Tag Archives: Fabian Stang

Se & Hør by accident

Gud så deilig å være tilbake på fastlandet etter en uke fanget i isødet på Svalbard. Jeg hadde ikke landet før jeg styrtet avgårde for å bruke litt tid på urbane aktiviteter og innfant meg på fabelaktige Unni Askelands vernissage for sin nye utstilling «De Ensomme – Munchadopsjoner 2001 – 2013″ hos Finart på Tjuvholmen her i Oslo.

Unnimunch 007

Med meg hadde jeg seff Norges deiligste homsepar som jeg bare er helt knusbetatt for tiden. De er forlengst booket inn som årets sommerforelskelse bare snøen jeg tydeligvis tok med meg fra Svalbard, får lagt seg og våren snart kan begynne.

Unnimunch 014

Unni har jo som dere vet produsert utstillingens Munchadopsjoner rett oppe i gata her hos meg på gravlunden i den nedlagte kirken på hjørnet der jeg var på besøk etter at jeg kom hjem fra Etiopia for litt siden. Det er sterke arbeider jeg anbefaler dere alle å stikke innom Fineart og se før utstillingen stenger den 20. april.

Unnimunch 012

Min gamle svirebror fra homsebaren London Pub; Oslos ordfører Fabian Stang, åpnet som seg hør og bør Unnis utstilling i Munch-året.

Unnimunch 005

I tillegg sang Hank Von Helvete en hjerteskjærende versjon av Cornelis Vreeswijk  sin låt «Tomtebloss». Hank spilte jo som dere sikkert vet Cornelis i filmen om ham. I det hele tatt var lokalet spekket med kjendiser og andre celebriteter.

Men etter Hank sin bittersøte kjærlighetsvise, ubegrensede mengder champagne og omgitt av gripende kunst med to deilige menn på armen, kjente jeg meg bare akutt våryr som Bambi på isen over endelig å være tilbake i sivilisasjonen etter å ha sluppet fra Svalbard med livet i behold.

Unnimunch 009

Etter Mette-Marit-fadesen med Unni i New York i fjor, har jeg jo bestemt meg for at en karriere som Se & Hør-reporter ikke er noe for meg, noe vi i går fikk ytterligere bekreftet. I stedet for å ta bilder av alle de spennende menneskene dere helt sikkert har mye mer lyst til å se og lese om enn meg, glemte jeg fullstendig min rolle som observant blogger og tok bare bilder av meg selv med de lekre datene mine. Heldigvis for dere hadde jeg flaks og fanget bakhodet til en og annen kjendis i bakgrunnen.

555041_10151617681726255_993207179_n

529239_10151617700046255_2147381715_n

Og da jeg i tillegg møtte tidligere kollega og en av Norges desidert beste fotografer; C. F Wesenberg, så jeg mitt snitt til å få tatt noen riktig profesjonelle bilder av oss også.

Unnimunch 018

Det er derfor ikke CF sin feil at hormonene fikk overtaket på meg der jeg sto våryr mellom to deilige menn og i stedet for å konstentrere meg om å ta meg best mulig ut på bildet, så mitt snitt til å antaste dem på det groveste i stedet. Jeg skylder på champagnen. Og på Svalbard.

Unnimunch 017

Unnimunch 020

Men nå! Nå vil jeg ha vår på utsiden av kroppen også!

 

Leave a Comment

Diva till you drop!

Jeg sier som en av rockens fremste rennesteins-divaer, Courtney Love: «I don`t mean to be a diva, but some days you wake up and you`re Barbara Streisand». Jeg er nemlig skikkelig diva-sur etter at noen kalte meg, jepp: Diva. Og etter tonefallet å dømme var det klinkende klart at de ikke mente det i den opprinnelige betydningen av ordet.

Opprinnelig er jo «diva» italiensk for kvinnelig guddom før det igjen ble avledet til å bli en betegnelse for operaens aller mest fabelaktige prima donnaer. Nei, de som kalte meg diva, siktet nok til den mer moderne betydningen av ordet for en skikkelig bitch som må ha det på sin måte eller ingen måte i det hele tatt. Og det skal jo vi kvinner som kjent helst ikke. Få det på vår måte, altså.

Hva i innerste helvete er så galt med å kreve ting på sin måte, spør bare jeg! Utviklingen av begrepet diva har i grunnen gått samme veien som høna har sparket generelt fjørfe når det brukes som allegorier for oss kvinner av menn. Søte små kvinner som ikke sier imot har man(n) gerne kalt «min lille due», den mer sexy, modne, men like fullt medgjørlige varianten kvinner  for «min vakre svane», før man(n) oftest har endt opp med «din gamle røy». I ren protest dro jeg sporenstreks ned på London Pub og det fabelaktige draghowet «Jakten på en diva» som går av stabelen der nå frem mot jul.

Drag queen Judy Viv sa til meg i et intervju en gang at en ekte diva er en som har fremtida bak seg. Hun har bare delvis rett. En ekte diva er vel mer en som har gått gjennom sin fortid, blitt venn med skjelettene i skapet og lyst opp de mørkeste krokene. Derfor kommer heller ikke spøkelsene fra fortiden lenger til henne i natten. En ekte diva er en som kjenner seg selv og sin egen verdi og derfor rett og slett ikke gidder ta mer dritt! En ekte diva vet nemlig hva dritt er, hun har tatt nok av det.

På bloggen «The Diva digest» tar de diva tilbake og slår et slag for førti plusserne som de nye, sanne divaene. Det krever noen år på baken, noen smeller i trynet og noen lekser lært om at alle løgnene de serverer oss om å være medgjørlige, tilpasse oss hylekoret og tro på håp og kjærlighet slik det defineres av flertallet, er total crap! Det krever rett og slett sin kvinne å leve livet som seg selv og ikke andre. Eller som en annen fabelaktig diva, nemlig Mae West, sa det: «You only live once, but if you do it right, once is enough.

Så de kan kalle meg diva så mye de vil, jeg bærer mine nykker med stolthet. Og det er fordi de ikke er nykker i det hele tatt, men faktisk et par selvgrodde baller som har lært meg å si: Nei, jeg vil ikke! Men også: Ja, det vil jeg gjerne! Fellesnevneren er uansett hva JEG VIL! For som gamle Mae West også sa det: Those who are easily shocked should be shocked more often.

Så nå skal jeg benke meg til på London Pub foran «Jakten på en diva» annenhver fredag frem til jul. Ta deg en tur og dyrk din indre diva du også. Nå har jo til og med Oslos ordfører Fabian Stang hengt med meg på London så da kan vel du også? After all, Life’s not worth a damn till you can shout out; I am what I am:

Leave a Comment

For fabian!

Etter en melding fra Oslos ordfører Fabian Stang på Twitter i går om jeg ville joine ham for et glass vin på homsebaren London Pub, tok jeg ham på ordet og stilte selvfølgelig opp.

Det er viktig å kaste glans over Norges eldste og deiligste homsebar. Jeg gjør det jo vanligvis relativt ofte sånn på privaten siden London er stampuben min, men med Fabian på slep havnet vi jo på TV2-nyhetene også og det er jo ikke hver dag man får anledning til å kaste glans over dem.

Foranledningen for Fabians visitt var at Amal Aden med fler gjerne vil ha taxiholdeplassen utenfor fjernet fordi de mener de blir overvåket av sjåførene med ikke-norsk bakgrunn som sladrer om hvilke innvandrere som går på homopub, noe som kan få store konsekvenser i konservative miljøer.

Jeg har full forståelse for at bygdedyret på fire jul i Oslo Taxi må være et helvete å ha med å gjøre, men å tro man løser dette problemet ved å omdirigere Oslo-trafikken, er nok noe optimistisk. Ikke et vondt ord om Amal Aden, hun er både et framifrå kvinnfolk og Tarapi-leser, som dere vet.

Men i denne saken må jeg altså si meg enig med Fabian Stang når vi satt og diskuterte dette på røykefortauet til London i går. Jeg lurte på om kommunen nå kom til å fjerne Taxi-holdeplassen eller hvordan de hadde tenkt å få bukt med dette bygdedyret, for det er jo det dette er. Vi snakker ikke om Al Qaida her, la det være helt klart.

Vi snakker om kjipe sladrekjerringer som bedriver sosial kontroll sammen med andre kjipe sladrekjerringer som tror de vet hvordan mennesker bør leve livene sine. Fabian svarte det eneste fornuftige: «Vi må vel først og fremst oppdra taxisjåførene.»

Og tro meg – jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har tross alt bodd i verdens mest homofobe land; Jamaica, i mange år og la meg si det sånn: Du har ikke kjent bygdedyret puste deg i nakken før brødbilen kjører forbi deg hver morgen klokken fem og skriker «Freak!» opp mot huset ditt, eller du har blitt skutt i din egen seng sånn som jeg ble.

Det falt meg likevel aldri inn at bygdedyret ble mindre homofob kjerring av at jeg gikk inn for å omdirigere ruta til brødbilen. Nødløsninger er aldri noen løsning. Det er rett og slett ingen easy fix på dette problemet. Lykkepillen duger ikke her heller.

Det krever ganske enkelt hardt arbeid i mange og lange år, akkurat som vi har kjempa med vårt eget bygdedyr helt siden tidlig søttitall da det fortsatt var straffbart å være homo her i landet, til vi i dag kan leve åpent og stolt som skeive mennesker. I hvert fall alle de stedene der det norske bygdedyret ikke fortsatt dominerer.

Men før dere tror jeg nå har gjort Høyre-velger av meg siden jeg går såpass hardt ut til støtte for Høyre-ordfører Fabian Stang, kan jeg berolige dere med at min stemmeseddel fortsatt bare går til en eneste parole: Ny verdensorden nå! Dessuten ble jo jeg og Høyres statsministerkandidat skilt ved fødselen for lenge siden! God helg for fabian!

.

Leave a Comment