18136681_10155014900410781_2007922011_nDenne turen blir nemlig bare bedre og bedre dag for dag. Sri Lanka trender innen reiseliv nå og jeg skjønner godt hvorfor.

18142845_10155014905205781_212590570_nDet er varmt, det er vakkert, eksotisk, annerledes og så og si fritt for masseturisme etter at den siste bølgen ga seg på 80-tallet. Den nye turismen i Sri Lanka er rett og slett veldig moderne.

18109785_10155014887575781_403522652_nSom på bildet over der mor sjøl har designet en stripe strandrestaurant om til en selvmalt «gate» og serverer hipt fusionkjøkken på The Dutchman`s street Restaurant i Matara da vi tok en detour sørover på vei fra Colombo til Weligama. Vi fant henne på Tripadvisor som den beste maten i byen.

Her er det botique-opplevelsen som gjelder. Enten det dreier seg om hoteller eller seff juveler som Sri Lanka også er så berømt for.

18136566_10155014886475781_270866423_nNå er det særlig Ceylon-safirene de er kjent for her, men jeg gikk på en smell og kjøpte blå topaz av dama over. Men det var bare fordi topaz er min favorittsten og hun jobbet på anerkjente Fashion Jewellery i Galle Fort, som vi også fant høyt ranka på Tripadvisor.18136158_10154925846515091_690445481_nSist jeg kjøpte topaz var i Jordan, men den forsvant med kamelen Olga et sted i Wadi Rum-ørkenen så jeg trengte helt klart fornyelse av juvelgarderoben.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men den mest eksklusive juvelen fikk vi helt gratis siden Casa Colombo Collection inviterte oss til å bo i sin praktfulle Villa Weli i Weligama der vi ble vartet opp på hender og føtter av vår egen stab. Personlig butler ser ut til å bli et tema for turen. Badekar også. Bare SJEKK utendørsbadekaret mitt!

18155609_10155014887035781_581439305_nMed svømmebasseng, tropisk hage, egen piazza med enda et basseng fullt av flytende blå lotusblomster, falt det seg helt naturlig å ta lunsjen på møblerte Fort Bazar.

18136376_10155014885845781_1992777043_nOg middagen på funky W15 med vaskekte vannpipe-shisha og cognac til dessert.

18142760_10155014888160781_1615339113_nMen de virkelige juvelene jeg har funnet her på Sri Lanka så langt, har vært menneskene. Som den fantastiske familien til Shahira som guidet oss rundt i Galle Fort.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hun og familien var en av de rikeste edelstensfamiliene på Sri Lanka, men mistet alt under Tsunamien. Møysommelig har de bygget seg opp et liv igjen og driver nå Ceylon Soul som driver med bærekraftig turisme på lokalbefolkningens egne premisser.

18109985_10154925840165091_385810932_oHun inviterte oss hjem på te og ga meg en blå månesten fra det som er igjen av familiens samling. Blå månesten finnes bare på Sri Lanka. Det gjør Shahira og familien også. Sånne folk og sånne prosjekter som de driver tar verden og turismen på alvor og prøver å gjøre den til noe annet og mer enn den er i dag.

18136016_10155014892480781_676730236_nDe skal jeg derfor jobbe mer med når jeg skal ut og reise for det nye nettstedet pioniirs.com fem uker i sommer, men mer om det senere. Nå må dere bare glede dere til neste stopp på Sri Lanka-ruta for da skal vi hit!

18136292_10155017537965781_80203007_nOMG! sier bare jeg altså. Velkommen til paradis på jord!

Leave a Comment

Jakten på den perfekte strand…

Life`s a beach and then you die, er det en smarting som har sagt. Jeg er i grunnen enig. Når man drømmer om stranda har man jo en tendens til å underslå harde realiteter som sand i både rumpa og sandwichen, brennmater, kokosnøtter i hodet og potensielt dødelige stingrays og denslags.

17198034_10154875162340781_141159303_nJeg har omsider fått installert meg her på sørlandet for en kjapp påskeferie i lavlandet som et hvert forunftig menneske ville valgt på denne tiden av året. Dere som drar til fjells når våren kommer er gale.

Snapchat-602635690 Men påskeferien i år blir som sagt kort og det er nettopp fordi jeg jakter på min neste strand. Det er noe med havet og stranden som vekker et eller annet urgammelt instinkt i oss mennesker.

IMG_20170312_145849_669Som her på Jambiani på Zanzibar der jeg var i mars. Det er noe med de instinktive mulighetene synet av havet gir. Åpenheten, utferdstrangen det vekker, mulighetene for å dra til andre og ukjente kyster, eller bare bli og la seg lulle inn i lyden av bølgene som slår mot stranden og drømme mer.

17354897_10212308731302342_734672868_nHelt siden de første menneskene begynte å utvandre fra afrika, er jeg sikker på at vi har stått sånn i strandkanten og tenkt; hva om? Så hele livet har jeg jaktet på nye favorittstrender. Det har blitt noen av dem etter hvert, men Jambiani er fortsatt blant topp fem.

IMG_20170313_080207_649På tuppen av Zanzibar er den endeløse stranda med sine kritthvite sandbanker som dukker opp og ned med tidevannet, både stille paradis og uberørt villmark. Det er ikke så mange sånne strender igjen i verden. De fleste av dem er overutbygd med hoteller.

IMG_20170312_140637_317Men nå på tirsdag drar jeg til Sri Lanka i håp om å finne enda en favorittstrand. Jeg har aldri vært der før og spenningen ved å besøke et nytt land er en av de beste følelsene jeg vet.

17352607_10212308690261316_684223033_nDet blir litt av en luksustur der Emirates Airlines har sponsa bloggen med businessclass og den fantastiske boutique-hotellkjeden Casa Colombo Collection har invitert meg til å teste ut flere av sine lekre hoteller. Og formålet? Å finne min nye favorittstrand. Værer jeg den, får jeg los som en gammal og giktisk fuglehund.

17238490_10212308690741328_2095279540_nJeg kommer til å oppdatere hele turen fortløpende på Snapchat @lenewikander så vil du bli med må du legge meg til der. Instagram @Lene Wikander og bloggen blir selvfølgelig også hyppig oppdatert, men det er på Snap at instant action skjer.

Snapchat-54998495Det er tross alt ikke alt som passer inn blant de filterfine bildene på Instagram. Derfor elsker jeg Snap. Den appen er liksom Instagrams litt mer sjuskete, løsaktige og morsomme rett-fra-levra-kusine.

Snapchat-631889471Så riktig god påske så lenge! Neste gang vi sees blir det på stranda!

Leave a Comment

På fargefest med King Kong

Er det farger som er tema for turen, spurte en venn som ikke er på Instagram eller Snapchat da jeg sendte ham et knippe bilder på Messenger fra Thailand. Forsåvidt ikke, måtte jeg svare, men Thailand er et land der farger blir hovedtema uansett hva du gjør.

img_20160926_150058Sånn som denne lunsjen vi fikk servert i restauranten til silkeprodusenten Jim Thompson sitt museum i Bangkok. Ferske vårruller, dumplings der risdeigen er farget av blomstene til sommerfugl-erter som juicen i bakgrunnen også er presset fra, kandiserte blomster og utskåret gresskar.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Farger er påtrengende til stede helt naturlig i Thailand. Enten det er i frukten på markedet.

img_20160927_164335Lotusblomstene i tempelet.

img_20161001_165019En slumrende og ellers ganske beigebrun siameser på en benk.

img_20160929_143637Eller i gatelivet selv.

img_20160926_230103At et av de største taxiselskapene i en millionby som Bangkok har valgt knallrosa som sin farge, er altså ikke tilfeldig i et land som helt naturlig har en sprakende palett man også vet å forfine, foredle og fremheve ved enhver tenkelig og utenkelig anledning.

img_20160926_230715Siden jeg var på reise med den Kongelige Thailandske Ambassade, syns jeg ikke jeg kunne være noe dårligere selv og kledte meg så fargesprakende jeg bare kunne, noe som desverre tiltrakk seg både sommerfugler og andre insekter under et tempelbesøk i Chiang Mai.

img_1249Men jeg ser ikke helt bort fra at det også kunne skyldes en spennende kroppsodør etter en hel dag i 30 varmegrader med de sedvanlige Tamoxifen-hetebygene på toppen, som jeg vel beskrev utførlig nok i gårsdagens blogg.

20160926_201233Vi har nemlig vært veldig på farten og både spist, shoppet, sightset, møtt, hilst på og opplevd en helt eventyrlig reise dere bare kan gleder dere til å lese mer om og se flere bilder fra i Tara. Jeg klarte til alt overmål også å brøyte meg vei inn i Bangkoks sosietetspresse da jeg intervjuet en nyskapende og hipp designer i Bangkok.

ad699029496a3c1d3f3f46959d5098b8HiSo er short for «High Society» og man ser jo at de naturlig nok har prøvd å croppe bort Grønland Gatemotes utsendte så godt de bare kunne i høyre billedkant her, men amassadøren og resten av reisefølget kom gudskjelov heldigere fra det i nettstedets billedkavalkade.

img_20160929_184251Jeg tenker at designeren som er avbildet sammen med meg kan trøste seg med at Bangkoks nyeste, kuleste og mest kritikerroste skyskraper også ser ut som om den har vært angrepet av King Kong. Thailand er ingenting om ikke kontrastenes land.

img_20160928_171536For når selv trafikkpolitiet har en egen melonavdeling, vet du at alt heldigvis fortsatt er mulig.

snapchat-8285531164226544846Eller som jeg skrev på Instagram da jeg kom over denne grisen: When Pigs fly, ride`em!

img_20160928_172153God uke!

Leave a Comment

Skranten & Skral

Her har ferien starta med et brak. Jeg tok bakken løpende ut av sørlandsbussen og siden har det gått slag i slag. Den eneste grunnen til at jeg har overlevd så langt er 27 kroner jeg brukte på Europris.

aaaa1 014Gode gamle Toffen bak Quart og Hove-festivalen har nemlig endelig sett lyset og blåst liv i Skral Festival her på Groos i Grimstad. Men to døgn på et jorde ved stranda er en umulig oppgave for en anti-østrogen-pille-stiv brystkreftpasient med prolaps i korsryggen uten hjelpemidler. Et voila; Europris sin festivalkrakk til 27 kroner.

aaaa1 100aaaa1 090Den redda rett og slett liv så da syns jeg sjappa fortjener litt gratisreklame. Fetere location for en festival enn Groos med sine strender og svaberg skal man lete lenge etter så det hadde jo vært helt kattastråf hvis jeg måtte holde meg hjemme på grunn av helsa.

aaaa1 085Men med sammenleggbar festivalkrakk i veska satte jeg og Kusine-Kristine kursen mot Groos for å festivalfeste to dager i strekk med føttene først.

aaaa1 067aaaa1 039aaaa1 094Selv om de største trekkplastrene som Röyksopp, Hozier og D`Angelo brillierte, var årets festivalhøydepunkt det mer (for meg i hvert fall) ukjente Sudanesisk-Brooklynske Sinkane som leverte en slags funky rytmeblanda kastratsang fra scenen som fikk hele Groos til å vibrere av sommer. Bare sjekk dem ut her:

Sinkane var litt sånn verden rett i trynet og det passa meg helt utmerket midt i Grimstad.

aaaa1 051Og da lillebror Lars i like-a-pro-singlet entret scenen sammen med Hubba Bubba Klubb og lillesøs Thea havna på forsida av avisa forrerst med Honningbarna, følte vi at familien hadde satt tydelig nok preg på årets festival…

aaaa1 029aaaa1 098Selv om jeg vurderte å øke innsatsen med å ta hele runden på Skral Hospital skranten som jeg er.

aaaa1 064Jeg mener seriøst; hvorfor er ikke alle fastlegekontor, sykehus og kreftavdelinger utstyrt med skilt som dette?

aaaa1 065Nå vet jeg ikke hvordan det er andre steder i landet, men på kreftavdelingen på Ullevål er det i hvert fall altfor lite snakk om både livet, døden, kroppen og det jeg vil. Frukt er jo heller aldri feil så jeg foreslår helsevesenet konsulterer Skral Festival før neste oppgradering.

aaaa1 087aaaa1 080Forstatt god sommer fra oss i sør. Se masse flere fete bilder fra Skral Festival på Tarapi sin facebookside her.

Leave a Comment

Dagens antrekk – Mallorca edition

Jeg er altså på Mallorca og min livs første charter-ferie. Det har vært en blandet fornøyelse da vi har mistet bagasjen, blitt utsatt for massiv barne-terror, fått krampe og vært hos legen allerede – bare for å nevne noe. Men det får jeg blogge om senere, nå til dagens antrekk – Mallorca edition:

Og før dere tror jeg har fått solstikk og blitt rosablogger siden jeg er såpass fin på dette bildet, må jeg altså presisere at det krever sin kvinne å bli seende sånn ut når man stiller i dvergflodhest-klassen og at dagens antrekk befinner seg UNDER kjolen:

Dagens antrekk er altså en brynje – også kjent som hold-in-truse. Glem Spanx som Tara har skrevet om og som er så populært blant den utsulta Hollywood-eliten. Spanx er for folk som skal klemme inn en liten valke eller to, brynje er for oss som har en mage som ser ut som den konstant er gravid med tvillinger.

Fabelaktige dvergflodhest-leverandør Lane Bryant selger brynjer i seriøse størrelser og har endelig begynt å shippe til Norge også. Før måtte jeg hamstre brynjer via SAS til New York, nu går alt så meget bedre via nett. Siden dette dreier seg om et plagg som er så tight og stramt at jeg faktisk tror det kan benyttes som alternativ til skuddesikker vest, har salige Lane Bryant lagt inn en amerikansk åpning, den usexy kusina til den mer kjente franske åpningen, på strategiske steder.

Dette er selvfølgelig så du skal kunne klare å komme deg på do uten å måtte gjenta den idrettsprestasjonen det er å få på seg dette plagget in the first place. Det tar en drøy halvtime og gud forby om huden er fuktig etter dusjen når du begynner. Prosessen fordrer utstrakt banning, svetting, haling, draing, listing, lemping og et svært anstrengt bæsjetryne før du har fått den på.

Men da sitter den til gjengjeld som et skudd – i hvert fall kan den nok som nevnt ta imot skudd uten problemer. Ulempen er selvsagt at selv om du får fin fasong i kjolen, er det helt uaktuelt for en singel førtis på chartertur å sjekke opp noen eller ta dem med hjem da bæsjetryneprosessen seff må gjentas for å få AV brynja igjen, noe man får anta vil virke alvorlig dempende på potensen til en eventuell sengekamerat. Jeg har aldri prøvd, men jeg anbefaler den derfor også som et utmerket prevensjonsmiddel.

Men i går oppdaget jeg en ny brynje-bi-effekt med charter-tilsnitt. Fordi du føler deg så fin i kjolen med brynja på, må jeg advare mot utstrakt fare for selvpåført oversjenking av lokalt urtebrennevin på barer som ikke stenger før du går og som igjen fører til at du fullstendig glemmer at du har brynja på og gyver ukritisk løs på tilgjengelig lokalbefolkning som om du skulle hatt på deg helt vanlige truser.

Etter å ha våknet klokken tre på ettermiddagen i dag med tidenes skallebank og sprit-ånde med stenk av urter, oppdaget jeg at telefonen min var borte også. Jeg må derfor nå ut på tidenes walk of shame fra bar til bar her på Mallorca i et sikkert fåfengt håp om å finne den igjen. Jeg vurderer å iføre meg burka.

Leave a Comment

Åh, dra til hælvete

Etter en del utsettelser og styr har jeg endelig fått trukket sørover for sommeren. Det var bratte oppoverbakker til startpunktet for årets ferie. Enkelte motbakker var riktignok forventet, som at sørlandsbussen var stappfull, en drøy time forsinket og måtte kjøre gamle E18 nedover på grunn av feriekø. Men i år skulle jeg faktisk ønske den hadde vært enda litt mer forsinket.

At sørlandsbussen kastet meg av ute på det industriområdet de nå kaller et busstopp bare en drøy time forsinket, medførte nemlig at jeg likevel rakk å få med meg årets sommershow i Grimstad. De har et hvert år. Jeg har alltid nektet å gå. Med god grunn viste det seg.

Norsk kabaret og revy har aldri vært min greie. Heller ikke tvangsosialisering i store grupper som sier «nå skal vi kose oss dere». Jeg er klar over at det finnes noen hederlige unntak på den norske revyscenen både sommer og vinter, men de var ikke i Grimstad denne uka for å si det sånn. Sommerrevyene er en slager. Nordmenn elsker underbuksehumor. Og Espen Beranek Holm og Rune Andersen leverte varene på scenen til Apotekergården så trusestrikken røyk.

Jeg hadde muligens vært mer positivt innstilt dersom ikke hele kabaret-opplevelsen hadde startet med et avsindig surr med seteplasseringen i forhold til de nummererte billettene da jeg hadde et anstrengt forhold til seter som det var etter syv timer på sørlandsbussen rett før. Men jeg tviler. Etter en halvtime frem og tilbake og heltemodig innsats fra min fetter Tord på 18 – som viste seg å ha nok gentlemannsgener til å trosse selv de sureste meggene i midtlivskrisa, fikk jeg tildelt sete 228 med min billett nr 241.

Setet var til alt overmål plassert rett foran en jernbjelke som hindret innsyn på scenen, noe jeg riktignok straks skulle bli takknemlig for, samt to høyttalere som brølte ut non stop underbuksehumor bare centimeter fra ørene mine. Allerede etter åpningsnummeret ble det klart at dette ville bli en utfordring.

Da en penisrelatert vits med et tykt tau som ble strukket ut mot publikum, mottok hvinende latter og applaus når en eldre kvinne befølte taustumpen, skjønte jeg jo at underbuksehumorens suksess her i landet ikke utelukkende kan tilskrives manglende humor. Norske kvinner mangler tydeligvis en røff taustump å gripe fatt i der nede i herretrusene også. Høhøhø, eller som i Grimstad: Hikste, hyyyl, hahahahaha., jeg døøøør altså av latter – etterfulgt av stående applaus, takk.

Så fulgte en del vitsing med homoer, rumper, avføring og seksuelle avvik, avbrutt av et tilløp til en god parodiering av kongen. Det hele var som å sitte i konfirmasjonen til en eller annen kusine du er litt i sjokk over har rukket å bli så stor allerede mens alkoholen gjør seg gjeldende hos han ene idioten som alltid stiller i sånne selskap. Du vet han litt fjerne filleonkelen som blir drita lenge før marsipankaka, insisterer på å klype konfirmanten i rumpa for å understreke hvor stor og fin hun har blitt og dominerer hele høyre fløy av bordet med vitser som er sånn helt upassende «på kanten»? Jepp.

Men drit i underbuksa og dra! Jeg er fremme i Grimstad, solen skinner, morellene er modne og nå skal jeg bade. Til Beranek og Rune Andersen er det jo bare en ting å si:

Leave a Comment