Tag Archives: debatt

Fin fyr med sunne verdier og voldtektsmann

Norsk kulturtopp og utelivsprofil i 40-årene siktet for flere sovevoldtekter, har VG meldt den siste uka. I følge Nettavisen dreier det seg foreløpig om minst åtte kvinner han skal ha voldtatt mens de sov på nachspiel eller fest. Saken har vært etterforsket i det stille i snart to år.

Dagbladet melder om at anklagene mot mannen skal ha vært kjent og diskutert i miljøet han tilhører. Bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen som representerer flere av de fornærmede kvinnene i 20-åra, oppfordrer andre som eventuelt har vært utsatt til å melde seg for politiet.

DS7_4481Jeg kjenner denne mannen. Og jeg kjenner ham som en fin fyr med sunne verdier og et godt kvinnesyn. Jeg har ikke tenkt å verken oute ham eller ta stilling til skyldsspørsmålet her, men syns saken belyser et problem som blir altfor lite diskutert i MeToo-debatten som går nå.

Nemlig det faktum at de aller fleste voldtektsmenn i Norge er fine fyrer med sunne verdier og et godt kvinnesyn. I hvert fall utad. Den største voldtektskategorien her i landet er festrelaterte voldtekter, med hele 39 prosent av alle anmeldte voldtekter i følge Kripos.

I følge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har nesten ti prosent av alle norske kvinner blitt utsatt for voldtekt. De fleste voldtektsmennene var noen kvinnene kjente. Som jeg har blogget om under MeToo-taggen før, har jeg også opplevd å bli sovevoldtatt på fest som 15-åring. Det har skjedd med flere av mine venninner også. Dette er et folkehelseproblem.

DS7_4622Det er mange år siden jeg var en del av det hippe musikk- og utelivsmiljøet i Oslo, men jeg kjenner det som et miljø der gutta representerer «normalen» og jentene stort sett er «tilbehør» og «hangarounds» med en mer eller mindre akseptert groupie-status. Jeg ser ingen tegn til at det er vesentlig endret i dag.

Det overrasker meg ikke at en potensiell serievoldtektsmann kan ha vært kjent, diskutert og bagatellisert i dette miljøet. Hadde dette miljøet bestått av folk med sunne verdier også på innsiden og ikke bare på utsiden, ville jo slike anklager blitt tatt alvorlig og ettergått på et langt tidligere tidspunkt. Men det ble de altså ikke. Kanskje først og fremst fordi dette miljøet er så til forveksling likt mange andre unge miljøer i Norge.

hashtag-me-too-sexual-harassment-in-india-866x487Nå som det tas til orde for at MeToo-debatten «har gått for langt», at den nærmer seg «hysteri», at den «stigmatiserer menn som bare er dårlige til å flørte», at den «anklager alle menn» og mange begynner å bli mer bekymret for at voldtektsmenn skal outes enn over antallet voldtekter som blir begått mot 2500 norske kvinner hvert eneste år, syns jeg det er på tide å rope et rungende NEI!

Det er ikke MeToo-kampanjen som har gått for langt. Det har gått for langt når en fin fyr med sunne verdier og et godt kvinnesyn syns det er innafor å putte kuken sin inn i en bevisstløs jente på fest fordi han vet at han lever i en kjønnskultur som aller helst bare vil feie det under teppet, bagatellisere det og til og med le det bort så ofte som 2500 ganger i året.

Leave a Comment

Udyret i debatten

Jeg har vært travelt opptatt på andre kanter enn internett den siste tida, men tro meg – jeg har fulgt dere fra sidelinja. Både på twitter, Facebook og i nettavisene! Det er nesten så jeg ikke tror mine egne øyne! Etter at det norske samfunnet har debattert voldtekt i et par uker og foreslått alt fra internering av asylsøkere til mer lys og politi i gatene, har jeg først og fremst lært to ting: Kvinnesyn er noe man har i andre kulturer, og mannens seksualitet og aggresjon er naturlig dyrisk slik vi får opplyst i en kronikk i Dagbladet onsdag.

I tillegg har jeg fått presentert situasjonen med de siste ukers overfallsvoldtekter i Oslo som akutt. Jeg tar meg i å undre over hva panikken egentlig skyldes? For vi som vet at voldtekt er et vedvarende problem som trenger vedvarende løsninger, vet jo at tilstanden er kronisk snarere enn akutt. At forsker Marianne Sætre ser det nødvendig å måtte rykke ut og fortelle folket at økningen i antall anmeldte overfallsvoldtekter kan være som forventet ser ikke ut til å ha hatt noen som helst effekt på panikken.

Av ca 16 000 årlige voldtekter i Norge, begås de fleste i såkalte nære relasjoner, noen få prosent er overfallsvoldtekter som det snakkes mest om. Hvorfor dette fokuset på overfallsbegrepet? Er ikke enhver voldtekt et overfall? Hvorfor får bare kvinner som overfalles av fremmede menn på gata fakkeltog og natteravner som skal hjelpe dem trygt i havn?

Hvorfor spør så få om hvorfor? Hvorfor tillater vi at voldtektsdebatten i Norge kuppes av sensasjonpreget media og folk som ønsker å tilsløre de faktiske forhold med vikarierende motivasjon som for eksempel å begrense innvandringen til Norge ytterligere? Hvorfor fremstilles det implisitt som mye verre å bli overfalt og voldtatt på åpen gate enn hjemme i sin egen seng? Er ikke begge deler helt forjævlig?

En av fire norske kvinner blir i løpet av livet utsatt for vold av etnisk norske menn, en av ti blir utsatt for livstruende vold. En av ti norske kvinner blir også utsatt for voldtekt, ifølge tall fra NIBR. Hvorfor går ingen i fakkeltog for dem?

Kan det være fordi det holdningsundersøkelsen Amnesty presenterte sammen med Reform – Ressurssenter for menn – i april 2006 er riktig? Der kom det nemlig frem at halvparten av norske menn mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst. Undersøkelsen bekreftet også at unge, norske menn preges av gammeldags holdninger til seksuelle overgrep.

Men nei, det kan jo ikke være riktig likevel. Kvinnesyn er jo noe man bare har i andre kulturer. Bare vi får sendt apekattene tilbake til Afrika slik Frp-politker Odd Bestum foreslår på Facebook så må jo alt bli bra?

Men hva da med våre egne, norske apekatter? Er de bare innerst inne dyr som må læres å kontrollere sin adferd slik Tommy Sørbø synes å antyde i sin kronikk i Dagbladet nå på onsdag? Hvorfor snakker ingen om mannen? Hvorfor snakker ingen om den maskuline seksualiteten? Hvorfor snakker ingen om kjønn og kjønnsroller i Norge, men gjerne om det samme i Afrika eller midtøsten?

Når en situasjonen ikke er akutt, hjelper heller ikke akutte tiltak. Før vi innser at vi ikke bare har et kvinnesyn her i landet, men også et mannssyn, vil vold mot kvinner være et vedvarende problem.

Det eneste som er typisk for maskulin seksualitet her i landet er at den aldri diskuteres eller problematiseres. Den er implisitt. Den norske mannen vokser opp med en fiks ferdig seksualtet han skal passe inn i, mens kvinner oppfordres til å problematisere sin egen, til å finne og sette sine egne grenser. Mannen skal være subjektet, kvinnen objektet.

Hvor mange artikler og reportasjer om samliv og relasjoner leser man ikke i kvinneblader som Tara? Hvor mang artikler om det samme ser vi i manneblader? Ingen. Hvor mange timer i matematikk og norsk har skoleelever i dag? Hvor mange timer lærer de om relasjoner, følelser, sex og seksualitet?

Det begås store unnlatelsessynder mot gutter og menn av det norske samfunnet og den norske kulturen – straffen er maktesløshet og maktmisbruk. Jeg tror aldri vi kan få noen tilbakegang av seksuell vold av noe slag før vi tar maskulin seksualitet på alvor i stedet for å bygge opp under den som dyrisk og dermed segmentere maskulin seksualitet ytterligere. Hvorfor snakker vi bare om makten og maktmisbruket bak voldtekt, men aldri om avmakten?

Jeg gidder faen ikke å være redd i Oslos gater! Det er på den offentlige debattarenaen at jeg blir vettskremt.

Leave a Comment