Tag Archives: fødsel

Fotballmage uten frue

Jeg ser at fotballfrue har lagt ut bilde av magen sin etter fødselen nå igjen. Hun kjefter på andre gravide, fødende og folk flest fordi hun mener etter-fødsel-kropper som hennes ikke er akseptert. Hun kjefter på engelsk. Åpenbart fordi kroppen hennes er uakseptabel i utlandet også.

skjermbilde-8 «Each body is unique and there is just one of you», sier Fotballfrue på engelsk. «Stop comparing yourself to others and stop pointing fingers at other women just because they don’t look a certain way or the way society expect or want them to look like.» Right on, Fotballfrue!

ds7_6072Noen av oss har jo ikke født en gang, men ser ut som vi er gravide med tvillinger etter å ha amma samtlige innbyggere i dalstroka innafor. Brystkreft, tamoxifen-fedme, mat og øl will do that to a body. Særlig øl. Det går jo simpelthen ikke an å holde seg edru skal man stå ut med «the society today.»

Likevel går Fotballfrue altså langt i å insinuere at kropper som er helt omvendt av hennes, må være slike som «the society expect or want us to look like», siden hennes egen kropp åpenbart er så på kant med samfunnet. I hvert fall etter at den har født når det ikke synes at den har født i det hele tatt.

Jeg syns det er helt fantastisk rebellsk å være så på kant med samfunnet at samfunnets kommersielle aktører sponser bloggen din med hundretusenvis av kroner hvert år. Tenk å gå så mot strømmen at den rett og slett snur! Hvordan får hun det til?! In your face, samfunnet!  Fotballfrue har lurt dere alle sammen!

DS7_2339Selv nøyer jeg meg med å kjefte på norsk om at vi må få slutt på at kvinner først og fremst vurderes etter hvordan vi ser ut. Helt uavhengig om vi har født eller ikke. Av en eller annen merkelig grunn opplever jeg ikke at samfunnet ser ut til å være enig med meg i den verdivurderingen så langt.

Fotballmage får du lett ved å spise og drikke for mye, vaskebrettmage av å henge i treningstudio hele tiden. Ingen av delene krever mer intelligens enn en middels brunsnegl. Det er jo langt mer utfordrende å bli vurdert ut i fra hvordan hjernen din ser ut. Hva foregår der?

Leave a Comment

Veid og funnet for tung

I dag fyller jeg altså 44 år. Jeg feirer dagen med å bli portrettintervjuet av Agderposten på terrassen her i Grimstad der jeg ferierer. Intervjuet er i anledning kåseriet jeg skal ha under Ibsen og Hamsun-dagene her nede 17. august, men jeg tar det likevel til inntekt for feiringen av at jeg fortsatt lever et fruktbart liv.

Det er likevel de nyfødte jeg tenker mest på i dag. Nærmere bestemt annonsene deres foreldre setter inn i avisen for å feire at de ble født. Lokalavisen her nede er full av dem. «Lille Hilde kom til verden i dag. 3123 gram og 46 centimeter.» «Lars ble født i dag. 3400 gram og 49 cm. Hilsen stolte foreldre.» Jeg skjønner at slike gratis-annonser gir liten plass til utførlig tekst, men nettopp derfor fatter jeg ikke hvorfor man velger å bruke den lille spalteplassen på nøyaktig oppmålt lengde og vekt?

Og hvorfor er foreldrene alltid «stolte»? Hva i hule heite er de så stolte av? Kroppens evne til å reprodusere seg selv? At det nå er bevist at de har samme evne til å formere seg som sjimpanser og brunsnegl? Hvorfor skriver de ikke «lykkelige foreldre» i stedet? Eller «glade»? Eller «lettet»? Jeg hører jo at en fødsel krever sin kvinne…

Jeg merker meg også at alle de målbare enhetene som opplyses i disse annonsene, alltid er innenfor normalen av hva man anser for et sunt, friskt og altså vellykket barn. Det er jo ingen som annonserer hva lille Hilde og Lars veier når de blir gamle og dør. Disse tallene handler om foreldre og samfunnets forventninger til hvordan barnet skal passe inn i livet. Og i livet gjør du det altså tilsynelatende best ved å være «normal» som andre, i hvert fall sånn på startpallen.

Jeg ser nemlig ingen annonser om sterkt overvektige Tore på 6500 gram, jublende billedtekster om lille Ole med skjevt bakhode, den uskjønne babyen Kari som ligner sitt eget ultralydbilde på en prikk, eller nurket Tone som er så skjeløyd at alt hun nå mangler er surround-sound for å bli sitt eget entertainment-senter. Jeg har derfor tatt meg den frihet å sette inn en annonse i Grimstad Adressetidende i anledning min 44-årsdag:

Da vi leverte annonsen, bedyret de at den skulle komme på i sin helhet som lød: «I dag er det 44 år siden overvektige og skjeløyde Lene Wikander ble født. Nå har hun vokst seg 180, 5 cm lang og snart 90 kilo tung. Stolte foreldre Per og Liv på Fladen gratulerer.»Da den kom på trykk i dag viser det seg altså at de har sensurert bort det med «overvektig og skjeløyd». I rest my case.

Skal man i avisa må man enten være velykket, kjendis, kriminell eller politiker – sistnevnte en rolle vi jo vet ofte fusjonerer de tre foregående. Vi vurderte derfor også om vi skulle ha med «vår lille prinsesse» i annonsen. Overraskende mange nyfødte er jo av kongelig byrd og presenteres i avisen og på Facebook som prinser og prinsesser. Å være vellykket velskapt er altså ofte ikke nok i seg selv, man bør helst være kongelig i tillegg.

Og er de ikke kongelige så er de «verdens søteste», «verdens nydeligste» og «verdens beste». Ikke før de arme små har skvist seg ut av fødselskanalen med livet som innsats, skal de altså belemres med konkurransejaget og hierarkiet de fleste som har vært født en stund, måler seg selv og andre etter i livets OL.

Talemåter er resultat av måten vi tenker på. Veiet, målt og ferdig gradert, presenteres våre nye medmennesker for verden med forventningen om å konkurrere på toppen. Som om det å være prinsesse er noe å trakte etter? Se på hva stakkars Mette-Marit må finne seg i!

Gi unga en sjans til å finne sin egen bunn å stå på før foreldrene tar dem til topps, sier nå bare jeg. Livet er ikke for pyser, langt mindre for prinser og prinsesser!

Leave a Comment