Tag Archives: Beate Nossum

Fuck all bullshit

Nå begynner jeg å bli seriøst sliten av denne cellegiften. Når jeg ikke ligger rett ut på sofaen her på gravlunden, raver jeg rundt som en zombie på diverse oppdrag ute i samfunnet. Den eneste fordelen er at når du er så utkjørt i hode og kropp, så gir du bare så totalt faen i hva andre syns du burde tenke, si og mene.

fab 003

Så da jeg satt i Trygdekontor-panelet til Thomas Seltzer på en konferanse om lesbiske, homofile, bifile og transpersoners levekår på fredag, merket jeg meg øyeblikkelig at det nesten bare var mennene i panelet før meg som kom til orde. Der satt vi altså og diskuterte fordommer mot kjønnsuttrykk og legninger etter den utgamle debatt-formelen der menns ord veier mest og helt på autopilot får størst oppmerksomhet.

Akkurat det der er så inngrodd i oss at det begynner allerede i barnehagen. Nrk hadde for en tid tilbake et innslag basert på en forskningsrapport som viste en ubevisst forskjellsbehandling av gutter og jenter i barnehage, både når det gjelder verbal og ikke-verbal kommunikasjon fra personalet. Gutter ble bekreftet og anerkjent oftere enn jenter.

fab 002

Sånn er det. Tradisjonelt maskuline verdier og uttrykk er rett og slett ranket høyere i de fleste kulturer – også den norske. Det er så kulturelt innprentet i oss at vi handler nærmest på refleks. At det derfor er homofile menn som møter flest fordommer og mest vold her i verden er ikke så rart da selve måten vi tenker på, anser en feminisering av det mannlige som det absolutte lavmål.

Jeg avsluttet derfor mitt innlegg i Trygdekontor-panelet med å oppfordre til privat intitativ og gjøre som jeg nå har tenkt å gjøre: Oppfordre alle heterofile venninner til å ta sine menn analt med strap-on. Alle revolusjoner begynner i det små og skal det bli noen vei i vellinga rundt kjønnsforståelsen, må det eksponerings-tarapi til! Jupp, jeg mener det; du gir fullstendig faen når du blir utslitt av cellegift.

fab 011

Derfor var det ekstra deilig at jeg etterpå skulle møte en gammel venninne jeg har gitt faen sammen med før. Beate og jeg ble kjent for en generasjon siden under studietiden i Bergen. Etter det har vi rallet, reist og ikke minst skrevet bok sammen. F.A.B. – Fuck All Bullshit kom ut på Aschehoug forlag i 2002 og er et av de morsomste prosjektene jeg noen gang har jobbet med.

fab 019

Som det står på vaskeseddelen er F.A.B. «en hybrid av brev- og dagboksromanen i e-postens tidsalder. F.A.B. er et stykke svart, humoristisk satire over de mer foruroligende sidene ved det strengt urbane og feminine liv. » Siden den gangen har Beate blitt trebarnsmor og jeg fått kreft. Jeg tror man blir sånn ca. like utslitt av begge deler innimellom.

Jeg og Beate har derfor bestemt oss for å gi litt faen igjen og stikke på en liten nyttårstur til varmere strøk mellom endt cellegift, påbegynt stråling og nytt småbarnsemester. I kofferten skal jeg pakke et eksemplar av F.A.B. for å mimre og minne meg på at vi i alt vårt ungdommelige overmot den gangen vi skrev den, faktisk hadde helt rett hva det å komme seg noen vei her i livet angår: Fuck all bullshit!

fab 020

 

 

Leave a Comment

Tjue i huet – ellers helt i hundre!

Det har vært en fabelaktig pinse for oss gammelrosa-babes av alle kjønn. Ikke at det gikk så langt at vi ble besatt av den hellige ånd, men det var pinadød ikke langt unna! Gammelrosabloggens kulørte presseavdeling «Se, men ikke minst hør», innvaderte nemlig hovedstadens rosa løpere. Det begynte lyserosa i kantene med trettiårslag for stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen; kvinnen som ene og alene har gjort Arbeiderpartiet sexy igjen.

Vi hentet henne i leddbuss med champagne og sukkertøy som seg hør og bør, før ferden gikk videre til et heidundranes kalas på Månefisken ved Akerselva i Oslo. Der fulgte et program med taler, kunst, kultur og ukultur. Hversaagod – Takkskalduha.

I tillegg var det selvfølgelig videohilsen fra statsministeren med fler i landets regjering. Det var som min sidepassasjer på bussen opp sa det da APs Håkon Haugli med posse brøt ut i allsang en samling på Valen verdig: «De er kanskje litt sprø, men de styrer faktisk landet».

Utenom sjølveste Jonas Gahr Støre som seff også videohilset, er Håkon faktisk min favorittpolitiker i Norge og jeg stemmer ikke Arbeiderpartiet en gang. Ikke bare er Håkon gammelrosa-babe par excellence, han har også en helt egen evne til å «keepin` it real» som vi sier på Jamaica. Dette beviste han også til gangs da han gikk i verbal klinsj med representanter for Finnmarks folkeliv som holdt fest i nabolokalet. Finnmark var utstyrt med buttons påtrykt det lokale skjellsordet «Slogpung» på brystet, men slikt preller jo rett av på en gammelrosa-babe som Håkon. Jeg stemmer for ham til president hvis kongehuset skulle ryke på en smell!

Væpnet med Slogpung-buttons var det likevel neste pinsedag at vi gammelrosa festgåere virkelig skulle få uttelling for strevet. Det tar på å feste som trettiåringer så stigningen i helgeprogrammet med sekstiårsdag lørdag føltes meget betimelig. Likevel var det 89-åringene som skulle gjøre pinsen til en høytidsstund – 40+ ain`t over `til the great lady sings, men det kommer jeg tilbake til.

Lørdag var det den fabuløse klesdesigneren og boutique-innehaveren Kåre Lunde sin store dag. Ikke bare selger han de lekreste klær, han fører dem også i størrelse liten elefant! Gammelrosabloggen velsigner ham.

Forsamlingen i festlokalet var broket og speilet Kåres seksti fargerike år på jorden som seg hør og bør. De styrte kanskje ikke landet, men deilige mennesker som Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Taras egen filmanmelder Ellen Christensen og Oslos vakreste og varmeste blomsterforhandler Nils Normann ruler likevel!

Bussturen opp til kolonihagen der sekstiårsdagen ble holdt, var denne gangen ikke preget av arbeiderbevegelsens allsang, men skrålende populærmusikk og full ungdom på vei til fest. Javisst var de vakre, javisst var de verdens mest attraktive målgruppe for kommersiell reklame og visst var vi en gjeng skrukkete og fyllesjuke gamliser som måtte tåle deres misbilligende blikk der vi klumpet oss sammen i et hjørne, men noen timer senere ble ungdommen knust. Knust, sier jeg!

Nora Brockstedt på 89 entret nemlig scenen på Kåres sekstiårslag og klinte til med en bebop-jazz-versjon av Alf Prøysens «Nøtteliten» som en gang for alle knuste nøttene på ungdommens dårskap og fortalte oss alle at de gamle fortsatt er eldst. Sjel banker ungdom hver gang og en sjel som Noras tar det altså 89 år å anskaffe seg. Fuck Wenche Myhre – 89 is the new cool! For som min gode venninne og Anette Trettebergstuens vakre, kloke og gammelrosa kjæreste; Beate Nossum oppsummerte det dagen derpå: «Gammelrosa er tidløst. Tjue i huet – ellers helt i hundre!»

Leave a Comment