Tag Archives: dommedag

Siste tog til helvete

Jeg er fortsatt ganske oppildnet av dommedag, særlig siden Dagbladet forleden kunne melde at vår kjære, amerikanske radio-pastor ikke gir seg, men kliner til med ny dommedagsdato den 21. Oktober. Yey! Jeg ble faktisk så begeistret for denne nyheten at jeg bestemte meg for å ta helg allerede på torsdag.

Men en forespørsel i statusfeltet på Facebook om det var noen andre som følte for å kaste inn håndkle, la humla suse og drikke vin som om vi levde i de siste dager, førte dessverre ingen steder hen. Herregud for noen dølle venner jeg har! Vel, bortsett fra Tøyen Gategeriljas trofaste soldater, Turi og Frode da, men det kommer jeg tilbake til.

Da det ble klart at ingen ville leke med meg tenkte jeg at faen heller, jeg er ingen engstelig kjerring som ikke tør gå på byen alene! Jeg har noen venninner som heller begår selvmord ved offentlig ildspåsettelse enn å gå alene på restaurant eller pub. Jeg har aldri skjønt greia. Det er jo alene du møter de morsomme menneskene! Sitter du der begravd i venninner og endeløse samtaler om traurige ektemenn og slitsomme unger, er du jo ikke tilgengelig for verden som passerer revy rundt deg. Da kunne dere jo strengt tatt like gjerne sittet rundt kjøkkenbordet hjemme!

Som sagt så gjort. Jeg tok på meg de absolutt høyeste hælene jeg har, slengte gerilja-kamuflasje-veska over skuldra og satte kursen ned til den legendariske rocke-puben Last Train i Oslo som var mitt faste vannhull da jeg fortsatt var ung og entusiastisk.

Last Train er en veritabel kulturinstitusjon hva norsk rock angår. Her så Turboneger med Hank Von Helvete sine rumperaketter dagens lys for første gang og her har den harde kjerne av norske rock-entusiaster samlet seg i alle de 25 årene stedet nå har eksistert. Grattis Last Train! Likevel har det vært skuffende lite dommedagsrock fra scenen her. På torsdag kompenserte man imidlertid for dette, om ikke fra scenen, så i hvert fall fra bardisken.

Geriljasoldat Frode var allerede på plass, naturlig nok siden han jobber som bartender her og Turi var innkalt via sms etter endt kveldskift. Men det var mens jeg satt der alene at magien som forventet fant sted. Inn døra veltet keyboardisten i det norske, symfoniske black metal-bandet Dimmu Borgir sammen med to kvinnelige blodfans som hadde reist helt fra Australia for å få med seg ekte dommedagsstemning i Oslo Spektrum lørdag 28. mai når Dimmu Borgir gjør helvete hett sammen med sjølveste Kringkastingsorkesteret.

Kanskje har du aldri hørt om Dimmu Borgir, men det har resten av verden gjort! Norsk Black Metal, i tabloidene ofte beskrevet som «satanrock», er SVÆRT i utlandet og ved siden av band som tidligere nevnte Turboneger og a-ha, er Dimmu Borgir Norges største eksportvare hva musikk angår. Mer overraskende hang imidlertid Mikkel Gaup seg på det gode selskap.

Han var i det amorøse hjørnet og la inn en ganske kraftfull sjarmoffensiv halveis i min femte øl. Småbrisen og smertefullt klar over at jeg ikke har hatt verken menn eller kvinner mellom laknene på all den tid jeg kan huske, vurderte jeg å ta imot tilbudet. Mannen har jo tross alt vært sammen med den vaskekte sexologen Kristin Spitznogle, så noen soveromskills må han jo ha, tenkte jeg.

Men da Mikkel fortalte meg at det var Kristin som dumpa ham og ikke omvendt, ble jeg litt mer skeptisk. Omtrent samtidig kom imidlertid geriljasoldat Turi fra kveldsvakt og begravde hodet i hendene sammen med Frode. Det ble en festaften av de sjeldne! Så har du ikke noe å finne på i helgen – stikk på byen alene! Hva har du å tape? Det er tross alt bare drøye fire måneder igjen til dommedag!

Leave a Comment

Dommedag for dummies

Jeg syns det burde være dommedag langt oftere. For de av dere som mot formodning ikke har fått det med dere enda, så annonserte altså den amerikanske radio-pastoren Robert Fitzpatrick at jorden skulle gå under nå på lørdag.
Jeg var ikke veldig bekymret. Jeg har tross alt møtt Jesus før. Det var i Sibir i 1999. En tidligere trafikk-konstabel hadde forskanset seg på et fjell sammen med rundt fem tusen kultmedlemmer i påvente av at syndefloden skulle komme i 2001. Han fortalte alle som gadd å høre på at han var Jesus. Jeg og fotograf Stian bestemte oss for å høre på. Det skulle vi aldri gjort. Å bestige et fjell i Sibir uten andre hjelpemidler enn apostlenes hester er ikke noe for en liten elefant.

Da jeg halvdød, myggspist og dekket av gjørme fra topp til tå omsider fikk kreka meg opp til Jesus, ga jeg klar beskjed om at jeg syntes han kunne lagt senteret for jordens undergang til et litt mer sentralt sted. Heldigvis fikk jeg rekvirert sektens eneste hest til nedturen. Hadde det ikke vært for det skabbete øket der, hadde jeg nok sittet på toppen av et fjell i Sibir den dag i dag. Dommedag er seff for hjelpeløse tullinger uten livsmot, men slike annonseringer av verdens undergang gir deilige påskudd for å kline litt ekstra til for oss som vet at livet ikke er for pyser.

Vi starta derfor dommedagsuka knallhardt. Sammen med den norske Reggae-artisten Nico D, inntok Tarapi Marinlyst allerede 18. mai.

Der brukte vi en halvtimes direktesendt etertid til forsvar av sjørøveriet. Tarapi har som dere vet nylig seilet jorden rundt under rosa sjørøverflagg.


Men litt raggamuffin-style piracy over eteren med Nico D, ga bare blod på tann. Jeg og Taras intet mindre enn blytøffe redaktør Torunn Pettersen økte på med et middagsmøte der vi klekket ut så svimlende gode reportasje-ideer for Tara fremover at kjerringene i lefsa «Alt for damene» bare kan slå seg konkurs før de en gang har kommet skikkelig i gang med å prøve å kuppe de norske 40+ leserne. Eat shit bitches! Dere har ikke sjans mot gamle sjørøvere som meg og Torunn! Hei, hå og en flaske med Acinatico Walpocelli Classico Superiore Ripasso. Nam!

Og enda var bare uka såvidt begynt! Det vidunderlige med dommedag er jo at etter oss kommer syndefloden. Ingen tror liksom på det, men i blikket til nølerne ser man likevel et glimt av frykt. Søndagsskoleskrekken ligger fortsatt og gjørmer seg i bunnslagget av norsk kultur der den oftest slår ut i hverdagslig religionshat mot muslimer, men med sjørøverflagget til topps kan man også bruke det til å borde livspysene og invitere til fest. Hver dag burde jo leves som om livet står på spill, for det er jo nettopp hva det gjør!

Fredag ble det derfor dommedagsfest på den nyinnredete balkongen her på Tøyen der Gaysirs eminente forumhorer og piratkolleger var invitert. Det ble et sjøslag! Og da verden fortsatt sto dagen etter, var det ikke annet å gjøre enn å stille seg på kaia og ønske velkommen Tarapis venninne Merete Kemi Wear og Barnas prosjekt fra Brasil. Sammen med Trude Arntzen som står bak Morradi-scenen på musikkens dag og som jeg skrev om i Tara-reportasjen «Asfaltroser», arrangerte hun nemlig loppis til inntekt for favela-kidsa i Brasil som har vært ute en dommedag før og vet å verdsette at de overlevde.

Nå teller vi altså mandag og to dager etter dommedag – og fortsatt ser jeg folk som ikke tør å leve. Tarapi innfører derfor dommedag hver dag! Ser jeg dere ikke danse i mairegnet minst en gang før juni, heiser jeg sjørøverflagget og tvinger dere til å gå planken! Nå har du overlevd dommedag, da kan du overleve alt!

Leave a Comment