Tag Archives: Astrid Overaa

Med Crocs og horn til Tanzania

Da jeg først kom på ideen om å ta med meg tjue damer på tur til mine favorittsteder i Tanzania og på Zanzibar, hadde jeg drukket en del vin.

43703340_2187804091456953_6988071232662929408_n

Jeg satt på terrassen til Karianne og Rashid som driver Upepo Safari her i Dar es Salaam og hadde ikke lyst til å dra hjem. Hvorfor ikke invitere noen blogglesere med så får du dekka flybilletten og har råd til å komme ned igjen snart, sa Karianne. Genialt, sa jeg.

43952509_399358053934473_8087206496749748224_n43677172_2197531603904705_1440330786090778624_n

Så gikk det sånn det gjerne går når man har drukket mye vin og fått geniale ideer: Det tok helt av og ideen viste seg betydelig mindre gjennomtenkt enn man ideelt sett skulle ønske seg. For å si det forsiktig. Etter 3, 4 minutter hadde nærmere 60 damer vippset depositum til det som bare skulle være en engangstur.

43828506_280312615918915_1326886307368009728_n

Men Upepo Safari fikset brasene og her sitter jeg i Tanzania etter å ha avlevert første gruppe ut på flyplassen i natt. Jeg var så nervøs før jeg møtte dem. Hva er det jeg har satt i gang? Tenk om dette bare er helt gale kvinnfolk? Hvordan skal det gå? Alt ble helt annerledes enn jeg hadde trodd og fryktet.

43749666_256408478399561_2343329049981485056_n

Herregud så fantastisk vi har hatt det! Vi har ledd så jeg fortsatt har vondt i magen. Vi har grått, drukket vin, badet, danset, sunget og ligget rett ut. Jeg tror alle i gruppa har fått nye venner for livet. Det har rett og slett vært helt uforglemmelig. Vi har fått en fantastisk kaftan-motevisning hos Emerson Spice:

43706404_291077954832280_561582401474527232_n43694644_256775328354391_8251119113238216704_n

Noe som resulterte i at vi laget vår egen hashtagg #kaftankraft. Det er nemlig ingenting som slår følelsen av å vasse rundt i en sky av silke, chiffon og den mykeste bomull når du går inn for å bli livsnyter på heltid.

43879126_305484190047888_14543171581116416_n43878950_176500993235443_924472378816200704_nVi har spist lange middager i solnedgangen på taket av Zanzibars to tårn.

43828165_314234269376341_5122218704909631488_n

44057205_2231681090440603_3836027281390698496_nVi har veltet oss rundt i Det Indiske Hav på Jambianis vakre strender og blitt skjemt bort av nydelige Blue Oyster Hotel.

43763451_480196312463649_3169739744812728320_n43765091_706282369746893_5876348299899830272_n43788911_600164373760858_1920819519207505920_nDer fremførte også fantastiske Astrid Overaa siste akt av enkvinnes-forestillingen Lilly Valentin som hun har hatt en suksessturne med hjemme i Norge nå. Snørr og tårer skvatt og magelatteren satt der den skulle.

43731772_247745509242284_6091754280027422720_n

Det var seff også Astrid som på død og liv måtte kjøpe et horn på Zanzibar Curio Shop i Stone Town som vi siden har brukt til å samle troppene når det trengtes. Bært, bært. Ikke noen yndige guider i lyseblått med håndholdt skilt her i gården nei!

43721068_1871472216272380_1618156201810329600_n

Og da vi forlot takterrassen til Emerson on Hurumzi der alle må sette fra seg skoene i sirlige små hyller før man tråkker inn på de persiske teppene, var vi selvfølgelig de siste som satt igjen når alle de smekre sandalettene til rike amerikanere og japanere var hentet.

43747811_1916070581809794_5319276778022240256_n

For det er noe som skjer når bra damer med levde liv i håndveska samles på tur: Du begynner å puste med magen.

43879944_326530658152448_4109699427805954048_n

Jeg kommer til å bruke ukesvis på å la denne opplevelsen synke inn og flere bloggrapporter følger, men akkurat nå er jeg bare overvelda over å ha snubla over en skatt jeg vet allerede har forandret livet mitt for alltid. Dette blir ikke et engangsprosjekt, men en ny måte å leve på. Vi sees i Stone Town i morgen.

43880562_247743162572517_1905857674214375424_n

Og meld deg inn i reisegruppa vår på Facebook her hvis du vil følge med på planleggingen av fremtidige turer. Hakuna Matata! 😉

Leave a Comment

Dåsefikler og andre vaginamonologer

La meg først unnskylde for at det ikke kom noen bloggrapport fra Ålesund, men det skyldes altså at jeg hadde mer enn nok med å gjøre jobben jeg skulle der, samtidig som jeg ble torturert av en kinesisk kjevekirurg jeg bare kan anta fikk sin opplæring i Abu Ghraib.

DSC05818Det begynte med en smerte i kjeven som fikk det til å svartne fullstendig for meg rett etter intervjuet var gjennomført og vi skulle i gang med fotografering. Heldigvis var intervjuobjektet fabelaktige Astrid Overaa, primus motor bak Teaterfabrikken i Ålesund og som dere kan lese mer om i Tara senere.

DSC05805Men selv en helaften med henne, visesang, sprit, øl og et aresenal piller samlet inn fra hennes vennekrets og som ingen riktig visste hva inneholdt, annet enn at de var «jævlig sterke», hjalp. Neste morgen våknet jeg med navnløse smerter uten talens bruk. Det var her kineseren fra Abu Ghraib kom inn i bildet.

DSC05822Fotograf Xenia kastet seg over telefonen og fikk lokalisert den eneste tannklinikken som kunne ta imot akutt-pasienter. Der ble tannkjøttet mitt skåret opp, visdomstannen boret opp i biter og dratt ut rot for rot.

Alt mens Abu Ghraib utbrøt ting som «ja jeg må skjære litt her nå» og «nei nå skal bedøvelsen virke», mens jeg skrek i skrekk og smerte, akkopagnert av knaselydene han laget i kjeven min. Tannhelsen får seg nemlig en solid knekk med så store doser cellegift som jeg har gått på.

11412320_10155718084590607_4131461695776246260_nXenia på sin side bare lo og tok selfies med meg på flyturen hjem siden jeg da var så animert av morfin at jeg visstnok var veeeldig morsom. Hrpmf. Jeg har høy toleranse, bedøvelse og sånn virker ikke på meg før etter en stund. I dette tilfellet en god stund etter at kjevekirurgen var ferdig.

Og hvis noen skulle tro at dette burde holde med smerte og legetortur for en uke, tar de grundig feil! I dag hadde jeg nemlig time hos gynekologen for å ta «en liten biopsi» som viste seg å innebære nok en sent virkende bedøvelse så blodspruten sto og jeg måtte bruke bind igjen for første gang siden brystkreftbehandlingens anti-østrogener smokka meg rett inn i overgangsalderen.

Gynecology-Chair-Electric-Motor-Gynekologstolen og tannlegestolen har sånn sett svært mye felles, spør du meg. Foranledningen for biopsien var at med antiøstrogener er jeg blitt like tørr i dåsa som sanden i Sahara. Det gnisser og svir og bare tanken på å føre fremmedlegemer inn der får meg til å reagere med hypervoldelige drapstanker.

DSC05827Heldigvis finnes det hjelp å få for oss som går på anti-østrogenene Tamoxifen, og det er lokal østrogenbehandling med vagitorier. Nå er det jo ikke akkurat sånn at det er kø utenfor soveromsdøra mi og at jeg har beilere og sommerflørter lina opp for en runde i sengehalmen.

Men siden det tar flere uker før disse vagitoriene begynner å virke, jeg må fikle meg i dåsa med dem hver dag de to første ukene og kjeven fortsatt er av ledd, kan det kanskje være like greit. Det er jo ikke akkurat som om jeg har noe særlig å by på i det departementet når både kjeften og glufsa er indisponert.

57Men det hadde jo vært litt greit om ikke begge deler streika samtidig, da. Sånn i tilfelle sommerlivet skulle ha noe å by på, mener jeg. Men den gang ei. Sa brura. Jeg kommer uansett til å blogge mye mer om overgangsalderen fremover.

Det jeg har lest om tema så langt er jo så kvalmende yndig, forsiktig og vagt formulert. «Opplever du ubehag nedentil?» og sånn. Ubehag?!? Nedentil?!? Jeg skal vel faen drøske meg få forklart hva det betyr å bli drylt rett inn i overgangsalderen på vanlig norsk! Brystkreftbehandling – the gift that keeps on giving. God sommer så lenge.

Leave a Comment

Damenes festaften

Det skjer noe når du putter noen hundre kvinnfolk inn i et rom. Særlig når du serverer dem vin, litt musikk og rett fra levra jenteprat i tillegg.

Jeg blir til tider med rette beskyldt for å være litt karslig av meg så det er ikke så veldig ofte man finner meg i sånne jenterom, men herregud så deilig det er når det skjer.

IMG_7894I går inntok jeg Ålesund og Damenes Aften på Teaterfabrikken til Astrid Overaa i strålende Møre-vær med lette byger av feber og forkjølelse, men fanen høyt hevet.

Sammen med primus motor Astrid, ordstyrer Trine Klemetsen og den lokale kultskikkelsen og antiheltinnen helt uten filter; Signe Stunden, skulle jeg lage fest for full teatersal.

IMG_7866Og for en fest det ble. Det ble tårer, det ble latter og det ble sang – akkurat slik det burde være når selveste livet uten pyse-faktor var tema. For det var det vi snakket mest om: Livet, festen og den festen livet er.

IMG_7879Her har vi fått denne ene, vidunderlige sjansen til å oppleve, elske, gi og ta. En gullkantet invitasjon til festen over alle fester universet noen gang har kjent; selveste menneskelivet. Og takker du først ja til en festinvitasjon, nytter det altså ikke å sette seg i et hjørne som veggpryd og vente på at ting skal skje.

IMG_7896Det er heller ingen unnskylding at du ikke har fin nok kjole eller føler deg fin nok i den du har. Alle som har kommet hjem fra en skikkelig vellykket fest vet jo at det siste du tenker på er hva folk hadde på seg og hvordan de så ut.

Det du husker er latteren, de gode historiene, møtene med menneskene, dansen, betroelsene og tårene som falt litt sånn sentimentalt mot slutten av et heidundranes lag.

IMG_7910Og vi som attpåtil har hatt så sinnsykt griseflaks å ha festinvitasjons-postboksen vår i Norge med alle de privilegiene og mulighetene det gir til å realisere oss selv på egne premisser og ingen andres, har i hvert fall å stille med flagget til topps.

Det er nemlig fullt mulig å lage sine egne regler uten å tråkke på andres. Og plutselig er festen over. Da gjelder det å ikke være en av dem som aldri fikk med seg at den begynte. Livet er ikke for pyser – let`s party!

Leave a Comment