Tag Archives: Charlotte Myrbråten

Tarapi med Tara

Jeg må bare slå et lite slag for Tara, det fantastiske bladet jeg jobber for. Da husmorporno-kontrakten jeg hadde gikk ut og jeg satte kursen mot Norges jobbmarker igjen fra Jamaica for noen år siden, var det bare en ting jeg var sikker på: Jeg skulle ALDRI jobbe for et dameblad igjen. Jeg har nemlig lang fartstid i bransjen med mange og lange år både i Det Nye og KK.

Visst var det mye moro, men den grunnelggende fordummende og tradisjonelle dameblad-journalistikken hadde jeg fått langt opp i halsen. Fem år med oversettelse av husmorporno på Jamaica føltes som åndsarbeid i forhold til å skrive en eneste artikkel til om «slik levar dei der» eller enda et portrett-intervju med en av samtidens Tone Damli-er. Nok var nok. Livet er for kort til å kastes bort på bullshit.

Men så traff jeg altså Torunn Pettersen og redaksjonsjef Kathrine på en høstfest hos forlaget Gyldendal der jeg ga ut boken «Bare en datter» sammen med steintøffe Sarita Skagnes. Da var det gjort. Ikke bare var Torunn den tøffeste dameblad-redaktøren i klassen, Kathrine adiministrerte også et blad som var et helt annerledes dameblad.

Jeg tror jeg sa det fra mikrofonen på julefesten i fjor: Jeg er så glad for å skrive for de voksne damene som leser Tara. Det er fordi jeg kan jeg forutsette at leserene kan tenke selv og ikke bare vil serveres lettspydde ukeblad-sannheter om kvinnelivet slik noen tror det bør leves. At Tara tar kvinner på alvor har de bevist igjen og igjen.

I nummer 7 av Tara som er i salg nå, starter derfor også min nye serie om seks norske kvinner som brenner for å endre måten vi tror vi bør være kvinner på. For som Simone de Beavoir sa det til første kvinne ut i serien; Sidsel Rasmussen (74) da hun rømte til Paris som 17-åring: Man er ikke født kvinne – man blir det.

I neste nummer tar jeg en prat med Charlotte Myrbråten, redaktør i Norges eneste feministiske tidskrift «Fett» og senere i serien diskuterer vi både sinte, hvite menn, ensomme ulvers terror, snakker om å være kvinne utenpå når man er mann inni og slår et slag for hverdagsexen. Bare for å nevne noe! Denne uka kjører Tara en stor abonnements-kampanje. Slå til! Fordi det er fett!

Klikk her for å få det gode tilbudet.

Leave a Comment

Den feminine fallgruve

Til å ha laget en såpass elendig musikkvideo har Tone Damli fått ufortjent mye oppmerksomhet denne uka. Til og med i Debatten på NRK torsdag fikk hun massiv reklame i beste sendetid da de diskuterte ungdomskulturens nakensex-utfordringer. After all blir man jo ganske puteflau når Tone sammenligner videoen sin med proffe og påkostede mykpornoartister som Rihanna og Lady Gaga – sistnevnte har jo til og med opptil flere budskap!

La nå jenta gjøre som hun vil, sier flere på Tarapi sin Facebook-side der vi har diskutert Tone de siste dagene. Det sier også Cosmopolitan-redaktør Ingeborg Heldal som mener Tone er så fin at det hadde vært en skandale om hun ikke spilte på kroppen, som hun sier til kjendis.no.

Det fabelaktige tidskriftet Fett – for oss femi med mer enn bare fitte – repliserte raskt med å kåre Heldal til «månedens bakstrever». For som redaktør Charlotte Myrbråten i Fett så treffende påpeker: «Alle jenter kan kle seg og gjøre som de vil, men det hadde vært fint om de ikke gjorde som alle andre.»

At Tone ikke gjør som hun selv vil, men som det forventes av kvinnekjønn på utstilling i dagens populærkultur, illustreres kanskje best ved å snu på flisa. Det er først når deilige Terje Sporsem bretter seg ut i samme positurer som Tone at man til fulle kan nyte det faktum at både det Tone selv og Ingeborg Heldal definerer som «kvinnelig skjønnhet» i det store og det hele handler om kjønnsroller!

Kvinner skal være tagbare objekt og menn må være subjekt skal det bli penger i kassa, og det handler ikke om å gjøre som man selv vil, men som andre vil. Jeg er helt for at man skal få være objekt – problemet oppstår jo når kvinner MÅ være objekt og mannen subjekt. Hvordan hadde det blitt mottatt om vi tvang gutta til å vifte litt med stjerten også?

Jeg henger jo med homsene på Gaysir, og noe av det mest stigmatiserende for menn i homomiljøet er for mange å bli kalt femi. Femi er feil. Samtidig er det den friserende og gardinopphengende femihomsen som storsamfunnet har trykket til sitt bryst.

Femihomsen er jo avmaskulinisert og avseksualisert og derfor ufarliggjort som objekt for latter og interiørkos. Men homsene selv vil altså ofte betakke seg for å bli sammenligna med et jævla kvinnfolk. Jeg forstår dem godt. Jeg har ikke lyst til å bli sammenligna med et jævla kvinnfolk jeg heller. I hvert fall ikke før vi tar femi tilbake og Tone Damlie stiller kliss naken i full macho-positur og dasker en tagbart krypende mann på stumpen i neste video!

Men dette med klær og nakenhet er ikke lett i vår kultur fikk vi jo demonstrert på mandag da VG rappa og misbrukte Niqab-stuntet mitt på det groveste. Enten har vi for lite klær på oss eller så har de andre for mye. Betegnende nok gjelder denne tekstildebatten kun oss femier. Jeg sier som @GrusommeMarit sa det på Twitter forleden: Nei, nå er det nok. Fra nå av blir det naken og Niqab annenhver dag!

God helg!

Leave a Comment

Mer nakenhet til folket!

Denne uka har jeg eksperimentert litt med hverdags-nakenhet på internett. Det begynte med et debattinnlegg som sto på trykk i Dagladet forrige mandag, der Charlotte Myrbråten, redaktør i tidsskriftet Fett hevder at dagbladet.no ødelegger for likestillingen i Norge ved stadig å publisere bilder av halvnakne damer på forsiden. Hun hevder at avisen er klart verst av norske nettaviser.

– Dette handler om hvordan kvinner kommer til syne i media. De dominerer i ekstremt mange ikke-nyheter, og får oppmerksomhet når de ikke har gjort annet enn å være nakne, mener Charlotte i Fett, et tidskrift jeg for øvrig anbefaler langt flere av dere å lese. Selv er jeg imidlertid av den oppfatning at det er for LITE toppløshet og nakenhet i avisene. Det er jo ikke det at kvinner på dagbladet.no er nakne som er problemet, det er måten de er nakne på.

Nakne og toppløse kvinner i norsk media slipper som oftest til etter det som synes å være strenge kriterier for tagbarhet: De må være slanke, men likevel gjerne storbrysta, helst langt under førti og være oppstilt i en positur der man med enkelhet kan forestille seg rask penetrering. Altså ikke ulikt de kriteriene pornobransjen benytter seg av når de velger sine stjerner.

Dette gjelder som kjent ikke bare nyhetsformidlere som Dagbladet, men også hos oss i kvinnepressen der kvinner gjerne gaper både halvnakne, toppløse og tilsynelatende sultne på pølse i alt fra parfyme-annonser til reklame for hudkrem. Og da Tara begynte med sine Tara-modeller: Vanlige, norske kvinner over førti, var jo det en sensasjon i en modellbransje der du er pensjonist når du fyller tretti. Jeg syns det er på tide å få slutt på dette hakket i plata og ta nakenheten tilbake!

Derfor har jeg altså eksperimentert litt med hverdags-nakenhet i det eneste nettmiljøet som er mer kroppsfiksert enn tabloidene og kvinnepressen, nemlig på det skeive nettstedet www.gaysir.no. Store deler av homsemiljøet går objekt-estetikken til resten av samfunnet en høy gang. Her handler det ikke bare om å være slank, men også passe muskuløs, passe ung, passe blåøyd, passe høy, passe tagbar. Altså å passe inn i en pepperkakeform altfor trang for det meste av deig.

I nettgruppa «Gaysirs fangruppe» oppfordret jeg alle hverdagshomser til å legge ut toppløsbilder av seg selv i galleriet; tykk, tynn, gammal, for ung – det spilte ingen rolle. Herregud så deilig! Ingenting er som litt hverdags-erotikk for å slå knockout på ideal-presset! Kosemager, overarmer på størrelse med en gulerot, valpefett og fleskete pupper i skjønn forening. Det er jo faktisk sånn de fleste av oss ser ut.

Jeg har derfor et konkret forslag til Dagbladet: Neste mandag må alle som skal uttale seg i avisa, enten det er om været, finanskrisen i Europa eller krigen i Afghanistan, stille opp hel og halv-nakne! Mer nakenhet til folket! For først når folk får et reellt inntrykk av hvordan vi faktisk ser ut nakne, kan puppe og vaksebrett-fikseringen fremstå som det den egentlig er: Hjelpeløse forsøk på å selge aviser og produkter ved å appellere til folks kroniske mindreverdighetskomplekser. Vi er ikke mindre enn idealene, vi er så mye, mye mer!

Leave a Comment