Tag Archives: demonstrasjonstog

May the force be with us

I går trakk jeg i militærstøvlene, selvmedisinerte prolapsen og bega meg ut i Oslos gater for å gå i demonstrasjonstog for første gang på over tjue år. Så var til gjengjeld synet av mellom 10 og 15000 mennesker som hadde møtt opp på Youngstorget for årets 8. mars-tog, mer enn nok til å få meg til å føle meg tjue år yngre også.

IMG_7475I studietiden gjorde jeg jo nesten ikke annet enn å fly i demonstrasjonstog. Nå for tiden demonstrerer jeg mer med ord. Men herregud så deilig å både se, høre og kjenne at folk faen ikke finner seg i dette angrepet på menneskerettigheter som reservasjonsretten representerer.

IMG_7501For kvinnerett er menneskerett uansett hvor mye enkelte fjåser om at vi trenger en mannsdag for å demme opp for kvinnedagen. Det aller skumleste syns jeg likevel ikke er reservasjonsretten i seg selv, men at Erna Solberg og Høyre anså den som så uviktig at den kunne kastes som bein til kristenfundisene i KRF uten å vekke oss slumrende, gamle gatebikkjer til kamp igjen.

IMG_7480Når hardt opparbeidede kvinnerettigheter angripes, uthules og forhandles med som Høyre nå forsøker med abortloven, kalles det backlash, eller House of cards om du vil. På Jamaica kaller vi det politricks: Når hestehandel om makt er blitt viktigere enn verdier. For det ironiske er jo at ingen i Høyre virkelig ønsker seg reservasjonsretten, de har bare solgt den for å kjøpe seg makt. Billigere enn dette blir det ikke i politikken.

IMG_7491Derfor var det altså rekordmange land og strand rundt som tok beina fatt og protesterte i går. Riktignok hørte jeg at onde tunger mente demonstrasjonstoget i Oslo måtte være organisert av NSB siden det brukte så lang tid på å komme seg ut av Youngstorget, men det var jo bare fordi det var så inn i hampen svært at lenge før siste parole gikk fra torget, kom første parole tilbake igjen.

IMG_7470Man merket også at det var en stund siden flertallet under parolen «Nei til reservasjonsrett» hadde vært ute og lufta demonstranten i seg da det hele gikk nesten pinlig møblert for seg. Ingen tilrop, ingen sanger, ingen taktfaste slagord, selv om jeg etterpå hørte rykter om at det hadde vært litt mer action helt foran. Det jeg fikk med meg, var likevel litt mer «the walk of the living dead» enn «freedom walk» foråsirresånn. Men vi gikk!

IMG_7506Jeg tok meg likevel i å kaste misunnelige blikk bakover mot ungsosialister og revolusjonære hipsterkids som brølte av sine lungers fulle kraft litt mer i takt med meg selv for tjue år siden, og fant ut at neste år tar jeg med meg en tromme.

For vi må nok rope enda høyere skal vi demme opp for det betydelig kraftigere backlashet som truer med å smelle til oss midt i trynet nå for tiden. Reservasjonsretten er jo bare litt av glasuren på den cupcaken av nyfunnet kvinneforakt det moderne forbrukersamfunnet prøver å servere oss i fotoshoppa og nysminket innpakning.

IMG_7476Så resten av kvelden hang jeg med ungdommen sånn som vidunderlige journalist og skribent Emma Clare i Dagens Næringsliv D2 på bildet over. Før vi dro på den etter hvert tradisjonsrike 8. mars-festen til Anne Lindmo, Helle Vaagland og Eisabeth Skarsbø Moen for å kjenne på krafta.

IMG_7514

Det ble en kraftfull helaften med diskusjoner, samtaler, planer og drømmer. Så jeg sier som de gjør i Star Wars: May the force be with us – til neste gang.

 

Leave a Comment

Bieber-babes og brystholdere

Forrige uke var de store paradenes uke i hovedstaden. Først og fremst den tidligere omtalte Pride paraden, men det nyhetskameraene gikk glipp av var at den fikk skarp konkurranse av Norges første Justin Bieber-parade! Men Tarapi var seff på pletten med kamera for å dekke forfallet blant norsk ungdom.

Jeg trodde regelrett ikke mine egne øyne da jeg rundet hjørnet ved fotball-puben Bohemen til Vålerenga-supporterne midt i Oslo sentrum på lørdag og så rundt sytti unge jenter komme stormende fra Stortinget (!) med både plakater og det man bare kan håpe var bekymrete og grundig overkjørte foreldre som anstand. Riktignok visste jeg at rundt 1300 svenske tenåringsjenter deltok i lignende opptøyer i Stockholm i mai, men det dreide seg jo tross alt om svensker.

Jeg har jo tidligere forklart dere grunnen til at jeg ikke ønsker meg småbarn, men i Bieber-paraden lørdag fikk jeg altså bekreftet at rollen som forelder ikke bedrer seg med årene heller. Etter å ha googlet arrangørene av paraden ble det nemlig klart at jentene planlegger en ny marsj allerede 30. juli i år. Formålet synes delvis være å få Justin Bieber til Norge, dernest å uttrykke sin nesegruse beundring for tidenes markedsføringstrategi i internasjonal platebransje.

Tenåringen Justin Bieber ble transformert fra anonym snørrunge til superstjerne av en pengesulten platebransje i løpet av bare tre år. Han ble såkalt oppdaget på YouTube, noe som er selve nøkkelen til hele marerittet. Biebermanien er et produkt av en nøye orkestrert markedsføringskampanje. Til forveksling kan Biebermanien minne om en moderne versjon av f.eks Beatles-feberen, men her er det helt andre faktorer i spill.

Bieber-fansen, eller «Beliebers» som de kaller seg, er så nesegrust lojale fordi de føler seg sett av sitt idol. Et enormt markedsapparat er satt i sving for å opprettholde alle YouTube-videoer og Twittermeldinger fra alle jenters sussebass. Å opprettholde denne intense følelsen av personlig kontakt mellom Bieber og Belieberne via internett er helt essensielt i Bieber-markedsføringen.

Det tar Bieber-teamet sekunder å kopiere en melding som denne fra fan @GillianLovesJBx til hans Twitter-side: “@justinbieber Do u respond to a simple I Love You? :)”, fulgt opp av svaret hele verden kan lese: “I love u 2…i love all u ladies :).”

En slik minimal innsats kaster likevel enormt av seg. Fans velsignet med en smule oppmerksomhet, vil straks oppfordre andre til å kjøpe hans album, poste meldinger og snakke om hvor mye de vil at Bieber skal komme og holde konsert i nettopp deres hjemby eller land – ja sågar arrangere demonstrasjonstog for det samme.

Før platekontrakten var signert, hadde rundt 600 000 mennesker sett Bieber synge på YouTube. Langt mindre enn en hvilken som helst pianospillende katt på YouTube selvfølgelig, men likevel respektabelt for en guttunge med webkamera. I dag blir hans mest populære videoer sett av mer enn hundre millioner mennesker.

Bieber er uten tvil den mest populære kristne sussebassen i hele verden. I intervjuer snakker han om oppveksten i kirken, om bønnene han ber flere ganger om dagen, om sin tro på engler og motstand mot selvbestemt abort.

Det er makt i internett. Noen ganger kan denne makten brukes til å gjøre revolusjon slik vi har sett det i Midtøsten i det siste. Men selv ikke revolusjonen i Egypt hadde en oppslutning som Justin Bieber. Kanskje burde jeg bare være glad til for at det bare er en liten kosebamse som Bieber som trekker millionveksler på internettmakta i Norge akkurat nå og ikke rabiate kristenfundamentalister som ønsker å reversere abortloven og gi enda mer vind i seilene til nykonservatismen som i dag feier over Norsk ungdom?

Eller kanskje ikke? Justin selv kan nemlig melde at også mødrene slenger sine brystholdere opp på scenen til ham når han synger. «Mor er ikke særlig happy når det skjer», sier Bieber. «Og selv skulle jeg ønske at både mødrene og døtrene kunne nyte musikken i stedet. Noen ganger skriver de telefonnumre i BH`ene. Ikke at jeg samler på dem altså, ler han til VG.»

Selv hadde jeg vel ønsket meg at norske mødre kunne hjelpe sine døtre til å finne andre kanaler der de kan føle at de blir sett. Før øvrig er jeg igjen meg selv evig takknemlig for at jeg ikke har barn. Bare tanken på å havne i det uføret å ha oppdratt krapylet etter beste evne for en dag å bli slept ut som anstand for en Bieber-parade i hovestaden, hadde fått meg til å begå selvbestemt senabort på meg selv!

Leave a Comment