Tag Archives: Dagbladet

Å gi tørr skjede et ansikt

Min far var aldri i tvil om at jeg, hans førstefødte, en dag ville gripe hele nasjonens oppmerksomhet, men at det skulle bli som tørr skjedes ansikt utad, hadde han neppe sett for seg.

13501871_10154129486390781_1645063706943547575_nDet var i hvert fall det Dagbladet kalte meg på lørdag: «Alle norske tørre skjeders ansikt utad».

Men tro meg, jeg har blitt kalt langt verre ting i min tid. Dagbladet-oppslaget kom seff i kjølvannet av kronikken min om senskader hos NRK Debatt.

-XCi6S7ZvKZX9LfEooml1gEap9vu4HIR6SKV0f-exYoQSå kan du jo spørre deg hvilken kroppsdel du ville gitt ansikt til hvis du følte du måtte. For det følte jeg faktisk. At jeg måtte, altså.

Tørr skjede er jo bare en pitteliten om enn tabloidvennlig del av det spekteret som er senskader etter kreftbehandling i dag. Det må vi tørre å snakke om nå.

Folk er jo så opptatt av at vi kreftoverlevere bare skal være takknemlige over å være i live og det skal jeg i hvert fall gi dem: Kjedelig er det ikke!

13557815_1363710576976122_2468731027882947876_nDu vet du er skeiv kreftoverlever med senskader når du på en og samme helg ikke bare gir tørr skjede et ansikt i Dagbladet…

IMG_20160625_134131Men også svever i det blå over Prideparaden i Oslo sentrum som live-kommentator, før du diskuterer med kreftleger på NRK-nyhetene og setter kursen rett til tannlegevakta etterpå.

Snapchat-7453775821446080866 (576x1024)Da jeg var borte på apoteket og hentet ny runde med smertestillende nå i stad, var jeg i hvert fall glad for at mine piller ikke viste seg å være produsert av ISIS.

Så ikke kom her og si at jeg ikke er takknemlig! 😉

Leave a Comment

Jeg hadde en drøm…

For en dag! For en fredag! For en fest! For en feiring! I går ble den internasjonale kvinnedagen behørig feiret med et par hundre bortimot geniale damer over respatex-bordene på Tammys Sushi nederst på løkka her i Oslo. Initiativtaker var Tarapis favorittprogramleder Anne Lindmo, dronningen av dagens antrekk; NRK Nasjonalgalleriets Helle Vaagland og politisk redaktør i VG; Elisabeth Skarsbø Moen.

8mars 032

Allerede klokken åtte på kvelden inneholdt lokalet så mange fantastiske damer jeg både beundrer, ser opp til og har vært så irritert på at jeg nesten har sett meg nødt til å ty til verbal vold.

Når du ser dem samlet sånn, er det nesten ikke til å tro hvor mye bra damer som tør, tåler og terger her i landet. Det var nesten sånn at jeg måtte klype meg i armen, men siden jeg for anledningen hadde pyntet meg med selskapets eneste mann; min gode venn Roy, beholdt jeg bakkekontakten en stund i hvert fall.

8mars 076

Ikke før var jeg kommet innenfor døra så ble jeg stående fullstendig starstruck ved første bord. NRK P3`s Trine Sollie – kvinnen bak radiodokumentaren om Last Train og Last Train-boka jeg har blogget om før, introduserte meg nemlig for geniale humorist, skuespiller og blogger Gunhild Dahlberg.

Etter å ha lest hennes innlegg om jagerflyshow over Oslo og hjemmefødsler, er hun blitt mitt aller største blogg-idol. Det var også Gunhild som klinte til med åpent brev til Jonas Gahr Støre, din psyke satan og da hun satt der i går med min største svakhet; leopardmønstrete ermer på college-genseren, ja da ble jeg praktisk talt forelsket.

8mars 013

Men det var jo så mange andre deilige damer der. Tørrvitsenes spydige mester; Brita Møystad, kvinnen bak Popcorn uten nåde og vakre, velformulerte Marta Breen for eksempel.

8mars 021

Og selvfølgelig sjefsministrøsen Anniken Huitfeldt.

8mars 093

Samfunnsebattant og nå proff Tarapi-tomler Louiza Louhibi.

8mars 068

Men selve rosinen i pølsa og kveldens hedersgjest var seff Sigrid Bonde Tusvik for sin fantastiske VG-kronikk på 8. mars: «Eias briller har flekker av sæd».

8mars 025

Så da kvelden var over, svevde jeg på rosa skyer og svømte i hvitvin før jeg la hodet på puten med et smil og drømte verdens mest fantastiske drøm. Jeg drømte at Harald Eia hadde skrevet den samme kronikken om hvordan samfunnet nå var fullstendig feminisert og kvinnene hadde tatt over makta fordi folk danset i paljetter på Lørdags-TV og sånn, men i drømmen min ble ingen sure, ikke en gang så hysterisk vittig sure som Bonde Tusvik var i går.

8mars 048

I stedet trakk vi bare på skuldrene og postet et par halvslappe og nedlatende tweets om hvordan Dagbladet nå går nedenom og hjem når de gir kronikkplass til babyblå guttebloggere uten verken substans, fokus eller injurierende kraft. Litt sånn som den intellektuelle verdien vi tillegger uttalelsene fra Paradise Hotel-deltakerne som nå ruller over skjermen igjen. For det var jo det den kronikken til Eia var, bare blond, ufokusert og teit.

Også drømte jeg at hele Norges Synnøve Solbakken ble tatt med buksene nede av en vestkantblogger, men at hun i stedet for å ringe advokaten sin, ringte Skarsbø Moen i VG og sa hun ville stå frem som kåt. Skarsbø Moen ringte i sin tur seff meg for å knekke titler og ingresser: «Tosomhet er ikke noe for meg, jeg er altfor ung og deilig til det, sier Synnøve Solbakken til VG».

«Jeg liker å pule alle jeg har lyst på. Sorry, men sånn er det og sånn vil det fortsatt være. Jeg er bare laus og veldig fornøyd med det». «Det er deilig å pule, jubler Synnøve Solbakken i VG».  «Jeg driter i om det koster meg kjernepublikumet mitt bestående av femti pluss-tanter og tøffelhelter på NRK`s Eia-TV. Jeg gir faen, utdyper hun.»

Men så våkna jeg jo i dag da og får se at Eias kommentar om at han ikke har noen kommentar til Bonde Tusviks kronikk, får dobbelt så stor plass på nett-forsiden som selve kronikken, mens VG i en annen sak om en høyremann i kjole, spør sine lesere om kvinnedagen er nødvendig.

555126_10152611741115517_1781572850_n

Dagbladet på sin side melder at Tone Damli holdt Norges uskyldige ungpike-ideal i hevd og rødmet kledelig under gårsdagens Idol-sending da en syngegutt sang så fint. Og i kveld er vi i gang med lørdags-TV igjen.

I motsetning til hva Eia tror om meg som kvinne, er jeg av den oppfatning at lisens og kabel-abo bør komme med en kasse brennevin levert på døra hver lørdag. Uten er det jo helt umulig å holde ut den torturen de kaller lørdagsunderholdning her i landet.

Mitt eneste lyspunkt kvinnedagen derpå er derfor at det ser ut til at de endelig får tatt rotta på Mor Teresa. Dagbladet melder nemlig at verdens kanskje aller mest dyrkete kvinne-ideal: Ei gammal kjerring som aldri har pult og viet hele sitt liv til å stille opp for andre uten å forvente verken takk eller lønn andre steder enn i himmelen, nå viser seg å ikke ha vært helt idiot likevel og mest sannsynlig har tusket til seg noen millioner.

Nei, jeg tror jeg går og legger meg igjen og drømmer litt mer. Men først skal jeg sende en mail til VG: «Ja vi trenger fortsatt kvinnedagen, hilsen Norges eneste blogger mer laus enn Synnøve Solbakken». Når jeg sovner skal jeg drømme om at Tone Damli i stedet for å rødme i neste Idol-sending også, heller gjør en cover av salige Joan Jett; I don`t give a damn bout my bad reputation:

Se flere bilder fra fantastisk kvinnefest på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment

Men musa mi får de aldri!

Da jeg først leste om Musember i Dagbladet tenkte jeg at dette bare var nok et påskudd for Norges største nakendesk til å blåse opp et bilde av en bollemus i blonder, men etter å ha pløyd meg gjennom hele den nærmest ufattelig stupide artikkelen, skjønte jeg jo at det virkelig finnes en gjeng kvinnfolk i Stavanger som har satt i gang Musember på alvor. Og det foregår selvfølgelig på Facebook.

Kort oppsummert dreier Musember seg altså om at Simone Neumann (36) syns det er kjipt at bare gutta får gro hår med Movember-bart og mener at vi jenter fortjener å vise at vi bryr oss om kreftsaken ved hjelp av hårvekst vi også. Rosa sløyfer er ikke lenger nok for Simone. Nå skal vi la kjønnshåret gro helt til juleaften.

Bryr du deg om kreftsaken er det altså først julekvelden Simone mener det er opportunt å ta barberhøvelen fatt og trimme musepelsen igjen, men ikke en adventsdag før! Og enda befinner vi oss bare i første avsnitt av hennes korstog-mot-kreft-intervju med Dagbladet. Simones Musembere evner nemlig ikke å passe seg for fella og ikke gå i den: «Jeg er ikke feminist, jeg vil bare at jenter også kan vise at de bryr seg», sier hun til avisen. Sånn går det når man tenker med kjønnshåra sier jeg.

Jeg tok sporenstreks med meg musa mi til frisør og bestevenn Haakon Hauge på fabelaktige salong The Suite i Oslo for å trimme alt av synlig hårvekst i ren protest mot den totale fordumming av sydvestlandet. Hadde det vært noe tak i Stavanger-jentene så hadde de i det minste latt barten gro de også!

Som singel ser jeg i hvert fall ikke poenget i å la det gro der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Har jeg flaks får jeg knapt nok vist frem dotten min til utenforstående mer enn en gang i året og enda sjeldnere på sjølveste julekvelden!

Men også dette har Simone en løsning på. For å få vist frem at de deltar i Musember-kampanjen mot kreft, har jentene nemlig bestemt seg for å hekle symboler til å henge på jakkeslaget. Ikke av tovet og farget kjønnshår riktignok, det er vel bare feminister som kan tove garn av fittehår nå for tiden slik Simone ser det, men av butikk-kjøpt og seff rosa garn.

Men akkurat når du trodde denne kampanjen ikke kunne bli mer rosablond så får vi altså vite at symbolene jentene i Stavanger sitter og hekler er ROSA TREKANTER! Altså det samme symbolet Hitler-Tyskland tvang Europas homofile til å bære i konsentrasjonsleirene under Holocaust.

Og har du ikke satt kjønnshåret i halsen enda, vil jeg bare understreke at Simone er en funksjonsfrisk kvinne i fast arbeid etter å ha nytt godene av den gratis grunnskoleutdanningen de tydeligvis kaster som perler for lyserosa svin der oppe i Stavanger.

Utdannelse og folkeopplysning biter ikke på velferdsstatens rosablonde Facebook-aktører. Hjernene deres må være litt som de bedritne nye og elektroniske stemplingsautomatene vi har fått på bussene her i byen. Du drar kortet over dem igjen og igjen, men helvetesmaskinen nekter å lese det av.

Og før noen innvender at intensjonene til Musember-jentene sikkert er gode, må jeg få lov til å minne om at selv veien til helvete som kjent er brolagt med de beste intensjoner. Musa mi får de i hvert fall aldri!

Leave a Comment

Mette-Marit-skandalen fortsetter!

Og jeg som trodde det var over med Dissimilis-bildet av meg og kronprinsessen i New York forrige uke. Den gang ei. Jeg har alltid trodd at skulle jeg noen gang bli linselus i Se og Hør måtte det være under overskrifter av typen «Overvektig journalist snublet på rød løper og falt over utsultet modell-kjendis – knust til pinneved».

18mai_nett_DS7_54831-390x292

Men på sjølveste 16. mai tikket det inn SMS om at jeg var observert sammen med Mette-Marit og kona til Colin Firth i Se & Hør i en reklame for helgens blad. Jeg måtte sporenstreks innom Narvesen for å sjekke sannhetsgehalten i dette SMS-ryktet og jeg og min gode venninne Lena slo oss ned på stamstedet for utagerende rødvins-pms; Bobs Pub, men med hvitvin denne gangen.

Allerede i New York ble Tara-fotograf Xenia Villafranca eksponert i helfigur av Dagbladet i mørk dress og hvit kameraveske bak Mette-Marit, men var veldig fornøyd med at hun hadde det store kameraet sitt foran ansiktet. Linselus med egen linse is da shit!

Det var derfor med begeistring jeg og Lena konstaterte at det nye blogg-kameraet jeg har kjøpt etter Oter-fadesen i Kristiansand Dyrepark har begynt å lønne seg allerede.

Ikke bare skjulte vidunderet mine potensielle dobbelthake-eksponeringer, det har også en fet film-funksjon, så da Se og Hør-bildet ble tatt var jeg i full gang med eksperimentering på video-blogg-fronten og filmet en behind-the-scenes-snutt fra reportasjeturen med Unni Askeland jeg forventer å vinne Oscar for når jeg legger den ut i forbindelse med at saken kommer på trykk i Tara.

Jeg var derfor veldig fornøyd med at jeg med godviljen til fremsto som saklig dokumentarfilm-fotograf med lesebriller og derfor kunne briefe med Se og Hør på Bobs uten samtidig vurdere å søke journalist-asyl i Sverige. Etter tre glass hvitvin solte jeg meg til og med litt i glansen av mitt eget ansikt på glanset Mette-Marit papir.

Fashionista Lena som akkurat hadde sikret seg drømmekåpen på salg hos Zizzi, den eneste klesbutikken i Norge som trakterer oss dvergflodhester med stil og eleganse, påpekte også at hun godt forsto hvorfor Se og Hør hadde valgt akkurat dette bildet til å reklamere for Weekend-bladet da min kirsebær-prikkete vintage-kjole til ti dollar, matchet kona til Colin Firth sin langt dyrere kreasjon på en, vel, prikk. Billig er bare best på linselus-fronten og mitt 17. mai-antrekk var seff i boks.

Fallhøyden var derfor stor da jeg etter å ha struttet stolt rundt i kirsebærprikker hele 17. mai, kom fyllesyk på butikken dagen derpå og fikk se at Se og Hør Weekend denne helgen har slått opp det samme bildet av meg, Mette-Marit og kona til Firth over en hel midtside, men at de nå har sladda trynet mitt med et bilde av tidligere omtalte servitør Stargate. Opp som en linse, ned som en lus. Men jeg kan vel strengt tatt ikke si jeg klandrer dem…

Leave a Comment

Facebook-visdommens uutholdelige letthet

Norges rikeste mann, Johan H. Andresen, er flink til å tvitre om ølpriser, dype utringninger og dobesøk under hestestevner, skrev spaltist Kjetil Rolness, ellers kjent som Jens Pikenes, i Dagbladet forleden og hamret løs på alt fjaset på Facebook og andre sosiale medier. «Framtiden er her», tordnet Rollnes i en ingress dryppende av dårlig skjult forakt over Facebook-fjas, blogg-bullshit og twitter-tull.

Det skjer noe når gud og hvermann plutselig skal uttrykke seg i den offentligheten som er sosiale medier. Hvem kan for eksempel glemme meddommeren i 22. juli-saken som følte seg som en popstjerne etter å ha blitt tatt med buksa ikke bare nede, men fullstendig fraværende, etter rabiate Facebook-uttalelser om dødsstraff her i forrige uke?

Men kjære Rolness: Dette er bare barnematen i forhold til det aller, aller verste Facebook har å by på. Glem lobotomerte dødstraff-enusiaster, lystennings-kampanjer for alt fra døde marsvin til kreftsaken og den tidligere Tarapi-omtalte tegneserie-profilbilde-kampanjen for misbrukte barn. Helvete selv har nemlig annektert et eget, lite hjørne av Facebook! Det heter Visdomshjørnet og produserer gjevnlig lettspydde og hårreisende smakløst illustrerte «sannheter» av denne typen:

Jeg trodde rett og slett ikke mine egne øyne første gang jeg så poster fra Visdomshjørnet spre seg som en pest i feeden. Et enkelt søk viste meg også at det ikke bare var en, men flere titalls tilsvarende sider på Facebook. Alle illustrert med så hinsides kitsch-illustrasjoner at samtlige fikk meg til å tenke på min tid som oversetter av husmorporno og bokomslagene den sjangeren pryder seg med. Så var da også min mest brukte setning i det arbeidet: «Hans manndoms bankende spyd presset mot hennes delikate blomst».

Nettlivet er ikke for pyser som det er om ikke jeg i tillegg skal eksponeres for Facebook-følgeres bunnløse åndelige fattigdom og hang til tabloid livsvisdom så selvsagt at den får Märthas Engleskole til å fremstå som høyintellektuell!

Dette er rett og slett ikke et samfunn med gratis skolegang verdig! Når Visdomshjørnet alene har over 12 000 følgere, er det grunn til å rope et varsko! Det er dette vi må beskytte barna mot og ikke en naken pupp her og der som fjøsboka stadig sensurerer.

Jeg vurderer å starte mitt eget visdomshjørne med sirlige slagord for et meningsfullt nettliv : «Ikke bidra til åndelig forsøpling av Facebook-feeden», «Les en bok, ikke bare postkort» og «Nettlivet er for kort for tabloid visdom». For èn ting har Visdomshjørnet selvsagt rett i:

Leave a Comment

Tøyengatas Tårnfrid

Milde himmel, her har det vært travelt i det siste altså! Først nå på søndag jeg fikk slengt meg på såffan og blogga litt. Tara fant nemlig ut at de ville fremskynde starten på min nye portrettserie der jeg intervjuer helt hinsides kule, norske damer som desverre altfor sjelden får spalteplass i media. Og jeg strekker meg langt for kule damer, derfor kasta jeg meg inn i en halsbrekkende Norgesturne fra Mysen til Bergen for å rekke deadline.

Som übersturmführer i Tøyen Gategerilja rakk jeg seff også å ta på meg superheltinne-hatten og hindre Bergen fra å brenne ned til grunnen i løpet av det snaue døgnet jeg oppholdt meg i breiflabb-kebabens hjemby.

Jeg og fotograf Xenia Villafranca skulle nemlig innom homsestedet Fincken etter endt arbeidsdag for å møte noen forumhorer jeg diskuterer med på det skeive nettstedet Gaysir, og da jeg gikk ut for å ta meg en røyk ble jeg altså møtt av flammer bak vinduet til platebutikken Apollon.

Jeg reagerte raskt. Apollon ble tross alt drevet av min gode venn Engelen og var fast hangout i min utagerende studietid i Bergen som vi jo behørig feiret i fjor. Brannvesenet kom umiddelbart og takket dagen etter publikum i Bergensavisen for rask og klar melding. Jeg og Xenia så ingen grunn til ikke å ta æren for det på flyet tilbake til Oslo, men savnet overskriften: «Gjester på homsested reddet Bergen fra flammehavet». For det skulle bli mer flammer denne uka. Mye mer. Homser også.

Ikke før var flyet parkert på Gardermoen måtte jeg nemlig suse avgårde til den fabelaktige homsen Vidar Bigboy sin bursdagsfest i den kombinerte frisør-, porno- og dildo-salongen han driver i Oslo. Det var en broket og fabelaktig forsamling gjester på både to og fire ben, men vesle Agnes stjal showet hva genial posering angår.

Dagen etter hadde jeg nesten glemt at jeg hadde invitert to deilige sørlandshomser og forumhorer på vorspiel siden de hadde dristet seg til hovedstaden på besøk. Under mitt faste motto; livet er ikke for pyser, tok jeg på meg Tårnfrid-hatten og vasket gulv med den ene hånden mens jeg forfattet en krass kronikk til Dagbladet med den andre.

Det viste seg nemlig at en av mine landsmenn på øya jeg har bodd på så lenge; den jamaicanske reggae-artisten Sizzla, var invitert til Norge for å synge om hvor viktig det er å få skutt og drept alle de deilige homsene mine! Vidar Bigboy med sin fantastiske og fargerike salong, Olaf og Kai som pakka ned og ut av kofferten fire ganger før Oslo-besøket inntil jeg måtte sette ned foten og si at det enkleste nok er bunad, det går til alt! Fantasiske, skjønne, levende og deilige menn som er menn på en litt annen måte enn det forventes at man(n) skal være og nettopp derfor beriker oss alle. Skyte dem? Over mitt lik!

More fire! skrek Sizzla. Brann over homser, alt de fortjener er en kule i munnen! Jeg skal vel faen meg gi deg brann ditt jævla rasshøl, sa jeg til meg selv – seff noe oppildnet av at jeg nyllig hadde klart å slukke en potensiell bybrann i Bergen – og kastet meg inn i en ny turne, denne gangen Marinlyst rundt der jeg stilte opp på P3s «Verdens rikeste land», «Kulturnytt» og «Dagsnytt Atten» for å forklare Sizzla hvor skapet skal stå: Ikke i Norge!

Det endte med demonstrasjon og meg som språkmektig spion for LLH på Sizzla-konserten der jeg blåste hans homofobe forsvarstale for sitt eget fanatiske martyrium til media etterpå. Det førte til at Sizzla gikk ut i Dagsavisen på lørdag og sa han vil saksøke meg. Bring it on, Sizzla! Tøyengatas Tårnfrid tar saken! Og er ikke dette påskekrim god nok for dere så vet ikke jeg. God påske til alle deilige tarapeuter der ute!

Se flere bilder fra bybrann, homseparty og demonstrasjon på Tarapis Facebookside.

Leave a Comment

Facebooks nakensensur er også kultur!

Nå har det altså skjedd igjen! Jeg er blitt nakensensurert av Facebook. Det er jo ikke lenge siden sist de sensurerte mine halvnakne menn som kjælte for sin pondus. Det skjedde til alt overmål samme dag som VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø rappa niqab-stuntet mitt og valsa ned Karl Johan til inntekt for trangsynte og navlebeskuende norske holdninger til sløret.

Siden den gang har jeg venta på litt varmere vær så jeg kunne flashe hengepuppene i niqab foran Stortinget i protest mot blinde, norske holdninger som aldri ser kvinnen under kjolen, men bare tekstilene. Man argumenterer jo hele tiden for at det er velferden til niqab-nonner og burka-babes man er så bekymret for, mens det i virkeligheten ofte bare handler om hat. De som hvisket, tisket og snakket høylytt foraktfullt om meg der jeg gikk i niqab på Karl Johan i fjor hadde i hvert fall ikke mitt beste i tankene, det er nå helt sikkert!

Det var derfor med glede jeg sent i går kveld på Facebook kunne registrere at noen kvinner på kontinentet hadde gjennomfør naken-niqab-stuntet mitt allerede. Alle vet jo at det må pupper til for å få riksdekkende oppmerksomhet nå for tiden, det har vi jo både sett av hjemlige tabloiders dekning av «naken-aktivister» under valget i Russland og Dagbladets generelle hang til puppe-forsider.

Derfor lenket jeg altså til bildet av naken-niqab-stuntet på Tarapi sin Facebook-side med følgende tekst: «Fader! Noen har rappa naken-niqab-stuntet jeg har planlagt på Karl Johan! Under kjolen er vi alle kvinner». Men ikke før var diskusjonen i gang i kommentarfeltet, ble vi altså sett av storebror Facebook og sletta med et poff!

Nok en gang utøver altså det amerikanske nettstedet Facebook sine forskrudde og kulturelt belasta holdninger til nakenhet med makt. Dette er kulturimperialisme i praksis. Mens deler av Norge med Siv Jensen i spissen sitter og skjelver i buksene over de siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå som viser at det vil bli nærmere femti prosent mennesker med innvandrerbakgrunn i de store norske byene i 2040, sitter altså det ganske norske folk på Facebook i 2012 og lar seg snik-puritanisere av rabiate internett-milliardærer med verdiene sine dypt grunnfesta i kristenfundamentalismen.

Enda mer foruroligende syns jeg likevel det er at så mye som hjemlige aviser skriver om Facebook så er det altså det at moren din kan legge deg til som var den store Facebook-nyheten i Norge denne uka. Det er ikke innvandrene som kommer til å fordumme nordmenn og lede oss frivillig til skafottet, det er våre egne bevisstløse holdninger! Fuck Facebook!

Leave a Comment

Mer nakenhet til folket!

Denne uka har jeg eksperimentert litt med hverdags-nakenhet på internett. Det begynte med et debattinnlegg som sto på trykk i Dagladet forrige mandag, der Charlotte Myrbråten, redaktør i tidsskriftet Fett hevder at dagbladet.no ødelegger for likestillingen i Norge ved stadig å publisere bilder av halvnakne damer på forsiden. Hun hevder at avisen er klart verst av norske nettaviser.

– Dette handler om hvordan kvinner kommer til syne i media. De dominerer i ekstremt mange ikke-nyheter, og får oppmerksomhet når de ikke har gjort annet enn å være nakne, mener Charlotte i Fett, et tidskrift jeg for øvrig anbefaler langt flere av dere å lese. Selv er jeg imidlertid av den oppfatning at det er for LITE toppløshet og nakenhet i avisene. Det er jo ikke det at kvinner på dagbladet.no er nakne som er problemet, det er måten de er nakne på.

Nakne og toppløse kvinner i norsk media slipper som oftest til etter det som synes å være strenge kriterier for tagbarhet: De må være slanke, men likevel gjerne storbrysta, helst langt under førti og være oppstilt i en positur der man med enkelhet kan forestille seg rask penetrering. Altså ikke ulikt de kriteriene pornobransjen benytter seg av når de velger sine stjerner.

Dette gjelder som kjent ikke bare nyhetsformidlere som Dagbladet, men også hos oss i kvinnepressen der kvinner gjerne gaper både halvnakne, toppløse og tilsynelatende sultne på pølse i alt fra parfyme-annonser til reklame for hudkrem. Og da Tara begynte med sine Tara-modeller: Vanlige, norske kvinner over førti, var jo det en sensasjon i en modellbransje der du er pensjonist når du fyller tretti. Jeg syns det er på tide å få slutt på dette hakket i plata og ta nakenheten tilbake!

Derfor har jeg altså eksperimentert litt med hverdags-nakenhet i det eneste nettmiljøet som er mer kroppsfiksert enn tabloidene og kvinnepressen, nemlig på det skeive nettstedet www.gaysir.no. Store deler av homsemiljøet går objekt-estetikken til resten av samfunnet en høy gang. Her handler det ikke bare om å være slank, men også passe muskuløs, passe ung, passe blåøyd, passe høy, passe tagbar. Altså å passe inn i en pepperkakeform altfor trang for det meste av deig.

I nettgruppa «Gaysirs fangruppe» oppfordret jeg alle hverdagshomser til å legge ut toppløsbilder av seg selv i galleriet; tykk, tynn, gammal, for ung – det spilte ingen rolle. Herregud så deilig! Ingenting er som litt hverdags-erotikk for å slå knockout på ideal-presset! Kosemager, overarmer på størrelse med en gulerot, valpefett og fleskete pupper i skjønn forening. Det er jo faktisk sånn de fleste av oss ser ut.

Jeg har derfor et konkret forslag til Dagbladet: Neste mandag må alle som skal uttale seg i avisa, enten det er om været, finanskrisen i Europa eller krigen i Afghanistan, stille opp hel og halv-nakne! Mer nakenhet til folket! For først når folk får et reellt inntrykk av hvordan vi faktisk ser ut nakne, kan puppe og vaksebrett-fikseringen fremstå som det den egentlig er: Hjelpeløse forsøk på å selge aviser og produkter ved å appellere til folks kroniske mindreverdighetskomplekser. Vi er ikke mindre enn idealene, vi er så mye, mye mer!

Leave a Comment

Fake it until they get it?

Onsdag 16. november må dere benke dere foran skjermen, småtøser! NRK-programmet Trekant for fjortiser i alle aldre – også oss førtifjortiser – viser nemlig en ekte kvinnelig orgasme for muligens første gang i historien. Dette har selvfølgelig fått den ellers så sex-interesserte avisen Dagbladet til å rykke ut med antydningen om at innslaget er «litt over kanten«.

Det syns jeg ikke er det minste underlig. Når Dagbladet og media generelt snakker om sex så er det jo ofte på maskuline premisser. Det fokuseres veldig mye på hvordan kvinnen skal gjøre seg deilig og mannen skal tilfredstilles med det resultat at det ikke går en dag uten at lettkledde og tagbare kvinner pryder avissidene her i landet mens vi må lete lenge etter å finne ditto lettkledde menn – i hvert fall når «tagbar» skal være et kriterium. Odd Nerdrum eller skuespillere malt av hans elever med pikken ute gjelds liksom ikke spør du meg.

En undersøkelse utført på vegne av www.kondomeriet.no viser at mange menn er lykkelig uvitende om at deres kjære faker seg til en orgasme under samleie. 40 prosent av oss norske kvinner får kun orgasme en gang iblant, eller sjeldnere, når vi har samleie. 43 prosent sier også at de faker orgasme og 5,6 prosent at de faker orgasme hver eneste gang.

Dette er jo forsåvidt gammalt nytt for oss førtifjortiser som har lagt den mest hormonelle Trekant-tiden bak oss. Jeg sier som de andre fjortisene: Seriøst lizzm?!? Hvor lenge gidder du egentlig å ligge der og streve med å gjøre deg deilig og tagbar mens en overkåt og åpenbart evneveik fyr strever med å lese kartet opp-ned og insisterer på å kjøre deg lukt inn i Sahara når du gjentatte ganger har prøvd å peke ham i retningen av Amazonas? Da er det ofte langt bedre å hoppe av hele turen med et par falske stønn enn å lide seg gjennom hele ørkenrittet som en dehydrert kamel uten håp om å finne oasen.

Dama det går for på Trekant, intervjuet jeg for en tid tilbake sammen med Betty Dodson som også deltar i innslaget. Hun heter Carlin Ross og er 38 år. Hennes eneste utdannelse på området er at hun har vært ute i verden og gjort feltarbeid ved å ha sex med de innfødte, som hun sier det selv. Av det lærte hun altså at hun måtte lære de innfødte å gi henne orgasme på den måten hun gjorde det selv, ellers ville det rett og ikke slett blitt noe særlig på henne.

«Ingen trenger å kikke opp i fitta til en masturberende amerikansk sexolog for å forstå hva en orgasme er og hvordan man oppnår den», skriver en i kommentarfeltet under Dagbladets sak om innslaget på tirsdag. «Æsj! Fantastisk hvor usexy NRK klarer å lage disse programmene», skriver en annen. Newsflash: Desverre viser all erfaring så langt at både kvinner og menn trenger å ta en titt opp i fitta for å skjønne hva de skal gjøre, og sexy har vel aldri noen påstått at det skal være?

Men vent litt! Det er jo nettopp det de har påstått. Når Twitter hele tirsdag har vært spæmma ned med meldinger av typen: «NRK presterer å karakterisere det som «viktig» å vise orgasme på TV. Får pornobransjen til å framstå som kjernesunn» og «Jeg synest det er usexy og unaturlig å brette alt ut i siste kliniske detalj», skjønner vi jo raskt hva definisjonen av en «sexy» kvinnelig orgasme er her til lands er: En oversminka silikonbabe som får betalt for å se tagbar ut og fake på film.

Å sammenligne en ekte kvinnelig orgasme med porno blir som å anklage silikonpupper for å være naturtro. Har du sett deg selv i trynet når det går for deg? Spesielt tagbart er det altså ikke! At sex skal være så fordømt sexy hele tiden er den kvinnelige orgasmens verste fiende!

Så hvis ikke onsdagskvelden allerede er opptatt med planer om å ligge dandert på sofaen og slikke deg om munnen mens du stønner «oh yes baby», iført neglisjè og seksten centimeter høye stiletthæler, anbefaler jeg deg altså å trekke i joggebuksa, finne frem potetgullet og skru på TV.

Leave a Comment

Udyret i debatten

Jeg har vært travelt opptatt på andre kanter enn internett den siste tida, men tro meg – jeg har fulgt dere fra sidelinja. Både på twitter, Facebook og i nettavisene! Det er nesten så jeg ikke tror mine egne øyne! Etter at det norske samfunnet har debattert voldtekt i et par uker og foreslått alt fra internering av asylsøkere til mer lys og politi i gatene, har jeg først og fremst lært to ting: Kvinnesyn er noe man har i andre kulturer, og mannens seksualitet og aggresjon er naturlig dyrisk slik vi får opplyst i en kronikk i Dagbladet onsdag.

I tillegg har jeg fått presentert situasjonen med de siste ukers overfallsvoldtekter i Oslo som akutt. Jeg tar meg i å undre over hva panikken egentlig skyldes? For vi som vet at voldtekt er et vedvarende problem som trenger vedvarende løsninger, vet jo at tilstanden er kronisk snarere enn akutt. At forsker Marianne Sætre ser det nødvendig å måtte rykke ut og fortelle folket at økningen i antall anmeldte overfallsvoldtekter kan være som forventet ser ikke ut til å ha hatt noen som helst effekt på panikken.

Av ca 16 000 årlige voldtekter i Norge, begås de fleste i såkalte nære relasjoner, noen få prosent er overfallsvoldtekter som det snakkes mest om. Hvorfor dette fokuset på overfallsbegrepet? Er ikke enhver voldtekt et overfall? Hvorfor får bare kvinner som overfalles av fremmede menn på gata fakkeltog og natteravner som skal hjelpe dem trygt i havn?

Hvorfor spør så få om hvorfor? Hvorfor tillater vi at voldtektsdebatten i Norge kuppes av sensasjonpreget media og folk som ønsker å tilsløre de faktiske forhold med vikarierende motivasjon som for eksempel å begrense innvandringen til Norge ytterligere? Hvorfor fremstilles det implisitt som mye verre å bli overfalt og voldtatt på åpen gate enn hjemme i sin egen seng? Er ikke begge deler helt forjævlig?

En av fire norske kvinner blir i løpet av livet utsatt for vold av etnisk norske menn, en av ti blir utsatt for livstruende vold. En av ti norske kvinner blir også utsatt for voldtekt, ifølge tall fra NIBR. Hvorfor går ingen i fakkeltog for dem?

Kan det være fordi det holdningsundersøkelsen Amnesty presenterte sammen med Reform – Ressurssenter for menn – i april 2006 er riktig? Der kom det nemlig frem at halvparten av norske menn mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst. Undersøkelsen bekreftet også at unge, norske menn preges av gammeldags holdninger til seksuelle overgrep.

Men nei, det kan jo ikke være riktig likevel. Kvinnesyn er jo noe man bare har i andre kulturer. Bare vi får sendt apekattene tilbake til Afrika slik Frp-politker Odd Bestum foreslår på Facebook så må jo alt bli bra?

Men hva da med våre egne, norske apekatter? Er de bare innerst inne dyr som må læres å kontrollere sin adferd slik Tommy Sørbø synes å antyde i sin kronikk i Dagbladet nå på onsdag? Hvorfor snakker ingen om mannen? Hvorfor snakker ingen om den maskuline seksualiteten? Hvorfor snakker ingen om kjønn og kjønnsroller i Norge, men gjerne om det samme i Afrika eller midtøsten?

Når en situasjonen ikke er akutt, hjelper heller ikke akutte tiltak. Før vi innser at vi ikke bare har et kvinnesyn her i landet, men også et mannssyn, vil vold mot kvinner være et vedvarende problem.

Det eneste som er typisk for maskulin seksualitet her i landet er at den aldri diskuteres eller problematiseres. Den er implisitt. Den norske mannen vokser opp med en fiks ferdig seksualtet han skal passe inn i, mens kvinner oppfordres til å problematisere sin egen, til å finne og sette sine egne grenser. Mannen skal være subjektet, kvinnen objektet.

Hvor mange artikler og reportasjer om samliv og relasjoner leser man ikke i kvinneblader som Tara? Hvor mang artikler om det samme ser vi i manneblader? Ingen. Hvor mange timer i matematikk og norsk har skoleelever i dag? Hvor mange timer lærer de om relasjoner, følelser, sex og seksualitet?

Det begås store unnlatelsessynder mot gutter og menn av det norske samfunnet og den norske kulturen – straffen er maktesløshet og maktmisbruk. Jeg tror aldri vi kan få noen tilbakegang av seksuell vold av noe slag før vi tar maskulin seksualitet på alvor i stedet for å bygge opp under den som dyrisk og dermed segmentere maskulin seksualitet ytterligere. Hvorfor snakker vi bare om makten og maktmisbruket bak voldtekt, men aldri om avmakten?

Jeg gidder faen ikke å være redd i Oslos gater! Det er på den offentlige debattarenaen at jeg blir vettskremt.

Leave a Comment