Tag Archives: burka

Ikke din nordmann

Og ikke din kvinne heller. Nå må norske menn nektes muligheten til å bruke likestilling, feminisme og kvinnesak som argument for sine menneskefiendtlige og kvinnehatende holdninger.

Vi må ta til motmæle, snu dem ryggen og sette dem på plass hver gang de patruljerer gatene på vegne av Odin for å trygge kvinners sikkerhet på byen, eller som atskillig mer utbredt er: Når de argumenterer for å sperre flyktninger ute fra Norge fordi «de kommer fra patriarkalske kulturer som vil være skadelig for frigjorte, norske kvinner.»

Eller når de sprer fremmedfrykt og paranoide vrangforestillinger etter massesjikanering i Köln og roper «se, sånn vil alle Europas kvinner bli behandlet hvis vi slipper inn flere flyktninger» i Caps Lock.

12801164_1116491925061567_4459288095915160191_nVi vet jo fortsatt at de aller fleste voldtekter og seksuelle overgrep i Norge ikke er overfall begått av asylsøkere eller innvandrere, men av etnisk norske venner, bekjente eller kjærester som kampanjebildet over illustrer så treffende. Det er hentet fra regjeringens egen innsats mot vold i nære relasjoner; dinutvei.no.

I går rota jeg meg nemlig inn i en debatt på FB-veggen til Marie Simonsen. Det skulle jeg aldri ha gjort. Hun stilte et åpent spørsmål om hva økt innvandring vil gjøre med likestillingen i Norge. Hun utfordret til å tenke utenfor boksen. Det gikk imidlertid ikke lang tid før boksen ramlet i hodet på oss.

I følge enkelte menn i den tråden og rundt omkring på nettet og i kommentarfelt generelt, er det altså bare et spørsmål om tid før det blir niqab, burka og barnepass på oss alle sammen hvis flere flyktninger får passere norske grenser.

tarapib5Jeg vet ikke med dere gutta, men vi andre legger oss i hvert fall ikke ned og trygler etter burka bare fordi noen mener det er en god ide. Vi er vant til å slåss for våre rettigheter. Vi er ikke redde. Vi har alltid sett mye verre før. Det har aldri dere. Det har jo det hvite, mannlige privilegium sørget for. Jeg skjønner det gjør vondt å miste det, men vettu hva? Det gir jeg faen i. Livet er ikke for pyser!

tarapi1Vi andre er rett og slett ikke så pinglete pushovers at vi lar oss diktere. Av noen. Heller ikke av sinte, hvite menn som sitter og webwanker ved tastaturene sine i jakt på en tapt manndom og fornyet ridderstatus i egne øyne.

For vi vet jo at dere er menn som overhode ikke vil kvinner vel. Nå som kvinner og barn flykter etter sine menn gjennom Europa, hører vi ikke annet fra deres kant enn trampeklapp over tåregass og piggtråd. Når norske kvinner voldtas av sine etnisk norske menn, venner og kjærester, er det også rungende taust. Likestilling og kvinnesak er bare et gissel fanget og kneblet i deres mørke gutterom og mancaves.

Akkurat som dere tar hele det norske folk som gissel når dere sier dere vil verne om norsk kultur som dere påstår er truet av utslettelse hvis vi slipper inn for mange folk dere ikke skjønner dere på. Sorry gutta, men jeg er ikke deres nordmann.

Nå er det jo 8. mars og greier. La oss ta Norge tilbake og vise disse mannslingene hva likestilling, solidaritet og norske verdier egentlig handler om. La oss stanse dem nå. Grensen er nådd.

Leave a Comment

Dagens antrekk: Kamuflert kosebukse

I anledning av at den Europeiske fashion-hovedstaden Paris denne uka endelig har opphevet det 200 år gamle forbudet mot å gå i bukser hvis du er kvinne, må  bare gammelrosabloggen slå et slag for et av mine absolutte favorittplagg: Slacksen! Eller Palazzo-pants som de gjerne kalles i dag.

Mandag kunne nemlig Frankrikes minister for kvinnerettigheter, Najat Vallaud-Belkacem, opplyse at Franske kvinner ikke lenger kan anmeldes til politiet for å gå i bukser.

Det må man jo si er fremtidstrettede takter fra et land som i 2011 klinte til med et annet klesforbud og valgte å ilegge kvinner 1200 kroner i bot for å gå med ansiktslør. Hva er det med lovgivende forsamlingers evinnelige trang til å lage direktiver for hva kvinner skal kle seg i? I Afghanistan må kvinner gå i burka, i Paris er det forbudt.

Hvorfor slår det dem ikke at det eneste riktige er å la kvinner kle seg slik de vil og at skal man først vedta lover som skal regulere kvinners liv så la dem nå for guds skyld handle om å gi verdens kvinner friheten til virkelig å velge selv! Det er like fullstendig på trynet at menn i Afghanistan skal påby sine kvinner å bære burka som det er at franskmenn skal nekte dem det.

Misforstå meg rett, det eneste positive jeg har å si om Afghanske kleskoder er at det er fullstendig legetimt for menn å gå i kjole, eller kjortel som man kanskje kaller det der. Menn i kjole vekker jo fortsatt anstøt her i Norge. Men forbud og påbud om klær hører helt klart best hjemme for 200 år siden.

Men tilbake til slacksen! Jeg har minst ti par i alle tenkelige farger og tekstiler.

Det absolutt helt geniale med dette plagget er at det er som å gå i joggebukse uten at noen kan se det! Særlig hvis du velger de med strikk i livet! Men fordi at benvidden er så bred og faller såpass elegant rundt selv de tjukkeste dvergflodhest-bein, godtar folk som ser deg på byen eller i et jobbmøte at du er kledd i helt akseptable bukser.

Bare å hive på seg en like vid og fjong blusong (for øvrig et annet favorittplagg jeg får komme tilbake til i en senere oppdatering av dagens antrekk), tre på seg slacksen med strikk i livet og sitte der med alle de stakkars jævlene med tettsittende og strammende tortur-plagg som sender dem på nye slankekurer hele tiden.

Hah! Jeg har kosebuksa på meg midt i samfunnet, men du kan ikke se det, liksom! I tillegg til å være hinsides behagelig er det også sånn deilig barnslig frekt å bare vise kleskodene litt fingeren sånn i det stille for seg selv.

Over er et godt eksempel fra minicruise på Lake Tana i Etioipia for en drøy ukes tid siden. Her har jeg riktignok tatt den helt ut og erstattet blusongen med en direkte uforskammet frekk singlet, men bildet illustrerer nettopp derfor utmerket hvordan magevalkene får puste fritt i buksa. O salige fryd. Det er nesten så jeg venter på at kamuflerte kosebukser snart blir forbudt!

Leave a Comment

Fuck Facebook!

Fytti katta, denne uka starta med et par skikkelige wakeup-calls hva øvrighetas overgrep angår, altså! Mandag hele uka hva idioter, svinepelser og reaksjonære tullinger angår, det er nå helt sikkert!

Det begynte med at VG flesket til med et noe reaksjonært Niqab-stunt som toppsak på nett, og selv om konklusjonene VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø synes å trekke om at alt er burkababes sin egen feil når de blir behandla som møkk her i landet, er noe annerledes enn den jeg trakk da jeg selv gikk i Niqab på Karl Johan i fjor, syns jeg godt hun kunne kreditert Tarapi for ideen. Men klart, siden det tjener en viktig og riktig kjønnsdebatt, gir vi gjerne ved dørene her i Tara!

Fabelaktige Shabana Rehman klinka imidlertid sporenstreks til med et tilsvar til Skarsbø der hun perfid korrekt påpeker at «De fleste samfunn ser på kvinnekroppen som offentlig eiendom, tildekket eller avdekket . Det er «kvinnekroppen» vi frykter.» Før hun spør: » Hvem eier kroppen? Kvinnen, mannen, samfunnet, politikken, moteindustrien eller ideologiene?»

Det var dette vi diskuterte på Tarapi sin Facebook-side da jeg lenka til et hylende morsomt kjønnspolitisk bilde av menn som kjæler for sin pondus:

Det gikk imidlertid ikke mange minuttene før Facebook fjernet bildet fra hele nettstedet. Poff, sa det, på venninners, venners og Tara-peuters vegger, og bildet var borte. Facebook mener tydeligvis at det er pornografisk og støtende. Nå er Facebook riktignok et amerikansk nettsted og vi vet jo alle at de er fullstendig frigide når det kommer til offentlig visning av hud over there, men at kristenfundamentalistene fullstendig hadde tatt over samfunnet allerede før valget var jeg altså ikke klar over. Dette bildet lar de nemlig fortsatt stå:

Dette også:

Men vi førtiser vet jo hvor skoen trykker. Mens vi sludrer foran sløret og krever at kvinner skal iføre seg mindre klær for å bevise sin frigjorthet og Facebook glatt lar gravide og nakne kjendiskvinner kose med bulen som demonstrerer den viktigste grunnen til at vi kvinner er satt på jorden og kan være stolte av vårt kjønn, kan det altså under ingen omstendigheter tillates at det harseleres over kjønnsroller og menn som kjæler for sin pondus! After all så er det jo menn med pondus som styrer både Facebook, VG, og det offentlige ordskiftet når alt kommer til alt!

Fuck Facebook!

Leave a Comment

Nobody in Niqab

Da jentene på diskusjonsforumet til Det islamske nettverk i Norge ville avslutte året med å øve seg på å gå i Niqab over Grønland i Oslo dagen før nyttårsaften, var det ikke VG sitt enorme oppslag som overrasket meg mest. Det gjorde heller ikke ledende politikeres reaksjoner. Stortingsrepresentant for Frp, Christian Tybring-Gjedde reagerte «sterkt» som det heter og tordnet løs i Verdens Gang på nett:  «Jeg synes dette er helt sjokkerende. Det betyr at islamiseringen av Norge har tatt en ny vending. For et par år siden snakket vi i Frp om snikislamisering, men nå skjer dette i full åpenhet». I full åpenhet? Yeah right!

Det virkelig overraskende var jo at jentene bare skulle øve seg på Grønland. I invitasjonen het det at treffet «var for at de som ønsker å bruke Niqab skal få øvd seg litt og se hvordan det er å være ute i offentligheten». Newsflash, jenter: Den Norske offentligheten bor ikke på Grønland! Grønland er Niqaben og Burkaens hjemland i Norge. Her tusler de side om side med etnisk norske fylliker, utagerende gatekids, norske hverdagsrasister og vestkant-shoppere på eksotisk utflukt til Olav Thon-eide Grønlands Basar; en slags udelikat arkitekonisk bastard av et kjøpesenter, designet som det er med inspirasjon fra både IKEA og Midtøsten.

Tøyen Gategerilja (se tidligere blogginnlegg) måtte derfor trå til igjen. Vil man vite hvordan det er å bære Niqab i den norske offentligheten, må man lengre opp i byen. Bort til Karl Johan, Stortinget og Slottet. Her henger flertallet, her har de færreste sett et ansiktslør eller en Burka-babe andre steder enn på nyhetssendinger fra krigens Kabul. Og det er som kjent ofte de som vet minst som mener mest. Vi trodde det skulle bli gøy. Et lite skråblikk gjennom sløret på det norske storsamfunnets syn på tilslørte bondepiker fra øst. Det ble ikke gøy. Det ble et helvete.

Vil du vite hvordan det er å være virkelig hatet? Vil du vite hvordan det føles å bli kalt drapskvinne av vilt fremmede? Vil du vite hva frykt er? Vil du vite hvordan det er å være usynlig? Umyndiggjort? Da skal du ta på deg Niqab og gå rolig ned Karl Johan.

Sammen med geriljafotograf Xenia Villefranca, hoppet jeg av drosjen ved VG-huset og knyttet på meg sløret. Ingen så inn, men jeg så helt fint ut. Gjennom transparent, sort silke, så jeg alle blikkene. Hvordan de så uten å se. Skottet lynraskt bort på meg og slo øynene like raskt ned, som i blygsel, som i frykt, som man gjør når man ser noe svært ubehagelig og ikke vil være bekjent av å stirre. Foran stortinget ble jeg raskt omsvermet av mobilkameraer som alle gikk av på behørig avstand da jeg viste dem fingeren som seg hør og bør.

Fremme ved Scotsman – som på tross av navnet er en av de norskeste pubene man finner på Karl Johan. Her samles nordlendinger, sørlendinger, trøndere og alle andre «bønder i byen» som Oslofolk kaller dem, når de er på besøk i hovedstaden. Scotsman er faktisk så framifrå norsk at de i 2005 ga dørvakten Samad Elhami sparken på grunn av hans mørke hår og øyne.

På Scotsman leverte Norge varene allerede før jeg kom innenfor døren. Haka glapp på alle som stod utenfor og røyka og ord som «herregud», «å nei» og «se» hvislet gjennom luften som om jeg var døv i tillegg til tildekket. Inne ble det stille i baren før en fyr sa til en annen at nå hadde de fått en selvmordsbomber på besøk. Da jeg prøvde å bestille et glass rødvin, nektet bartenderen å svare meg, langt mindre se på meg, men henvendte seg konsekvent til fotograf Xenia. Da han forsto at jeg virkelig ville ha rødvin, himlet han med øynene.

Men er det ikke det vi vil? At slørbærende kvinner skal bli som oss? Drikke rødvin som oss? Røyke sigaretter som meg? Gå i miniskjørt som damene inne i kroken på Scotsman en kald vinterdag? Eller hvem av oss er det egentlig vi vil de skal bli som? Hvordan kan det ha seg at vi her i individualismens navle, plutselig blir så like i møte med et slør når vi aldri er det ellers?

Er det fordi Niqab-nonner og Burka-babes er så like for oss? Umyndiggjort av sine menn og deres slørtvang som de er i våre øyne? Er det virkelig disse damenes frigjøring de forbipasserende har i tankene når de gjør meg usynlig, stirrer hatsk på meg og hvisker «herregud» til hverandre? Kanskje hadde det hjulpet med en litt mer skandinavisk design på Niqaben min? Noe ala IKEA eller H&M? Det ser i hvert fall Olav Thon ut til å mene i det han bråbremser sin karakteristiske gange med hendene på ryggen og den røde lua på hodet, når jeg kommer ut fra Scotsman. Olav Thon stirrer på meg. Jeg møter blikket hans selv om han ikke ser øynene mine. Det virker ikke som han liker det han ser. Jeg skulle nok sett mer ut som Grønland Basar.

Jeg tror den politiske nestlederen i Sør-Varanger Frp, med det klassisk norskklingende navnet; Jane-Teresa Bednarczyk, oppsummerer svarene på alle mine spørsmål best. I desember sa hun det som det var til Altaposten: «Her kommer disse folkene fra Gud vet hvor, langt bortvekkistan, og skal ha alt av rettigheter som vi innfødte nordmenn har. Det provoserer meg skikkelig

Se flere bilder fra ferden, bli fan av Tarapi på Facebook.

Leave a Comment