Tag Archives: førtis

Personlig butler til alle førtiser. Nå!

(SPONSET INNLEGG) I hovedstaden Colombo her i Sri Lanka hadde vi et hyggelig møte med Norges ambassadør Thorbjørn Gaustadsæther. Han kunne fortelle oss det meste som er verdt å vite om både byen og landet, og et av hans beste tips til å utforske hovedstaden var å gjøre det per tuktuk.

18136290_10155011371505781_453536937_nNår vi så hvor modellprofft han helt naturlig poserte på alle bildene vi tok – med en fot frem og dressjakka slengt stilsikkert over skulderen – kunne vi jo ikke annet enn å ta ham på ordet. Jeg reiser sammen med sjølveste Elisabeth Norheim; Queen of Facebook, som nå er blitt PR-Princess of Sri Lanka.

18110698_10155011370280781_158283222_nHun har likevel ikke lagt sine Facebookglansdager helt bak seg og gjorde totalt beslag på loungeområdet i suiten som Casa Colombo Collection inviterte oss til å bo i. Der satt hun og fulgte med på hva folk hjemme foretok seg på fonen. Man bor da standsmessig når man er på jentetur!

18110459_10155011375905781_980084057_nSelv var jeg mer opptatt av å ringe min personlige butler Aarun på lipstick-telefonen…

18136011_10155011375365781_987153763_nSånn at han kunne hjelpe meg å gjøre meg klar til badet. Det er tross alt viktig med hyppige avrivninger når det er så varmt som det er i Sri Lanka på denne tiden av året.

18109888_10155011374975781_1365417573_nMen safari per tuktuk ble det. Etter lunsjen med ambassadøren booket vi nemlig full rundtur i Colombo med Tuktuk Safari. Et utrolig morsomt konsept hosta opp av to australiere Elisabeth kjenner. Sjåføren stilte i full tropeuniform og ga oss seff hver vår blomsterkrans rundt halsen.

18136207_10155011369720781_2013380810_nIkke rart jeg ser såpass smørblid ut når sjåføren i tillegg var så søt som dette:

18136393_10155011378535781_943350565_nMen Colombo altså! De 12 800 nordmennene som i følge ambassadøren nå drar til Sri Lanka på ferie årlig, hopper som oftest over denne byen på vei ut til strendene eller mer villmarksbasert safari. Det burde de ikke. Etter to dager i byen kom jeg faktisk opp med en helt ny hashtag på insta: #coolombo –  fordi byen er ganske så cool, insta og snapchat-vennlig:

18136669_10154925846250091_216938829_nColombo byr på alt fra fantastiske templer…

18110395_10155011376335781_938137310_nBåde hinduistiske som over og buddhistiske som dette:

18136343_10155011365220781_259220890_nLekre te-kafeer der du får servert eksklusiv hvit te som her:

18136788_10155011379125781_368922658_nSinnsyke juicebarer med ferskpresset tropisk frukt.

18136011_10155011368230781_603089958_nOg generelt et yrende, fargerikt og travelt folkeliv. Og å se det hele per tuktuk med en kald kokosnøtt, er helt klart det beste.

18034602_10155011377310781_2029606584_nTrafikken i byen er generelt såpass sinnsyk at tuktuker er de eneste som klarer å tråkle seg mellom og få deg frem i anstendig tid enten du skal på urban safari eller ikke.

18136471_10155011376980781_239197479_nMen nå har vi desverre dratt fra Colombo der det drysset blomster fra trærne og ned i morgenkaffen. Det jeg kommer til å savne mest er min personlige butler Aarun. Den som bare kunne pakket ham med i kofferten hjem. Sukk. Men vi sees snart på veien til Weligama der sjåføren formelig tapetserte bilen med Buddah og andre god-karma-figurer. Det skulle vise seg at vi kom til å trenge dem mer én gang!

18109745_10155011625900781_2092369643_nHvor er din personlige butler når du trenger ham som mest, sier bare jeg! Jeg vurderer til og med å skaffe meg en ny kampsak: Personlig butler til alle førtiser. Nå! Men mer om det senere. Snakkes i Weligama!

Leave a Comment

Berlin på gammelrosamåten

Denne uka er jeg så heldig å få gjøre Berlin sammen med komedienne ekstraordinær Lene Kongsvik Johansen, jazzsangerinne og multitalent Hilde Louise Asbjørnsen og fotograf Trude Westby.

IMG_0033I natt spilte Hilde Louise Orchestra bevrende jazz på den anerkjente klubben b-flat her i Mitte.

DSC09152Vi gråt. Det var vakkert, bevegende, sårt og romperistende deilig. Det er noe av det som er så greit med å bli førtis og ha vært ute en høstkveld på sokkelesten før: Man er ikke så redd for å vise følelser.

DSC09160Hilde Louise sitt kritikerroste The Lulu Show fortsetter med ekstraforestillinger hjemme i Oslo ut januar og februar så har du sjansen må du bare få det med deg! I mellomtiden skal vi drikke vin og prøve å selge inn en ny karakter til Costa del Kongsvik.

DSC09155Det er tross alt noen som fortjener et opphold på Grancan mer enn andre og i går ble vi veldig inspirert av en introvert sommelier på vinbar, men det kan dere lese mer om i Tara nummer 4.

I dag starter Berlin Fashion Week her i byen, men det driter vi totalt i. Den beste måten å gjøre Berlin på er på gammelrosamåten: Rolig rusletempo, shopping, lunsj og vinbarer etter infallsmetoden – and all that jazz 😉

Leave a Comment

Nidvise fra Nidaros

Det er offisielt. Jeg har blitt for gammel for livet mitt. I en alder av 44 har jeg omsider innsett at jeg ikke er 21 lenger. Det kostet meg nesten livet. Det begynte rolig med litt tradisjonsrik snøkrystallklipping sammen med distingverte herrer på London Pub i Oslo.

Men så var det på med bjørnefitta og off to Trondheim, byen med movember hele året. Der skulle vi samles godt og vel tjue forumhorer fra debattforumet på Gaysir.no og feste og herje hele helgen til ende. Allerede på Gardermoen da det viste seg at flyet var fire timer forsinket, burde jeg vel tatt hintet og trukket meg stille og rolig tilbake til min residens på Gamlebyen gravlund, men neida.

Og da NRK Ukeslutt ringte mens jeg satt der og venta og gjerne ville ha meg på lufta lørdag da det viste seg at fascistsvina i Norwegian Defence League planla en demonstrasjon mot islamisering av gamlebyen i Oslo, burde jeg jo innsett at min plass var her på gravlunden der jeg kunne gitt disse rasehatende bondeknølene litt god, gammeldags, kristen oppdragelse, men overmotet kjente ingen grenser. Til Trondheim skulle jeg!

Og visst er det hyggelig i distriktene og selvfølgelig blir jeg fra meg av begeistring over å bli stoppa av vilt fremmede Tarapi-fans på gata i Nidaros som attpåtil har sørget for å matche antrekket jeg har på meg for å sikre seg linselusplass i neste blogginnlegg.

Men på vei i maxitaxi til nachspiel nummer to, skulle man kanskje tro at en sliten førtis begynte å kjenne sin begrensing, men neeeeida, ikke da heller.

Selv ikke etter å ha slått meg ut av dynene etter tre timers søvn for å rekke å få med meg frokosten på Rica Nidelven hotell der jeg bodde, kåret til Norges beste frokost syv år på rad, innså jeg at tiden var moden for å kaste inn håndkle.

Men etter enda en middag, enda en fest og enda et nachspiel…

…så røyk både lesebrillene og hårsveisen og livets harde realiteter begynte sakte å synke inn.

Og etter å ha tatt meg fra Trondheim til Oslo i dag med verkende korsrygg etter utagerende dansing, ute av stand til å lese verken monitorer eller boardingpass da siste rest av lesebrille gikk i tusen knas når jeg kræsja med svingdøra på vei ut av hotellet, står det nå klart for meg i all sin grelle velde: Jeg er altså 44, ikke 21!

Og bare sånn for å forsikre seg om at jeg helt sikkert skjønte det denne gangen, møtte Oslo meg med regn og speil-is på snarveien med trillekoffert gjennom gravlunden. Selvfølgelig med det resultat at jeg nå ligger her med en lyskestrekk jeg ikke har kjent maken til siden jeg overmodig kom i skade for å ha sex med en tjueåring på en flytemadrass i det indiske hav da jeg selv forlengst hadde passert tretti.

Jeg vurderer å fylle femti allerede til neste år, bare sånn for sikkerhets skyld!

Leave a Comment

Dagens antrekk – Mallorca edition

Jeg er altså på Mallorca og min livs første charter-ferie. Det har vært en blandet fornøyelse da vi har mistet bagasjen, blitt utsatt for massiv barne-terror, fått krampe og vært hos legen allerede – bare for å nevne noe. Men det får jeg blogge om senere, nå til dagens antrekk – Mallorca edition:

Og før dere tror jeg har fått solstikk og blitt rosablogger siden jeg er såpass fin på dette bildet, må jeg altså presisere at det krever sin kvinne å bli seende sånn ut når man stiller i dvergflodhest-klassen og at dagens antrekk befinner seg UNDER kjolen:

Dagens antrekk er altså en brynje – også kjent som hold-in-truse. Glem Spanx som Tara har skrevet om og som er så populært blant den utsulta Hollywood-eliten. Spanx er for folk som skal klemme inn en liten valke eller to, brynje er for oss som har en mage som ser ut som den konstant er gravid med tvillinger.

Fabelaktige dvergflodhest-leverandør Lane Bryant selger brynjer i seriøse størrelser og har endelig begynt å shippe til Norge også. Før måtte jeg hamstre brynjer via SAS til New York, nu går alt så meget bedre via nett. Siden dette dreier seg om et plagg som er så tight og stramt at jeg faktisk tror det kan benyttes som alternativ til skuddesikker vest, har salige Lane Bryant lagt inn en amerikansk åpning, den usexy kusina til den mer kjente franske åpningen, på strategiske steder.

Dette er selvfølgelig så du skal kunne klare å komme deg på do uten å måtte gjenta den idrettsprestasjonen det er å få på seg dette plagget in the first place. Det tar en drøy halvtime og gud forby om huden er fuktig etter dusjen når du begynner. Prosessen fordrer utstrakt banning, svetting, haling, draing, listing, lemping og et svært anstrengt bæsjetryne før du har fått den på.

Men da sitter den til gjengjeld som et skudd – i hvert fall kan den nok som nevnt ta imot skudd uten problemer. Ulempen er selvsagt at selv om du får fin fasong i kjolen, er det helt uaktuelt for en singel førtis på chartertur å sjekke opp noen eller ta dem med hjem da bæsjetryneprosessen seff må gjentas for å få AV brynja igjen, noe man får anta vil virke alvorlig dempende på potensen til en eventuell sengekamerat. Jeg har aldri prøvd, men jeg anbefaler den derfor også som et utmerket prevensjonsmiddel.

Men i går oppdaget jeg en ny brynje-bi-effekt med charter-tilsnitt. Fordi du føler deg så fin i kjolen med brynja på, må jeg advare mot utstrakt fare for selvpåført oversjenking av lokalt urtebrennevin på barer som ikke stenger før du går og som igjen fører til at du fullstendig glemmer at du har brynja på og gyver ukritisk løs på tilgjengelig lokalbefolkning som om du skulle hatt på deg helt vanlige truser.

Etter å ha våknet klokken tre på ettermiddagen i dag med tidenes skallebank og sprit-ånde med stenk av urter, oppdaget jeg at telefonen min var borte også. Jeg må derfor nå ut på tidenes walk of shame fra bar til bar her på Mallorca i et sikkert fåfengt håp om å finne den igjen. Jeg vurderer å iføre meg burka.

Leave a Comment