Tag Archives: Blikk

Fem uker, fem land i Afrika

For en tur! Vi begynte i Nairobi, fløy til Mombasa og Zanzibar, tok båten til Dar es Salaam, kjørte bil til Mikumi og tilbake, fløy til Kampala og videre til Windhoek, før vi la ut på den mest sinnssyke roadtripen gjennom Namibia ever.

20527189_10155331696165781_562950532_nVi vurderte faktisk å kontakte Guiness Book of Records. Tre norske damer, en firehjulstrekker og 1534 kilomter på fem dager. Det er det mest slitsomme og fantastiske jeg har gjort noen gang. Så er også denne selfien fra begynnelsen av denne roadtripen gjennom Namibia et av mine favorittbilder fra hele reisen.

20561653_10155331651980781_1481631085_nJeg liker å ta bilder. Floskelen forteller oss at et bilde kan si mer enn tusen ord, men noen ganger kan bilder også være ord og i stedet for ord. Som da vi møtte Masaaiene i Mikumi og ikke hadde noe felles språk, men fikk brutt isen med selfiefunksjonen på kamera.

20526585_10155331690695781_1143025018_nEn sånn kontakt opplevde jeg også med Himba-kvinner i Namibia. Vi ser alle verden i bilder og bilder av oss selv sett utenfra er noe som overrasker og fryder de fleste.

20614089_10155331649180781_1856731665_nFor du gjør noe med virkeligheten når du fotograferer den. Du filtrerer den gjennom ditt blikk, din måte å se på, dine tanker om hva som bør fremheves og utelates.

20526708_10155331641335781_1503695786_nFotografiet er ikke bare et dokument, men også en tolkning av virkeligheten. Virkeligheten slik du selv ser den.

20292508_10155312364965781_1859939809_nJeg er på ingen måte noen fotograf, men jeg har et blikk jeg ser med, en smartphone og et bloggkamera. Jeg liker å se og å dele det jeg ser. Likevel er det jo så mange slags linser vi ser gjennom vi mennesker. Sånn som når vi ser på Afrika fra her i nord for eksempel.

20561972_10155331745380781_718218480_nAfrika er kanskje det kontinentet i verden som vurderes mest homogent av Europeere. I virkeligheten er det et av de aller mest versatile kontinentene vi har. Folk, landskap, mat, kultur, har helt ekstreme variasjoner mellom de mange Afrikanske landene. Sånn sett kan man faktisk innvende at Europeiske land er kjedelig like i forhold.

20527468_10155331773630781_199875499_nMen se selv. Eller se hva jeg har sett. Jeg har lagt ut mine små tolkninger av virkeligheten på Snapchat og Instagram @lenewikander hele veien underveis, men nå har jeg også laget et album fra hele turen på Tarapi sin Facebookside her. Ta en titt og se om du ikke ser noe jeg ikke så 😉

Leave a Comment

Tarapi redder Norges ære

Ikke nok med at vi jobber som noen helter for homopressa og Blikk, er Snapchat-paparrazi all night long på lenewikander @Snaptchat og holder bloggen oppdatert på alle ESC-tildragelser her i Stockholm…

13140903_10154019896165781_926165789_n

I dag kunne også VG melde at det var Tarapi sitt bamse og binne-team som reddet æren til den norske delegasjonen på den røde løperen under den offisielle åpningen av Eurovision foran Stockholm Slott i går.

13177739_10154005170045236_7785696345043201224_n«Joda: Norge ble representert på rød løper søndag kveld – i form av et flagg», skriver VG på forsiden i dag. Flagget tilhører som dere ser Tarapi og Blikk sine egne Grand Prix-eksperter Robert Ilseth og Jørgen Lorentz Abrahamsen.

13140766_10153793775670817_2120472005_nÅpningen på rød løper er en høytidelig og morsom event under hvert års Eurovision. Fans og presse står laina opp langs løperen der alle artistene med sine respektive delegasjoner paraderer forbi og hilser.

13182962_10153793775635817_844239367_nVår norske artist Agnete Johnsen med «Icebraker» er supertøff som har vært åpen om sine psykiske helseproblemer og valgt å skjerme seg mot pressen frem mot delfinalen på torsdag.

13211137_10153794012345817_988674040_oHun leverer veldig bra på prøvene her i Stockholm så vi heier og støtter seff Agnete med det norske flagget alt vi kan. Så en liten representasjonsjobb på vegne av Norge på den røde løperen når ingen andre kunne stille, bjuder vi seff på! Den skal NRK få gratis. Heia Norge!

Leave a Comment

La Grande Finale

Goooood evening Europe! I kveld braker det løs her fra Wien og vi er klare som egg. Welcome, Bienvenue, Willkommen!

DSC05458Det koker her i Wiener Stadthalle nå og press rehersal av finalen som vi så i salen i går, lover et forrykende show på skjermen i kveld. Det blir mye Conchita i pauseinnslaget for å si det sånn.

DSC05452DSC05203Her i pressesenteret er det nesten ikke ledige plasser å finne, men vi har heldigvis klart å skvise oss ned ved siden av NRK.

DSC05472Den uformelle pressepollen for kvelden har Italia på topp slik den har hatt det nesten alle de andre dagene. Så se opp for Italias Grande Finale som siste låt ut i sendingen. Det er i hvert fall et nummer en operette verdig.

DSC05466Samtidig har Norge sunket litt på pollen, men det bekymrer oss bare litt siden de fleste pressefolk med noenlunde god smak er altfor travle til å stemme uansett.

DSC05366DSC05389Men hvem som enn vinner, har det vært en helt fantastisk finaleuke her i Wien. Dette skal jeg helt klart gjøre igjen! Et fargerikt og glitrende fellesskap har satt sitt preg på denne ærverdige, europeiske kulturbyen, med alt fra originale trafikklys til et regnbueflagg-pyntet rådhus.

DSC04909DSC04911DSC05419Men det er alle de hysteriske arrangementene rundt de to delfinalene og finalen som virkelig er hemmeligheten bak en skikkelig Grand Prix-opplevelse. Dragshow, dansere i bar overkropp, menn og kvinner med blomster i håret, gamle og nye stjerner på scenen til både Euro Club og Euro Fan Cafe.

DSC05398DSC05409Takk Wien og heia Norge!

Leave a Comment

Deilig å være norsk i Wien

Jaggu er det stas å være i Wien når det er så mye buzz rundt årets norske bidrag til Eurovison. Du vet liksom at det er noe på gang når utenlandske journalister vil ha bilde av den norske journalisten sammen med de norske artistene når hun intervjuer dem.

DSC_0115Ikke spør meg hvorfor, det var neppe mitt fagre åsyn som tiltrakk seg fotografene. Det var nemlig ca. to hundre grader på den nordiske festen i år og med antiøstrogenpille-hetetokter på toppen, måtte jeg praktisk talt kle meg naken etter hvert.

DSC_0210DSC04748Så det  må helt klart være entusiasmen rundt det norske bidraget som var grunnen. Det er nemlig deilig å være norsk i Wien nå. Vi hører lovord hvem vi enn snakker med og hvor vi enn går, og pressekonferansene til Mørland & Debrah Scarlett er fullsatte.

DSC04753DSC04790Vi hviler likevel ikke på laurbærbladene sånn på forskudd og ligger heller ikke på latsiden. Så langt har vi intervjuet både Norge, Sverige, Serbia, Israel og selvfølgelig sjølveste Conchita Wurst. Teamet på tre er fortsatt venner selv om det gneldres litt, særlig når blodsukkeret blir litt lavt.

11013236_10153282955037769_8807358873803139265_nDSC_0173DSC04717DSC04845Denne turen har nemlig heller ikke vist seg å bli det bønnespire-spisende og salattyggende sunnhetsprosjektet jeg planlegger hver gang jeg skal ut å reise. Det er umulig å ikke gå på en smell når de legger Eurovision-finalen til byen som oppfant selveste Sachertorten.

DSC04895Wien har oppfunnet mye annet overjordisk deilig også så vi hadde en himmelsk opplevelse i Wiener-operaen på 17. mai der det norske bidraget sang sammen med filharmonien og ledende operasangere fra hele verden, før de inviterte til mottakelse etterpå.

DSC04877DSC04893Men størst av alt har det vært å møte Conchita. Hennes budskap om mangfold og kjønn som så mye mer enn en enkel sak med bare to sider, treffer meg midt i hjertet.

DSC04900DSC04903Hun skal være programleder for Greenroom  i kveld under første semifinale, slik hun også skal være det de to gjenværende sendingene her fra Wien. Tune in and tune out!

Leave a Comment

Wunderbar Wien

Good eeeevening Vienna! Nå er jeg endelig installert i Wien for å jobbe litt med å dekke årets Eurovision, men vel så mye for å oppleve det sinnsyke sirkuset den internasjonale finalen i Melodi Gran Prix er.

DSC04730En ting er nemlig det dere får se på TV under de to semifinalene og finalen, noe ganske annet er det å være her på bakken og se galskapen utfolde seg i fri dressur.

Vi er et dreamteam på tre som dekker årets finale for Blikk og blogg. Jeg er helt jomfru i gamet, men Robert Ilseth og Jørgen Lorentz Abrahamsen har lang fartstid i gamet. Det de ikke vet om Grand Prix er ikke verdt å vite.

11140372_10152861682426179_4416589493847829910_nJeg lener meg derfor tungt på dem når det gjelder å få maks ut av opplevelsen. Et av triksene viser seg nemlig å gå på så mange av de mest elleville festene som de forskjellige bidragslandene arrangerer som mulig. I går dro vi derfor på festen til Montenegro.

DSC04697Der dukket også det Slovenske bidraget opp og det vil jeg bare ha sagt: Ingen kan lage Grand-prix-fest riktig på samme måte som Øst-Europeerne! Åh du milde sudeliduttandei.

Sjampis og russisk småsnacks gled ned på høykant mens klassiske øst-europeiske skjønnheter med hoftelangt, bleket hår, et to centimeter tykt lag sminke, 17 cm stillett og rumpeballkorte kjoler, trippet rundt for å gjøre sine hoser grønne hos de barskeste gutta.

Så hvem hadde trodd at det var en dvergflodhest fra Norge som skulle stikke av med selveste hovedpri(n)sen; montenegriner og årets artist Knez med låta «Adio».

DSC_0059Nå var det kanskje ikke en match made in heaven fra min side i hvert fall selv om jeg ser rimelig smørblid ut her. Likevel langt i fra så smørblid som crooneren fra Montenegro. Hvis blikk kunne drepe vandra jeg nok heden minst et par ganger etter dette.

montenegroMen rosa tok jeg med meg videre på fest med det norske bidraget, men det kommer jeg tilbake til i neste blogg.

DSC_0067Her går det unna Gunnar. Jeg kan vel si jeg har fått rose på tann 😉

 

Leave a Comment

Å rusle for gull

Med en liste av bivirkninger, senskader, komplikasjoner og fandens oldemor etter et års brystkreftbehandling, har jeg ligget i hardtrening i Tøyenbadet de siste månedene for å få fysikken opp på et minimumsnivå igjen.

DSC01327Jeg vet jo at det er populært å trene med et mål for øyet, det så vi jo et massivt eksempel på her i hovedstaden i helgen da det som fortonte seg som en halv million svette nordmenn, løp Holmenkoll-stafetten alle andre steder enn i Holmenkollen.

Men å trene til maraton og Holmenkollstafetter er ikke motivasjon god nok for meg. Guleroten jeg har hatt hengende foran svømmebrillene i Tøyenbadet, er nemlig at jeg skal klare ti intensive dager med Gran Prix-sirkus i Wien nå fra fredag.

IMG_7623Det er nemlig ikke en selvsagthet når du har bein stive som tømmerstokker og halvert lungekapasitet på grunn av cellegift, stråling og antiøstrogener, med en saftig  prolaps i korsryggen attåt. Jeg følte meg lenge som en olympisk mester bare jeg klarte å kreke meg på butikken og hjem igjen med varene uten å måtte sette meg ned på gata altfor mange ganger underveis.

I tillegg til massasje og fysio er det bare trening og atter trening som hjelper. Med Wien-avreise nært forestående, var det derfor med høylytt frustrasjon jeg leste at Tøyenbadet var stengt på grunn av svømmestevne i helgen. Men ukrutt forgår ikke så lett, så jeg bestemte meg for å teste ut pedalenes makskapasitet og la ut på en omfattende spasertur i Gamlebyen og på Grønland der jeg har min ringe bopel for tiden.

Grønland er Norges kuleste bydel å bo i. Det er nemlig bare her man på slutten av en spasertur kan ramle over gode venner som feirer at venninne Ida Elise Broch akkurat har vunnet Gullruten for beste kvinnelige skuespiller for sin innsats i Lillyhammer.

DSC04679Mens resten av vinnerne sikkert feiret på de mest glamorøse steder, valgte hun heller å feire på en av Grønlands desidert bruneste buler; Bobs Pub.

11219074_10152683503106652_5810814444042604557_nSå da avsluttet jeg seff spaserturen med å sole meg litt i gullglansen ved utebordet på Bobs.

DSC04675Jeg følte vel at det også var god opptrening til ti dager med Grand Prix. Det er jo en begivenhet som heller ikke sparerer på glitteret. Jeg skal lage Grand Prix-saker for blant annet Blikk og seff blogge massivt her på Tarapi.

Med resten av uka i Tøyenbadet, føler jeg meg sikker på å ha samlet nok krefter til å levere tidenes dekning av Europas desidert største sirkus på en måte du aldri har sett før. Mottoet for årets Eurovision er «Building Bridges» og det akter jeg å ta på ramme alvor. Jeg har jo allerede gjennomført skjeggtesten til fjorårets fabelaktige vinner Conchita Wurst.

Conchita_Wurst,_ESC2014_Meet_&_Greet_08_(crop)beardalized-kS0uyRHAKUMen jeg skal ikke stresse altså. Her rusler vi for gull! Snakkes i Wien.

Leave a Comment

Nakenpåske og annet smågodt

Denne uka startet med et lite besøk på VG-huset siden VG-TV har utvidet med radio og nå lager egen helge-podcast som kan høres her.

DSC04178Jeg var invitert til å snakke om offentlig nakenhet. Har du først stått frem naken i VG Helg slik jeg gjorde i fjor, blir det litt sånn the gift that keeps on giving – på godt og vondt.

DSC04174Ring, ring: Ja hei du det er fra sånn og sånn media, du sto jo frem naken i VG, kunne du tenke deg å… Sånne telefoner fikk jeg nemlig aldri før. Jeg har til og med blitt spurt om å stille naken til debatt i TV-studio. Av hensyn til den aktuelle redaksjonens fremtidige omdømme, velger jeg å ikke nevne noen navn her. Makan til åndsforlatte ideer.

DSC04166Misforstå meg rett; jeg er all for mer offentlig nakne hverdagskropper. Gudene skal vite at vi trenger harde doser eksponerings-terapi i den glansbilde-virkeligheten kommersielle krefter har skapt av den nakne menneskekroppen.

DSC04186Well, let`s face it: Det er jo hovedsaklig den nakne kvinnekroppen som blir omsatt i hard reklame-valuta.

Helgestart uke 13Men man kan jo bli mismodig når man får folks bunnløse utilstrekkelighet slengt sånn midt i trynet når det kommer til å tåle og takle nakenhet på en fornuftig måte.

Hverdagskropper eller glansbildekropper; er de nakne sees de nesten uten unntak på med samme blikk. De objektiviseres. Folk er besatt av hvordan kroppen ser ut og tenker altfor lite på hvordan den virker.

DSC04188Men det er et fokus som fort flytter seg når du sitter der med stråleskada pupp, senvirkninger av cellegift og proplaps i ryggen, det skal jeg love deg.

cover-fuck-tante-augustaDerfor er det dette jeg skal snakke litt om på et VG Helg-arrangement på Parkteateret over påske når jeg skal lese fra boken min «Fuck tante Augusta»: Hvor mye viktigere det er at kroppen virker enn at den tar seg ut.

Så neste gang en redaksjon ringer og vil ha meg naken til debatt i studio, sier jeg det samme som jeg sa sist: Helt greit så lenge både programlederen og resten av panelet også stiller nakne! Naken hverdags-terapi må nemlig utføres i volum skal den virke.

DSC04183Men en ting er sikkert: Enhver kropp blir mye gøyere iført paljetter! Uka ble nemlig avsluttet med et møte hos magasinet Blikk der vi ble enige om å dra til Wien under årets finale i Grand Prix og dekke det som ligger an til å bli Europas største homsefestival.

Ti dager til ende skal derfor jeg og en kollega og Grand Prix-ekspert, sprade rundt i Wien med notatblokk, kamera, paljetter og fjærboa. Jeg ser slett ikke bort fra at det blir innslag av nakne hverdagskropper heller. Bloggen blir seff også hyppig oppdatert. Herregud som jeg gleder meg! God påske så lenge.

Leave a Comment

Jobb, jubel og jubileum

Ingen skal si at ikke vi frilansere vet å multitaske altså. I går var jeg hyra inn for å avlevere en liten verbal salutt fra scenen da det fabelaktige homsestedet London Pub i Oslo feiret 35-årsjubileum.

Allerede en time før showstart var det stinn brakke og backstage var et yrende kaos av drag-queens som ble sminket, GT-Sara som stemte gitaren, champagneflasker og lydteknikere.

DSC01695DSC01686Siden jeg allerede hadde tatt på litt mascara og øyenskygge før jeg kom, tok jeg det innledningsvis ganske med ro på speilfronten.

DSC01658Men som nevnt er multitasking viktig skal man tjene til salt på maten som frilanser så derfor hadde jeg også med meg fotograf Reidar fra magasinet Blikk sånn at jeg kunne bruke kveldens tildragelser i min neste faste spalte for bladet.

DSC01682Men ikke før var vi i gang med arbeidet før det uunngåelige seff skjedde. En drag-queen på litt for høye hæler, vaklet mot bordet der alle kortene med talen min lå og sølte sjampis utover det hele.

DSC01677Etter vill tørking med servietter og føner, ble talen lagt til lufttørking på ryggen av sofaen backstage mens jeg forsynte meg grådig av de deilige snittene som ble servert ute i lokalet. Det hjelper alltid å spise litt når man er nervøs. Som man kan se, har jeg vært mye nervøs i min tid.

DSC01666Men på tross av champagne-sammenklistret tale, to snitter for mye og generelt kaos: The show must go on og for et show det ble!

DSC01714Konfransier Håkon Karlsen, bedre kjent som Maggie Smith, åpnet ballet i en morgenkåpe som ville fått de kostymeansvarlige i Mad Men til å gå fullstendig av skaftet i misunnelse, før jeg entret scenen og fortalte publikum noen sannhetens ord.

DSC01722Så gikk det slag-i-slag med artister, stand-up og enda mer drag-show til langt uti de små timer. Jeg var sant og si ikke hjemme før nærmere tre i natt, men det var det verdt.

10703619_566630393438177_4424936652407264954_nNoe av det aller mest rørende var nemlig at flere Tarapi-lesere hadde funnet veien til London og noen av dem hadde også med seg et nyinnkjøpt eksemplar av boka mi «Fuck tante Augusta» som de ville jeg skulle signere og det gjør jeg seff med glede.

Alt i alt en multitaskings-aften av de sjeldne. Måtte livet bringe både meg, London og dere, langt flere slike kvelder og netter før det er slutt. Livet er ikke for pyser, men jaggu kan det være gøy når man ikke er skvetten.

DSC01727

 

Leave a Comment

Feiring, flyfiller og en pattegris

Forrige onsdag lanserte jeg bok og hele uka siden, har jeg like godt brukt til å feire. Jeg har riktignok klemt inn litt jobb og noen treningsøkter innimellom slagene, men man blir jo ikke akkurat rik av å gi ut bok så da syns jeg like godt man kan ta ut overskuddet i feiring.

cover-fuck-tante-augustaOg når jeg i tillegg har fått så utrolig mange fine tilbakemeldinger fra folk som allerede har kjøpt og lest boka, er jeg ganske så stolt av å få til det jeg ville: En litt annerledes kreftbok til støtte, hjelp, underholdning og inspirasjon for de som gjennomgår en brystkreftprosess som meg og alle de som står rundt dem. En Tarapi-leser skrev blant annet dette på veggen til en brystkreftgruppe vi begge er medlem av på Facebook:

«Endelig boka på fange på sofaen! Har en litt dårlig dag med ugrei Fatigue og holder meg litt fast her, men leser og leser, snørr, tårer og latter. Er så takknemlig, for denne boka. Hærregud som Lene Wikander får satt ord på dette! Kjenner meg så inderlig godt igjen, takk for fine tanker og refleksjoner. Dette er en viktig bok jeg håper ALLE vil lese. Fuck tante Augusta! Og takk til superhelten Lene som har skrevet den.»

10169224_977352285613363_2572726764710194368_nDa blir jeg både rørt, stolt og glad. Jeg kastet meg derfor ut i en ukes feiring med bamsefest, homodisco, Pam Ann-show og pattegris. Tante Augusta ville neppe godkjent det heller.

10424284_10152697256506329_8753280266677576751_nJepp, bare på homsebaren London Pub kan det dukke opp en vaskekte helstekt pattegris til nattmat i gave fra de ansatte. Jeg elsker å henge på homobar. Det er så veldig mye snakk om hvor vondt det er å være annerledes, å skille seg ut og å ikke passe inn.

Jeg skal ikke underslå at det sikkert kan være vanskelig, men det er jo ALTFOR lite fokus på hvor deilig og frigjørende det faktisk kan være å være litt annerledes og gi litt mer faen i hva folk måtte mene og syns.

10743699_10152664292235817_1732995225_nJeg elsker det litt grovkornede og utagerende livsglade ved homomiljøet. Jeg liker også å henge på homobar fordi kjønnsbåsene ikke er like trange der som i resten av samfunnet. I homomiljøet gis det flere muligheter å være kjønn på der vi kvinner for eksempel ikke nødvendigvis må sitte og kvitre som et dumt og utspjåka  fjørfe på en stol for å tiltrekke oss oppmerksomhet.

DSC01629Derfor sa jeg seff også tvert ja da London Pub spurte om de kunne sette meg på plakaten når de nå skal feire sitt 35-års jubileum 5. November. Jeg skal bruke anledningen til å kåsere litt om fryden ved å være annerledes.

DSC01628For det er jo faktisk som slagordet til magasinet Blikk der jeg også har fast spalte, sier: Ingen er som alle andre. Men hvorfor er vi så opptatt av å ligne noen som ikke finnes? Vi halser rundt og strekker oss etter idealer som speiler den perfekte kvinne, mor, partner, venninne eller kreftpasient. Take your pick.

Alt uten å stanse opp et øyeblikk, tenke, se oss selv i speilet og reflektere over hva slike idealer faktisk er: Oppkonstruerte forbilder sammensatt av storsamfunnets ofte forgubbede tanker om hva et fullverdig menneskeliv skal være. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen: Gi nå for guds skyld litt mer faen der ute!

DSC01611Det gjorde i hvert fall jeg i går da jeg tok med meg favoritt-bamseparet mitt på flyfilla Pam Ann sitt show på Latter i Oslo. Vi brølte i latter over ebola og flystyrt-vitser helt på kanten og etterpå slo vi ut håret litt på London Pub igjen.

DSC01626Da jeg ruslet hjem i høstregnet, måtte jeg sende en liten tanke til tante Augusta på sørlandet igjen. Hun la seg jo til som de kalte det på den tiden: La seg i sengen og ventet på å dø. Hun fikk nemlig ikke til å være som de andre og syntes ikke livet var noe gøy. Hun ble liggende i 23 år.

Med en sånn stahet og pågangsmot, kan jeg ikke hjelpe for å tenke på hva som hadde skjedd hvis tante Augsta hadde brukt de kreftene til å stå opp av den sengen, be de andre dra til helvete og levd livet slik hun selv ville på tross av alle de forventninger og krav hun hadde internalisert i seg selv.

Noe sier meg at det hadde blitt 23 års sørlandshistorie som måtte skrives på nytt. God onsdag der ute!

Fuck tante Augusta er nå i salg i bokhandelen eller kan bestilles direkte fra forlagets nettbutikk her.

Leave a Comment

Jeg fant, jeg fant Blomster-Finn

Hva gjør man når man akkurat har fått seg balkong og har giftgrønne fingre som ufrivillig dreper alt plantet i jord? Man får vel søke hjelp hos de beste, tenkte jeg. Så i morges suste jeg like godt ut i Bærum for å ta en prat med sjølveste Blomster-Finn, også kjent som Finn Schjøll.

DSC01347Jeg skulle intervjue ham til min faste spalte «Weekend med Wikander» i det fabelaktige, skeive magasinet Blikk som for øvrig også søker ny redaktør for tiden. Så skulle du være eller kjenne en utegående reporter med ambisjoner og ideer, kan jeg på det varmeste anbefale en av presse-Norges mest fargerike og morsomme arbeidsplasser.

DSC01341Men tilbake til Blomster-Finn. Som meg er jo han også akkurat ferdigbehandlet for kreft så vi hadde en fantastisk samtale om positivitetstyranniet vi kreftpasienter utsettes for, men det må dere altså kjøpe Oktober-nummeret av Blikk for å lese mer om. Men en ting er sikkert: Den mannen er en sann talegave til menneskeheten!

Jeg er jo likevel ikke mer beskjeden enn at jeg altså kombinerte jobb med å prøve og tilrane meg litt grønne tips til egen balkong. I dag dekorerte nemlig Finn en terrasse i en visningsleilighet i Kielenveien 7 for Skanska som selger de nybygde leilighetene der.

DSC01343Jeg falt pladask for sitrontreet som var en litt mindre utgave av det sitrontreet jeg alltid har hatt i hagen på Jamaica. Fordelen der er at det treet steller seg selv, her i Norge må det altså grønne fingre til og buskveksten inn om vinteren.

Det bør være unødvendig å si at Finn Schjøll ikke var synlig imponert over min grønne ekspertise. Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord så fotografen fikk nok fanget det meste i ansiktsutrykket til Finn Schjøll da jeg kom i skade for å nevne at jeg hadde gått til innkjøp av den rosa plastblomsten min på Ikea:

DSC01342Så det er visst ikke håp for meg uansett hvor mye blomster jeg har gått rundt med på hodet det siste året. De var jo tross alt bare av plast og silke de også. Men samma kan det være, jeg er helt sikker på at man kan få kjøpt et lekkert, lite sitrontre i plast også. Enn så lenge ser kaffekroken på balkongen min bare sånn ut:

DSC01354Riktig god helg så lenge, her i gården skal den brukes til å skru sammen enda litt flere ting fra Ikea.

Leave a Comment